Tidlig idag morges var jeg på mitt andre besøk hos en gynekolog. På mange måter var det mitt første ordentlige besøk og jeg var veldig nervøs. I går kveld googlet jeg alt som var å google om besøk hos gynekologen og jeg satt med haugevis av spørsmål. Det største spørsmålet var egentlig hvordan jeg som en kvinne på 20 år faktisk har så lite kunnskap om noe som er så viktig. Hvorfor har jeg ikke lært mer om dette? 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var redd for det aller meste før besøket mitt. Som for eksempel: Ser jeg bra nok ut? Gjør det vondt? Er det flaut? Hva om jeg er annerledes? Gjør det noe om man har mensen? 

Jeg savnet noen ordentlige svar på mine spørsmål, derfor benyttet jeg muligheten til å spørre gynekologen min noen spørsmål og ikke minst – Lage en liten guide! 

Gjør det vondt?

– Det kommer selvfølgelig an på hva du skal gjøre, men gynekologen er jo ikke ute etter å gjøre deg vondt – Noe gynekologen jeg var hos var veldig opptatt av å si. I mitt tilfelle var det helt greit, men det viktigste er faktisk å få tatt en real sjekk! 

Er det flaut?

– Det var kanskje det jeg var mest redd for. Jeg tenkte gjennom alt som kunne bli flaut eller gå galt! Heldigvis så er disse gynekologene SÅ dyktige i jobben sin at det hvert fall ikke for min del var (er) noe problem. Det var ukomfortabelt når jeg satt og ventet, men i det jeg kom inn i rommet så gikk det som smurt! Rart er det, men sånn er det jo bare. Faktisk følte jeg det som en liten personlig seier når jeg dro derfra. 

Hva sier man?

– Skal man hilse? Skal man bare si hei? Skal man tulle med noe? Skal man fortelle hvordan man føler det? Personlig gikk jeg for hvordan jeg følte det, og gynekologen bekreftet relativt fort at det ikke var så unormalt å grue seg, være spent og usikker på hva man skulle si og gjøre. Faktisk hadde vi en skikkelig god prat som gjorde det hele enklere. 

Hva har jeg på meg?

– Dette googlet jeg x-antall ganger før timen min. Det er vel egentlig ikke så viktig, men det er jo greit å gjøre det enklest mulig! Jeg hadde på meg en enkel bukse, som var helt innafor. Jeg vet om en venninne som dro til gynekologen med en body en gang, og det var ikke like heldig. Men, hun fikk sjekka seg for det. 

Må jeg barbere meg?

– Jeg føler at det er en forventing til at man skal ta seg godt ut på alle mulige måter, også “down there”. Jeg måtte derfor også google om det var normalt å barbere seg før man dro til gynekologen, men jeg fant ut at det hadde veldig lite med saken å gjøre! 

Må jeg vaske meg ekstra godt? 

– Jeg må innrømme at jeg gjorde det, men fikk beskjed om at det ikke er nødvendig og at mange av oss kvinner faktisk vasker oss litt for godt. 

Hva om jeg ikke er fin nok?

– Dette var det verste, og faktisk noe av det første jeg sa. Nemlig: “Jeg aner ikke jeg altså, men jeg håper at jeg er ganske så normal”. Herregud. Vet du hva gynekologen sa? Hun sa nemlig “Vet du hva? Det finnes faktisk ikke et fasitsvar, så vi damer må slutte å tro at vi ikke er fine nok”. 

Jeg har aldri følt meg så letta, noen gang. 

Hva om det er en mann?

– Tanken om at jeg skulle legge meg ned å spre bena, ligge der og la en fremmed mann sjekke inn i mitt aller helligste har tidligere føltes helt uaktuelt. Men, etter at jeg har vært der en gang kjennes det ut som at det faktisk kommer til å gå helt fint hvis jeg må til en mannlig gynekolog neste gang! Det har jo på mange måter ingenting å si, for det viktigste er at man får sjekka og at de er dyktige i jobben sin. 

Jeg er faktisk glad jeg tok turen, for min del var det jo faktisk nødvendig. Og konklusjonen er:

Gynekologene har en skikkelig viktig jobb og jeg er veldig glad for at de finnes. Og som gynekologen min sa… Tissen er din venn, ikke drit i den. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Lørdag, familietid, krangling og kjas. Digg! Og litt slitsomt…  

Jeg kan ikke huske sist jeg var på fotballbanen med både storebror og lillesøster. Men, det var jaggu på tide! Jeg kan forresten ikke huske sist jeg har krangla, yppa og kjaset så mye med noen heller, haha. Vi diskuterer, krangler og bråker så fælt når vi holder på at det er til å le seg i hjel av. Er det andre som har det sånn med sine søsken? Vi diskuterer og krangler om AAAAABSOLUTT alt. Mamma liker å kalle det kjærlighet, men jeg er ikke alltid så sikker. Vi diskuterer regler, dårlige pasninger, hva vi sier, ALT vi gjør og for ikke å snakke om hvem som er best… 

Jeg mener jo forresten at jeg alltid har rett, og det har jeg jo faktisk… Spesielt når det kommer til regler og sånt. Jeg vet best, ferdig snakka 😉

Det ser kanskje ut som at vi er glad i hverandre på dette bildet, men det er vi altså ikke. Eller, jo litt. Av og til – Men ikke når vi skyter ballen etter hverandre… For en gjeng.

Jaja, nå sitter jeg hvert fall rundt kjøkkenbordet til mamma og pappa. C har vært med landslaget i dag og kommer hit snart. Vi skal spise her før vi turer hjemover i kveld en gang. 

Nå skal jeg hoppe i dusjen og slenge meg på sofaen! Jeg håper kvelden din blir fin om du jobber, er på fest, henger på sofaen eller hva du nå enn gjør.

// Marty 

 

For noen uker siden sto jeg å snakket med en fyr på en fest. Skravla satt løst og det var en hyggelig tone, helt frem til spørsmålet om hva jeg driver med dukket opp. Jeg presenterte noe, fortalte om kjæresten min og fikk slengt rett i ansiktet at han var nødt til å gå på toalettet, for å så sjekke opp en annen på veien. 

Jeg er kanskje en av de dårligste til å feste, eller hvert fall til å komme meg på fest. Samtidig så elsker jeg og danse, være med venninner og ha det gøy! Jeg elsker å svinge meg rundt, være i nuet og treffe nye mennesker. Allikevel har jeg ikke tall på hvor mange samtaler jeg har hatt, som har blitt avbrutt fordi jeg sier at jeg er i et forhold. Litt som at jeg ikke kan ha en samtale, fordi jeg ikke er en del av det ledige kjøttmarkedet, og at jeg derfor ikke er interessant. 

Jeg lurer jo litt på hva hensikten til gutta ute på byen, på fest og på vorspiel egentlig er, når samtalen om Donald Trump, hvilket fotballag som er best og hvem vi tror vinner Paradise Hotel blir avbrutt, fordi spørsmålet om jeg er singel kommer og avbryter hele samtalen. Det er faktisk kjedelig når venninnene mine svinger seg rundt blant dansegulvets ulver, mens jeg blir stående fordi jeg ikke er interessert i å kline, stikke inn på nærmeste toalett eller ha en het flørt utover kvelden.

Ja, du har helt rett. Jeg er sinnsykt bitter og sutrer litt. Men mest fordi jeg lurer på om man må være singel for å være på fest? Jeg forstår selvfølgelig at man ikke må det, men må man det for å være interessant, danse fritt og slå ut håret? Jeg har til og med opplevd å ikke bli invitert fordi jeg ikke er ledig, og fordi jeg begrenser de andre med å være i et forhold. Hvor tullete er ikke det a? 

For jeg kan selvfølgelig dra på fest, danse og ha det moro selvom jeg er i et forhold.

