Aprilsnarr!

Jeg vet at det er mange delte meninger om operasjoner, kosmetiske inngrep og endringer på utseende. Jeg vet at mange er i mot det, men jeg vet også at mange ikke kunne brydd seg mindre om det. 

Faktisk vet jeg ikke helt hvordan jeg skal legge frem dette, men…: 

Jeg skal ta silikon. 

Jeg skal forstørre puppene mine og grunnen er så enkel som at jeg ikke lenger er fornøyd. Eller, på en måte så har jeg kanskje aldri vært det. Jeg får ukentlig kommentarer og meldinger om mitt eget utseende, og en av de tingene som blir kommentert er hvordan puppene mine ser ut. Faktisk er jeg så lei av det at jeg har bestemt meg for å gjøre noe med det. 

Det er nemlig slitsomt å føle at man aldri er bra nok, at man aldri er fin nok eller at man aldri passer godt nok inn. Vi mennesker er eksperter på å kommentere på andre sitt utseende. Vi kommenterer utseende til mennesker som går forbi oss på gata, vi kommenterer utseende til kollegaene våre og vi kommenterer utseende til de vi ser på internett. 

Og jeg lurer egentlig på. Når blir det egentlig bra nok? Nok blir man fin nok? Perfekt nok?

Når man kommenterer at noen har litt for stor nese. Hvordan mener man da at den nesa egentlig burde se ut? 

Når man kommenterer at noen har en litt for liten rumpe. Hvordan mener man da at den rumpa egentlig burde sett ut? 

Når man kommenterer at noen er litt for tjukke. Hvor mye mener man da at de egentlig burde veid? 

Hva er egentlig bra nok og hva er det vi egentlig forventer? Hvilken mal er det vi egentlig ønsker at vi og de vi omgås med skal passe inn i? 

Puppene mine er uten tvil ikke bra nok. De er ikke faste nok. De er ikke store nok. De er ikke runde nok. Den ene er litt større enn den andre. De er litt for langt fra hverandre – Og slapp av folkens. Dette er det slutt på nå ✋🏻 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Siste innlegg