“Rett nedenfor er det en bloggoverskrift som sier «Hvorfor du IKKE bør skippe ansiktsvasken om morgenen». Da tenker jeg at dette sikkert også er noe som flyktningene kan ha nytte av ? sminketips og slike ting er det nok smått med når man bor i flyktningleir. I Irak er det sikkert ikke lett å få tak i Make Up Your Mind Microfibervotter som raskt og enkelt fjerner rensekrem, skrubb eller maske samtidig som porene renses og huden får en mild eksfoliering”

Jeg vet ikke om jeg skal begynne innlegget med kjære, eller om jeg skal la være. Flere har jo den siste tiden konstatert at artikler og innlegg som starter med kjære er en dårlig hersketeknikk. Eller en bra. Alt ettersom. 

I dag morges våknet jeg opp til en artikkel i Facebookfeeden som var skrevet av forfatter Dagfinn Nordbø, du kan lese den HER. Artikkelen omhandlet Komikerfrue, rosablogging og flyktninger. Alt hva man får presset inn en artikkel jeg anser som kritisk. For med underoverskrifter som “Mange fine bilder”, “Ansiktsvask” og “Enkelt og klart språk” vitner det om seriøsiteten til innlegget. Ikke kvaliteten, for den er god. Innlegget treffer akkurat de Nordbø ønsker å nå. 

Dagfinn Nordbø stiller spørsmål rundt Marna Haugen aka Komikerfrue sitt opphold i Nord-Irak, og han sitter antakeligvis igjen med like mange spørsmål etter bloggerens flyktningsbesøk som jeg gjør etter å ha lest hans innlegg. For hva vil en oppegående, middelaldrende forfatter frem til med å gjør narr av rosabloggere, eller Marna Haugen som er en god voksen oppegående kvinne. Er det et lett mål? 

Stilles yrkene som forfatter og blogger opp mot hverandre? Jeg er nemlig lei av kritikk av bloggere, om man er enig eller uenig. 

Komikerfrue er ikke den eneste bloggeren som har vært på det vi kan anse som veldedighetsbesøk den siste tiden. Man kan selvfølgelig diskutere om bloggeren gjør det for å oppnå klikk, empati og PR. Samtidig så syntes jeg vi skal la være å blande flyktningskrisen med PR. Hvert fall ikke så åpenlyst. 

Spørsmålet mitt er egentlig hva (du) Dagfinn Nordbø vil frem til, hva du ønsker å belyse og sette fokus på. Jeg vet ikke om du forteller om at du i utgangspunktet ytrer en frustrasjon rundt at Donald Trump og Sophie Elise styrer media, eller om du kun er ute etter å latterliggjøre. Jeg klarer nemlig ikke helt bestemme meg.
Til en viss grad er jeg enig, og vi er alle klar over at ansiktsvasker ikke redder verden – Men det gjør heller ikke en oppegående mann, som skriver om noen som faktisk setter fokus på det vi kan anse som viktig etter et God Kveld Norge innslag en lørdagskveld. 

For er det ikke bedre å gjøre noe, enn å sitte på internett og ønske at flest mulig skal være enig med deg i at de som prøver muligens feiler? 
 


 

Følg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

 

Jeg vil du skal hilse på Johannes.


 

Johannes er kompisen min og Johannes har CP. Cerebral parese. Jeg skal ikke skryte Johannes opp i skyene, selvom han fortjener det. Jeg vil ikke skrive at Johannes en helt normal fyr og at han er helt oppegående. For meg er nemlig det er selvfølge. Johannes er en kul fyr. Han sender meg meldinger og spør hvordan jeg har det, og jeg en inspirert av det han gjør. Ikke over det han gjør med diagnosen sin, men det Johannes gjør som menneske. Han inspirerer meg, og ikke fordi han har begrensede muligheter, men fordi han skaper seg muligheter ved å jobbe dedikert og hardt. Han får meg til å le, og jeg ler ikke fordi jeg syntes synd på han, men fordi han er morsom. Fordi Johannes er en kompis. Fordi Johannes har lyst til å bli journalist. Fordi Johannes er en god samtalepartner. Johannes er ikke fordomsfull, og det er fordi han ofte opplever fordommer selv. 

