Det jeg nå skal skrive er vanskelig å formulere. Jeg er redd for å skrive noe feil og for å trå feil. Eller, egentlig er jeg redd for at noen skal syntes at jeg er skikkelig teit. 

De siste ukene har jeg fått flere meldinger fra forskjellige mennesker med det samme budskapet. Det har vært meldinger om at jeg er for tynn til å fremme kropp på en sunn måte, det har vært meldinger om at jeg fremstår falsk når jeg legger ut fine bilder og at jeg er for opptatt av å være pen til å være et godt forbilde. Ironisk nok. Og ikke minst – At jeg lager et press for unge med å være den jeg er. 

Jeg har gått en god stund og tenkt på alle disse meldingene, og jeg ønsker å svare – Sånn at alle får det med seg. 

Jeg er meg selv så godt jeg klarer. Selv om jeg skriver om selvtillit og selvbilde betyr ikke det at jeg på noen som helst måte er i mål selv. Selv om jeg legger ut et bilde av kroppen min så betyr ikke det at jeg elsker kroppen min hver eneste dag. Faktisk tror jeg ikke at jeg noen gang kommer til å elske kroppen min, men jeg håper at jeg kommer dit at jeg aksepterer den og at jeg kan gå en hel dag og tenke: Fysøren så komfortabel jeg er! 

Selv om jeg skriver at vi skal gi faen, så er det ikke alltid jeg klarer det selv heller. Selv om mange tror det. Men! Jeg prøver og jeg gjør så godt jeg kan. 

Det er vanskelig å fremme et budskap og heve stemmen, for det er så fort gjort at absolutt alt man gjør blir feil. Jeg må si at det er rart å få kjeft for at jeg er for pen, for tynn, for selvopptatt. For ikke å snakke om at jeg lager et press for unge. 

Jeg har også et behov for å være pen og jeg har også et behov for å føle meg fin. Det jeg forsøker å fremme er det å være normal. Jeg ønsker å fremme gode dager, men også dårlige dager. Jeg ønsker å vise frem en filtrert utgave av meg selv, men også en ufiltrert utgave. For meg er det sånn livet er. Jeg ønsker å være ærlig og ekte, eller: NORMAL.

Jeg har ingen problem av å legge ut bilde av meg selv der jeg spiser potetgull og viser frem dobbelthaka mi, men er jeg et godt forbilde hvis det er det eneste jeg gjør? Skal jeg være helt ærlig så faktisk ikke forbilde-delen det viktigste for meg heller, selv om jeg er bevisst på den oppgaven. For min del er det den delen der folk kjenner seg igjen og føler at vi lever på samme planet som er viktigst. Du vet den planeten der man faktisk ikke alltid har gode dager, der skoene ligger strødd i gangen og man plutselig finne mat med mugg på i kjøleskapet. Du vet, de helt normale tingene. 

Jeg har som nevnt fått noen meldinger fra folk som har sagt at de syntes jeg er med på å lage et press for unge, og jeg skal være så ærlig å si at det stikker langt inn i hjertet mitt – For det er det siste jeg vil. Samtidig så må jeg nesten leve mitt liv. Jeg liker å reise, og jeg legger derfor ut bilder av at jeg reiser. Jeg liker å bruke fine klær, og jeg legger derfor ut bilder av at jeg bruker fine klær. Jeg liker å ta fine bilder, og jeg legger derfor ut fine bilder. 

Samtidig så er jeg opptatt av balanse og av å være ærlig. Den dagen jeg ikke lenger er ærlig tror jeg at jeg blir nødt til å legge ned bloggen, for da har jeg blitt en jeg ikke ønsker å være. 

Det finnes alltid noe vi kan sammenlikne oss med og noen vi kan tenke at vi gjerne skulle være som, men det er jo her jeg forsøker å si at vi skal forsøke å la være. Jeg vil nemlig mye heller at man, eller vi, skal akseptere oss selv og trives med oss selv. Da tror jeg også at vi kanskje ikke blir så opptatt av hva alle andre gjør, hva alle andre har og hvordan alle andre ser ut. 

Jeg tror det handler om å finne sin verdi. 

Det er ikke sånn at de vi ser på som pene ikke at sitt de også, og hvis vi tror det må vi minne oss selv på at utseende ikke gjør oss lykkeligere. Det er ikke sånn at en som er tynn ikke kan slite, hvis vi tror det må vi minne oss selv på at utseende ikke gjør oss lykkeligere. Det er ikke sånn at en som ser så lykkelig ut også kan slite, hvis vi tror det må vi minne oss selv på at utseende ikke gjør oss lykkeligere og at vi absolutt alle har en fasade. 

Jeg er SÅ takknemlig for alle som er en del av gjengen min, som følger meg og som er så ufattelig bra. Tusen takk ❤️

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

Da jeg begynte å spille fotball fikk jeg daglig kommentarer om at fotball var en guttesport. Jeg fikk høre at jeg burde klippe av meg alt håret hvis jeg skulle være med og at jeg kun fikk spille med gutta fordi rumpa mi var fin. Dette kan jeg fortsatt få høre, selv om det ikke er like vanlig.

Heldigvis blåste jeg i disse kommentarene, heldigvis ble holdninger som dette slått hardt ned på og heldigvis fikk jeg, og alle andre som ville være med å spille fotball lov til å være med. Uten å ta stilling til hvilket kjønn, legning eller tro noen hadde. Heldigvis dør sånne holdninger ut sakte men sikkert, hvert fall hos oss. 

Jeg er ekstremt heldig og privilegert som har vokst opp i et land som har tilbudt meg den samme utdanningen og de samme aktivitetene som landets gutter, dessverre er det altfor mange land i verden der det er ikke eksisterende. I dag er det 60 millioner jenter i verden som ikke får utdanning, og for ekstremt mange jenter er ikke aktiviteter som fotball et alternativ en gang. Mange tror at de ikke kan verken leke eller være i aktivitet. Fordi de er jenter. 

På onsdag skal jeg spille verdikampen på Norway Cup og denne kampen fokuserer på bærekraftsmål nummer 5, nemlig likestilling mellom kjønnene -oppnå full likestilling og myndiggjøre kvinner og jenter. For meg er det en stor ære og jeg spiller for alle de som ikke kan, i håp om at de snart skal kunne gjøre det samme. I håp om at de snart skal få de samme mulighetene som meg. Jeg representerer Right To Play som daglig jobber for at alle verdens barn skal få være i aktivitet og få utdanning. De mener at verden drar fordeler av å invisterer i jenter, og det er det på tide at vi gjør – Verden over! 

Forskning viser at jenter som får utdanning bidrar til positiv utvikling av lokalmiljøet og skaper ringvirkninger for hele samfunnet. Men, det vet jo vi alt om! Vi er bare nødt til å gjøre det vi kan for at alle skal få de samme mulighetene som det jeg har fått, og som du har fått. 

Når barn leker vinner verden. 

Ses vi på Ekebergsletta klokka 12 på onsdag? 

// Marty