Innspilling

Det skjer mye spennende i kulissene om dagen og jeg stortrives. Dagene flyr av gårde og er aldri kjedelige. Når man har mange prosjekter på gang er det alltid sånn at noen blir noe av, mens andre ikke. Det gjør ingenting at det er sånn, for alt handler om læring, erfaring og mestring. Bloggen går bra om dagen, og jeg elsker å ha den. Bloggen er som mitt eget lille verktøy der jeg deler tanker og meninger. Det er rart hvordan bloggen og Martine er to forskjellige personer. For Martine som kryper opp i sofaen en sen fredagskveld og Martine som står foran hundrevis, og tusenvis av mennesker og prater er forskjellige. Samtidig som det er en og samme person. Det er som å være veldig liten og veldig stor på en og samme tid! 

For noen uker siden dro jeg med meg broren min på innspillingen sammen med TV 3 for å spille inn en episode av Ærlige Norge, og det var SÅ gøy. Ærlige Norge er et program der man blir lenket fast i en løgndetektor og blir stilt spørsmål der man er nødt til å svare ærlig. Jeg ble sikkelig grilla, og det gjorde absolutt broren min også! Vi hadde laget spørsmål til hverandre, samtidig som et panel stilte en haug av crazy spørsmål! Jeg kommer til å dele episoden her på bloggen, men jeg er ikke helt sikker på hvilken dato den kommer. Stor stas!

 

// Marty 


_____________________________________
Jakke: La redoute
Genser: H&M
Bukse: Selected Femme
Sko: Tamaris
Vekse: Beck Søndergaard
Skjerf: Fretex

______________________

 

Jeg har lagt min elsk på fargen grønn. Jeg syntes den er så elegant samtidig som den er enkel å kle opp tøft. Skinnbuksene mine er et av mine favorittplagg, og de er HELT rå. Jeg mener at alle kvinner behøver en skinnbukse i klesskapet sitt, for det kler absolutt alle, samtidig som det aldri slår feil. Hettegenseren har virkelig kommet inn i motebildet igjen, og etter å ha vært på innkjøp med 2NDDAY tidligere i uken har jeg allerede skrevet opp noen favoritter som kommer til sommeren! Jeg gleder meg til å kunne kombinere enkle hettegensere med shorts, skjørt og bare ben. 

// Marty

 

Jeg finner ikke riktig ord som kan beskrive været som er ute nå. Tåketegråttæsj. Jeg sitter og scroller gjennom bilder på macen, og har sittet altfor lenge å tittet på bildene fra i sommer. De dagene er det lett å beskrive, fordi de dagene var så klare, lette og varme. Gode. Jeg elsker sommer. Jeg har alltid lurt på om jeg hadde vært like glad i sommeren hvis det hadde vært sommer året rundt, og jeg tror faktisk det altså. Kanskje bortsett fra desember? 

Er ikke sommeren fin?

Finefinefinefinefinefinefinefinesommeren.

Sommeren har sin egne sjarm, eller. Hver eneste årstiden har vel egentlig det. Sommeren byr bare på så mye mer! 

// Marty

 

Det hender jeg får spørsmål om jeg er feminist. Jeg flirer og svarer at “nei, tja… Hvem er ikke litt feminist?”

Men så slår det meg senere at: Herregud. Det er da sinnsykt mange som ikke er “litt feminist.”

Det finnes da sinnsykt mange som syntes denne reklamen som skal selge burger, er sinnsykt bra. Altså pupp og burger på ett bilde – halleluja. 

 


Bildekilde

Det er derimot sjelden noen spør meg om jeg er skiskytterentusiast. Noe jeg dessverre ikke er, men noe jeg vet at mange andre er. Det er jo klart da at denne sportsnyheten er sinnsykt interessant, spesielt når kvinnelandslaget i fotball har spilt landskamp, og ikke dreit seg ut eller hadde en puppeglipp. 

 


Bildekilde

 

Hvis “ikke-feministene” har behov for en botoxguide, lurer på hvordan magen skal bli flat og ikke minst!!!! hvordan du skal få sprettrumpe så er magasinene flinke til å guide deg til hvordan du kan bli komplett. 

 


Bildekilde

 

Fordi “slik lurer du jentene” artikler lærer deg om hvordan du skal lure med deg damene hjem fra byen. Damer: husk sykkelbukse under kjolen, det er livsfarlig med en truse som på dette bilde. 

 


bildekilde
 

Om jeg er feminist? Neineinei, jeg er kun ute etter å kjøpe meg en bruktbil. 

 

bildekilde

 

Det er jo viktig å huske på at gutter og jenter må lære seg forskjellige sanger og IKKE MINST gå på potta forskjellig. 

 


Bildekilde
 

Tar du på deg dette undertøyet får du automatisk “The perfect body”. 

 


Bildekilde 

 

Det er helt naturlig at de kvinnelige ansatte går toppløse på jobb, mannfolka derimot….


Bildekilde
 

Vi må jo ikke glemme skokjeden Bianco som i januar forsøkte seg som en versting med påstander om at kvinner fortjener mer enn menn, fordi det er dyrere å være kvinne. Fordi frisørbesøk og undertøy er dyrere for damer. 


Bildekilde

 

Også har vi jo meg da…. Som fisker og skryter av sjelefreden, samtidig som jeg og rumpa mi prøver å fiske etter likes på Instagram. 

Mission completed.


 

Feminist? Ja. 

Ikke på grunn av rumpa så klart. (Kun ett svakt øyeblikk) 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: Martinehalvs

 

// Marty

 

 

I dag er jeg nødt til å slenge meg på min kjære Kristin Gjelsvik som igjen går ut for å ta kampen mot et utseendefiksert medie-Norge og føler seg alene. Kristin er en del år eldre enn meg, men samtidig så kjemper vi samme kamp. Vi kjemper samme kamp om at det en dag skal være greit å være seg selv, at det en dag skal føles kult å bære den kroppen man er gitt og at man en dag skal være fornøyd. Jeg vet at vi har en vanvittig lang vei å gå, og at det kanskje er umulig å bli helt fornøyd – Men betyr det at vi ikke skal prøve? Betyr det at vi skal fortsette å oppfordre til å forandre på seg selv, informere om tiltak du kan gjøre for å bli mer fornøyd med deg selv og drive videre på den seksualiserende trenden vi har satt oss fast i? 

Jeg er medlem av flere sminkegrupper på Facebook. I flere av disse gruppene er det tusenvis av unge som er medlemmer. Det diskuteres alt fra frakt på varer man ønsker å bestille, hvilke mascaraer som er best og hvor mye volum man burde putte i leppene sine. Egentlig har jeg lyst til å boikotte det hele, fordi jeg personlig merker at jeg blir påvirket. Verken frakt på varer eller mascara påvirker meg stort, men at det er så enkelt å endre på utseende sitt. At det er så lite som skal til for å bli fornøyd. Men jeg har tidligere prøvd meg på “hvis jeg er tynn” er jeg perfekt-tanken, og det fungerer jo dårlig. 

Samtidig viser mange av de som er medlemmer av disse gruppene fortvilelse når det postes videoer av jenter ned i barneskolealder og yngre som sminker seg, og jeg lurer på om man glemmer at mange av disse er med i de samme gruppene og at de får med seg de samme innleggene som meg? 

Vi er faktisk på et punkt nå der det er nok. Der flere og flere kaster seg på trenden om å endre på seg selv, og jeg kan ikke akseptere det. Jeg klarer ikke å syntes at det er greit. Jeg klarer ikke akseptere at jenter som er like gamle som meg syntes det er greit å få større lepper og fylle kinnbena som om det skulle være like normalt som det er å spise lunsj. Samfunnet vårt har ikke råd til at botox skal være en typisk lunsjbehandling. 

Flere av Norges største bloggere skriver åpent om vekt, utseende og behandlinger, og det er skremmende at det selger så godt som det gjør. Media elsker det, og de ser de samme klikkene og pengene som disse kyniske bloggerne gjør. For du er kynisk når du åpenlyst deler bilder av nyopererte rumper og nypressa lepper med tanke på klikk. Det handler nemlig ikke om ærlighet, om at man ønsker å være ærlig om at man endrer på seg selv – For det er det samme som å fortelle at man ikke er bra nok, og at det er grunnen til at man endrer sitt eget utseende. 

Det er faktisk nok, og det er på tide at vi tar hodet ut av den perfekte boblen vår og våkner opp. Det handler om oss selv, og ikke minst neste generasjon. Hvis vi syntes det er så tøft, tenk da på hvordan neste generasjon vil få det. Det er nok nå, og vi må sette ned foten. Vi må slutte å tro at mindre brystvorter gjør oss lykkeligere, at større rumper gjør oss lykkeligere og at høyere kinnben gjør oss lykkeligere. For den eneste som kan skape vår lykke er oss selv, og den lykken kommer ikke før vi lærer oss å elske og akseptere den vi faktisk er. Og den vi faktisk er, er ikke den personen vi har valgt å endre på. 

Det er så sykt mye kulere å ha det bra, enn perfekt. 

 

Følg meg gjerne: 

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

 

Takk for at du tar kampen Kristin. 

 

// Marty 

 

____________________________________________

Jakke: H&M
Hettegenser: H&M
Bukse: Zara
Sko: Nelly
Veske: Lånt
Øredobber: Lånt
Solbriller: Urban Outfitters

________________________________

GREYWHITE

 

La oss gå rett på sak. Det er lenge siden jeg har følt meg så tråkket på som jeg gjorde etter å ha sett Bianco sin nyeste reklamefilm på vei hjem i går ettermiddag. Det er lenge siden jeg har følt meg så tråkket på, latterliggjort og sett ned på. For hvis reklamen gjør et forsøk på å fremme femininitet, integritet og selvstendighet kjenner jeg at jeg faktisk kun har lyst til å spy. 

Slagordet til kampanjen lyder som følger: “Fashion is expressing yourself. And what every stylish woman is expressing is that equal pay is not enough” og kampanjefilmen viser frem sinte kvinner, med lekre sko, som prøver å fremme et budskap om at likelønn ikke gjelder overalt, og at det er urettferdig – Fordi kvinner fortjener mer. Fordi det koster mer å være kvinne. Men i en kamp om likestilling, like rettigheter og likelønn vil jeg tørre å påstå at Bianco tråkker rimelig feil. Faktisk katastrofalt feil. De benytter seg også av hashtaggen #WOMENNEEDMORE og min indre feminist blir oppriktig provosert. 

Min indre feminist blir provosert fordi fremstillingen av kvinner mislykkes. Fremstillingen mislykkes fordi filmen sier at vi kvinner ikke er sinte nok til å kjempe for våre rettigheter om å ha mer, og presenterer sinte kvinner som ødelegger og knuser ting i aggresjon.  Fordi stemmen i filmen sier at vi betaler mer for å gå til frisøren enn menn, fordi trusene mine er dyrere enn gutta sine og at vi trenger bedre sko. Dette er ikke feminisme, dette er diskriminering. Det er ikke den kampen vi går i tog for, den kampen vi kjemper og den kampen vi aldri må slutte å kjempe. Da har dere misforstått Bianco. 

Når vi først er inne på rettigheter og behov, vil jeg benytte muligheten til å si at jeg da antar at dere betaler produksjonsarbeiderne deres en lønn som tillater de gode liv, til å kunne utdanne seg og kjempe for den virkelige feminismen sammen med oss som virkelig ønsker like rettigheter. Jeg håper dere ikke med vilje prøver å såre den feministiske kampen om likelønn, selv om dere klarer det. I mine øyne er nemlig det å fremstille voldsomme kvinner som ikke er fornøyd med likestillingen veldig i mot sin hensikt. 

Jeg føler det er ironisk når kapitalismen forsøker å tjene penger på feminismen. 

Jeg tror forresten at jeg begynner med herretruser hvis den feministiske kampen handler om for dyrt undertøy. 

Her bomma dere Bianco. Grovt.
 

Follow me:

Facebook HERE
Instagram HERE
Snapchat: Martinehalvs 


 

Translate: 

Let´s just cut straight to the point. It´s been a long time since I´ve felt as stepped on as I did after having seen Bianco´s latest ad on my way home yesterday. It?s been a long time since I´ve felt as stepped on, humiliated and looked down upon. If this ad is, in all seriousness, attempting to promote femininity, integrity and independence, I might just vomit. The slogan is as follows: “Fashion is expressing yourself. And what every stylish woman is expressing is that equal pay is not enough”, and the ad shows angry women in fancy shoes, who?re trying to promote a message that equal pay isn´t a given, and that this isn´t fair. Because women deserve more. Because it costs more to be a woman.
However, in the battle towards equality, equal rights and equal pay, I´d say Bianco has missed the mark, and that by a long shot. They are using the hashtag #womenneedmore, and my inner feminist wants to scream. My inner feminist wants to scream because ad tells us that we, as women are gutless. We´re not angry enough to fight for our rights, our right for more. To set an example as to how we should be, the movie depicts women who are destroying and vandalizing things in anger, while the narrator are telling us how getting our hair done cost more than for men, how our underwear is pricier and that we need better shoes. This isn´t feminism. This is discrimination. This is not what we march for, the fight we are continuously fighting, the fight we can´t and wont stop fighting. Dear Bianco, if you think this is feminism, you´ve completely misunderstood.

While we´re talking about needs and rights, I´d like to take the opportunity to say that I assume you are paying your factory works a wage that allows them to live happy and safe lives, that allows them to get an education, and that allows them to fight for the real feminism, together with the rest of us, that want actual, proper equal rights. I hope you didn´t intend to hurt the feminist fight towards equal pay on purpose, even though that´s exactly what you did. In my opinion, displaying aggressive women outraging due to inequality greatly defeats its purpose.

I feel like it´s a bit ironic whenever capitalism is trying to make money off of feminism. And for the record, I think I´ll start wearing men´s underwear if the fight for feminism actually means fighting against expensive lingerie.

You screwed up Bianco. Big time.

Jeg googler dårlige dager. Jeg er nysgjerrig på hva som dukker opp. Lite overraskende dukker det opp noen artikler fra noen kvinnemagasiner som forteller om de vanligste tegnene på depresjon. Det dukker også opp artikler fra treningsbloggere om at det ikke finnes dårlige dager. Bullshit, tenker jeg. Det er klart det finnes dårlige dager. Hvem har vel ikke hatt en dårlig dag? Mens jeg sitter og tenker det slår det meg hvor lett vi faktisk blander dårlige dager med psykisk helse.

Psykisk helse har den siste tiden blitt satt mer og mer på dagsordenen, noe som er viktig, på tide og nødvendig. Det er med på å skape en samfunnsaksept og åpenhet vi tidligere ikke har hatt. 

Det er med stor fare at jeg tråkker noen på tærne, og at et håpløst innlegg fra en smådeprimert nittenåring passer dårlig mellom debatter om Donald Trump og antrekkene til Melanie Trump. Men det er akkurat her det ligger. For den smådeprimerte nittenåringen er ikke deprimert. Hun bare sier det. Jeg bare sier det. Betyr det at jeg misbruker det? Jeg vet ikke. Jeg syntes hvert fall at seriøsiteten forsvinner. 

Jeg googler selvdiagnostisering. Noe av det første som slår meg er “har jeg asperger, eller er jeg bare sinnsykt tilbakestående”? “Er jeg deprimert”? Jeg rynker på nesen. I enkelte anonyme forumer har enkelte blitt diagnotisert av andre, med både bipolar lidelse og angst. Noen skriver at det er helt vanlig å ha angst. Jeg rynker enda mer på nesen. Har psykiske lidelser blitt så akseptert at det er vanlig å ha angst? Har jeg angst?

Tilbake til dårlige dager.

Jeg googler “jeg vil ikke stå opp om morgenen, er jeg deprimert”, og på få sekunder har en rekke sider for depresjon informert meg om at det er et av symptomene på å være deprimert. Jeg leser enda litt nærmere, og blir informert med at dårlig selvtillit kan være et tegn. Og at dårlig søvn kan være det. Faen. Et lite øyeblikk føler jeg at jeg er overbevist. 

Jeg vet hva psykisk helse er. Fra jeg var liten til nå har jeg blitt presentert for psykisk helse. Ofte ubevisst. Jeg har nemlig sett den psykiske helsen på nært hold flere ganger, hørt mennesker tulle med den og av og til hilst på den. Den psykiske helsen har fulgt meg, og det er antakeligvis ikke så rart med tanke på at vi alle har en psykisk helse. 

Men har det blitt vanlig å ha en psykisk lidelse? Jeg forstår at antall tilfeller øker sammen med bevisstgjøringen og fokuset, og anklagelsen gjelder ikke de som oppriktig har en psykisk lidelse eller de som sliter psykisk. Men skille mellom psykiske lidelser og dårlige dager har kanskje blitt for smalt. 
 

Følg meg gjerne:

Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs

// Marty

 

– Sponset behandling av Centrum Frisør Nesodden –

ÆÆÆÆH! Jeg har klipt av meg alt håret. Det føles hvert fall sånn. Jeg dro til frisøren min og ga hun rimelig frie tøyler med tanke på frisyre. Det betydde mange hakk utenfor min egen komfortsone, men det ble SÅ KUUULT. Jeg kjenner meg nesten ikke igjen, men syntes at håret gir et mye tøffere og voksent utrykk. Jeg gjorde noe av det samme rett før sommerferien i fjor, men jeg har aldri vært så kort på håret som jeg er nå. Jeg tviholder på min egen farge i og med at jeg liker den veldig godt, og lengden vokser jo ut igjen. Tidligere har jeg satt håret i en dott, hestehale eller latt det henge, men nå må jeg faktisk fikse håret. Jeg sitter på nettet og søker på frisyrer og titter, samtidig som jeg prøver meg frem selv. Det er uvant og absolutt en vanesak. Men jeg er faktisk ganske stolt av at jeg turte, og jeg digger det!

// Marty