Forskjellen på meg og Johannes er at Johannes trenger en assistent. Han trenger ekstra støtte. Men han trenger ikke det fordi han ikke vil få det til, men fordi han er avhengig av det grunnet diagnosen sin. Johannes trenger hjelp til å gå på do, men det betyr ikke at Johannes er svakere enn meg. Johannes har lyst på kjæreste, for han har ikke noen mindre behov enn meg. 

Jeg er lei av å høre på at folk snakker nedlatende om andre. Jeg er lei av at noen av oss tillater å rakke ned på mennesker på grunnlag av sykdommer, skader og livssituasjoner. Jeg er møkk lei. Hva gir oss lov til å rakke ned på andre? Hva gir oss lov til å være fulle av fordommer? Hva gir oss lov til å gå rett forbi, uten å hjelpe? 

Vi er opptatt av å hjelpe, vi poster statuser fulle av selvskryt på sosiale medier og oppfordrer til å bidra for et bedre samfunn og en bedre verden – Men det er på tide at vi ser opp, går i oss selv og at vi faktisk gjør det. Jeg er lei av at barn ned i barnehagealder harselerer med ord som CP og Downs, fordi det betraktes som en svakhet og en feil av de som oppdrar dem.

Det handler ikke om at Johannes trenger empati og støtte, men at Johannes fortjener å bli behandlet med respekt, at Johannes fortjener å bli satt pris på og at Johannes er like mye verdt som meg, og som deg. 

Johannes er ingen byrde, Johannes er Johannes – Og han er sikkelig ålreit. 

 

Johannes er også på Facebook HER

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty 

 

 

Tusen takk for alle gratulasjoner i går. Jeg er takknemlig og ikke minst rørt. Jeg syntes det er så rart med bursdager, og spesielt min egen. Jeg lurer på hvor mange år det går før jeg slutter og syntes det er gøy å bli eldre. Jeg vet egentlig ikke om jeg syntes det er gøy nå heller. Samtidig er det rart å se tilbake og se hvor mye jeg faktisk har vokst. Dagene går så fort, årene går så fort, og samtidig så sakte. Men, jeg skal faktisk ikke klage på at jeg blir eldre, for jeg er faktisk heldig som gjør det. 

Vi har vært hjemme hos mamma og pappa noen dager, så i dag går til å vaske leiligheten, handle, jobbe og få litt orden. Syntes jeg vasker hele tiden jeg, men det blir jo altså så fort skittent. Er det bare jeg som syntes det? Jeg fikk faktisk spørsmål om hvorfor jeg ikke skaffet meg vaskehjelp her om dagen, og helt ærlig… Hva skal jeg med det? Jeg har jo C 🙂 Neida, joda. Men jeg klarer fint å holde styr i mine egne saker foreløpig hvert fall! 

Igjen, tusen takk for alle hyggelige meldinger! 

Et litta TB.

 

// Marty

HIS

Categories Outfit

_______________________________________________

Jakke: Dressmann
Skjorte: Fretex
Bukse: 2NDDAY
Sko: Din Sko
Veske: Lånt
Øredobber: H&M

_____________________________

 

 

Jeg er en av de som mener at jeg ikke har noe å ha på meg, til tross for at klesskapet er fullt. Jeg er opptatt av et variert, stilrent og enkelt klesskap. Samtidig vil jeg ha noen plagg som er unike og som skiller seg ut. De dagene jeg påstår at jeg ikke har noe å ha på sniker jeg meg ofte inn i enten pappa, storebror eller kjæresten sitt klesskap. Det fungerer alltid! Gutta har så mange kule skjorter, store t-shorter og digge boyfriendjeans. 

