“Rett nedenfor er det en bloggoverskrift som sier «Hvorfor du IKKE bør skippe ansiktsvasken om morgenen». Da tenker jeg at dette sikkert også er noe som flyktningene kan ha nytte av ? sminketips og slike ting er det nok smått med når man bor i flyktningleir. I Irak er det sikkert ikke lett å få tak i Make Up Your Mind Microfibervotter som raskt og enkelt fjerner rensekrem, skrubb eller maske samtidig som porene renses og huden får en mild eksfoliering”
Jeg vet ikke om jeg skal begynne innlegget med kjære, eller om jeg skal la være. Flere har jo den siste tiden konstatert at artikler og innlegg som starter med kjære er en dårlig hersketeknikk. Eller en bra. Alt ettersom.
I dag morges våknet jeg opp til en artikkel i Facebookfeeden som var skrevet av forfatter Dagfinn Nordbø, du kan lese den HER. Artikkelen omhandlet Komikerfrue, rosablogging og flyktninger. Alt hva man får presset inn en artikkel jeg anser som kritisk. For med underoverskrifter som “Mange fine bilder”, “Ansiktsvask” og “Enkelt og klart språk” vitner det om seriøsiteten til innlegget. Ikke kvaliteten, for den er god. Innlegget treffer akkurat de Nordbø ønsker å nå.
Dagfinn Nordbø stiller spørsmål rundt Marna Haugen aka Komikerfrue sitt opphold i Nord-Irak, og han sitter antakeligvis igjen med like mange spørsmål etter bloggerens flyktningsbesøk som jeg gjør etter å ha lest hans innlegg. For hva vil en oppegående, middelaldrende forfatter frem til med å gjør narr av rosabloggere, eller Marna Haugen som er en god voksen oppegående kvinne. Er det et lett mål?
Stilles yrkene som forfatter og blogger opp mot hverandre? Jeg er nemlig lei av kritikk av bloggere, om man er enig eller uenig.
Komikerfrue er ikke den eneste bloggeren som har vært på det vi kan anse som veldedighetsbesøk den siste tiden. Man kan selvfølgelig diskutere om bloggeren gjør det for å oppnå klikk, empati og PR. Samtidig så syntes jeg vi skal la være å blande flyktningskrisen med PR. Hvert fall ikke så åpenlyst.
Spørsmålet mitt er egentlig hva (du) Dagfinn Nordbø vil frem til, hva du ønsker å belyse og sette fokus på. Jeg vet ikke om du forteller om at du i utgangspunktet ytrer en frustrasjon rundt at Donald Trump og Sophie Elise styrer media, eller om du kun er ute etter å latterliggjøre. Jeg klarer nemlig ikke helt bestemme meg.
Til en viss grad er jeg enig, og vi er alle klar over at ansiktsvasker ikke redder verden – Men det gjør heller ikke en oppegående mann, som skriver om noen som faktisk setter fokus på det vi kan anse som viktig etter et God Kveld Norge innslag en lørdagskveld.
For er det ikke bedre å gjøre noe, enn å sitte på internett og ønske at flest mulig skal være enig med deg i at de som prøver muligens feiler?
Følg meg gjerne:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs
Det jeg har problemer med å skjønne er hvordan folk kan tjene penger på å blogge. Hvor er verdiskapningen ? Må vel være verdens kjekkeste jobb. Lire av seg elendigheter, klage på hverdagen samtidig som pengene strømmer inn. Jeg har intet imot blogging men jeg fatter ikke at man kan tjene penger på det. Medier slår seg sammen med bloggere og vips. Nå har man t.o.m fått noe aka Oscar utdeling, til bloggere,lol. Er det virkelig slik at en bloggs budskap er verdt så mye penger, for så lite jobbing? Må vel være verdens beste jobb med tanke på timeprisen.
Jeg kan dele mine tanker og all elendighet i verden. Jeg kan legge ut gratis musikk. Men jeg trenger heller ikke å ha betalt for det. Dette er det jeg vil kalle den kommersielle negative siden fordi når du blander et kommersielt marked med noe annet, vil dette alltid være på bekostning av penger og når penger er inne i bildet synes jeg at troverdigheten til enhver blogger faller fordi utgangspunktet er å tjene penger.
Det er en ting som er litt vanskelig å ta innover seg når det kommer til makten visse bloggere sitter med, og det er at mange av dem har en skjult agenda bak alt de foretar seg, hvilket ofte er skjult bak tilsynelatende gode gjerninger. Jeg vet ikke om du har hørt om begrepet “jeg-kapitalisme”, men det er akkurat det bloggingen er for f. eks. Sophie Elise eller “Mamma til Michelle”. De blir et eksklusivt merke i seg selv, og det selger. Hva tjener disse folka egentlig penger på? Skjult reklame, og målgruppen er de som idoliserer dem… akkurat som Justin Bieber eller Marcus og Martinus.
Media omtales som den fjerde statsmakt, og det er fordi media har evnen til å sette ting på den politiske dagsordenen. Vi har i det siste fått en slags bekjennelseskultur som vet å sette blant annet rosabloggeren i fokus, fordi hun gjerne bretter ut om depresjon, angst, spiseforstyrrelser osv. i blogginnleggene sine. Og i neste blogginnlegg skriver hun om hudprodukter og shampoo som har reddet livet hennes. Hun bruker altså sine påståtte psykiske problemer som salgsteknikk.
Kritikk har stor tilknytning til ytringsfriheten, og mange er kritiske til denne formen for jeg-kapitalisme med en slik skjult agenda som på mange måter ødelegger for medienes egentlige funksjon. Tenker at Dagfinn Nordbø er bekymret for liknende tilstander? Dette gjelder selvsagt flere enn rosabloggerne.
Jeg skal være enig i at Dagfinn Nordbø høres ut som ei surmaga gammel padde i innlegget sitt ( nå er også jeg ufin, – jeg tror faktisk han tåler det), men nå må du også huske på at han regnes for å være satiriker. Man bør neppe tolke skriveriene hans som mobbing. Kritikk innbakt i teksten? Joda, men såpass må også bloggere tåle. Journalister, forfattere og andre kritiseres til tider sønder og sammen. Bloggerne er ikke skjermet.
Det er selvsagt klart flott at bloggere setter krig og flyktninger og sånt på dagsordenen, men kanskje noen kunne forsøke å ta noen av hintene til Nordbø innover seg og lære i stedet for å bli snurt, såret, etc? Det er mange måter å skrive og vinkle seriøse innlegg på.
Det er nemlig veldig mye ” jeg, jeg, jeg” i veldig mange bloggtekster. 🙂 Jeg skal ikke mobbe bloggere. De gjør en jobb, og noen av dem gjør den bra. Jeg er nok utgått på dato, men ikke mer enn at jeg ser at internett har gjort at media og kommunikasjon har endret seg kraftig. Og jeg er en av gamlingene som har vært ganske lenge på nett, – jeg er ikke en av de “sist ankomne” .
Det jeg ikke har vært særlig begeistret for, er når avisene driver med regelrett forfølgelse og hakkng/mobbing av enkeltpersoner. Her er det flere bloggere som har fått mer enn de fortjener fra journalister. De har gått langt over det jeg vil kalle grensen for saklig kritikk. Her får man nemlig også regne med de åpne kommentarfeltene, eller facebooklinkingen. Det er mye stygt å lese. Jeg antar reklameinntekter, eller mangel på sånne, har hatt litt å si der for noen aviser.
Sist, men ikke minst;Du, og andre bloggere, har selvsagt rett til å kritisere dem som kritiserer bloggere. Men tål også svar…noen i det minste. Mobbing og trakassering skal ikke tåles.
Eg er veldig einig med deg, Martine, og reagerte i grunn på det samme sjølv, då eg las artikkelen hans. Eg tykkjer det er positivt at fleire bloggarar får augo opp for viktige og aktuelle saker, og hjelper med å setje desse sakene på dagsorden og gi dei det fokuset dei treng. Sjølv om den same bloggaren i tillegg skriv om skjønnhetsprodukt og motetips, så tykkjer eg ikkje det skal bety at vedkommande ikkje kan skrive seriøst om til dømes flyktningskrisa, belyse saken og gjere ein god jobb. Ein blogg må kunne innehalde fleire ulike typar innlegg, og det tykkjer eg skal vere greit.