Kategori: Tanker 💭

Jeg er egentlig for ung til å kjenne godt til Hugh Hefner. Samtidig har jeg latt meg fascinere av mannen bak de nakne forsidene, mannen som har vært elsket av menn, hatet av feminismer og kjent for å tusle rundt med morgenkåpe og skipperlue. Første gang jeg egentlig fikk høre om mannen selv, var da kjæresten til storebroren min skulle feire russetiden og kalte russegruppa si for “Hefners piker”, til flere av mødrenes frustrasjon. 

For jo, Hefner hadde et nedverdigende kvinnesyn, eller. Han fremstilte det hvert fall sånn. Og for mange menn, så levde han antakeligvis drømmelivet. Livet bestående av vakre, unge, sexy damer som gjerne spradet rundt i undertøy. For til tross for at mannen ble 91 år gammel, har han selv uttalt at han aldri har blitt voksen. Noe det også har bæret preg av. 

Hugh Hefner har spilt en viktig rolle i den forstand at han satte seksualitet på kartet i et så stort land som USA. Han har spilt en viktig rolle i den forstand at han var en fanebærer for den seksuelle revolusjon. For han har muligens vært kulturell banebrytende, også med tanke på at han krevde fri abort til kvinnen, avskaffelse av sexlover, ytringsfrihet og avkriminalisering av marihuana. Ironisk nok har flere av hans ønsker og saker blitt realitet den dagen idag. 

Jeg vil tørre å påstå at denne mannen har oppnådd noe, men det hadde vært festlig å se hvordan verden hadde vært uten Playboy og nakne damer på forsiden som blir ansett som leketøy. Kanskje hadde ikke porno vært så hypt som det er, og kanskje hadde vi damer sluppet unna med mye dritt? Dritt i den form at vi hadde sluppet å blitt ansett som nyttige gjenstander. 

Jeg trykker litt på knappene til feministene i kommentarfeltene som nærmest fryder seg over Hefners død. For til tross for at mannen har kjempet flere viktige saker og tatt et oppgjør med seksualiteten, så har kvinnesynet vært usselt og trist. For som ung dame, så må jeg ærlig innrømme at jeg er mer takknemlig for feminismen enn for Hugh Hefners blader og fremstillinger. For Hefner har laget et bilde av at kvinnen er bruk og kast vare, at kroppen har et ideal og han har gjort pornoindustrien til det den er idag. 

Samtidig kan man ikke si annet enn at Hefner fikk det til og at han har truffet mange menn rett i hjertet. Samtidig tror jeg det er både viktig og avgjørende at verden har gått videre. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs  

// Marty

I går postet jeg en video på Facebook der jeg leste opp noen av kommentarene jeg har fått den siste tiden. Jeg bestemte meg derfor for at jeg faktisk ønsket å poste noen av kommentarene, slik at faktisk folk kan få se hva vi skriver om hverandre. 

Hver morgen stiller jeg meg selv spørsmål om hvem jeg ønsker å være. Jeg er rimelig sikker på at det er fler som gjør akkurat dette, og om man ikke gjør dette hver morgen så har man hvert fall gjort det før. Når spørsmålet er stilt så tror jeg de færreste av oss svarer at vi ønsker å være mobbere, mennesker som får andre til å gråte eller mennesker som ønsker andre vondt. Allikevel skjer det flere ganger daglig at noen velger å sjikanere, mobbe og snakke nedlatende til andre. Det er lov å ikke alltid klare å være den personen man ønsker, men ikke på bekostning av andre, eller noe man egentlig ikke kan stå for. 

Jeg har aldri blitt mobbet på skolen av mine jevnalderede, og det er nesten komisk at det nå er foreldrene til disse som er de verste. For vi er alle enige om at mobbing er feil, men samtidig så fortsetter vi. For jeg etterlyser flere gode mennesker, mennesker som heier på hverandre, ser hverandre og strekker ut en hjelpende hånd når det trengs. Mennesker som er villige til å støtte hverandre, fremfor å tråkke ned hverandre. 

For du må gjerne være uenig, men jeg fortjener faen ikke å bli voldtatt fordi du har en annen meningen enn meg. 

Vi voksne er nødt til å slutte, vi er nødt til å ta oss i nakken og vi må forstå at det finnes mennesker som er annerledes enn oss. Vi må forstå at det finnes mennesker som tar andre valg enn oss og vi må forstå at vi ikke kan like alt, eller alle. 

Det er sant at barn lærer av foreldrene sine å mobbe, til tross for at de aller fleste foreldre sier seg enig i at mobbing er feil. For det er sant at du lærer barnet ditt å mobbe, og av og til så trenger man kanskje en oppfriskning på hva man egentlig driver med.

For hver gang du: 

1. Klager på andre i trafikken, kaller de håpløse, ubrukelige og muligens enda verre ting…

2. Ler av andre mennesker på TV fordi de ser annerledes ut, opptrer annerledes eller ikke er like perfekte som deg selv…

3. Snakker nedlatende om livssitsuasjonen, valg eller økonomien til en annen i familien…

4. Sier noe nedlatende om andre menneskers religion, tro eller livssyn…

5. Himler med øynene når naboen går forbi…

6. Sier noe lavt og stygt til partneren din om en dere går forbi på gata… 

7. Skriver til Farmen-deltakerne at de er ubrukelige og håpløse…

8. Tar snikbilder av noen som er større enn deg selv på treningssenteret…

9. Snakker stygt om sjefen din rundt middagsbordet…

10. Baksnakker “feil” som læreren til barna gjør… 

11. Snakker dritt om fotballtreneren til eldste sønnen… 

12. Hver gang du glemmer å vise forståelse, være et medmenneske og huske på at du ikke er bedre enn noen andre…

Forteller du barnet ditt at det er helt greit. 

Vi voksne har et valg, og vi kan ta et valg om hvem vi ønsker å være. Det er helt i orden å være uenig, men vær uenig med måte. Med stil. Det er nemlig forbanna dårlig stil å si at damer du er uenig med burde knebles og holdes i en kjeller, eller at man er så stygg at man ikke fortjener å leve, fordi noen mener noe annet enn deg. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

For noen dager siden stilte lillesøster meg et spørsmål om hva jeg egentlig syntes om niqab. Hun hadde gått forbi en kvinne på bussholdeplassen som var heldekket, og hun klarte ikke helt å si hva hun syntes. Jeg oppfattet nesten at hun ikke helt skjønte hva greia var. Spørsmålet hennes fikk meg til å tenke, men aller mest på hvor redd jeg egentlig er for å si hva jeg mener. Innerst inne er jeg redd for å bli stempla som rasist. Jeg er redd for å bli stempla som rasist fordi jeg er så forbanna norsk og opphengt i norske tradisjoner og verdier. Fordi jeg ikke syntes noe om at jeg ikke kan møte blikket til alle mennesker jeg møter. 

Det diskuteres kraftig rundt bruken av heldekkende plagg og det diskuteres hvorvidt det skal være tillat på skolen og på barn. Mange av de som deltar i debatten er useriøse, sinte og frustrerte, men det ønsker jeg ikke å være. For jeg er ikke sint. Jeg er bare norsk. 

Faktumet er at vi i Norge ser hverandre i øynene. I vårt samfunn viser vi ansikt, vi smiler til hverandre og vi får øyekontakt. Det handler nødvendigvis ikke om religion heller, for i bunn og grunn handler det om folkeskikk. Hvert fall for min del. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“I Norge ser vi hverandre i øynene” 

Det handler om respekt, fordi samfunnet vårt går rundt fordi vi viser respekt for hverandre. 

Det handler om nestekjærlighet, fordi samfunnet vårt tilbyr klemmer fra kollegaer, smil fra fremmede på trikken og noen trygge blikk av læreren på eksamen. 

Det handler om folkeskikk, fordi samfunnet vårt er bygd slik at vi ser hverandre i øynene når vi prater sammen og at vi tar hverandre i hånden når vi hilser på hverandre. 

Det handler om å være folkelig, fordi samfunnet vårt består av ledere som er folkelige, fordi vi er opptatt av å kjenne hos igjen, skape en kjemi og kjenne hverandre. 

Det handler om likestilling, fordi samfunnet vårt har jobbet så hardt for at kvinner og menn skal være likestilt. Nei, jeg drar ikke kortet om at alle som bruker hijab eller niqab er undertrykt. Jeg sier bare at samfunnet vårt til en stor del er likestilt, og at kvinner ikke har oppgaver, fordi de er kvinner. 

Det handler om tillit, fordi samfunnet vårt er bygd på tillit og åpenhet. Og fordi disse faktorene henger sammen! 

Vi lever i et sammensatt samfunn, og det er takket være punktene over. Men for at samfunnet vårt skal fortsette å være sammensatt er vi nødt til å være enige om noen grunnleggende verdier. Verdier som omhandler at vi viser ansikt og at vi ønsker hverandre godt. Norge er tross alt et av de landene der folk stoler mest på hverandre! Dette er nøkkelen til et demokratisk velferdssamfunn. Nøkkelen til suksess. 

Tro på hva du vil, så lenge jeg kan møte blikket ditt og vite at du ser meg. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Fra 2012

// Marty

Gro Dahle sin nyeste bok «Sesam, sesam» ankommer butikkhyllene denne uken. Boken er rettet mot barn og har som hensikt å lære barn, helt ned i barnehagealder om porno. 

Flere foreldre drar seg i håret, og flere foreldre understreker at deres barn aldri skal røre en slik bok. Noen roper til og med at Dahle har pedofile tendenser fordi hun ønsker å gi kunnskap til barn om porno, kropp og sex. Men mens noen slår hardt i bordet og sier at dette er håpløst, klapper jeg i hendene og jubler. For kjære foreldre, ta av dere de rosa brillene og se hvilken verden vi lever i! Hvis du tror at barnet ditt gjennomfører barneskolen uten å ha sett porno eller blitt eksponert for sex, vil jeg aller helst hyle høyt og be deg ta hodet opp av sanda. 

Det er nemlig nødvendig med en bok som lærer barn om både sex, porno og pupper i fleisen. Du lurer kanskje på hvorfor? Fordi barna vokser opp med Internett, og på Internett finnes det porno. Denne porno blir sett, og den er muligens forbeholdt voksne, slitne pappaer og våryre tenåringer, men den er også tilgjengelig for barna. Og barna ser, de undrer og ser enda litt mer. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fra boka «Sesam, sesam». Illustrasjon: Kaia Dahle Nyhus

Alt for mange foreldre verger seg for å snakke om sex med barna, mye fordi ekstremt mange tror at det ikke gjelder sitt eget barn og fordi de aller helst vil skåne de fra alt som er større en prinsesser og troll. Men sannheten er at alle er født med en seksualitet og vi er alle seksuelle vesener helt fra den dagen vi unnfanges. Barn er nysgjerrige og da er det både viktig og fint å gi dem svar på det de lurer på. Det er jo egentlig så enkelt at de som har et godt forhold til seg selv og kroppen sin får et trygt og godt forhold til andre mennesker. 
 

“Det handler om å gi barna et språk om sex”
 

For mange er porno flaut, og det knyttet til tabu. Men porno er faktisk per dags dato den enkleste måten å lære om sex på, også for barn. Mye fordi dagens seksualundervisning er for dårlig, både fra skolen og fra foreldrene. Jeg sier ikke at porno er skapt for barn, for ingen barn har et behov for å være vitne til “black dick in tight pussy 596”. Men alle barn fortjener å vite hva som skjer, hvorfor det er godt å ta seg selv på tissen og hvorfor det kiler litt ekstra i magen av den søte jenta i klassen. 

Jo raskere vi kan tillate oss å snakke med barn om sex, jo bedre er det. Det handler om å gi barna et språk om sex. Om å gi dem ord, om å la dem lære seg en kontekst og la de forstå forskjellen.
Barn har ikke kunnskap eller evner til å forstå helheten med fenomenet, men det er heller ikke hensikten til boken. Realiteten vi lever i gjør porno veldig tilgjengelig, og alle som bruker nettet vil komme over slike referanser før eller siden. Ved hjelp av en slik bok vil man gjøre barn oppmerksomme og man vil gi dem et språk som gjør det enklere å prate. Både i form av hva sex er, grenser, hva som er godt, hva som er trygt, hvem som har sex, prevensjon og kjønnssykdommer. 

Det er trygt å la være å snakke om sex, for man slipper da som forelder å trå ut av komfortsonen. Man må faktisk som voksen erkjenne at også barn er seksuelle vesner – HELE barndommen gjennom. For min del så ser jeg på dette som en god måte til å utvikle en god seksuell helse hos barn. Alternativet er nemlig så mye verre, i form av skam, uvitenhet, dårlig prevensjon eller kjønnssykdommer. Det er lov å bli litt flau når man snakker om sex, for det er jo flaut. Men det er ikke så flaut at det ikke er verdt å ta praten. Jeg tror hvert fall noe av det dummeste man gjør er å skape ting flauere enn det er, eller å få det til å bli så fjernt at det blir tabu. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Når jeg var yngre var en av mine store drømmer å forsvare landet. For meg var det en drøm at jeg, som jente kunne ta plass i det norske Forsvaret hvis det var det jeg ønsket. I flere år var det et mål, en drøm og en fremtidsplan. På et tidspunkt endret de drømmene, målene og planene seg, og jeg valgte en helt annen vei. Ikke fordi at jeg nødvendigvis ikke ville i Forsvaret, men fordi det var noe annet som fristet mer. 

For to dager siden skrev Aftenposten om at Hæren senker sine fysiske krav, fordi de ønsker flere kvinnelige soldater. Aftenposten skrev også at de gjør det, til tross for at Hæren selv syntes det er prinsipielt galt å gjøre det. Og til tross for at jeg kjemper for likestilling og for at jeg er feminist, stikker det i magen at disse kravene senkes for at det skal bli flere kvinnelige soldater. For i akkurat dette tilfelle må jeg legge bort alle mine meninger om likelønn og at kvinner er like viktige som menn. For jeg vil ikke at jeg skal bli likestilt på bekostning av landet mitt. 

Likestilling redder oss nemlig ikke i krig, men gode soldater gjør det. Og hvis vi først skal snakke om likestilling betyr det at alle har muligheten til å prøve seg. Både kvinner og menn. Ikke at det tilpasses fordi man har innovertiss, i stedet for utovertiss. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Flere har diskutert at disse kravene det er snakk om har vært for høye både for menn og for kvinner, og hvis det er tilfelle er det ikke annet en tåpelig å legge det frem på en måte at de endres, for å få plass til oss kvinner.

I mine øyne har Hæren viktigere feministiske oppgaver å ta hånd om. Som blant annet at Forsvaret i fjor opplevde en markant økning i antall varsler om seksuelle lovbrudd, deriblant trakassering. Ikke det at seksuelle lovbrudd egentlig er en feministisk oppgave. Det er vel heller en oppvask av bedritne holdninger hos dårlig oppdratte gutter. 

Vi er avhengige av å ha et forsvar som fungerer. Vi er også avhengig av at det er kvinner som tjenestegjør i Forsvaret og som jobber rundt og i Forsvaret. Men i dette tilfelle er det i mine øyne ikke hvilken kjønn man er som er det viktige, men hvordan man fungerer som soldat. De fysiske kravene er derfor ekstremt viktige, for det handler om Forsvaret vårt, og hvordan vi er i stand til å møte andre land og kriser. Jeg syntes det er fantastisk at vi som kvinner både ønsker og har mulighet til å ta plass i Hæren, men vi kan ikke senke standaren fordi vi er kvinner. 

Det er faktisk ikke snakk om en gymtime i 9. klasse. Det kan på et tidspunkt være snakk om liv og død, og om man da har pupper eller ikke, har ingenting å si så lenge man er rusta og forberedt. 

Det handler jo faktisk om landet vårt. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Foto: Kjersti Westeng // Nettavisen

// Marty

Mandag hadde serien «Jævla homo» premiere. I serien skal NRK-journalist Gisle Gjevestad, utforske hvorfor det fortsatt kan være vanskelig å være skeiv i 2017 og bryte barrierer. I forbindelse med premieren postet hovedpersonen selv et bilde på Instagram der han kysset sin egen kjæreste. Senere postet titalls av andre kjendiser bilder der de kysset hverandre etter en oppfordring fra Gisle selv. Alle med samme oppfordring. “Du kan elske hvem du vil”. 

Jeg satt benket foran TV-en når programmet hadde premiere, og jeg lot meg fenge. Jeg gleder meg allerede til jeg får tid til å se enda en episode i kveld, mest av alt fordi programleder Gisle i første episode satt ord på mange av mine egne tanker, og spørsmål. Selv som heterofil. Men hvis jeg hadde vært homofil og slitt med å komme ut av skapet, hadde det ikke hjulpet noen ting at heterofile kjendiser kysset for likes på Instagram. Joda, jeg vet at de kysset for kjærligheten og for at alle er like mye verdt. Men dette skjedde på Instagram, der flere satte likesrekord. I mitt hode hjelper det ikke at Sophie Elise kliner til med Sandra Lyng på en fest, der det kommer kommentarer om at det er sexy. Dette hjelper nemlig ikke på hverdagskampen og rasismen som homofile opplever. 

Skjermdump fra Instagram

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For kampen handler om så mye mer enn et kyss på Instagram. Det handler om at det automatisk tikker inn kommentarer om at det er sexy at to jenter kysser, at homofili blir ansett som et kostyme og at homofili drar likes på Instagram. Det er problematisk fordi et kyss mellom to jenter kan bety kjærlighet, en fremtid og en familie. Det er problematisk fordi det hvert eneste år er noen som kler seg ut som homofil på Halloween. Det er problematisk fordi homofili enda er så annerledes at det tiltrekker seg likes. 

For det er sant at kjærlighet kommer i alle farger og fasonger. Det er sant at man skal få elske akkurat hvem man vil. Det er sant at det er ufarlig å kysse en av det samme kjønn, selv om man er heterofil. Men jeg tror det hjelper minimalt at norske heterofile kjendiser kliner til på Instagram. 

Jeg gleder meg til serien videre, og tror serien rett og slett er jævlig nødvendig. Jeg oppfordrer for så vidt alle til å få søsken, foreldre og besteforeldre til å se sammen med seg. Homofili er ikke en generasjon, det er kjærlighet. Det er heller ikke trendy, det er lov. Det er heller ikke sexy, men kjærlighet. 

Alt er LOVE. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Kjære Sylvi Listhaug. For noen måneder siden fikk jeg høre at norske jenter fortjener å bli voldtatt fordi jeg gikk i bikini. Du oppfordret meg da til å anmelde trakkasering, slik at man fikk høre omfanget av slike saker. Den gangen gjorde jeg det ikke, men nå som er jeg truet på livet har jeg anmeldt. 

Jeg oppfatter at jeg verken blir tatt i mot seriøst eller profesjonelt. Faktisk er det mer krevende å anmelde, enn å ta egne forhåndsregler. Er det virkelig sånn vi vil ha det? 

For fem dager siden ble både jeg og pappa truet på livet av en som skjuler seg bak en falsk profil. Grunnen til dette skal være at personen påstår at overfallet jeg ble utsatt for 7.september aldri har skjedd. Politiet ble fort kontaktet og både pappa og jeg ble oppfordret til å anmelde saken. Det gjorde jeg, til tross for at det tok noen dager før politiet hadde mulighet til å ta i mot en anmeldelse. I forbindelse med dette fikk jeg klar beskjed på at jeg ikke burde oppholde meg i mitt eget hjem, kun for min egen sikkerhet. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Saken min er enda ikke ferdig anmeldt. Den er ikke ferdig anmeldt fordi jeg ikke hadde mulighet til å oppholde meg lenger en 2,5 time på politistasjonen. Rett og slett fordi min lillesøster også er oppfordret til å alltid være sammen med noen, og fordi pappa ikke kunne la hun stå alene å vente på oss. Avtalen var at vi skulle lese gjennom anmeldelsen over telefon idag, men dette kunne ikke gjøres allikevel. Dermed må min anmeldelse vente i enda en uke, i og med at jeg nå ikke befinner meg i nærheten, kun for min egen sikkerhet. 
 

Det finnes en ip-adresse. Det finnes en mistenkt. Det finnes to halvveis klare anmeldelser. Det finnes beviser. Allikevel har jeg en ekstremt dårlig magefølelse på at saken min i løpet av kort tid blir henlagt. Muligens fordi studenten som tok i mot min sak da er tilbake på skolebenken, og fordi resursene ikke strekker til. 

Er det sånn at noe må dø før politiet har mulighet til å hjelpe til? Eller skal man bare tro at truslene ikke er reelle? Ekte? Fortrolige? 

For jeg har faktisk ikke mulighet til å gamble på at det ikke er noe hold i det som blir sagt.

Jeg forstår at det finnes viktigere saker enn min. Det har jeg faktisk full forståelse for. Men hvis det er så enkelt å skrive, hate og true fra falske, anonyme plattformer, vil jeg påstå at vi har et alvorlig problem. Og hva skal man gjøre for å bli tatt seriøst nok? For at man skal ta de som tillater seg å true andre? Forfølge andre? Hate andre? 

Jeg forstår at dette ikke er ditt bord, men du oppfordret meg til å anmelde sist jeg opplevde noe ubehagelig. Men sannheten er at det høres så mye enklere ut å anmelde enn det faktisk er. 

Jeg vet ikke hvordan henleggelsesstatistikken ser ut, verken i en sak som min, eller på genrelt basis. Men, jeg er sliten av at jeg må passe meg, være redd og utilpass, når det går en person fritt, som tydelig ønsker meg og mine vondt. 

Det er ikke bare å anmelde. Du må faktisk bli trodd og noen må faktisk ta saken. Og noen må faktisk bli tatt. 

Løsningen burde faktisk ikke være å ha et balltre under senga.

Så Sylvi, hva gjør jeg? 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

Foto: Astrid-Helen Holm / Mediehuset Nettavisen

// Marty

Etter at jeg ble overfalt var det noen enkle ting jeg fort bestemte meg for. Det første var at jeg skulle prate om det, uansett. Det andre var at jeg ikke under noen omstendigheter ville prate om gjerningsmannen og det tredje var at jeg skulle reise meg, uansett hvor lang tid det kom til å ta. 

Veldig mange har stilt spørsmål i forbindelse med hvem gjerningsmannen var, og sannheten er at det i mine øyne er uviktig. Misforstå meg rett. Gjerningsmannen er nemlig etter min oppfatning kun relevant for meg og politiet. Så lenge politiet gjør det de kan for å ta den rette, behøver ingen andre enn de nødvendige å vite. Et menneske som befinner seg hundrevis av kilometer unna får heller ingen nytte av å vite hvordan min gjerningsmann så ut. Jeg har nemlig oppfattet spørsmål som “var han muslim”, “han var vel utlending” og “hvilken pakkis var det denne gangen”, som useriøse og nærmest respektløse. 

Gjerningsmannen er nemlig ikke grunnen til at jeg har valgt å prate om det som har hendt med meg. For grunnen til at jeg har valgt å prate om det er fordi jeg syntes temaet er viktig, og fordi vold, uansett omstendigheter er feil. Det er feil om gjerningsmannen er bred, smal, høy, lav, blond, brunette, mørk, lys, norsk, spansk, mann eller kvinne. For det finnes ingen fasit på hvem som tyr til vold, og hvem som ikke gjør det. Kultur og bakgrunn forsvarer heller aldri at noen tyr til vold. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I mitt tilfelle har jeg aldri møtt gjerningsmannen, men i ekstremt mange tilfeller blir vold begått av noen man kjenner godt eller noen man er glad i. Mange voldsofre tier, både fordi de ikke orker påkjenningen det krever å prate om det, men også fordi de kjenner den som utøver volden. Men sannheten er at vold ikke er en privatsak, men et samfunnsproblem. Et samfunnsproblem som både skal og må prates om. 

Etter at jeg åpnet meg om mitt tilfelle, har jeg fått ekstremt mange henvendelser fra andre ofre i både liknende saker og i andre voldssaker. Jeg er overveldet og sjokkert over hvor mange jeg kjenner som har blitt utsatt for en form for vold, og for min del vitner det bare enda mer om hvor viktig det er å snakke om det. 

Ulike former for vold (i følge politiet):

• Fysisk 
  (slag, spark, dytting, innesperring, isolering, angrep med ulike gjenstander, kvelertak etc.)
• Seksuell 
  (seksuelle overgrep eller trusler om seksuelle overgrep)
• Materiell 
  (knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører etc.)
• Psykisk 
  (bruk av ord og stemme som kontrollerer, skader eller krenker etc.)
• Økonomisk 
  (den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi)
• Sosial
  (sosial isolasjon, ekskludering, begrenset bevegelsesfrihet)
• Latent 
  (vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode)
• Vold i oppdragelsesøyemed
  (fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge).

Vold er aldri greit. Ikke litt engang. Derfor må det snakkes om, og tas tak i. For hvis min åpenhet gjør at én annen tør å prate, eller at én annen lar være å slå, da er det verdt det hver eneste gang jeg snakker om det. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Folkehelsa har akkurat slått alarm om at de frykter gonoré-rekord i 2017. Samtidig påpeker de at det er viktig å huske hvem man ligger med, hvis uhellet skulle være ute. Det viser seg at det i 2016 ble det påvist 1.096 tilfeller av gonoré i Norge, og at det hittil i år har FHI registrert hele 860 tilfeller av gonoré. Rundt 80 prosent av de smittede er menn, og blant disse er det svært mange som blir smittet etter å ha hatt ubeskyttet sex med andre menn. Men det er også en økning blant heterofile. (©NTB)

I går uttalte journalist Monica Flatabø at hun ble uvel av råskapen i ungdomsmiljøet, etter at hun nå har skrevet en bok om unge voldtektsofre fra et ungdomsmiljø på Østlandet, der flere unge jenter blir utsatt for voldtekt. Hun forteller også at de fleste av ofrene er voldtatt av noen de har vokst opp med. 

Det voksne stiller spørsmål om hvorfor, hvordan og hva. For alle disse tallene og statistikkene er hårreisende, men i mine øyne gjøres det for få tiltak for at disse statistikkene skal synke. Og jeg vil tørre å påstå at skolen, og de voksne har et gedigent ansvar. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For: 

1. Vi må lære om flere legninger! 

– Jo mer, og oftere det blir undervist og snakket om sex i skolen, eller i hjemmet lærer man at sex er mer enn mann og kvinne. For ikke å snakke om at kjærlighet er mer enn mann og kvinne! Det snakkes for lite om hva sex mellom mann og kvinne er, men også hva sex mellom kvinne og kvinne er eller mann og mann er. Foreldre og skolen har et ansvar for å fjerne tabu knyttet til legninger. 

2. Snakk om forhold til kjønn! 

– Dessverre er det slik at samfunnet har tydelige forventinger til hvordan det enkelte kjønn skal oppføre seg. Til tross for at det sakte men sikkert blir en større likhet mellom jenter og gutter, er det fortsatt store forventinger knyttet til hvem som skal gjøre hva, og hvordan det enkelte kjønn skal oppføre seg. Gutter skal blant annet alltid ville ha sex, mens jenter skal ønske det – Uten å innrømme det. (Horestemplet er lett å få, noe som er håpløst). Ved å snakke mer om stereotyper og forventinger knyttet til kjønn gjør man det mer akseptabelt å være seg selv, uansett hvem man ønsker å være. For ikke å snakke om at dette fjerner forventingene om ha som er feminint og maskulint. 

3. Ved å snakke om sex, blir det bedre sex!

– Sex har gjennom porno og media blitt ekstremt ensformet. I seksualundervisning på skolen lærer man oftere om “den sinnsykt deilige følelsen”, enn om hva man må gjøre for å oppnå den. Mange tror at sex er når gutten har oppnådd orgasme, mye fordi at det er slik man lærer om det på skolen. Mange foreldre kvier seg for å snakke om sex med barna sine, og hvis man verken lærer om det på skolen, av søsken eller foreldre står man på en relativt bar bakke. Man må jo lære det på en eller annen måte! Mange jenter tror at det er garantert at sex er vondt første gangen, noe som man overhode ikke har noen garanti for. Og, sex skal jo ikke gjøre vondt! 

4. Vi MÅ lære om prevensjon.

– Prevensjon er mye mer enn en kondom på en banan, og kondom er ikke den eneste måten å unngå kids på. Det finnes så mange varianter, og man er nødt til å lære om de forskjellige for å finne ut hva som passer en selv best. Her må vi også lære om kjønnssykdommer og hvordan man best mulig beskytter seg mot det. 

5. Det forebygger overgrep. 

– Ekstremt mange vet ikke hvor grensa går, og ved et fokus på sex, kropp og grenser forebygger det overgrep. Både for gutter og for jenter! En bedre seksualundervisning gjør at man blir tryggere på seg selv, noe som gjør at man kan forebygge både overgrep og trakassering. Vi trenger å bli tryggere på egne grenser! 

6. Det gjør oss tryggere på egen kropp! 

Gjennom bedre seksualundervisning får man et bedre forhold til egen kropp, og ikke minst alt hva den er og kan brukes til. Det skapes en forventing til hvordan man skal oppføre seg, og ikke minst se ut, og det er faktisk viktig å snakke om mangfold og lære at det ikke finnes en fasit. Det finnes faktisk unge som tror at de ikke kan ha sex fordi de er for stygge. 

Vi tjener faktisk ALT på å prate sammen. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Tidligere i uken stilte Ingeborg Heldal spørsmål om vi skulle slutte å kle av oss og kalle det likestilling. Hun viser til den mye omtalte “vis frem puppene dine-runden” som ble satt i gang av Anna Rasmussen tidligere i uken. Selv hev jeg meg på, men mest av alt fordi jeg selv syntes at det var humoristisk. Humoristisk med en undertone, og i mine øyne er det denne undertonen som er interessant. 

Nemlig likestillingen. 

Jeg er helt enig i det Heldal sier. Ingen blir nemlig mer likestilt av at vi kvinner viser puppene våre, og i bunn og grunn så har vel de fleste stuntene i denne saken blitt ansett som sexy. Rett og slett fordi mange av bildene har vært seksualisert. For meg var det derimot viktig å ikke fremstå sexy, men av en eller annen grunn ble min grå, kjipe jobbebukse, min dotten på hodet, mitt sminkefri ansikt og mine helt gjennomsnittlig pupper sett på som sexy for mange. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Rett og slett fordi pupper for veldig mange kun handler om sex. 

Kropp er topp, men jeg tror ikke at dette stuntet gjør at noen slutter å tenke negativt om seg selv, jeg tror derimot at mange av de publiserte bildene har gjort så enkelte har blitt mer bevisste. Personlig er jeg en av dem som mener at man ikke skal kle på seg for å bekjempe kroppspress, fordi jeg tror at det er ekstremt viktig å fremme et mangfold. Jeg syntes det sender feil signaler å be noen kle på seg, og jeg står på mitt at vi faktisk er heldige som har muligheten til å kle av oss. For det at vi har muligheten til å kle av oss kan vi takke feminismens kamp, og jeg er faktisk glad for at jeg kan kaste klærne om det er det jeg ønsker. 

Samtidig er det viktig å påpeke at en rumpe i været, med puppene ut ikke er et mangfold på noen som helst måte. 

Fra min side har ikke dette handlet om feminisme eller likestilling, men det har handlet om humor. For sannheten er at denne debatten viser at vi overhode ikke er likestilte, og at pupper er sexy. 

Jeg nevnte det tidligere denne uken, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. 

Vi har faktisk viktigere ting å bry oss om når det kommer til likestilling og feminisme. Oppgaver som:

At 1 av 10 norske kvinner oppgir at de har blitt voldtatt. 

At det har kommet frem at flere land i Latin-Amerika tvinger små jenter til å føde sine egne søsken etter å ha blitt voldtatt. 

At tall fra 2015 viser at norske menn i gjennomsnitt tjente 176 100 mer enn norske kvinner. 

At mange norske kvinner lever under en ekstrem sosial kontroll, noe som betyr at de ikke bestemmer over eget liv. 

At det fortsatt er uaktuelt med abort i Irland, og at kvinner dør av dette. 

At mer enn 60 millioner jenter i verden blir giftet bort før de er 18 år. Flesteparten av disse jentene har større risiko for sykdommer og for å bli gravide før kroppen er moden. For mange av disse unge jentene blir barneekteskapet en dødsdom. 

Sannheten er jo at vi er bloggere, og vi elsker å påvirke. Mange av oss er opptatt av likestilling og at kropp er topp, blant annet meg selv. Men mest av alt så lever vi av bloggene våre, og vi syntes det er gøy med positiv oppmerksomhet. (Og vi elsker klikk).

Og jeg syntes faktisk det er kult at vi har frihet til å gjøre hva vi vil. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty