Måned: januar 2017

Gjesteinnlegg fra mamma

Jeg er trebarnsmamma og føler selv at jeg har opplevd alt. Jeg føler jeg har opplevd alt, både på godt og vondt. Jeg føler jeg har vært gjennom de fleste faktorene man kan som mamma, selv om jeg lærer hver eneste dag. I tillegg til å være mamma jobber jeg i barnehage. Dette er noe jeg har gjort i mange år, og noe jeg trives med. Jeg tar i mot barna til stressa foreldre, glade foreldre, fortvila foreldre og inspirerende foreldre. Jeg ser mye, jeg opplever mye og jeg erfarer mye. Jeg ser på barna når foreldrene har mye å gjøre på jobben. Jeg ser på barna når foreldrene går gjennom en skilsmisse. Jeg ser på barna når de har det bra, og når de ikke har det bra. Vi foreldre har en enorm påvirkning, noe som sier seg selv. 

Det er ingen hemmelighet at det å prestere er viktig for mange av oss. De fleste av oss syntes det er viktig å være flinke, dyktige og prestere. De fleste av oss syntes det er viktig at barna sine presterer, at de gjør det bra og at de er flinke – Uansett alder. Jeg vil gjerne omtale oss som vi, for jeg vil selvfølgelig også at mine barn skal få det til, over alt i verden. Jeg vil at mine barn skal være trygge, glade, varme og lykkelige. Jeg vil ingenting annet. Samtidig så forsøker jeg å stille meg spørsmål og lære av mine egne barn om hva som gjør de lykkelige. For hva gjør barna mine lykkelige? Gjør gode karakterer det? Gjør nye klær det? Gjør et mål på fotballbanen det? 

Vi sikter ofte høyt, og jeg ser at vi ofte glemmer det som faktisk betyr noe. Jeg ser at vi ofte er mer opptatt av å lære barna våre å regne, fremfor å lære dem å være snille. Jeg ser ofte at vi er mer opptatt av å lære barna våre å være tøffe, fremfor å være høflige. Jeg ser ofte at vi er mer opptatt av å lære barna våre å være store, og flinke, fremfor å la de være barn. For hvorfor er vi så opptatt av alle faktorene som dyrker våre egne barn, fremfor faktorene som utvikler dem? Faktorer som å være høflige, snille, omsorgsfulle og faktorer som omhandler selvtillit. Mange barn får beskjed på hjemmebane om å være tøffe, om og ikke gi seg. Men hva innebærer det egentlig for barna våre å være tøffe, og ikke gi seg? Handler det om å være tøffest i klassen, eller tøff nok til å rekke opp hånden og si at man ikke forstår? Handler det om å være tøffest på fotballbanen, eller tøff nok til å fortelle om når man ikke har det bra? Og hva legger vi i “Ikke gi opp”-taktikken? 

Jeg tilbringer ofte mer tid med barna enn det foreldrene selv gjør i hverdagen, og vi blir ganske godt kjent. Barna trenger omsorg, de trenger tillit og de trenger å være barn, lengst mulig. De vokser opp i en tid som er tøff, uten tvil. Så vi må lære de hvordan det er å leve livet, hvordan man skal håndtere livet og at de alltid skal tørre å snakke. Dessverre fungerer “Ikke gi opp”-taktikken ofte dårlig. 

Som både mamma og barnehageansatt vil jeg minne oss på at barna våre ikke er trofeer. De skal verken curles eller være til utstilling for å fremme oss selv. 
De skal elskes, pleies og tas vare på og ikke settes med en Ipad i fanget. 

// Elin, mamma til Martine, Pernille og Trond Marius 
 

_______________________
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs 

Jeg representerer en annen generasjon enn de som vanlig diskuterer saker som dette, saker om hva leger skal eller ei, hva vi har rett på og hva leger har rett på. Jeg tror det er viktig med en ung stemme. Jeg tror det er viktig med en representant som kan tale på vegne av 2017. Ungdom i 2017. Vi kan godt kalle det moderne, trendy eller populært. Vi kan også kalle det en menneskerett, men om det faktisk er det aner jeg ikke – antakeligvis ikke. I mine øyne så er det en rett, og om ikke en menneskerett, så et krav. Jeg tror ikke nødvendigvis at min generasjon har noe større behov enn tidligere generasjoner, eller generasjonen som nå bestemmer og styrer. 

For debatten er i gang igjen, til tross for at den en stund har vært lagt til side. Debatten om hvor vidt leger kan nekte å utføre medisinske behandlinger grunnet personlig ståsted. Saker som dette tas opp igjen og igjen, og det er frustrerende å forholde seg til. Det er frustrerende å lytte til. Det er frustrerende å akseptere. 

På mandag starter rettssaken den katolske legen Katarzyna Jachimowicz har anlagt mot Sauherad kommune etter hun ble oppsagt etter å ha nektet å sette inn spiral på kvinner. I 2015 ble hun oppsagt og saken har dukket opp i media fra tid til annen. Det skremmer meg at enkelte leger har mulighet til å utføre en såkalt spiralnekt, i noe jeg ser på som deres jobb. Dette er et skremmende eksempel på at praksisen varierer i stor grad – og er det egentlig greit? I mine øyne er dette en skjult kamp, på lag mot norsk abortlov. Jeg nekter også å tro at det ikke bygger på en skjult politisk agenda, en politisk kamp som jeg absolutt er villig til å ta. En kamp som ikke handler om feminisme, min generasjon eller om å være samfunnsdebattant, men om å være kvinne. 

Katarzyna Jachimowicz forklarer at hun ikke har praksisen som skal til for å utføre prosedyren. Jeg har ingen annen kompetanse enn å rense skrubbsår og plastre, men vil tro at dette er en relativt enkel prosedyre for leger å utføre. Er det ikke en del av jobben? I mine øyne handler ikke jobben som lege om et etisk ståsted, et politisk ståsted eller et religiøst syn – Den handler om å yte humanitær omsorg. 

Jeg mener at det er på tide at vi våkner opp. Det er på tide at vi innser at vi lever i 2017, og at vi kommer oss videre. Dette er en debatt som det er trist at hører hjemme i 2017, for den burde vært avsluttet før jeg ble født. Det er på tide at vi aksepterer at vi ikke blir enige, og vi skal akseptere at vi har forskjellige verdier og syn. Men som lege kan man ikke ta et valg en person allerede har bestemt seg for, og hvilke signaler sender en lege som reserverer seg mot inngrep som dette? 
 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

// Marty

Til Anders Behring Breivik. 

Det er mye jeg ikke forstår, og det er kanskje enkelte ting jeg burde la være å uttale meg om. Men jeg tror kanskje jeg forstår forskjellen på rett og galt. 

Jeg syntes egentlig ikke det er galt at du føler deg ensom, for det er menneskelig å føle seg ensom når man ikke omgås andre. Men at du klager på dine rettigheter på dette området, gjør meg sint. Det gjør meg sint fordi du savner venner og familie, og føler at dette blir tatt fra deg. Men hvor mange venner har ikke du tatt fra oss, og hvor mange familier har ikke du ødelagt? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg syntes ikke det er galt at du ønsker å sitte på internett, for det er menneskelig å ville delta. Men at du klager på dine rettigheter på dette området, provoserer meg. Det provoserer meg fordi du da får ytret dine meninger, tatt del i sorgen og smerten du har påført oss. Skal egentlig du få ytre deg, når du har tatt fra stemmen til så mange?

Jeg syntes ikke det er galt at du føler det er urettferdig å ikke få snakke med andre og at du føler deg krenket, for det er menneskelig å ønske kommunikasjon med andre, kontakt med andre og forsvare seg selv. Men at du klager på dine rettigheter på dette området, gjør meg trist. Det gjør meg trist fordi du har tatt fra så mange muligheten til å være sammen med den de ønsker og fordi du har krenket et helt land. Hvordan kan du føle deg krenket, når du har krenket så mange mennesker, og hele vårt land? 

Jeg syntes det er galt at vi bruker så mye penger og ressurser på deg, når vi heller kunne brukt pengene på noen som trenger det. Jeg syntes det er galt at du får så mye oppmerksomhet, fordi jeg syntes faktisk ikke du fortjener den oppmerksomheten. 

Anders Behring Breivik, du har påført oss nok smerte.

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

// Marty