Jeg har faktisk kjøpt min egen herreskjorte og jeg elsker den. Jeg kjøpte den helt enkelt på Fretex, og den passer til enkel hverdag og til fest. Jeg kombinerer den med skjørt, skinnkvaliteter og enkle jeans. I dag har jeg også rappet til meg denne maskuline herrefrakken fra kjæresten sin klesskap! 

Gutta kan å kle seg. Og vi kan alltids låne både noen plagg og stiltips! 

// Marty

Jeg er flott.

Jeg er unik.

Jeg er bra nok.

Jeg er tøff.

Jeg er morsom. 

Jeg er sterk. 

Jeg vet at dama til venstre er et stort forbilde for mange og at hun i mange sine øyne fremstår perfekt. Jeg vil ikke kritisere henne, for vi har plass til alle farger, fasonger og kroppsvalg i vårt samfunn. Samtidig så syntes jeg det skal være like greit å vise seg frem med utrimmet bikinilinje, kjerringhåndtak og usminket, som det er å vise frem implanter, botox og sminke. 

I dag har jeg bursdag, og i dag er jeg stolt. I dag er jeg fornøyd. 
Og det burde du også være. Det er nemlig det jeg ønsker meg i bursdagsgave. 

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty

 

Burger, milkshake, søtpotetfries og C. Kanskje ikke verdens fineste bilde, men det er hvert fall verdens fineste fyr. Jeg er så takknemlig, glad og stolt. Så jævelig klissete, men akkurat nå føles det helt riktig. 

Jeg løper, og uansett hvor fort jeg løper så føler jeg at det ikke er fort nok. Det er ikke bra nok, det blir aldri bra nok. Hvorfor? Vet ikke. Det blir aldri bra nok, uansett hva jeg gjør. Uansett hva karakterene viser, vekten viser og lønningen viser. Aldri. Det er ironisk, jeg syntes det. Det er ironisk fordi jeg vet at det er teit, samtidig så betyr det ingenting. For det er teitere å løpe sakte, spise mye og veie for mye. Noen kaller det flink pike, og jeg grøsser. I mitt hode så er nemlig jeg alt annet enn flink, jeg er faktisk den rake motsetningen. Sikkelig lite flink pike. Jeg leser en artikkel om meg selv, ikke det at artikkelen handler om meg, men den handler om hvordan jenter som meg oppfører seg, handler og hva de gjør. Hva jeg gjør. Det er krise at noen har avslørt oss, tenker jeg. Hva skal vi finne på nå? Vi er ikke vi, ikke egentlig. Men vi gjør det sammen, uten at vi snakker om det. Vi hauser hverandre opp, heier og konkurrerer. I alt. Til tross for at jeg er min aller største konkurrent, og at bestemor sliter med å gå på toalettet. Og trenger avføringspiller. Igjen. 

De siste seks årene har salget av avføringspiller økt med 27 %, antakeligvis i tråd med alt annet som vi innbiller at gjøre oss slankere, tynnere og penere. De siste seks årene har jeg vokst, jeg har vært gjennom aldere som 13 år, 16 år og 18 år. Jeg har vokst sammen med samfunnet, sammen med salgsøkningen av avføringspiller og normaliseringen av botox. Normaliseringen av å ikke være fornøyd. 

Vi er oppvokst med ja-mat og nei-mat og vi er oppvokst med artikler som informerer om hvordan man kan bli slank uten å spise på 5 dager, og jeg mener at det er her tiltaket ligger. Det ligger hos oss som samfunn og ikke minst hos foreldrene. Det er nemlig snakk om barn, og barn skal ikke informeres om for trange kjoler av mødrene sine, kalori-telleren til fedrene sine og de burde slippe å ha en badevekt stående under vasken på badet. Vi burde slippe. 

Samfunnet er inne i en usunn-trend basert på et forvrengt selvbilde, kroppsfokus og negative tanker. Jeg vet ikke hva vi kan gjøre for at det skal bli bedre, men aller først burde kanskje enkelte mødre slutte med slanke-konkurranser sammen med døtrene sine. Vi kan riste på hodet og si at det ikke skjer, men det gjør det. På lik linje som både jenter, og gutter benytter som av avføringspiller for å bli tynnere. Fordi samfunnet forteller oss at vekt har en sammenheng med prestasjon. Fordi mange av oss tror vi blir lykkeligere hvis vi blir tynnere. Fordi vi tror vi blir fornøyde. 

Til tross for at samfunnet er inne i en “over-sunn” trend, som i utgangspunktet burde være sunn for folkehelsen, behøver ikke barn og unge å informeres om hva de forskjellige matvarene inneholder.

Det er nemlig ikke nødvendigvis tallerkenen vår og kjøleskapene som må ryddes. 

Og barn skal ikke slanke seg. 

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

// Marty

 

 


____________________________________

Jakke: Zara
Skjorte: Fretex
Bukse: 2NDDAY
Sko: Tamaris 
Vekse: Beck Søndergård 
T-shirt: Acne 
Solbriller: Ray ban 
_________________________

 


 

Basic & behagelig. 
Jeg faller mer og mer for jeans, og jeg elsker jeansen jeg har på meg på bildet. Jeg digger skjorter og har kjøpt denne i herreavdelingen på Fretex. Er den ikke kul? Jeg digger hvordan jeg kan krølle opp armene på den. Jeg elsker den avslappende men kledde stilen, og da passer denne bikerjakken perfekt kombinert med et par stilige høye heler. Rett og slett, basic og behagelig – og sykt stilig. 

// Marty 
 

I dag har vært en tung dag, og det hender. Jeg prøver å fortelle meg selv at det er sånn av og til, samtidig som det føles sikkelig urettferdig og feil. På dårlige dager føler jeg meg ofte alene, helt alene. Ikke alene i den fortsand at jeg ikke har mennesker rundt meg, men at jeg er den eneste i verden som har det sånn. At jeg er den eneste som har det dårlig. Jeg vet at det ikke er sånn, til tross for at jeg ikke tror på meg selv når jeg sier det. For hva definerer dårlige dager? 

Jeg kom over ett blogginnlegg skrevet av en annen blogger der hun ramset opp 10 ting som fikk det til å klikke for henne. Jeg vet at det dummeste jeg kan gjøre på dårlige dager er å utsette meg selv for andres selvrealisering og andres perfekte liv. Jeg vet at det går inn på meg, at det gjør dager som i dag enda litt hardere. Et av disse punktene gikk ut på at hun alltid glemte noe når hun reiste, og at hun ble så oppgitt. På hvilken som helst annen dag, hadde jeg kanskje funnet meg enig, men ikke i dag. I dag vil jeg ikke finne meg enig, fordi jeg i dag har blitt påmint at det finnes verre ting enn å glemme noe når du skal ut å reise, og at jeg, og vi er for dårlig til å faktisk nyte det som faktisk er. Personlig er jeg altfor dårlig til å kritisere og fokusere på hva jeg har glemt, fremfor hva jeg faktisk har. 
Et av de andre punktene omhandlet hennes misnøyde meg kollektivtransport, og igjen, på dager som idag skjønner jeg faktisk hvor heldig jeg er og vi er, som i det hele tatt har tilbudet. Akkurat som jeg aldri ville funnet på å irritere meg over at søsteren min “terroriserte” meg med meldinger. Punktet som traff meg mest i dag handlet om at hun mislikte når hun ikke hadde rene truser. Du kan jo lure på hvorfor. 

Stakkars bloggeren som får gå gjennom mitt kaos, fordi jeg har en dårlig dag. Men det er rart hvordan vi enkelte dager kan skrive en liste over ting vi ikke liker, mens vi andre dager er takknemlige for å være i live, for å våkne og for å se menneskene vi møter hver eneste dag. Jeg har en sånn dag i dag. En dag der jeg setter pris på alt. Jeg er glad for at jeg ikke har en liste over ting jeg ikke liker, og for at disse punktene ikke er med på definere hva som gir meg en dårlig dag. 

I dag er faktisk alt et dyrebart privilegium. 

// Marty


 

Nye favoritter 

 

// Marty