Hei og velkommen tilbake til virkeligheten! Påsken er over, hverdagen ble plutselig er realitet igjen og de hverdagslige rutinene skal inn igjen… Også treningsrutinene. For min egen del så er jeg usedvanlig positiv til å komme meg over dørstokkmila om dagen, og jeg tror muligens at det handler om at solen skinner og at temperaturene er på vei oppover. Men, jeg vet at de tunge dagene kommer. Dagene der jeg heller vil sove en time ekstra, bli liggende på sofaen, finne på noe annet eller komme opp med et hav av dårlige unnskyldninger.
Jeg har en liste som jeg leser hver gang jeg syntes det er litt tungt. Det funker nesten alltid, og jeg tenkte å dele den med dere!
Så hvis du lurer på om du skal orke å stå opp i morgen, komme deg ut døra nå eller om du skal gidde å fortsette meg nyttårsforsettet (som du har glemt en måneds tid) syntes jeg du skal lese disse grunnene til hvorfor du burde komme deg på trening! Om det er å gå en tur, trene yoga, løpe eller bokse så spiller det ingen rolle, bare vi gjør noe.
10 grunner til at jeg skal komme meg på trening:
1. Jeg forebygger sykdommer og helseplager, og det er en god nok grunn til å komme meg på trening! 😷
2. Jeg får økt utholdenhet både psykisk og fysisk! 🏃♀️
3. Jeg blir sterkere både fysisk og mentalt! 🤔
4. Jeg øker forbrenningen! 💦
5. Jeg får mer energi, overskudd, bedre konsentrasjon og bedre humør (hvert fall når jeg er ferdig…) 🙋
6. Jeg får bedre blodsirkulasjon! 💉
7. Det er bra for hjertet mitt 💓
8. Jeg forebygger ryggplager, for ikke å snakke om stive skuldre… Som jeg kjenner godt til 🙆
9. Jeg utvikler meg, og det er kult å kjenne hvordan kroppen blir sterkere samtidig som jeg lærer mer! 💪
10. Jeg får en SKIKKELIG god følelse etterpå 😃 Og det vet du, så kom igjen!
For ikke å snakke om at man øker sannsynligheten for å leve lenger, at man treffer folk, at man kobler av og at man stort sett blir bedre rusta til det aller meste ✅
18.august 2015 ødela jeg ankelen min på fotballbanen. Eller, egentlig ødela jeg den to uker før det. Når det først skjedde bestemte jeg meg for at det var noe jeg ikke hadde tid til, så jeg spilte videre og det smalt. Skikkelig. Det straffet seg med at jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom til å kunne spille fotball igjen, og i verste fall aldri løpe igjen. Jeg gikk på krykker i nesten fire måneder og jeg var sint på både meg selv og omverdenen. Etter 6 måneder løp jeg igjen, men det fungerte ikke med fotballen.
Jeg så ikke en eneste fotballkamp på nesten et år, fordi jeg var for sint. Jeg var for frustrert og jeg bestemte meg for at fotball var noe dritt. Det jeg hadde brukt timesvis på hver eneste dag, var på mange måter plutselig min verste fiende. Jeg var sint når jeg trente og jeg spurte ikke en gang lillesøster en gang om hvordan hennes kamper gikk.
På ferie på Kypros sommeren etter ble jeg med pappa på en kamp, og det gikk fint. Det var ikke så ille som jeg trodde, og den samme sommeren prøvde jeg meg på trening med laget til søsteren min. Noen måneder etter der var jeg på et par fotballtreninger, men fikk vondt – Og ble sint igjen.
Nå skal ankelen være på min side igjen og forrige uke bestemte jeg meg for at jeg skal prøve meg hos Stabæk igjen. Og, denne gangen kun fordi jeg syntes det er gøy!
Jeg har en blanding av panikk og lykke i kroppen. Panikk fordi jeg vet at ting ikke er som det en gang var og fordi jeg har kommet meg så langt unna “Fotball-Martine” som overhode mulig. Lykke-følelsen kjenner jeg på fordi jeg skal gjøre det igjen.
I morgen begynner moroa og jeg er spent på å se om ting fortsatt funker, og om jeg fortsatt har lyst. Planen er å være med en sesong, men jeg får se hva som skjer og hvordan det blir. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si ja til å ta på meg fotballskoa igjen, på noen som helst måte – Men nå har jeg faktisk gjort det, og fysøren så spent jeg er.
Hei alle sammen! Ny uke og fri på en mandag, det kunne jeg godt blitt vant til si. Det er dags for å oppsummere uken. Denne uken har vært fin, lærerik og givende – Og jeg føler meg heldig. Og, tusen takk til alle som leser og som henger med – Det er SÅ hyggelig!! 💘
🍝 Ukens måltid: Aaah… Kalkun, gratinerte poteter og saus! Vi spiste det på torsdagen og det er faktisk noe av det beste jeg vet. Men, burgeren på bildet scorte også rimelig høyt!
☀️ Ukens opptur: At solen har skint og at jeg faktisk har kost meg skikkelig. Jeg hadde tatt en reprise av denne uken lett! Jeg har klart å blåse i hva alle andre har gjort på sosiale medier og fokusert på hva jeg faktisk syntes er ålreit, og det føles både voksent og fint.
🧛🏻♂️ Ukens irritasjon: De som tror at man bare kan ta seg til rette fordi man drikker alkohol. Det er så mange mennesker som tror at de kan tafse og ta på hvem de vil bare fordi man drikker alkohol. Altså NEI!
Jeg var forresten også smålig irritert når vi gikk oss bort på tur, hahahah!
😲 Ukens sjokk: Det skal jeg fortelle dere om i kveld, heheheheh.
💑 Ukens høydepunkt: At jeg har tilbragt masse tid med C. Det har vært både etterlengtet, godt og bra! Jeg er så glad i den fyren og jeg kjenner at jeg gleder meg til tiden fremover sammen med han.
📽️ Ukens film: Jeg fikk endelig sett den 12.mann (Den ligger så man kan kjøpe den på Viaplay) og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Den anbefales virkelig!
🎞️ Ukens serie: Altså Heimebane på NRK er faktisk noe av det råeste jeg har sett. FYSØREN SÅ BRA AV NRK!!!!!!!!
💎 Ukens tanke: Hvor viktig det er å forsøke og ha fokus på seg selv. Det er så lett å la seg påvirke av andre og hele tiden tenke på hva alle andre mener, syntes og gjør – Men hvor ofte betyr det egentlig noe for meg? Hvorfor skal jeg ha det dårligere fordi det ser ut som at noen har det kulere? Når jeg tenker på det nå er det jo helt tullete. Jeg har faktisk litt ansvar for hvordan jeg har det, og det ansvaret er jeg nødt til å ta. Jeg må gjøre ting som jeg liker og som jeg syntes er bra, uten å sammenlikne det med alle andre. Jeg er ikke alle andre, jeg er meg sjæl 👊🏻
👉🏻 Ukens sitat: “Den som intet våger, intet vinner.”
Nå skal jeg ut å ake med familien, vi snakkes senere! Og en nyhet venter, hehehehe…..
Alle som lurer på hva #MeToo egentlig handler om burde se søndagens episode av Heimebane på NRK. Den tar nemlig opp flere sider av seksuell trakassering på en imponerende måte. En måte som gjorde at jeg både ble sint, rørt, stolt og glad. Og på en måte jeg kjenner meg igjen i. En måte jeg tror ekstremt mange kvinner, og menn kjenner seg i igjen i.
Jeg har spilt fotball i mange år, og jeg er en av de som har blitt kalt traktor-lesbe av gutta i klassen. Jeg er en av de som har fått høre at jenter ikke kan spille fotball fordi vi hører hjemme på kjøkkenet. Jeg er en av de som har fått høre at jeg bare har fått spilletid fordi jeg har vært deilig. Jeg er en av de som har fått høre at jeg bare har fått lov til å trene med gutta fordi rumpa mi er fin. Jeg er en av de som har fått høre at det er fint om jeg kan spille med litt kortere shorts, fordi det da er litt mer underholdende å se på. Jeg er en av de som har fått spørsmål om jeg runker treneren før kamp. Og jeg er en av mange.
Første gang jeg ble vitne til seksuell trakassering i fotballmiljøet var når en lagvenninne ble med fotballtreneren vår på hotellrommet. Det er en historie som aldri har kommet frem i lyset.
Andre gang jeg ble vitne til seksuell trakassering var når jeg hadde glemt leggskinnene mine i garderoben og jeg overhørte en samtale mellom treneren min og en annen spiller. En samtale som ikke ville tålt dagens lys.
Tredje gang jeg ble vitne til seksuell trakassering var når en lagvenninne spurte treneren vår høyt i garderoben om hun måtte suge han en gang til for å få spilletid.
Og jeg jubler for at hendelser som dette endelig kommer frem i dagens lys. At eksempler blir vist frem på nasjonal TV og at vi blir informert og at vi lærer. Samtidig så drar jeg meg i håret over de som i kommentarfeltene åpenlyst forsvarer seksuell trakassering, over de som forteller om hvor hardt det er å være mann i disse dager og hvor hysteriske vi damer har blitt. At de ikke en gang kan invitere en dame ut på kaffe eller at de ikke kan kommentere at en dame ser fin ut på håret.
Og hvor mange ganger må det gjentas? Det å kommentere at noen er fin på håret er noe annet enn å spørre om noen kan suge deg. Det er nemlig forskjell på å være hyggelig og være en dritt.
Jeg tar meg derfor friheten til å friske litt opp i minnet til de som enten enda ikke vil forstå hva #MeToo handler om og til de som har glemt det:
!! Det handler blant annet om at du som menneske ikke kan gjøre akkurat hva du vil. Du har ikke rettigheter til å berører noen uten deres tillatelse. Som for eksempel:
– Hvis en person har sovnet på en fest har du ikke lov til å voldta denne personen, selv om det virker lettvint.
– Hvis en person har fin rumpe, har du ikke lov til å klaske denne personen på rumpa.
– Hvis en kollega har på seg en fin kjole på en firmafest betyr det ikke at du kan beføle henne – Eller stikke en finger opp under skjørtet hennes.
!! Det handler også om at du som mann ikke kan si akkurat hva du vil. Som for eksempel:
– Du kan ikke spørre kollegaen din om hun kan suge deg, for at du skal få ut litt frustrasjon.
– Du kan ikke si til en jente på fest at antrekket hennes gjør at du har lyst til å ta henne bakfra opp mot en vegg.
– Du kan ikke si at en jente er en hore fordi du har lyst. Eller jo, du kan – Men altså, kutt ut a.
Det handler om at vi skal ha respekt for andre, det handler om at vi skal forstå andre sine grenser og at vi ikke har rett til å gjøre akkurat hva vi vil.
Seksuell trakassering finnes overalt, og jeg er så takknemlig for at noen ønsker å ta tak i det på den måten NRK velger å gjøre. Jeg er så takknemlig for at seksuell trakassering i idretten blir belyst. For det skjer og det er en arena der det føles umulig å prate om det. Det er en arena der spilletid virker viktigere enn respekt, det er en arena der medaljer virker viktigere enn sin egen kropp og det er en arena der det skjer eksempler daglig.
Min siste oppfordring til alle som fortsatt syntes at seksuell trakassering er helt innafor og til de som sier at vi damer må ta oss sammen og tåle et finger under skjørtet:
– Slutt å kommenter hvor slitsomt det er med #MeToo, slutt å kommenter hvor hardt det er for deg å måtte tenke deg om to ganger før du gjør noe og slutt å legge skylda på damer i kommentarfeltene. Slutt å vær en dritt – Og vær en mann.
Takk til NRK som belyser noe som virkelig trengs. Takk.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Endelig er vi hjemme i leilighet vår igjen. Utenfor skinner fortsatt solen, jeg hører måkene fra sjøen, vaskemaskinen står på og jeg er mett i magen. HVOR heldig er ikke jeg? Etter noen digge dager hjemme hos familien til C skal det snart bli deilig med hverdag igjen, og jeg kjenner faktisk at jeg gleder meg til å komme i gang med hverdagen igjen.
Uansett. Nå er det på tide å dele noen ordentlig bilder fra leiligheten! Jeg har jo allerede delt et filmklipp, men nå kommer det enda flere bilder.
Til du som skal kaste TV-en din ut av vinduet fordi Sophie Elise får sin egen TV-serie: VÆR SÅ GOD. Sleng TV-en din ut av vinduet, selvom det muligens er enklere (lurere og billigere) å bare la være å se på akkurat den kanalen på akkurat det tidspunktet.
Til du som syntes det er nok dritt på TV: Hvem i alle dager har sagt at dette er dritt? Er det dritt fordi det er Sophie Elise, eller er det dritt fordi det lages en serie om et menneske som er forbilde for haugevis av andre mennesker? Et menneske som har trosset mye? Et menneske som har oppnådd noe? Eller er det sånn på generelt basis at du ikke vil at andre skal stikke frem nesa si?
Til du som sier at du heller skal se på Hurtigruta minutt for minutt: Det må du gjerne, men må du bare lire av deg en eller annen kommentar i kommentarfeltene? Er det så forbanna digg å få litt likes?
Til du som sier at du ikke klarer å se på dama uten å spy: Kom an! Er du seriøst så barnslig og teit? Det er greit å ikke like noen men altså.
Nei. Jeg blir bare oppgitt jeg altså.
Jeg har visst en liten stund at Sophie Elise skal få sin egen TV-serie. Min reaksjon var derimot ikke som de over. Mennesker som syntes andre er håpløse, som digger å slenge dritt og mennesker som ikke tenker over at det er en annen person de snakker om.
Min reaksjon var derimot at det faktisk kanskje er på tide. Ikke bare fordi det er en person mange gjerne vil se på TV, men fordi det er på tide at Norge også begynner å skape profiler og innhold på den måten.
Det er nemlig fett med folk som stikker frem nesa og som tør å vise seg frem. Faktisk er det ganske så mye fetere enn med folk som bare måååå bemerke noe dritt. Folk må a ha noe bedre å gjøre enn å kjase om en jente som prøver å få til noe.
Det er forresten så veldig fint at det er helt valgfritt å se på, på lik linje som det er valgfritt å mene noe om ting man egentlig ikke har noen formening om.
Uansett – Stort grattis Sophie.
Haters make you famous.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER.
Jeg vet at det er mange delte meninger om operasjoner, kosmetiske inngrep og endringer på utseende. Jeg vet at mange er i mot det, men jeg vet også at mange ikke kunne brydd seg mindre om det.
Faktisk vet jeg ikke helt hvordan jeg skal legge frem dette, men…:
Jeg skal ta silikon.
Jeg skal forstørre puppene mine og grunnen er så enkel som at jeg ikke lenger er fornøyd. Eller, på en måte så har jeg kanskje aldri vært det. Jeg får ukentlig kommentarer og meldinger om mitt eget utseende, og en av de tingene som blir kommentert er hvordan puppene mine ser ut. Faktisk er jeg så lei av det at jeg har bestemt meg for å gjøre noe med det.
Det er nemlig slitsomt å føle at man aldri er bra nok, at man aldri er fin nok eller at man aldri passer godt nok inn. Vi mennesker er eksperter på å kommentere på andre sitt utseende. Vi kommenterer utseende til mennesker som går forbi oss på gata, vi kommenterer utseende til kollegaene våre og vi kommenterer utseende til de vi ser på internett.
Og jeg lurer egentlig på. Når blir det egentlig bra nok? Nok blir man fin nok? Perfekt nok?
Når man kommenterer at noen har litt for stor nese. Hvordan mener man da at den nesa egentlig burde se ut?
Når man kommenterer at noen har en litt for liten rumpe. Hvordan mener man da at den rumpa egentlig burde sett ut?
Når man kommenterer at noen er litt for tjukke. Hvor mye mener man da at de egentlig burde veid?
Hva er egentlig bra nok og hva er det vi egentlig forventer? Hvilken mal er det vi egentlig ønsker at vi og de vi omgås med skal passe inn i?
Puppene mine er uten tvil ikke bra nok. De er ikke faste nok. De er ikke store nok. De er ikke runde nok. Den ene er litt større enn den andre. De er litt for langt fra hverandre – Og slapp av folkens. Dette er det slutt på nå ✋🏻
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Det å være 45 år gammel å bli singel er ingen spøk. På mange måter er det vel egentlig et mareritt. For det å plutselig skulle ta fatt på hverdagen alene og hive seg ut på sjekkemarkedet igjen – Er skremmende og tomt. Rart og nytt. For etter å ha vært i et forhold så lenge man kan huske, hvordan skal man da egentlig sjekke opp noen? Hvordan fungerer det? Hva gjør man? Skal man bare droppe det? Klarer man seg like så greit alene? Eller?
Det er jo trossalt hyggelig å ha noen å skape minner sammen med, en å ringe hvis det er noe, en å reise med og en å bli gammel med.
Nå er det 1 år siden Tove ble singel. Dama som alltid er blendene vakker, glad, sprudlende og positiv. Dama som står opp for seg selv og som ikke gir seg. Dama som er en fantastisk mamma og en god venninne. Dama som egentlig klarer seg utmerket alene, men som fortjener en å skape minner med og en å leve med.
Tove er 45 år gammel, 1 barnsmor og hun driver sin egen frisørsalong. Hun er blid, hun er glad og hun er sterk. Vi rundt Tove har nå bestemt oss for at det er på tide å gi Tove et spark bak og vi håper at det finnes en fyr der ute som er villig til å digge den dama så mye som hun fortjener.
Vi søker rett og slett etter en kjæreste til Tove! Så hvis du er…:
Hei alle sammen 💛 Nyter dere påsken? Det gjør hvert fall jeg. Jeg nyter det å ha litt fri og tid til å gjøre andre ting. For første gang på lenge har jeg faktisk klart å gjøre litt annet enn jeg pleier, puste ut og koble av. Og mye av grunnen er at jeg har ligget MYE sånn her:
Som jeg nevnte tidligere i uken har jeg blitt hekta på appen MIN(den kan lastes nedHER). Appen tilbyr et univers av landets største magasiner innen for blant annet interiør, helse, livsstil, trening, mat, litt sladder og ukeblader. Og for første gang har jeg interessert meg for friluft. Hvem hadde trodd det? HAHA! Jeg har lest om steder man burde besøke i sommer, om god og mettende turmat for hele familien og funnet ut at jeg skal gå til Besseggen til sommeren…
Men! Jeg nevnte jo sist hvilke kategorier jeg har utpekt som personlige favoritter. Jeg tenkte derfor at jeg skulle tipse om noen artikler i mine favoritt-kategorier som du burde lese:
Kjendis – Finnes det noen som ikke syntes det er liiiiitt gøy med kjendisnytt? På mange måter er det min guilty pleasure. I denne kategorien har jeg lest ALT, og det er egentlig ganske vanskelig å velge ut en spesiell ting du burde lese. Alt er jo spennende og interessant.
Mote – Jeg digger artikler som “vi snoker i klesskapet til …” og inne på appen er det flere sånne artikler, yes! Jeg digger også artikler med tips og triks til hvordan man kan kle seg når snøen går og hva man kan gjøre med de gamle skjortene i skapet! Og vet dere hva? Nå skal det være herreinspirert, noe som passer meg MIDT i blinken! Takk for stiltips Kamille 💛
Interiør – Jeg har jo som dere vet flyttet inn i ny leilighet. Derfor har jeg brukt timesvis av påsken til å finne tips til hva jeg kan gjøre, pønske ut smarte løsninger og funnet tips til hvordan jeg kan oppbevare ting, uten å egentlig ha plass til det! Jeg har lest artikkelen fra Bonytt “Puffen, den lille ekstra sitteplassen”, og funnet ut at jeg skal investere i en kul puff så fort hverdagen kommer igjen. Jeg syntes også at det er litt vanskelig å innrede badet, og har derfor sugd til meg alle tips til hva jeg kan gjøre med badet mitt! Maison Interiør tipset med “20 fine ting til badet” og jeg falt pladask.
Trening – Jeg har et veldig rart forhold til trening. Eller. Jeg digger å trene og gjør det en hel del, men treningsartikler og liknende kan jeg ofte føle at blir så kveldene. Gjerne i den form av at det blir altfor mye tall, skryt og perfeksjonisme! I mine øyne handler jo trening om å utvikle seg, det handler om å pushe seg selv og det inkluderer en hel del morsomme historier og dårlige dager! Det jeg ELSKER med treningskategorien inne på MIN er at det får frem det positive med trening. Den byr på pinlige flauser fra treningssenteret og enkle treningsøvelser – For alle og enhver. Faktisk hadde jeg ikke tenkt til å trene så mye i påsken, men jeg fant tre forskjellige artikler med øvelser og tips som jeg bare måtte teste! DIIIIIIIGG. Tips: Tren med Silje: Kondis med kroppskontroll!
Livet – Denne uken har jeg lest om påsketjradisjonene vi elsker, jeg har lest kule kommentarer skrevet av Henriette Steensrup og jeg har fått masse motivasjon – Og kunnskap. Jeg må si at det å kunne legge meg ned på sofaen, dra frem telefonen fra lomma og nærmest trykke meg rett inn på det jeg ønsker å lese om, er luksus. Om det så er horoskop eller “snarveien til den gode følelsen”. Den artikkelen skal jeg dra frem hver gang ting føles litt tungt!
Hvis du også vil laste ned appen (anbefaler det på det sterkeste. Som dere hører er jeg nærmest liiiitt for engasjert, haha) så er de første 30 dagene helt gratis. Etter det koster det 99kr/mnd. Det er ingen bindingstid, så du kan helt enkelt si deg opp på “Min side”. Det er også ulike nedlastninger til iPhone og Android på forsiden av appen, noe som gjør at den blir tilpasset til hvilken telefon du har! Enda et pluss poeng si.