Innspilling
Det skjer mye spennende i kulissene om dagen og jeg stortrives. Dagene flyr av gårde og er aldri kjedelige. Når man har mange prosjekter på gang er det alltid sånn at noen blir noe av, mens andre ikke. Det gjør ingenting at det er sånn, for alt handler om læring, erfaring og mestring. Bloggen går bra om dagen, og jeg elsker å ha den. Bloggen er som mitt eget lille verktøy der jeg deler tanker og meninger. Det er rart hvordan bloggen og Martine er to forskjellige personer. For Martine som kryper opp i sofaen en sen fredagskveld og Martine som står foran hundrevis, og tusenvis av mennesker og prater er forskjellige. Samtidig som det er en og samme person. Det er som å være veldig liten og veldig stor på en og samme tid!
For noen uker siden dro jeg med meg broren min på innspillingen sammen med TV 3 for å spille inn en episode av Ærlige Norge, og det var SÅ gøy. Ærlige Norge er et program der man blir lenket fast i en løgndetektor og blir stilt spørsmål der man er nødt til å svare ærlig. Jeg ble sikkelig grilla, og det gjorde absolutt broren min også! Vi hadde laget spørsmål til hverandre, samtidig som et panel stilte en haug av crazy spørsmål! Jeg kommer til å dele episoden her på bloggen, men jeg er ikke helt sikker på hvilken dato den kommer. Stor stas!
// Marty
_____________________________________
Jakke: La redoute
Genser: H&M
Bukse: Selected Femme
Sko: Tamaris
Vekse: Beck Søndergaard
Skjerf: Fretex
______________________
Jeg har lagt min elsk på fargen grønn. Jeg syntes den er så elegant samtidig som den er enkel å kle opp tøft. Skinnbuksene mine er et av mine favorittplagg, og de er HELT rå. Jeg mener at alle kvinner behøver en skinnbukse i klesskapet sitt, for det kler absolutt alle, samtidig som det aldri slår feil. Hettegenseren har virkelig kommet inn i motebildet igjen, og etter å ha vært på innkjøp med 2NDDAY tidligere i uken har jeg allerede skrevet opp noen favoritter som kommer til sommeren! Jeg gleder meg til å kunne kombinere enkle hettegensere med shorts, skjørt og bare ben.
// Marty
Jeg finner ikke riktig ord som kan beskrive været som er ute nå. Tåketegråttæsj. Jeg sitter og scroller gjennom bilder på macen, og har sittet altfor lenge å tittet på bildene fra i sommer. De dagene er det lett å beskrive, fordi de dagene var så klare, lette og varme. Gode. Jeg elsker sommer. Jeg har alltid lurt på om jeg hadde vært like glad i sommeren hvis det hadde vært sommer året rundt, og jeg tror faktisk det altså. Kanskje bortsett fra desember?
Er ikke sommeren fin?
Finefinefinefinefinefinefinefinesommeren.
Sommeren har sin egne sjarm, eller. Hver eneste årstiden har vel egentlig det. Sommeren byr bare på så mye mer!
// Marty
Det hender jeg får spørsmål om jeg er feminist. Jeg flirer og svarer at “nei, tja… Hvem er ikke litt feminist?”
Men så slår det meg senere at: Herregud. Det er da sinnsykt mange som ikke er “litt feminist.”
Det finnes da sinnsykt mange som syntes denne reklamen som skal selge burger, er sinnsykt bra. Altså pupp og burger på ett bilde – halleluja.
Det er derimot sjelden noen spør meg om jeg er skiskytterentusiast. Noe jeg dessverre ikke er, men noe jeg vet at mange andre er. Det er jo klart da at denne sportsnyheten er sinnsykt interessant, spesielt når kvinnelandslaget i fotball har spilt landskamp, og ikke dreit seg ut eller hadde en puppeglipp.
Hvis “ikke-feministene” har behov for en botoxguide, lurer på hvordan magen skal bli flat og ikke minst!!!! hvordan du skal få sprettrumpe så er magasinene flinke til å guide deg til hvordan du kan bli komplett.
Fordi “slik lurer du jentene” artikler lærer deg om hvordan du skal lure med deg damene hjem fra byen. Damer: husk sykkelbukse under kjolen, det er livsfarlig med en truse som på dette bilde.
Om jeg er feminist? Neineinei, jeg er kun ute etter å kjøpe meg en bruktbil.
Det er jo viktig å huske på at gutter og jenter må lære seg forskjellige sanger og IKKE MINST gå på potta forskjellig.
Tar du på deg dette undertøyet får du automatisk “The perfect body”.
Det er helt naturlig at de kvinnelige ansatte går toppløse på jobb, mannfolka derimot….
Vi må jo ikke glemme skokjeden Bianco som i januar forsøkte seg som en versting med påstander om at kvinner fortjener mer enn menn, fordi det er dyrere å være kvinne. Fordi frisørbesøk og undertøy er dyrere for damer.
Også har vi jo meg da…. Som fisker og skryter av sjelefreden, samtidig som jeg og rumpa mi prøver å fiske etter likes på Instagram.
Mission completed.
Feminist? Ja.
Ikke på grunn av rumpa så klart. (Kun ett svakt øyeblikk)
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs
// Marty
I dag er jeg nødt til å slenge meg på min kjære Kristin Gjelsvik som igjen går ut for å ta kampen mot et utseendefiksert medie-Norge og føler seg alene. Kristin er en del år eldre enn meg, men samtidig så kjemper vi samme kamp. Vi kjemper samme kamp om at det en dag skal være greit å være seg selv, at det en dag skal føles kult å bære den kroppen man er gitt og at man en dag skal være fornøyd. Jeg vet at vi har en vanvittig lang vei å gå, og at det kanskje er umulig å bli helt fornøyd – Men betyr det at vi ikke skal prøve? Betyr det at vi skal fortsette å oppfordre til å forandre på seg selv, informere om tiltak du kan gjøre for å bli mer fornøyd med deg selv og drive videre på den seksualiserende trenden vi har satt oss fast i?
Jeg er medlem av flere sminkegrupper på Facebook. I flere av disse gruppene er det tusenvis av unge som er medlemmer. Det diskuteres alt fra frakt på varer man ønsker å bestille, hvilke mascaraer som er best og hvor mye volum man burde putte i leppene sine. Egentlig har jeg lyst til å boikotte det hele, fordi jeg personlig merker at jeg blir påvirket. Verken frakt på varer eller mascara påvirker meg stort, men at det er så enkelt å endre på utseende sitt. At det er så lite som skal til for å bli fornøyd. Men jeg har tidligere prøvd meg på “hvis jeg er tynn” er jeg perfekt-tanken, og det fungerer jo dårlig.
Samtidig viser mange av de som er medlemmer av disse gruppene fortvilelse når det postes videoer av jenter ned i barneskolealder og yngre som sminker seg, og jeg lurer på om man glemmer at mange av disse er med i de samme gruppene og at de får med seg de samme innleggene som meg?
Vi er faktisk på et punkt nå der det er nok. Der flere og flere kaster seg på trenden om å endre på seg selv, og jeg kan ikke akseptere det. Jeg klarer ikke å syntes at det er greit. Jeg klarer ikke akseptere at jenter som er like gamle som meg syntes det er greit å få større lepper og fylle kinnbena som om det skulle være like normalt som det er å spise lunsj. Samfunnet vårt har ikke råd til at botox skal være en typisk lunsjbehandling.
Flere av Norges største bloggere skriver åpent om vekt, utseende og behandlinger, og det er skremmende at det selger så godt som det gjør. Media elsker det, og de ser de samme klikkene og pengene som disse kyniske bloggerne gjør. For du er kynisk når du åpenlyst deler bilder av nyopererte rumper og nypressa lepper med tanke på klikk. Det handler nemlig ikke om ærlighet, om at man ønsker å være ærlig om at man endrer på seg selv – For det er det samme som å fortelle at man ikke er bra nok, og at det er grunnen til at man endrer sitt eget utseende.
Det er faktisk nok, og det er på tide at vi tar hodet ut av den perfekte boblen vår og våkner opp. Det handler om oss selv, og ikke minst neste generasjon. Hvis vi syntes det er så tøft, tenk da på hvordan neste generasjon vil få det. Det er nok nå, og vi må sette ned foten. Vi må slutte å tro at mindre brystvorter gjør oss lykkeligere, at større rumper gjør oss lykkeligere og at høyere kinnben gjør oss lykkeligere. For den eneste som kan skape vår lykke er oss selv, og den lykken kommer ikke før vi lærer oss å elske og akseptere den vi faktisk er. Og den vi faktisk er, er ikke den personen vi har valgt å endre på.
Det er så sykt mye kulere å ha det bra, enn perfekt.
Følg meg gjerne:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs
Takk for at du tar kampen Kristin.
// Marty
____________________________________________
Jakke: H&M
Hettegenser: H&M
Bukse: Zara
Sko: Nelly
Veske: Lånt
Øredobber: Lånt
Solbriller: Urban Outfitters
________________________________
GREYWHITE
Jeg googler dårlige dager. Jeg er nysgjerrig på hva som dukker opp. Lite overraskende dukker det opp noen artikler fra noen kvinnemagasiner som forteller om de vanligste tegnene på depresjon. Det dukker også opp artikler fra treningsbloggere om at det ikke finnes dårlige dager. Bullshit, tenker jeg. Det er klart det finnes dårlige dager. Hvem har vel ikke hatt en dårlig dag? Mens jeg sitter og tenker det slår det meg hvor lett vi faktisk blander dårlige dager med psykisk helse.
Psykisk helse har den siste tiden blitt satt mer og mer på dagsordenen, noe som er viktig, på tide og nødvendig. Det er med på å skape en samfunnsaksept og åpenhet vi tidligere ikke har hatt.
Det er med stor fare at jeg tråkker noen på tærne, og at et håpløst innlegg fra en smådeprimert nittenåring passer dårlig mellom debatter om Donald Trump og antrekkene til Melanie Trump. Men det er akkurat her det ligger. For den smådeprimerte nittenåringen er ikke deprimert. Hun bare sier det. Jeg bare sier det. Betyr det at jeg misbruker det? Jeg vet ikke. Jeg syntes hvert fall at seriøsiteten forsvinner.
Jeg googler selvdiagnostisering. Noe av det første som slår meg er “har jeg asperger, eller er jeg bare sinnsykt tilbakestående”? “Er jeg deprimert”? Jeg rynker på nesen. I enkelte anonyme forumer har enkelte blitt diagnotisert av andre, med både bipolar lidelse og angst. Noen skriver at det er helt vanlig å ha angst. Jeg rynker enda mer på nesen. Har psykiske lidelser blitt så akseptert at det er vanlig å ha angst? Har jeg angst?
Tilbake til dårlige dager.
Jeg googler “jeg vil ikke stå opp om morgenen, er jeg deprimert”, og på få sekunder har en rekke sider for depresjon informert meg om at det er et av symptomene på å være deprimert. Jeg leser enda litt nærmere, og blir informert med at dårlig selvtillit kan være et tegn. Og at dårlig søvn kan være det. Faen. Et lite øyeblikk føler jeg at jeg er overbevist.
Jeg vet hva psykisk helse er. Fra jeg var liten til nå har jeg blitt presentert for psykisk helse. Ofte ubevisst. Jeg har nemlig sett den psykiske helsen på nært hold flere ganger, hørt mennesker tulle med den og av og til hilst på den. Den psykiske helsen har fulgt meg, og det er antakeligvis ikke så rart med tanke på at vi alle har en psykisk helse.
Men har det blitt vanlig å ha en psykisk lidelse? Jeg forstår at antall tilfeller øker sammen med bevisstgjøringen og fokuset, og anklagelsen gjelder ikke de som oppriktig har en psykisk lidelse eller de som sliter psykisk. Men skille mellom psykiske lidelser og dårlige dager har kanskje blitt for smalt.
Følg meg gjerne:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs
// Marty
– Sponset behandling av Centrum Frisør Nesodden –
ÆÆÆÆH! Jeg har klipt av meg alt håret. Det føles hvert fall sånn. Jeg dro til frisøren min og ga hun rimelig frie tøyler med tanke på frisyre. Det betydde mange hakk utenfor min egen komfortsone, men det ble SÅ KUUULT. Jeg kjenner meg nesten ikke igjen, men syntes at håret gir et mye tøffere og voksent utrykk. Jeg gjorde noe av det samme rett før sommerferien i fjor, men jeg har aldri vært så kort på håret som jeg er nå. Jeg tviholder på min egen farge i og med at jeg liker den veldig godt, og lengden vokser jo ut igjen. Tidligere har jeg satt håret i en dott, hestehale eller latt det henge, men nå må jeg faktisk fikse håret. Jeg sitter på nettet og søker på frisyrer og titter, samtidig som jeg prøver meg frem selv. Det er uvant og absolutt en vanesak. Men jeg er faktisk ganske stolt av at jeg turte, og jeg digger det!
// Marty
Er det virkelig mulig å være så kaputt etter en dag der det ikke har skjedd noen ting? Eller, jeg lyver litt. For jeg klarer ikke å gjøre noen ting. Jeg får smålig panikk når det for en gang skyld står ingenting på kalenderen. Jeg sov lenge i dag og ble liggende å tenke på hva jeg skulle fylle dagen med. Kanskje jeg skulle arrangere middagsselskap, rydde i hele klesskapet mitt, dra til syden eller til mars? Det er nesten så ille, og håpløst. Men til tross for stress over at det ikke skjer noen ting har jeg vasket leiligheten, lagd middag og sett lillesøster spille håndballkamp. Så dagen har blitt fylt allikevel! Denne helgen har vært sikkelig fin og jeg er super happy. Det er en god følelse å ha det bra. Sikkelig digg faktisk. Nå skal jeg se ferdig Farmen, som jeg har fått totalt dilla på. Jeg har aldri sett en episode av Farmen tidligere, men nå er jeg helt avhengig. Jeg håper Jarl drar hjem. Er det lov å si?
Spiller ingen rolle, jeg er glad.
// Marty