Du har helt rett at jeg har kjæresten min, men å lure på hvorfor jeg har et behov for å være ute fatter jeg ikke. For jeg har jo et behov for å ha det gøy og treffe andre mennesker også.

Nei, jeg lar ikke være å si at jeg har kjæreste for at du skal sjekke meg opp med god samvittighet. 

Nei, jeg sier ikke lovlig sent at jeg har kjæreste fordi du tar meg på rumpa. Jeg pleier nemlig ikke å presentere meg som: “Hei, jeg heter Martine. Jeg er i et forhold”. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Hei folkens! Jeg ville egentlig bare stikke innom å ønske dere en GOOOOOOD helg. Jeg har kastet BH-en, det er sol og det er fredag. Nå klager jeg ikke for å si det sånn ☀️ I helgen er planen at solen skal fortsette å skinne, at temperaturene skal fortsette å øke og at jeg skal trene, spise god mat og rett og slett nyte livet litt. 

Vi snakkes! 

// Marty 

Endelig begynner det sakte men sikkert å tikke mot vår. Selv er jeg lei av å fryse, slafs på bakken og snufsete neser (selv om jeg vet at pollensesongen er minst like ille). Noe av det deiligste med våren er det å kunne pakke unna de tjukkeste jakkene og tyngste skoa, og ikke minst – Finne frem joggeskoa. 

Jeg elsker sneakers og får aldri nok, og spesielt av hvite! Samtidig er frustrasjonen like stor hver eneste gang den første flekken kommer og når de til slutt blir grå. 

Heldigvis har jeg funnet noen triks som hjelper! 

1. Hvit neglelakk, er faktisk genialt! Hvis du har fått en liten flekk som ikke går bort, en rift eller liknende kan du enkelt skjule det med hvit neglelakk. 

2. For ikke å snakke om neglelakkfjerner! Hvis skoene har gummisåler kan man med neglelakkfjerner holde de nærmest like freshe som når du kjøpte de. 

3. Unngå sola, sko generelt er ikke så glad i sola. Og de hvite joggeskoene liker ikke å bli misfarget i solsteiken. Det betyr så klart ikke at du ikke skal bruke de en solskinnsdag! 

4. Eddik! Duger til mye rart… Bruk en klut med litt vann og eddik og vask forsiktig av skoa! 

5. Vaskemaskinen.  I mange tilfeller er vaskemaskinen vår bestevenn, men faktisk så kan en runde i vaskemaskinen skade skoene mer enn en flekk gjør. 

6. Impregner skoa! Denne burde kanskje vært på toppen, for det er nesten et must. Selv om man kanskje ikke blir anbefalt å impregnere de når de kjøpes, så må du gjøre det. Jeg impregnerer til og med sofaen min og skinnbuksa mi! Det gjør at det holder seg fint sååå mye lenger. 

7. Ta vare på lissene. For å holde lissene finere lenger kan du fra tid til annen legge de i vann med såpe, eller tørke lett av med klorin og vann (men vær litt forsiktig med klorinen). 

8. Tørk av med en gang! Har du muligheten så er det lurt å forsøke å fjerne det fortest mulig, men husk at skaden faktisk kan bli verre hvis du begynner å gnikke på en flekk…. 

Det høres kanskje slitsomt ut, men alt vi eier må faktisk tas vare på hvis vi vil at det skal holde. 

Ses i hvit joggesko a!

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

 

 

 

Oh boy. Søndagsspalten ble plutselig til torsdagsspalten. Menmen… Bedre sent enn aldri si 👊🏻🤷🏻‍♀️ Nå er det hvert fall klart for ukens spørsmål og svar! 

– Hva syntes du om krangelen mellom Kristin Gjelsvik og Isabel Raad?

Det har jeg svart på i et eget innlegg HER. 

– Hvorfor skriver du ikke om Paradise sånn som du gjorde i starten av sesongen?

Hvis jeg skal være helt ærlig så føler jeg for hver episode som går at jeg glir lenger og lenger i fra det. Det er topp underholdning, men jeg velger faktisk å skrive om noe jeg tror og håper interesserer mer. Det blir garantert litt flere innlegg om det, men ikke daglig 😀 

– Betyr det at C skal spille i Norge neste sesong siden du skal spille for Stabæk?

Ingenting er klart fra han sin side enda, men jeg kan ikke sette livet mitt på vent på grunn av det!

– Hvorfor er det hemmelig hvor du bor?

Rett og slett fordi jeg vil at det skal være hemmelig! Jeg har ikke noe behov for å dele det og håper det er greit 💗

– Hvorfor takket du selv nei til Paradise Hotel?

Jeg har aldri vært i kontakt med Paradise! 

– Hva er din favorittbutikk?

ÆÆH. Det tror jeg faktisk ikke at jeg kan svare på. Jeg handler der jeg finner noe fint, og har ingen spesiell favoritt!

– Du som er så opptatt av å være et godt forbilde: Hvorfor skal du ta silikon?

Heh, jeg skrev det 1.april. Poenget var å få frem hvor stor påvirkningskraft samfunnet/sosiale medier har. 

– Leser du det som blir skrevet om deg selv på Jodel og Kvinneguiden?

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har ikke Jodel og jeg har typ aldri vært inne på Kvinneguiden! 

​- Hvor mye har du tjent de siste månedene? 

Folkens. Dette spørsmålet dukker nesten opp daglig. Igjen: Jeg har ikke NOE behov for å dele hva jeg tjener, men jeg lever godt og jeg føler meg heldig! 

– Hva har du i mot Julie fra Paradise? Siden du snappet av hun mens du lo?

HAHAHA. Jeg har aldri snappet noe av Julie og jeg syntes faktisk at hun er en av de som er kulest inne på Paradise. Hvis du sikter til at jeg postet en snap av at jeg var flau etter å ha sett på PH, så stemmer det at jeg gjorde det – Men ikke noe mot henne, overhode! 

– Drikker du burs hver dag?

For meg er brus kos, og jeg drikker aldri burs fordi jeg er tørst. Men, nå i det siste så har jeg drukket brus hver eneste dag! Det får jaggu være lov å kose seg si, hahaha. 

– Hvorfor vil ikke C være på bloggen?

C har ingenting i mot bloggen og han er jo ikke akkurat usynlig her. Men jeg deler ingenting personlig om han etter hans eget ønske! Det er jo min blogg… 

– Hvem var du sammen med før C?

Jeg hadde kjæreste i noen måneder på ungdomsskolen, men det var liksom ikke så veldig mye mer enn det, haha. C er min første ordentlige forelskelse og min første ordentlige kjæreste! 

– Hvilken skostørrelse har du?

41 🙂 

– Er Grunde singel igjen?

NOP!

– Samarbeider noen av dere bloggerne eller er dere liksom alle konkurrenter?

Jeg har god dialog med flere og har flere jeg kan kaste ball med, og det setter jeg stooooor pris på. 

– Er overfallssaken mot deg henlagt?

Nei, men jeg sitter dessverre bare og venter på det… 

​- Hvem er ditt forbilde?

Jeg tror for første gang på lenge at jeg føler at jeg har funnet noen jeg faktisk ser opp til og lar meg inspirere sånn ordentlig av. Jeg har vel ikke akkurat funnet de, men fått øynene opp for dem! Og jeg vil egentlig heller si at jeg lar meg inspirere veldig av dem, og det er Maja Nilsson og Isabella Löwengrip. De er svenske begge to! Zlatan har alltid vært et forbilde, men på en helt annen måte. 

Det var de spørsmålene for denne gang. Nå skal jeg hive i meg litt mat. Jeg kom nemlig nettopp hjem fra fotballtrening. Tenk at jeg er i gang igjen 💗 Snakkes! 

// Marty 

 

Pregnancy test with white background, health care concept
Licensed from: MRAORAOR / yayimages.com

Gjesteinnlegg fra en venninne

For fire uker siden fikk jeg vite at jeg var gravid. Jeg har snakket mye med venninnene mine om det, før det faktisk skjedde. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har snakket om “hva hadde du gjort hvis du ble gravid nå?”. Kjæresten min og jeg har også snakket om det, men det å ligge i sengen og snakke om noe som er så fjernt er så lett, det er så enkelt og det er så ukomplisert. Det er lett å være klok, si smarte ting og være sikker når det ikke er et faktum at man faktisk er gravid.

For til tross for haugevis av samtaler om hva, hvis og når, så har jeg aldri hatt så mange spørsmål som jeg hadde når det først skjedde. 

Jeg og kjæresten min bestemte oss for at det beste for oss var å ta abort. Og jeg har aldri følt meg så ansvarsløs noen gang. Så liten. Så dum. Så tåpelig. Så lite verdt. Så egoistisk. 

Men i mine øyne er det mer egoistisk å sette et barn til verden som jeg ikke er klar for, som jeg egentlig ikke ønsker og som jeg akkurat nå ikke har mulighet til å ta vare på.  Men tro meg at jeg har lurt på om jeg egentlig hadde vært klar for det, om jeg egentlig hadde ønsket det og om jeg egentlig hadde klart å ta vare på det. 

Det å ta abort er heldigvis gratis og et fritt valg her til lands i løpet av de tolv første ukene. Men til tross for at det er gratis, så er det ikke nødvendigvis enkelt. Og det er ekstremt mange som har fordommer mot abort, faktisk så mange at jeg er flau for å si det høyt at jeg faktisk har gjort det. For jeg vet at det er ekstremt mange kvinner hvert eneste år som utfører aborter, allikevel så føler jeg meg så alene. Det er nemlig så få av oss som snakker om det. Så mange som skammer seg. 

Dagen etter at jeg hadde utført hele aborten kom jeg over et kommentarfelt på Facebook der en kvinne skrev at de som har tatt abort er mordere og at de burde være takknemlig for at de i det hele tatt kan bli gravide. 

Så dritt som jeg følte meg den dagen har jeg aldri gjort før, og jeg håper heller at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen. 

Ingen ønsker å ta abort. Noen har sex med prevensjon som ikke fungerer, noen glemmer prevensjon, noen har sex i fylla, noen blir lurt trillrundt og noen har ikke et valg. Abort er ikke morsomt, og det er ikke sånn at jeg, eller de andre jentene som var på sykehuset samme dag storkoste oss og var fornøyde med oss selv. Faktisk var det ingen av oss som så på hverandre, for vi var alle så flaue og fulle av skam. Og det irriterer meg! For jeg har rett til å bestemme over min egen kropp og ta valg som er best for meg. 

Vi må tørre å snakke om abort. Vi som har gjort det skal ikke være flaue, skamme oss eller skjule oss. Det er greit å føle på en sorg, men det er også greit å ikke føle noen ting. Det finnes ikke noe fasitsvar, annet enn at det er greit. Alt er greit. 

// Venninna mi

 

 

Av og til hender det at jeg får litt panikk når jeg tenker på at jeg er en blogger. Det kan skje hvis jeg leser en artikkel der jeg er omtalt som blogger eller hvis noen spør meg hva jeg driver med. Hva skal man egentlig svare? Joda, jeg forstår at man sikkert burde stå rakt i ryggen og si: Jeg er blogger jeg! Men hvis du har prøvd, så vet du at man ofte møter relativt mange skeptiske blikk og kritiske holdninger. Blogger du liksom. 

Ofte når jeg har svart: Jeg er en blogger. Så får jeg et oppfølgingsspørsmål: Åja, er du en sånn rosablogger? 

Ja, du skjønner pakka. Og ja, du hadde kanskje tenkt det samme selv? 

Jeg forsøker alltid da å forklare (rimelig innviklet) at jeg IKKE er en sånn rosablogger. Eller ikke forklare, jeg forsøker å forsvare meg sjæl. Akkurat som det å være en rosablogger er det aller verste man kan være. Jeg forsøker å fortelle at jeg har vett mellom øra og at jeg selv mener at jeg har noe å komme med. Egentlig er det jo rimelig teit at jeg i det hele tatt forsøker. 

Sannheten er jo at jeg syntes det er litt skummelt, rart og fjernt at jeg er en blogger. Jeg føler meg nemlig så lite bloggete som det går an. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen… Jeg føler meg jo rett og slett som Norges dårligste blogger. Jeg glemmer jo å ta bilde av maten min, jeg har sjeldent en nystrøken leilighet, jeg er sjeldent on fleek og jeg føler selv at jeg ikke er så veldig spesiell. 

Jeg er jo bare meg liksom. Men det er kanskje det som gjør at ting funker også… Ikke vet jeg. 

Det jeg liker med å blogge er jo det å ha en plattform, det å kunne ta del i diskusjoner, dele ting jeg har på hjertet og kanskje, en sjelden gang inspirere. Jeg liker å kunne nå ut til folk, å kunne gjøre litt som jeg vil og kunne satse litt på meg sjæl. Det er jo egentlig ganske kult! Og egentlig er det litt teit at jeg kan bli flau over jobben min. Når jeg faktisk digger jobben min… Sånn skikkelig!! Jeg tror det handler litt om disse fordommene mange fortsatt har til blogging. At mange tror at blogging fortsatt kun handler om fjas og kjas. For det gjør det jo faktisk ikke! Og det er jeg glad for. 

Fysøren. Nå var det mye fjas her du. Jeg tror vi snakkes senere jeg!

// Marty 

 

 

Fjo! I dag trodde jeg at jeg hadde all verdens av tid, men det har vist seg at jeg har tatt rimelig feil. Dagen har nemlig gått i ett, og jeg kunne nå endelig sette meg ned og oppdatere litt. Faktisk føler jeg ikke at jeg har fått sjekket Instagram hele denne uken, og jeg vet ikke om det gjør meg litt trist eller glad – HAHA. I dag er en sånn dag der jeg trodde at det egentlig ikke skjedde så mye og at det var så mye som skulle gjøres, men jeg bomma rimelig greit der. Og appåtil så måtte faktisk leiligheten støvsuges. Og ryddes. Hvorfor er det alltid sånn at man rydder, også tar de 10 minutter før det er like bomba? AAAH. Jaja, akkurat nå er det hvert fall strøkent her. 

Nå sitter jeg og venter på Charlotte og Benedikte som skal komme hit i kveld. Jeg har kyllingvinger i ovnen og jeg har hamstret makroner. Blir det bedre på en onsdag? Det er midt i blinken nå hvert fall. Litt skravling, eller MYE skravling, surr og avkobling. Jeg er heldig 💗

MEN! Som dere kanskje vet så jobber jo jeg med noe sammen med TV 2 som enda er litt hemmelig, og jeg har vært på innspilling med de i dag. Jeg skal også spille inn mer i morgen. Jeg gleder meg faktisk veldig til å dele det med dere og resten av landet. Karianne, fra Farmen, er også med – Og vi er litt av et radarpar. Makan til kul dame! Det som er med akkurat dette er at begge to går ganske langt ut av vår egen komfortsone, og det er både lærerikt og kult. 

Her er dagens snapper forresten:

Nå skal jeg logge av sosiale medier og logge på livet i stedet for. Jeg håper onsdagen deres har vært fin! Snaaaart helg. 

// Marty 

Jeg snakker relativt åpent med mine kompiser. På noen områder snakker jeg faktisk mer åpent med dem, enn med mine egne venninner. Sex er at av temaene vi kan snakke om. Det skal sies at kjæresten min og jeg har mange av de samme kompisene, og at han trekker seg ganske så fort unna når temaet kommer på banen. Ironisk nok tror jeg det henger sammen med at han er livredd for å si noe feil… Underlig det der. 

Uansett, kompisene mine har tidligere fortalt meg om at vi damer må tørre å si hva vi vil og bli litt mer selvsikre på oss selv når det kommer til sex. Og nå har de fortalt meg om hva de overhode IKKE vil høre: 

1.  «Jeg vil gjerne ha lyset av jeg», er en typisk førstegangskommentar. 

– Dette er alltid spennende. For hva om jeg som gutt liker å ha det på? Hvem av oss skal egentlig føye oss da? Altså. Det er for veldig mange menn halve greia å faktisk se dama naken, og vi menn er mye mer opptatt av det visuelle enn det mange jenter er. Mørkesex er sikkert fint av og til det, men ikke hele tiden altså. Som regel henger det jo sammen med at dama har komplekser for sin egen kropp og at hun gjerne vil skjule seg, men tror de helt seriøst at vi bryr oss? Jeg har ALDRI brydd meg om den ene puppen er litt større enn den andre, at det er et merke der eller litt valker der. Mitt råd til de som vil skjule seg: DU er digg, og derfor har vi i det hele tatt valgt å ligge med deg. 

2. «Ehm. Er det det noe galt eller?»

“Neida, jeg bare ligger her jeg og klarer **** ikke å få den opp. Så om det er noe galt? Neinei. Ikke tenk på det. 

Jo. Men det har ingenting med DEG å gjøre at jeg ikke får’n opp. Og jeg vil overhode ikke prate om det. Jeg vil egentlig aller helst gå langt under jorda. Plis bare fortell meg at du fortsatt liker meg og at den sexen vil komme senere. Det er faktisk det eneste som hjelper. Og igjen, jeg er stressa, sliten og har litt mye i hodet: Det er ikke du som er ekkel. 

3. «Tenner du på DET? Seriøst?»

Ikke kom her og “seriøst” meg. Da trekker jeg det tilbake fort som fy og angrer som en gris på at jeg sa hva jeg likte. Det er ikke alltid logisk hva vi tenner på, og hvis jeg har tatt det steget at jeg faktisk har fortalt det, er det faktisk sykt lite kult å få “Hæ, seriøst?” tilbake. Det er greit om du ikke vil være med på det, men ja. Ikke drep min fantasi om nisseluer. Eller hva det nå måtte være. 

4. «Hva holder du på med egentlig?»

“Tja, noe jeg trodde var deilig for oss begge?”. Avvisning er vondt. 

5. «Det gjør ingenting»

Det gjør faktisk alt i verden. Samme hva det er, så må jenter slutte og juge om at det ikke gjør noen ting. Om det handler om at jeg som mann ikke får det til, at jeg kommer for tidlig eller dabber av underveis, så ikke sleng litt falsk sympati i fanget på meg. 

6. «En gang hadde jeg sex med en fyr som…»

Det er ikke sånn at vi får noe mindre prestasjonsangst enn dere. Jeg vil heller ikke høre om andre du har ligget med, og om hva han gjorde bra, sa eller hva dere i det hele tatt gjorde. JEG VIL IKKE HØRE. Tro meg, drar du det kortet kan jeg love deg at jeg drar et tilbake. Som for eksempel da jeg nesten lå med hun skuespilleren, vet du! 

7. «Penisen din er helt perfekt»… Neineinei. 

Ehm… Er den? Jeg hater når en jente kommenterer penisen min. For mange er det faktisk det de er mest usikre på. Er den liten, rar, bøyd, teit, stygg, ekkel? Haha, ja. For meg så oppfatter jeg det nesten som det motsatte når du sier det, og for meg er det faktisk krise. Misforstå meg rett, jeg bryr meg ikke så mye, men bare la være å kommentere den. 

Jeg vet ikke med dere (damer), men jeg ble ganske flau etter denne fortryllende samtalen. Det er ganske underlig det også, gitt…. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty