I de fleste andre nĂŠringer ville vi ikke tatt hensyn til kjĂžnn, men i sporten som vi alle elsker – eller hater, sporten som fĂ„r oss til Ă„ grĂ„te, juble og som skaper engasjement blant bĂ„de store og smĂ„, diskuteres det ikke en gang. Nemlig i fotballen. Det er ikke uvanlig at unge, lovende herretrenere starter Ă„ trene unge jentelag for Ă„ utvikle seg, men det er sjeldent Ă„ se det motsatte – og da snakker vi om miniputt og juniornivĂ„. 

For hva med seniorene vÄre? Hva med de som bÊrer flagget pÄ brystet, hva med de vi omtaler som forbilder og som vi heier pÄ Äret rundt, hvorfor er det ikke Ä se kvinnelige trenere pÄ sidelinjen? Hvor er damene rundt herrefotballen? 
Monica Knudsen spilte 87 kamper og scorte seks mÄl for det norske kvinnelandslaget og ble olympisk mester i 2000. Hun ble Norgesmester i 2000 og seriemester i 1998 og 1999. Hun har trent LSK kvinner til seriemesterskap i bÄde 2012, 2014 og 2015 og til andreplass i 2013.
I 2012, 2014 og 2015 ble hun tildelt prisen som Årets trener av Norsk Fotballtrenerforening. Vi leser i disse dager om at rammene for Ă„ fortsette som topptrener ikke er tilstede per dags dato.
Jeg vet ikke om vi skal si at yrket som kvinnelig topptrener er undervurdert, eller om det er det at de faktisk ikke er bedre som gjÞr at det ikke er mulig Ä leve av Ä vÊre topptrener i det lange lÞp, men hos meg er det mye som skurrer. 

Diskusjonen er muligens for spesielt interersserte, men hvorfor Äpnes det ikke opp for flere kvinnelige topptrener for herrelagene vÄre? Vanligvis ville andre nÊringer tatt den som var best egnet til yrket, uten Ä ta hensyn til kjÞnn, men sÄ langt har vi enda ikke kommet i fotballen. Dessverre. 

Jeg Þnsker Ä stille ett spÞrsmÄl, for jeg har enda ikke hÞrt ett eneste godt og konstruktivt svar: Hvorfor kan ikke Monica Knudsen ta over for Per-Mathias HÞgmo? Vel, eller en kvinnelig trener i utgangspunktet. Hvorfor er ikke damene med i diskusjonen om hvem som skal og burde ta over, hvorfor er ikke damene et alternativ pÄ blokka? Ja, det er mulig at det er skremmende og utenkelig, men dette er vel fordi det er nytt? En dag vil dette skje, og jeg klarer oppriktig ikke Ä forstÄ hvorfor vi skal la oss sjokkere. Jeg mener at det er trist at vi lar trenere med den kompetansen og det kaliberet som Monica Knudsen har skli ut mellom fingrene vÄre, fremfor Ä bruke kunnskapen og kompetansen som er. 

Norsk fotball trenger unge talenter pÄ trenersiden, kvinner som menn, og vi mÄ for all del ikke skremme bort de unge talentene fordi det fÞles og ser ut som om mulighetene er sÄ smÄ. 

Jeg vil dessverre tÞrre Ä pÄstÄ at det i Norge er fÄ steder som er sÄ kvinnediskriminerende som fotballen. For kanskje det er pÄ tide at vi slutter Ä akseptere lesbevitsene i garderoben hos gutta, at vi slutter og tolerere holdninger som forteller at kvinnefotball er noe dritt og at vi heier frem de som faktisk presterer? 

Kanskje det er pÄ tide med en kvinnelig sjef. 
 

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

Marty. 

 

KjĂŠre forelder.

I gÄr plukket jeg opp datteren din. Hun var sint. Hun var vanittig sint, og hun grÄt. Jeg gjorde det samme forrige helg. Da var hun ikke like sint, men hun grÄt da ogsÄ. Hun var full. Hun var drita full.
Jeg mĂžter ofte datteren din sĂ„ full, det er som regel da jeg mĂžter henne. Jeg mĂžter henne fordi hun ringer meg, og spĂžr om jeg kan kjĂžre henne. NĂ„r jeg spĂžr hvor du er, er det en selvfĂžlge i hennes hodet at du har drukket alkohol og ikke kan hente henne. Ofte sier hun ogsĂ„ at hvis ikke jeg gidder, sĂ„ kan du vipse henne penger til taxi. Men jeg gidder, ikke det at det er min oppgave eller min jobb – men det er min samvittighet. 

Datteren din grÄter ofte nÄr vi er sammen for Ä ha det gÞy, og nÄr jeg spÞr hvorfor, sÄ svarer hun at katten deres er dÞd, hver gang. Men hvor mange katter har dere egentlig? Datteren din er egentlig ganske blid og glad, men nÄr alkoholen treffer henne, sÄ endres hun og hun grÄter bare.
Det hender hun sier ting jeg stusser over, men sÄ sier hun ikke mer. En gang sa hun for eksempel at hun trengte Ä drikke alkohol, for Ä fÄ litt fri. Hva er det hun trenger fri fra? Hvorfor trenger datteren din fri? 

Jeg kjÞrer sjeldent datteren din hjem nÄr hun ringer meg. Som regel vil hun videre, eller til en eller annen hun fÞler hun trenger Ä treffe. Hvorfor vil hun aldri hjem? Vil ikke du ha henne hjem?
Datteren din er flink til Ä feste, faktisk en av de beste jeg kjenner. Det er jo mulig at hun har gĂ„tt en god skole, eller hva sier du? Problemet er bare at hun blir litt annerledes – litt rar liksom. Hun mister liksom det tĂžffe blikket, selvtilliten og ikke minst humĂžret. For meg virker det av og til som om hun tillater Ă„ slippe frem det hun aldri ellers gjĂžr. Men det gjĂžr henne sĂ„rbar – svĂŠrt sĂ„rbar. Hun blir ofte tatt hĂ„nd om, men ikke av de hun burde. 

Stusser du aldri over at forrige helgs rÞdvinskartonger forsvinner, og at lappene i lommeboka fordufter? Stusser du aldri over at hun ikke er tilstede og at hun flykter? Jeg vet ikke hva hun flykter fra, men en virkelighetsflukt er det. Er virkeligheten hennes sÄ fÊl?
Jeg kan ikke alltid hente datteren din, og hva hun gjÞr nÄr jeg ikke kan vet jeg ikke. Men jeg vet at du ikke er der, og vi kan vel begge tenke oss hva lÞsningen hennes da er, men jeg vet hvert fall at det ikke er Ä komme hjem. 

KjÊre forelder. Din pÄvirkning er stor, faktisk mye stÞrre enn du tror og er du der for henne, hvis hun kommer hjem?

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

Marty.

Jeg mÄ spÞrre dere igjen, og jeg mÄ spÞrre fordi dere er vÄres forbilder, vÄres rollemodeller og vÄres lÊrere. Fordi vi ser hva dere gjÞr, lÊrer det dere forteller oss og oppfatter alt dere sier, tro det eller ei smitteeffekten er enorm. 

Jeg er sliten, og jeg Þnsker ikke vÊre sliten. Jeg vil gripe livet, lÊre og oppleve. Jeg vil ikke vÊre fanget, og nÞdvendigvis ikke fanget i meg selv, men i den samme sumpen som jeg av og til fÞler vi alle sitter fast i. Jeg lurer pÄ hvorfor alt for mange av mine venninner mener de skeier ut hvis de spiser en banan, hvorfor mange av mine venninner kun spiser ett mÄltid om dagen og hvorfor de slanker seg? Jeg lurer pÄ hvorfor alle er sÄ slitne, hvorfor de ikke orker og hvorfor de drikker seg dritings i helgene og grÄter. Jeg vet at dere ikke ser det, men jeg er der, og jeg opplever det. Jeg holder lange hestehaler som henger over doskÄlen, forsÞker Ä trÞste og si noen kloke ord. Jeg er ikke flink fordi jeg gjÞr dette, jeg er en av de redde. Jeg er en av de som er livredd for Ä ligge grÄtende pÄ gulvet og hyle ut all min frustrasjon. Jeg er en av de som ringer mÞdrene, som aldri kommer og henter uansett. 

Vi samles, vi spiser, og vi spiser ikke mye, fordi gutta snart skal komme og fordi magen ikke mĂ„ se oppblĂ„st ut. Det viktigste vi gjĂžr nĂ„r vi samles er Ă„ drikke, det mĂ„ jeg ikke glemme. Nei, ikke alltid, men det fĂžles ofte sĂ„nn. Vi ler, vi diskuterer og sminker oss. Enkelte skryter til og med av at mĂždrene deres har kjĂžpt alkohol til dem. MĂždrene har nemlig kjĂžpt det de kaller “sunn alkohol”, den med minst kalorier. De samme mĂždrene som noen av mine venninner konkurrerer mot, konkurranser som Ă„ vĂŠre slankest til juleferien som finner sted i Thailand. Jeg blir skremt, og jeg vet ikke hva jeg skal si.
Hvordan er det nÄr dere er pÄ fest? Samles dere, spiser, drikker og diskuterer? GrÄter dere? Krangler dere? Kanskje det ikke er sÄ store forskjeller pÄ oss? Forskjellen er vel kanskje at dere ikke ringer deres foreldre. Men det gjÞr jeg, og det gjÞr dÞtrene deres. Problemet er bare at noen av dere da er for opptatt av Ä spise, diskutere og drikke selv. 

Jeg forstÄr at dere trenger voksentid og at dere trenger Ä leve livet dere ogsÄ, og det er ikke dette jeg egentlig stiller spÞrsmÄl ved. Jeg lurer pÄ grunnen til at sÄ mange av deres barn og mine venner er livredde for Ä fÄ i seg sukkeret fra en banan, kun spiser ett mÄltid om dagen og slanker seg? Jeg vet ikke om det gÄr i proteinshakes, smoothier og slankepiller hjemme hos dere, men jeg vet at pÄvirkningen dere har er sÄ vanvittig stor, uansett hva dere serverer eller ikke serverer. 

Noen av mine venninner er redde for Ä fÄ barn. De er blant annet redde fordi mÞdrene deres klager pÄ strekkmerkene, og fordi de er redde for Ä fÄ stygge kropper. Noen av mine venninner snakker om utseende som om det er det mest naturlige Ä endre pÄ i hele verden. Noen av mine venninner snakker om alkohol som om det er noe de behÞver for Ä fungere etter en lang uke. Hvem tar ansvaret for at generasjonen som snart skal ta over er hysteriske, redde og syke? Hvem tar ansvaret for at generasjonen som snart skal ta over er redde for Ä ta over, og redde for Ä mislykkes? 

Hvorfor er alkohol noe flere av oss fĂžler vi trenger, hvorfor er frykten for Ă„ gĂ„ bort fra det “perfekte” sĂ„ enorm og prestasjonsangsten sĂ„ hĂžy? Glemmer vi godene, mulighetene og tilbudene vi har? Er det for tĂžft, eller takler vi det ikke? Jeg er redd for at generasjon prestasjon mĂ„ reddes, at noen mĂ„ ta tak i redselen for 10 % fravĂŠr, stresset og prestasjonsangsten, og at noen mĂ„ ta tak i det dette kommer fra. 

Og dere som har ansvar for de som legger ut bilde av at det Ă„ skeie ut er Ă„ spise knekkebrĂžd med cottage cheese, og en avokado – Skjerp dere. 

 

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

Marty.

Jeg har en venn som en dag sluttet Ä vÊre barn, som en dag sluttet Ä leke, le og vÊre snill. Eller, hun var jo alltid snill, men en dag ble hun usynlig og sint. Jeg startet med Ä vÊre sint pÄ henne fordi hun trodde hun var sÄ kul, fordi hun aldri ville vÊre med Ä leke lenger, og fordi hun tÞffet seg sÄnn. Jeg var sint fordi hun svarte lÊrerne, fordi hun aldri ville vÊre med Ä leke og fordi hun grÄt. Jeg var ikke sint fordi hun grÄt, men fordi hun aldri fortalte hvorfor. Hun begynte Ä kle seg rart, og hun begynte Ä trekke seg unna. NÄr jeg snakket med henne om det sÄ var det som om hun ble sint pÄ meg fordi jeg ikke forsto. Jeg snakket med lÊrerne mine om det, men de forklarte meg at det var normalt Ä vÊre litt utagerende nÄr man var pÄ vÄr alder og at jeg bare mÄtte holde meg litt unna sÄ kom hun til Ä skjÞnne etterhvert. I mine Þyne fortalte de at det var normalt Ä vÊre sint, grÄte og gjemme seg, og jeg aksepterte. Jeg hÞrte selvfÞlgelig pÄ de voksne. Men, jeg skjÞnte ikke hvorfor jeg skulle la hun vÊre, for hun var jo vennen min. 

Dagene gikk, og vennen min sluttet Ä vÊre pÄ skolen. De andre syntes hun var rar og de lo av henne. Jeg tror egentlig ikke de vet hvorfor de lo, men hun ble jo med en gang annerledes fordi hun trakk seg unna og ikke var tilstede. Jeg hÞrte ofte andre foreldre prate om henne, og de snakket ofte om hvor synd det var pÄ henne, og at hun var sÄ uheldig. 

Sommeren etter inviterte hun plutselig meg pÄ besÞk. Den kvelden grÄt jeg mye, og jeg var vanvittig sint. Jeg forsto, og jeg forsto antakeligvis ting jeg da ikke burde forstÄ. Venninnen min var full, veldig full. Hun sa hun hadde vÊrt full hver dag i en hel mÄned og hun fortalte meg om at hun var seksuelt misbrukt. Hun sa det aldri ordrett, men hun sa nok til at jeg forsto. 

Vennen min forsvant etter dette, hun slettet alt av sosiale medier og flyttet. Hvor hun er nÄ aner jeg ikke og jeg aner ikke om hun har det bra. 

Jeg har lenge tenkt pÄ om jeg skal dele denne historien, men jeg sÄ en film Kripos hadde poset pÄ Facebook, og den fikk meg til Ä tenke. Det fikk meg til Ä tenke pÄ hvor viktig dette er, hvor viktig det er at dette blir snakket om og at man mÄ se. 

For vennen min ble ikke sett. Hun ble ikke hÞrt, og jeg er redd for at hun ikke ble trodd. Jeg vet ikke hvor lenge dette varte og hvor lenge hun holdt det hemmelig, men i bunn og grunn spiller det ingen rolle. Denne hemmeligheten skulle hun ikke trenge Ä bÊre pÄ, og hadde noen Þnsket Ä se sÄ hadde det kanskje vÊrt gjort noe med mye tidligere. 

Jeg har lovet meg selv og alltid stille spÞrsmÄl i fremtiden, om det er som venn, mor, tante eller bestemor. Jeg skal aldri la vÊre, og jeg skal alltid tÞrre Ä se, lytte og ta tak. Jeg skal aldri tillate meg og syntes synd pÄ noen, uten Ä ta tak. Jeg skal aldri snakke hÞyt om hvor uheldig noen barn er, og aldri ta tak. Jeg skal aldri tillate, og det syntes jeg heller ikke at du burde. Vi mÄ faktisk begynne Ä prate om det, vi mÄ faktisk tÞrre Ä stille spÞrsmÄl og vi mÄ tÞrre Ä se. Vi mÄ si ifra, og vi mÄ heller si ifra en gang for mye, enn Ä ikke si ifra. 

Ikke alle hemmeligheter skal holdes. 


Bilde lÄnt med oppfordring fra Kripos
 

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

Marty.

NÄr jeg var 13 Är leste jeg en bok som handlet om en kvinne, eller en jente. Jeg trodde det handlet om en kvinne, men det viste seg at hun var like gammel som meg. Jenta skulle giftes bort, og hun var livredd. Hun nektet, forsÞkte Ä rÞmme, men ble stadig vekk innhentet og straffet for gjerningene hennes. Det hun gruet seg mest til var bryllupsnatten med den 25 Är eldre mannen. Jeg leste disse ordene uvitende, og boken fenget meg og var utlest pÄ én dag. Jenta ble drept pÄ bryllupsnatten fordi hun ikke begynte Ä blÞ under samleie og fordi jomfruhinnen ikke sprakk. Faren til jenta ble ogsÄ banket opp fordi han ikke hadde passet godt nok pÄ, og han skjemtes fordi datteren ikke presterte det han hadde forventet. 

Jeg vet at dette er et ekstremt eksempel, men det er et eksempel som har satt spor hos meg, og som skremmer meg. Dette er en fortelling jeg aldri kommer til Ă„ glemme, og egentlig ikke har trodd pĂ„ selv den dag i dag. Det skremmer meg fordi sĂžsteren min er 13 Ă„r, og fordi det nĂ„ fortelles om norske jenter som presses gjennom “jomfrusjekker” hos legen. 

Det Ă„ vokse opp i trygge, snille, aksepterte Norge som ung, fremadstormende og trygg kan av og til vĂŠre utfordrende, men jeg har aldri hĂžrt om noen som har blitt utsatt for overgrep pĂ„ den mĂ„ten jeg mener “jomfrusjekk” er. Jeg skjemmes, og jeg er brydd over at det tillates, og jeg mener noen virkelig har en innsats Ă„ gjĂžre og at noen virkelig mĂ„ sette ned foten. Dette burde vĂŠrt ulovlig for lengst, og det burde hvert fall bli det nĂ„. 

I Norge har vi den siste tiden hatt en enormt fokus pĂ„ voldtekt, hva som er rett og galt rundt voldtekt og hvor grensen gĂ„r. Vi har snakket om fysisk voldekt, og vi har hĂžrt, og lest mange sterke historier. Jeg er heldig som fĂ„r vokse opp, lĂŠre, oppleve, prĂžve og feile, og alle norske barn og unge burde fĂ„ gjĂžre det samme. Det Ă„ skulle vĂŠre spesiell for noen, handler ikke om Ă„ skulle blĂž under samleie fĂžrste gang. Det Ă„ vĂŠre spesiell handler om Ă„ bli sett, Ă„ se, oppleve sammen, drĂžmme sammen og skape sammen. Brudekjolen blir ikke svartmalt av fortiden, og vi kvinner blir ikke mindre verdig pĂ„ grunnlag av tidligere forelskelser, hete kvelder eller intakte jomfru”hinner”, som faktisk ikke en gang eksisterer. Jeg er takknemlig for at temaet blir tatt opp, og jeg roser de som tĂžr Ă„ dele. Dette er nok et tabu som er nĂždt til Ă„ snakkes om. 

Jeg ber til den jeg enn mÄtte be til om at dette blir strengt forbudt og at kvinner snart kan bli sjef over egen kropp. 

#FuckTabu

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Gjesteinnlegg fra mamma/ 

KjĂŠre jenta mi.

Du er 18 Är, pliktoppfyllende og meget hardt arbeidene. Du er den blideste, mest omsorgsfulle og dyktige jenta jeg vet om. Jeg setter stor pris pÄ deg, jeg aksepterer deg og respekterer deg.

Noen ganger byr livet pÄ valg, noen ganger er det vanskelige valg, andre ganger er det lette valg. Ganske ofte blir vi stÄende og lure pÄ om vi skal gÄ til hÞyre eller venstre, men de fleste av oss velger Ä gÄ rett frem. Men du er ikke som de fleste, og du har aldri fulgt etter de andre. Noen ganger hadde det vÊrt veldig enkelt for meg om du hadde gjort det, men vi vet jo alle at det ikke alltid er like enkelt. Livet Þnsker Ä lÊre oss noe hver eneste dag, og det tilbys lÊrdom i hver eneste krik og krok hvis vi Þnsker Ä vÊre mottakelig for det. De fÊrreste av oss lÊrer pÄ samme mÄte, og det er vel opp til hver enkelte av oss hvordan vi Þnsker Ä motta lÊrdom. Jeg er ikke noe mindre stolt av deg, om du har gÄtt 10., 12. Eller 13. Är pÄ skolen. Jeg er stolt over at du er selvstendig, at du tar kloke valg og at du stÄr opp for deg selv.

Les: “Jeg har sluttet pĂ„ skolen”

Jeg vet at du har stort fokus pĂ„ Ă„ fĂžlge drĂžmmene dine og fĂ„ det til, jeg vet ogsĂ„ at du lurer pĂ„ hva det er Ă„ lykkes, og hva det er Ă„ fĂ„ det til. Jeg vet at du vet hva som forventes av deg, jeg vet at du har store drĂžmmer og  jeg vet du har store ambisjoner. Hvordan du skal fĂžlge drĂžmmene dine, og dine ambisjoner er det kun du som vet, og om du ikke vet det enda – SĂ„ finner du ut av det mens veien blir til. Du skal ikke la deg begrense av andre meninger, forventinger eller av andre som ikke har trua, og du mĂ„ huske at det aller viktigste er at du har troen pĂ„ deg selv.

Du har tatt et standpunkt om Ă„ slutte pĂ„ videregĂ„ende, til tross for at du kun har ett Ă„r igjen. Jeg vet, og jeg stoler pĂ„ deg nĂ„r du sier at du skal fullfĂžre. Jeg vet ogsĂ„ at metoden, og veien du velger nĂ„ er den rette for deg. Jeg vet jo at du jobber hardt, sĂ„ jeg er ikke redd for at du ikke vil fĂ„ det til – du fĂ„r jo til det du vil! Du har alltid fĂ„tt til det du vil. Det viktigste for meg som mamma er at du er frisk, at du ikke stresser deg i hjel og at du har det bra. Jeg vil at du skal gjĂžre ting som du trives med, og ting du liker – Ikke for alle andre, men for deg selv.

Som jeg har sagt til deg, sÄ kommer snille jenter til himmelen, mens de tÞffe kommer dit de vil.

Klem fra mamma 

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs 

 

Jeg er 18 Är, pliktoppfyllende og hardt arbeidene. Jeg gjÞr som jeg fÄr beskjed om, og jeg kommer aldri for sent. Jeg er sosial, jeg er blid og jeg er glad i livet. Jeg setter pris pÄ de som bryr seg om meg, og jeg setter pris pÄ godene jeg har. Jeg Þnsker Ä akseptere alle, og jeg blir ofte sliten av Ä skulle fÞye meg, og vÊre flink. Jeg Þnsker Ä oppnÄ noe, og jeg Þnsker Ä kunne referere til noe. Jeg har drÞmmer, og det er mange av dem. Jeg har planer jeg ikke en gang tÞr Ä si hÞyt, fordi jeg er redd for Ä drÞmme for stort og for hva folk vil si. 

Jeg har gode dager, og jeg har dÄrlige dager. Jeg har dager der livet smiler, solen skinner og jeg kjenner at jeg smiler hvor enn jeg gÄr. Men jeg har ogsÄ dager der jeg helst vil slippe Ä stÄ opp, dager der det siste jeg kan tenke meg er Ä gripe dagen og dager der jeg helst vil forsvinne. Men jeg tror det er menneskelig. Jeg tror det er menneskelig Ä ha gode dager, og jeg tror det er menneskelig Ä ha dÄrlige dager. Jeg tror ikke det er unormalt Ä vÊre verken glad, blid, trist eller sint. Jeg er hvert fall det. Ofte sÄ kan jeg vÊre bÄde glad, blid, trist og sint i lÞpet av en hel dag, men det gjÞr ikke nÞdvendigvis at dagen er dÄrlig av den grunn. Jeg er glad jeg kan fÞle, jeg er glad jeg kan oppleve Ä vÊre glad, at jeg klarer Ä vÊre blid og for at jeg kan lÊre av Ä vÊre trist og kjenne meg selv av Ä vÊre sint. 

Vi bor i ett land der det er et stort fokus pĂ„ Ă„ lykkes, der det er tilrettelagt for at man skal vĂŠre flink og at man skal prestere. De fleste av oss fĂžlger strĂžmmen og fĂžlger normene, og hva det forventes av en. Jeg pleier ogsĂ„ det. Vi strekker oss langt, og det hender kanskje ofte at vi drĂžmmer for stort, hvis vi husker Ă„ drĂžmme i det hele tatt. Jeg fĂžler at det forventes at vi skal fĂ„ det til, selv om jeg egentlig aldri har skjĂžnt hva det betyr Ă„ “fĂ„ det til”, jeg fĂžler det forventes at vi skal bli noe stort, selv om jeg egentlig ikke skjĂžnner hva det er Ă„ “bli noe stort” heller. Jeg Ăžnsker Ă„ vĂŠre glad, jeg Ăžnsker Ă„ fĂžlge drĂžmmene mine og jeg Ăžnsker Ă„ vĂŠre den beste utgaven av meg selv. Jeg Ăžnsker Ă„ fĂ„ det til, men det jeg legger i Ă„ fĂ„ det til er Ă„ kunne leve av det jeg drĂžmmer om, vĂŠre fornĂžyd og ha det bra. Jeg gidder ikke Ă„ drĂžmme om Ă„ bli lykkelig, for jeg tror ikke det finnes lykkelige mennesker. Jeg tror alle mennesker kan ha lykkelige Ăžyeblikk, og jeg tror det er disse Ăžyeblikkene som er med pĂ„ Ă„ definere hvor bra vi har det. Jeg har lyst til Ă„ skape Ăžyeblikk, og disse Ăžyeblikkene tror jeg vil komme nĂ„r jeg fĂžlger magefĂžlelsen og trĂ„kker opp min egen vei. 

Jeg vil ikke la meg begrense av verken andre meninger, forventinger eller mennesker som ikke har trua. Jeg Þnsker Ä ha trua, og jeg Þnsker Ä jobbe knall hardt. Jeg har i utgangspunktet ett Är igjen pÄ videregÄende fÞr jeg er ferdig, men jeg velger Ä stoppe opp, og jeg har bestemt meg for Ä ikke se tilbake. Jeg skal fullfÞre videregÄende, men jeg skal gjÞre det pÄ min mÄte. Jeg har en lÞsning, jeg har mange valg, og jeg vet at mulighetene finnes. Verden er nemlig full av dem. 

Jeg tror vi mÄ begynne Ä akseptere at vi er forskjellige, at vi behÞver forskjellige mennesker og at A4 livet ikke er for alle. 

Det er skummelt Ä fÞlge magefÞlelsen, ta et sÄ kontroversielt valg og stÄ opp for seg selv, men er det ikke litt det livet handler om? 

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

Artikler om hvor slitne ungdommen er, hvor stresset ungdommen er og hvor presset ungdommen fĂžler seg trykkes og diskuteres ofte. Det diskuteres hvordan samfunnet er i ferd med Ă„ bli ett A4 samfunn, som jeg allerede nĂ„ vet jeg overhode ikke passer inn i. Det er press pĂ„ Ă„ prestere i fadderuka, der man synger de fĂžrste sangene til Justin Bieber og holder hĂ„ret til fremmede studenter som en gang risikerer Ă„ forsvare deg i retten – Samtidig som mĂžtet uken etter i forelesningssalen vitner om at man egentlig aldri har mĂžttes siden ingen hilser pĂ„ hverandre. Vi leser artikler der fortelles om sugeleker for Ă„ passe inn, eller sĂ„kalte Blowjobs. Samtidig som enkelte, inkludert meg, burde og skal fordrede den feteste russetiden som noen gang har vĂŠrt, kjĂžpe busser fra 84ÂŽ, og krangle om hvem som skal bestemme under russetiden. 
Vi leser om alle ungdommene som stresser seg ihjel, og blir syke. Vi leser om prestisjefulle ungdommer som har hÞyere ambisjoner enn noen gang, og at det er hundrevis av ledige plasser pÄ de yrkesfaglige linjene. Samtidig som de ledige plassene bare blir fler og fler flirer ungdommen av at de mÄ skaffe seg en venn som bÄde er elektriker, frisÞr, rÞrlegger og snekker i fremtiden. 
Vi skroller nedover Instagram som bogner av hvite joggesko og smoothie, og vi lar oss fascinere og inspirere. 

For hvordan oppfattes det egentlig at vi skal vÊre? Hvordan forventes det at vi skal vÊre? Forventes det at vi skal drikke smoothie hver eneste dag, og reklamere for det? Forventes det at vi alle skal trave rundt i like, hvite joggesko? Forventes det at vi skal bli SivilingeniÞrer hele gjengen og drikke oss dritings for sÄ aldri prate om det igjen? Ingen kritikk til deg som drÞmmer om dette, eller du som allerede lever pÄ smoothie og sparer til nye hvite joggesko, men jeg undrer. For jeg undrer pÄ hvor veien vil ende, og om vi alle vil ende opp med hvite joggesko, smoothie og i samme dÞende yrke? For det dÞr vel ut, nÄr vi alle fÞlger strÞmmen og dilter etter for Ä bli det samme. For jeg fortviler meg over at det Ä sitte i kassa i nÊrbutikken er den stÞrste frykten enkelte av oss kan ha, hvordan vi kan grÞsse pÄ ryggen av Ä tenke pÄ Ä mÄtte jobbe i barnehage eller av Ä mÄtte jobbe pÄ gamlehjem. For under viktigheten av fadderuka, russetiden og det dÞdelige stresset vi innsnevrer oss i, sÄ finnes det en realitet. 

Vi mÄ nemlig forelÞpig ha noen Ä kjÞpe mat av, noen som passer barna nÄr vi er pÄ de mye viktigere jobbene vÄre og noen som tÞrker oss i rumpa nÄr vi blir gamle, sÄ jeg klarer ikke forstÄ at det er mindre prestisjefylt og mÄtte utfÞre noen av disse jobbene. Hvor vil egentlig vi, hvor vil ungdommen, hvor er det tillat Ä gÄ og hvor er det tillat Ä drÞmme?

Det er mulig vi har misforstÄtt helt, og at vi allerede er langt inne i A4-samfunnet, men da er det vel kanskje pÄ tide Ä sette ned foten, bryte ut og komme seg til helvete vekk fra den strÞmmen som vi tror forventes at vi skal fÞlge. 

Vi har sÄ mange muligheter, sÄ mange veier, og sÄ mange viktigere ting enn Ä forderve oss i stress, forventinger og kleine sammenkomster. 

 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER 

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

 

 

 

I gÄr kveld snurret Top Model over de norske Tv-skjermer og vi kunne se at jeg mÄtte forlate konkurransen ettersom jeg gikk pÄ krykker. Jeg skal helt Êrlig innrÞmme at jeg ikke sÄ episoden i gÄr, og heller ikke tirsdagsepisoden. Jeg er jo fullt klar over hva som skjer, og hva som har skjedd. Jeg mÄtte dra hjem pÄ grunn av at jeg Þdela ankelen min i fÞrste konkurranse. Det Ä mÄtte dra hjem pÄ en sÄnn mÄte fÞltes veldig bittert og seigt, men samtidig var det helt greit for mitt vedkommende. 

PÄ skjermen ser det ut som om jeg trÄkker over nÄr jeg gÄr pÄ catwalken, men dette har skjedd lenge fÞr. Faktisk en hel time, og det fÞles lenge nÄr du er tvunget til Ä stÄ rett opp og ned, i ett par sko som er to stÞrrelser for smÄ. Jeg pÄdro meg som kjent en ankelskade i august i fjor, og dette styrket vel ikke det gode samarbeidet med de alt for smÄ skoene. Jeg rÞk to sener og en nerve nÄr jeg sto der, og det sa bare pang, uten forvarsel. Jeg gikk ogsÄ den elegante catwalken min med skaden, og jeg slapp heldigvis Ä dra hjem. 

Men. Det Ă„ vĂŠre modell har jeg forstĂ„tt er tidkrevende, og jeg har forstĂ„tt at det overhode ikke er lukseriĂžst. Det er beinhard jobbing, og det krever mye av deg som person. Jeg skal innrĂžmme at det fĂžltes surt for meg Ă„ fĂ„ ett par sko som var to stĂžrrelser for smĂ„, nĂ„r konseptet var og akseptere alle former og fasonger. Jeg Ăžnsker ikke Ă„ forsvare noen ting, men Ă„ bevisstgjĂžre. Min deltakelse i Top Model lĂŠrte meg mye, og jeg utfordret meg selv stort. Jeg forelsket meg i konseptet, om Ă„ akseptere kropper og det Ă„ skulle endre motebildet. Jeg hĂ„per Top Model vil vise en positiv vinkling videre, og at man holder seg til verdiene som pĂ„ forhĂ„nd ble satt – De verdiene jeg brenner for. Jeg tror egentlig ikke man melder seg pĂ„ Top Model for Ă„ bli modell, men man kan suge til seg masse kunnskap, erfaringer og kontakter, og det kan vĂŠre minst like viktig. 

Jeg har som jeg har uttalt meg tidligere aldri sett Top Model, ironisk nok. Realitydelen av programmet skremte meg, og jeg gikk inn i en boble sĂ„ fort jeg kom inn i huset. Jeg hadde pĂ„ forhĂ„nd spurt om det ville vĂŠre mye, og egentlig fĂ„ avkreftet dette – Men jeg skjĂžnner jo nĂ„ at det mÄ lages TV, og at det er realitydelen som selger. 

Jeg har mÞtt noen fantastiske jenter, fÄtt en unik opplevelse og lÊrt vanvittig mye. Top Model legges etter hvert bak meg, og jeg takker farvel til Top Model-Martine. NÄ er jeg klar for nye utfordringer og nye eventyr! 

MÄtte den beste vinne. 

 

– Marty

 

I Är er det innfÞrt fravÊrsgrense pÄ videregÄende skole og det har vÊrt mange delte meninger rundt hvorvidt dette er gunstig eller ei. Jeg har prÞvd Ä vÊre positiv, jeg har prÞvd Ä tenke at dette er til elever sitt beste og at det er en selvfÞlge Ä forvente at de som velger Ä gÄ pÄ videregÄende skal vÊre tilstede. Men jeg kjenner at oppfattelsen min nÄ er svÊrt kritisk, og at jeg fÄr fler og fler spÞrsmÄl for hver dag som gÄr. Jeg stiller spÞrsmÄl nÄr en videregÄende elev i utgangspunktet skal ha fravÊrsvarsel i gym etter Ä ha vÊrt borte fra en gymtime pÄ 90 minutter. Jeg kunne Þnske at jeg kunne holde meg positiv, men jeg sliter med det, og jeg tror i utgangspunktet at tanken er god, men at det er gjennomfÞringen som svikter. Jeg tror praksisen og lÞsningen vil bringe med seg kortvarig lykke og jeg har faktisk ikke tro pÄ at lÞsningen vil vare. 

For kjÊre politiker. 

Jeg er enig at man skal vÊre pÄ skolen, og at man stÄr fritt til Ä velge det selv, akkurat pÄ samme mÄte som du har valgt Ä vÊre politiker. Men jeg er avhengig av Ä ha videregÄende pÄ CV-en min, sÄ jeg ogsÄ en dag kan velge hva jeg har lyst til Ä bli. Jeg forstÄr at du forsÞker Ä finne en lÞsning, men jeg tror du har tatt litt feil denne gangen. Jeg er nemlig 18 Är, og du er mye eldre enn meg. Forskjellen er at jeg fortsatt er skoleelev og at du gikk ut fra skolen for mange Är siden. Jeg pÄpeker dette fordi jeg kjenner pÄ fÞlelsene, jeg opplever og jeg vet hvordan det er, og det gjÞr faktisk ikke du. Du har sikkert opplevd Ä vÊre forkjÞlet en dag, kanskje du har vÊrt sikkelig dÄrlig pÄgrunn av menstrasjonssmerter eller at du har fÄtt omgangssyken? Du er jo bare ett menneske du ogsÄ, selvom du har makt og bestemmer. Jeg har opplevd alt dette, og det tror jeg veldig mange andre ogsÄ har. Men du slipper vel kanskje Ä dra til legen for Ä fÄ en lapp pÄ at du har vondt i magen, er forkjÞlet eller at du kastet opp for tre dager siden, og det gjÞr nemlig ikke jeg. Jeg vet ikke hvor ofte du er hos legen, men jeg drar kun til legen hvis jeg mÄ. 

Jeg fĂžler et behov for Ă„ stĂ„ opp og skrike ut, fordi utfĂžringen deres delvis svikter. Planen deres er god, men det er flere av argumentene deres jeg ikke kjĂžper. Jeg kjĂžper blant annet ikke argumentet mot Ă„ fjerne skulkerne. Jeg kjĂžper det ikke fordi jeg ser og tror mange av skulkerne nĂ„ detter ut, og fordi jeg er redd for at klasseskillet blir enda stĂžrre. Jeg er redd for de som sliter psykisk, de som har andre drĂžmmer og de som ikke fikser A4 samfunnet vi er i ferd med Ă„ bygge sklir enda lenger ut. Men dette rammer ikke bare de, dette rammer alle – ogsĂ„ de sĂ„kalte flinke. For alle mĂ„ dra til legen, bruke en halv dag pĂ„ det og betale for ting vi aldri ellers hadde brukt tid pĂ„. Jeg tror dette nĂždvendigvis dette bare er dĂ„rlig, men jeg tror at mĂ„ten det gjĂžres pĂ„ er feil. Jeg stĂžtter ikke fridager fordi man har mulighet og ikke gidder, men jeg stĂžtter migrene og kanskje av og til dĂ„rlige dager. 

Jeg klarer ikke stÞtte dere, og husk at det er lov Ä endre seg. Det er lov Ä innrÞmme at man har tatt feil, og det mener jeg at dere har denne gangen. Hvor mange av oss mÄ egentlig sette ned foten? 

Jeg sier igjen at jeg er enig i at det er frivillig, at jeg er enig i at man skal vĂŠre tilstede – men det finnes tilfeller, og det tror jeg du vet. Jeg tror vi mĂ„ lytte til de som faktisk er rammet, fremfor at eksperter, politikere og to generasjoner over vĂ„r egen uttaler seg om hva de mener er rett. Jeg skjĂžnner at det er lett Ă„ sitte pĂ„ kontoret Ă„ bestemme slike ting, men den dagen det er din datter, din sĂžster, din bror eller din nevĂž, sĂ„ er det du som mĂ„ bruke en halv dag, hel dag eller uke pĂ„ Ă„ tĂžrke spy, trĂžste, dra til legen eller vĂŠre tilstede – for ingen har noen garanti, og det har vel ikke du heller og heller ikke jeg. 

 


 

FÞlg meg gjerne pÄ:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

– Marty
Â