Jeg har sluttet på skolen

Jeg er 18 år, pliktoppfyllende og hardt arbeidene. Jeg gjør som jeg får beskjed om, og jeg kommer aldri for sent. Jeg er sosial, jeg er blid og jeg er glad i livet. Jeg setter pris på de som bryr seg om meg, og jeg setter pris på godene jeg har. Jeg ønsker å akseptere alle, og jeg blir ofte sliten av å skulle føye meg, og være flink. Jeg ønsker å oppnå noe, og jeg ønsker å kunne referere til noe. Jeg har drømmer, og det er mange av dem. Jeg har planer jeg ikke en gang tør å si høyt, fordi jeg er redd for å drømme for stort og for hva folk vil si. 

Jeg har gode dager, og jeg har dårlige dager. Jeg har dager der livet smiler, solen skinner og jeg kjenner at jeg smiler hvor enn jeg går. Men jeg har også dager der jeg helst vil slippe å stå opp, dager der det siste jeg kan tenke meg er å gripe dagen og dager der jeg helst vil forsvinne. Men jeg tror det er menneskelig. Jeg tror det er menneskelig å ha gode dager, og jeg tror det er menneskelig å ha dårlige dager. Jeg tror ikke det er unormalt å være verken glad, blid, trist eller sint. Jeg er hvert fall det. Ofte så kan jeg være både glad, blid, trist og sint i løpet av en hel dag, men det gjør ikke nødvendigvis at dagen er dårlig av den grunn. Jeg er glad jeg kan føle, jeg er glad jeg kan oppleve å være glad, at jeg klarer å være blid og for at jeg kan lære av å være trist og kjenne meg selv av å være sint. 

Vi bor i ett land der det er et stort fokus på å lykkes, der det er tilrettelagt for at man skal være flink og at man skal prestere. De fleste av oss følger strømmen og følger normene, og hva det forventes av en. Jeg pleier også det. Vi strekker oss langt, og det hender kanskje ofte at vi drømmer for stort, hvis vi husker å drømme i det hele tatt. Jeg føler at det forventes at vi skal få det til, selv om jeg egentlig aldri har skjønt hva det betyr å “få det til”, jeg føler det forventes at vi skal bli noe stort, selv om jeg egentlig ikke skjønner hva det er å “bli noe stort” heller. Jeg ønsker å være glad, jeg ønsker å følge drømmene mine og jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv. Jeg ønsker å få det til, men det jeg legger i å få det til er å kunne leve av det jeg drømmer om, være fornøyd og ha det bra. Jeg gidder ikke å drømme om å bli lykkelig, for jeg tror ikke det finnes lykkelige mennesker. Jeg tror alle mennesker kan ha lykkelige øyeblikk, og jeg tror det er disse øyeblikkene som er med på å definere hvor bra vi har det. Jeg har lyst til å skape øyeblikk, og disse øyeblikkene tror jeg vil komme når jeg følger magefølelsen og tråkker opp min egen vei. 

Jeg vil ikke la meg begrense av verken andre meninger, forventinger eller mennesker som ikke har trua. Jeg ønsker å ha trua, og jeg ønsker å jobbe knall hardt. Jeg har i utgangspunktet ett år igjen på videregående før jeg er ferdig, men jeg velger å stoppe opp, og jeg har bestemt meg for å ikke se tilbake. Jeg skal fullføre videregående, men jeg skal gjøre det på min måte. Jeg har en løsning, jeg har mange valg, og jeg vet at mulighetene finnes. Verden er nemlig full av dem. 

Jeg tror vi må begynne å akseptere at vi er forskjellige, at vi behøver forskjellige mennesker og at A4 livet ikke er for alle. 

Det er skummelt å følge magefølelsen, ta et så kontroversielt valg og stå opp for seg selv, men er det ikke litt det livet handler om? 

 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

    1. Fullførte ikke siste året mitt heller. Var ung og ville jobbe og reise, opplevde mye fint, men i 25-26 åra fikk jeg panikk da alle hadde utdannelse og jeg angret så ufattelig mye da jeg satt der uten å ha verken jobb eller utdannelse eller noe å se fram til. Jeg brukte 2 år og 150 tusen kr i lån på å ta opp fag og komme meg inn på høyskolen, istedenfor at jeg kunne tatt det siste året gratis og hatt studiekompetanse. Nå er jeg etter hardt arbeid sykepleier og veldig fornøyd med det, men skulle gjerne tatt den utdannelsen tideligere.
      Det er ditt valg, men råder deg til å tenke godt om :):)

    2. IKKE SLUTT. Selvopptatt det føles bra nå så nå du ta opp fag uansett en annen gang for å få en form for ststudie senere. Og det kommer du til å ønsker. Ta i det minste heller å del opp siste året til 2 år så det ikke blir så hardt. Ingen god ide å sluttet på VGS når det er gratis og alt

    3. Å ikke fullføre det siste året er idiotisk – du burde IKKE gjøre det. Du bruker ordene “følge magefølelsen”, men det er jo egentlig bare en pyntet måte å si at du ikke gidder å gå det siste skoleåret. Du får såå mye igjen for å ha studiekompetanse. Det er mye bedre å fullføre med de fra ditt kull + slippe å betale for det (!) istedenfor å vente og ende opp med å kanskje aldri fullføre. Aldri få en utdannelse eller drømmejobben. Det er veldig krevende å komme seg tilbake på skolebenken når man først har gitt opp en gang. Ser også veldig dårlig ut på CV’en å ikke fullføre det man har startet på.

    4. Så utrolig bra skrevet! Jeg støtter deg 100% i avgjørelsen din, tankene dine og planene dine. Som noen andre har kommentert før meg, kan det hende det er lurt å fullføre vgs, men jeg sier drit i det og gjør akkurat som du vil. Følg drømmene dine, fordi livet er ikke verdt å leve “in the comfort zone” hele livet. Mennesker som deg møter man ikke ved hvert eneste gatehjørne, og jeg syns du er drit tøff som har valgt å gå den veien du har. De som gjør som deg fortjener bare støtte fra familie og nære venner. Vi skal være her for å hjelpe og støtte, ikke hindre deg i å gjøre det du vil. Vi må bli mer aksepterende… Lykke til!

    5. Jeg har selv sluttet på videregående skole, og jeg vet akkurat hvor vanskelig det valget her. Det er slitsomt når folk skal fortelle deg hva du skal gjøre (tenker på de kommentarene over her), men det er ikke sikkert de helt forstår din situasjon, så jeg ville droppet å høre på det hvis jeg var deg. Jeg holder på å fullføre videregående nå, og ja, det koster kanskje litt penger, men jeg trives veldig med det, og ser at jeg får det til! Det er en god følelse:) gjør det du må du, og husk at du aldri er alene om det du velger! Stor klem:)

    6. Jeg som deg er også pliktoppfyllende og hardt arbeidende, gjør det jeg blir bedt om og tør som regel ikke å gjøre noe annet. Men jeg, i motsetning til deg, fullførte videregående. Men jeg skulle ønske jeg også hadde det i meg. Motet til å gjøre det motsatte av det som forventes av meg. Som i ditt tilfelle var å slutte på skolen. Nå som jeg er ferdig på videregående, og egentlig er veldig skolelei, kommer maset om veien videre. Enn så lenge er det friår, men det kan like gjerne hende det blir flere. Ja, jeg vil ha en utdanning, men jeg vet ikke om det er noe for meg akkurat nå. Nå trenger jeg å leve livet litt, før jeg tar meg ut på veier jeg ikke føler meg helt klar for. Stå på, og lykke til!

    7. Etter at jeg selv måtte ta et steg tilbake og stå på sidelinjen mens andre gikk videre, innså jeg at det er blitt ganske vanlig å ta pause i studietiden – problemet er at de “eldre” ser ned på oss. Hvorfor trenger vi pause når de ikke gjorde det? Jeg vil si det har noe å gjøre med statestikken med deprisjon og angst, spesielt i unge jenter.
      Håper du lykkes med friåret ditt, og at det hjelper deg på den måten du trenger. Ønsker deg alt godt! Måtte selv droppe ut pga sterk angst som tok knekken på meg og klarte selv ikke å konsentrere på skolen.
      Har akkurat begynt å blogge igjen eller noen år uten, startet i hovedsak for å nå ut til folk for å få dem til å innse at angst og depresjon er ikke flaut.

    8. Å ikke utføre det siste året er jo latterlig (med mindre du sliter psykisk og må bruke året på å forbedre din mentale helse)
      hvis ikke dette er unnskyldningen din så…..
      #latskap

    9. Utrolig bra skrevet! Kjenner meg litt igjen i det du skriver, jeg klarte ikke gjennomføre Vg2 for noen år siden. Mens nå holder jeg på med nettstudie og føler meg klar for å ta en utdanning. Ta det i ditt eget tempo, ikke slit deg ut.

    10. Vil bare si til de som kaller valget ditt idiotisk at det er de som er trangsynte og er med på å øke et latterlig press for unge som det er nå. Jeg droppet ut etter 2 klasse, tok fagene for 3 klasse som privatist og ble ferdig 6 mnd etter de andre. Har gått helt fantastisk, har faktisk fått enda bedre karakterer og jeg angrer ikke et sekund 🙂 stå på, man klarer det man vil!

    11. Jeg er selv akkurat ferdig med videregående, og har begynt å studere med en gang. Ikke fordi jeg selv ønsker det, men fordi det er det alle forventer av meg. Folk forventer så mye, og jeg blir så sliten av å hele tiden ha et slikt press på meg. Aller helst kunne jeg ønske meg en pause for å gjøre ting som gjør meg lykkelig. Men istedet studerer jeg, føler et enormt press og stresser hele tiden. Beundrer virkelig folk som tør å ta sine egne valg

    12. Tøft gjort av deg! Likevel vil jeg råde deg til å bite i det sure eplet og stå på.. Er bare frem til jul at det er mye stress, og husk at det grunnlaget du allerede har på vgs (som jeg er sikker på er strålende), teller mye! Har gått rett fra vgs til studier, men finnes så mange forskjellige kombinasjoner, det handler om å høre på deg selv.. Min venninne tok vg3 fordelt på 2 år, noe som var perfekt for henne! Da koster det heller ingenting ekstra.. Og tenk hvor deilig det er å bare bli ferdig på vgs med vennene dine, russetiden, og så kan du backpacke eller bare gjøre det du føler for i et friår etterpå for eksempel? Prøver ikke å endre meningen din, og beundrer deg for ditt mot, men vet selv at det er slik jeg har tenkt når jeg har vært skolelei.. Lykke til <3

    13. Alle føler at det er slitsomt og vanskelig, men det handler om å bite tennene sammen og fullføre. Etter videregående kan du ta så mange friår du vil, men fullfører du ikke dette året så gjør du det vanskelig for deg selv. Er mye vanskeligere å ta opp fag privat, det koster flere tusener, du bruker opp år du har krav på støtte av lånekassen og det ser dårlig ut på cvn.
      Jeg vet det er hardt, men fokuser på å fullføre, ikke å få gode karakterer. Eventuelt kan du bare fokusere på to-fire fag, slik at du får gode karakterer i de fagene, og slipper å ta de opp senere 🙂 Det er også noe fremtidige arbeidsgivere vil sette pris på

    14. Jeg skjønner at du er lei og ikke vil følge strømmen. Jeg skjønner at du syns at samfunnet forventer mye av de unge, for det er sant, og det tror jeg de fleste er enige om. Jeg har selv hatt perioder hvor jeg vil komme meg vekk, reise og gjøre alt på min egen måte, og det gjorde jeg 1. året på VGS. Jeg var på skolen bare halvparten av skoleåret og alt bare falt sammen. Det jeg gjorde da var å bytte innstilling, åpne øyner for skolesystemer i andre land og få en orden på alt rundt meg. Begynne å trene, snakke med flere mennesker og spørre om støtte fra familie, venner, lærere og leger. Selv om man ser seg selv på en måte, kan andre se det fra andre perspektiver, noe som kan hjelpe deg å gjøre de riktige valgene.
      I andre land går man ikke på skole gratis, og det er helt utrolig den muligheten vi har i Norge for utdanning. Hvis man tenker sånn så kommer man ikke til å ha hjerte til å slutte. Gå på skole ikke bare for deg selv, men for samfunnet, din egen fremtid og økonomi og ha i tankene at det er utrolig mange unge som ikke har muligheten til å gå på akkurat den skolen du går på, noe som de mest sansynligvis drømmer om hver dag.
      Du har ett år igjen, få 2 i matte, få 2 i norsk, men i det minste har du ihvertfall prøvd. Kanskje du også klarer å få en generel studiekompetanse, noe som sikrer deg inn på høyskoler, universiteter og arbeidsmarkedet. Det er utrolig dyrt å ta opp fag, og det er også unødvendige penger hvis man kan ta det gratis nå. Alle i Norge betaler så utrolig mye skatt hvert år som går til utdanning, noe alle burde å ta nytte av. Om du tar fri nå, kan det til og med hende at jobben i “kassa på rema 1000” ikke vil ha deg, siden det å slutte på skolen ikke bare betyr at du er unik og følger magefølelsen. Det betyr at du er lat og uintresert i å utvikle deg.
      Jeg hadde det ikke så bra det 1. året, men nå er jeg ferdig på VGS og skal ta utdanning i økonomi i England, og jeg kunne ikke angret mer for at jeg skjerpet meg og tok muligheten jeg hadde som 16-17 åring.

    15. Personlig synes jeg det er tøft at noen tørr å være annerledes og risikere mer. Det er enkelt å holde fast ved det trygge. Men samtidig og i dette tilfellet, så håper jeg du følger rådet til de fleste som har kommentert og fullfører VGS. Dette vil du takke de for senere.
      Nå kjenner ikke jeg til hvilke mål og drømmer du har i livet, men ber deg å tenke deg nøye om. Det sier jeg fordi det å oppnå drømmene sine er ikke bare opp til en selv. Det kommer også til å være andre mennesker som vil påvirke dine karrieremål, og de kan det være vanskelig å akseptere om drømmen stopper der.
      Har lest artikkelen på Side2, og la merke til at du beskriver mange fag som uinteressante. Og det har du fullstendig rett i. Mange fag er kjedelige og mest sannsynlig lite nyttig senere i livet, men dette er likt for alle! Alle synes et eller annet fag er lite relevant for hva man har lyst å jobbe med resten av livet. Med dette i bakhodet må du se det fra fremtidig arbeidsgivers perspektiv. Det å ha ok/gode karakterer i fag du IKKE finner interessante, sier noe om din læringsevne og det ser arbeidsgivere på når de ansetter.
      Til slutt vil jeg også bare minne om at vi bor i Norge. Kanskje det landet i verden det er vanskeligst å satse høy og tenke stort. Råder deg til å fullføre VGS, og ønsker deg dermed lykke til i søken etter drømmen!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg