Nå er vi to uker ut i januar og jeg kjenner på en god følelse jeg ikke har kjent på, på lenge. Jeg er glad, fornøyd og jeg trives. For første gang på lenge svarer jeg “Ja, det går bra” når folk spør hvordan jeg har det – Og mener det. Det er digg. Ting går liksom fint, og på en måte så kan jeg nesten kjenne tårene presse på fordi jeg sitter på en enorm takknemlighet.
For akkurat nå er jeg takknemlig for alt, og for første gang på ganske så lenge så har jeg det bra og jeg tillater meg å leve litt. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for absolutt alt. Jeg unner meg å sove litt lenge, se en film, lese en bok, ta et bad, spise en ekstra porsjon, ta en ansiktsmaske eller løpe meg en tur. Jeg forsøker å prioritere riktig og akkurat nå så treffer jeg, og det er ikke annet enn HELT rått.
Kanskje det er fordi jeg prøver å fortelle meg selv at det ikke er så nøye med alt ting? At ting ikke er så viktig?
Jeg vet ikke. Det jeg derimot vet er at ting er veldig fint nå, og det skal jeg tillate meg å nyte!
Egentlig så ville jeg stikke innom å si for siste gang i år at jeg hadde satt pris på om du ønsket å stemme på meg til Vixen Influencer Awards. I morgen er siste dag for stemming og som jeg har sagt før så satser jeg egentlig mye høyere enn jeg pleier å tørre nå. Sannheten er jo egentlig at jeg får panikk når jeg spør….. Men, jeg gjør det for det.
Og! Hvis ikke du vil stemme på meg, så kanskje du vil gi bort en stemme til en av de andre dyktige menneskene?
Du kan hvert fall stemme på meg i 3 kategorier HER, eller på en av de andre.
Tusen takk!
Klem fra sofaen og julepysjen som er for god til og pakkes bort ♥
Hei gjengen ♥ Nå sitter jeg rundt kjøkkenbordet og skal snart ut døra. Men før jeg gjør noe som helst så tenkte jeg at jeg skulle svare på ukens spørsmål!
– Hvorfor lyver du om at det var silikon du tok for et år siden når du var på sykehuset???
Ehm. Dette lyver jeg overhode ikke om. Jeg har ikke silikon og jeg kommer heller ikke til å ta det. Puppene mine er som de er:)
– Svarer du alle som sender deg melding?
Jeg forsøker å gjøre det. Noen meldinger er veldig “tunge” og derfor tar det av og til litt tid. Noen ønsker også å ha samtaler over flere dager, og det har jeg jo ikke med C en gang – Så det blir litt vanskelig å holde gående. Men, jeg syntes det er super hyggelig med snapper (martinehalvs) og meldinger.
– Hvordan reagerte moren til C på det blogginnlegget du skrev om svigermor rett før jul?
Hun var godt forberedt og tok det med et smil:)
– Hvor vil du aller helst bo neste år?
Det vet jeg faktisk ikke. Hvis jeg skal være helt ærlig så forsøker jeg aller mest og fokusere på situasjonen som er akkurat nå og ta det når det kommer. Jeg tror jeg kommer til å bli gal hvis jeg skal gå rundt og spekulere hele tiden.
Tips: Jeg kjøpte dette skjerfet på Zara for 39,- forrige helg, og jeg digger det!
– Hvor kjøper du treningsklær?
Hmm… Over alt egentlig! Jeg har ikke noe spesifikt favorittmerke og handler egentlig der det passer meg og der jeg syntes de har noe fint egentlig 🙂 Faktisk er jeg ganske så dårlig til å bruke matchende og fint treningstøy…
– Hvor bor du når du er hjemme i Oslo/Nesodden?
Da bor jeg hjemme hos mamma og pappa 🙂
– Hvor kunne du og C tenke dere å bosette dere når dere skal det en gang i fremtiden?
Jeg tror begge to har lyst til å bosette oss i Vollen i Asker per dags dato, men vi aner jo ikke hva som skjer de neste årene, så vi får ta det om 15 år når han har lagt opp – HAHA!
– Hvorfor vil du ikke ha hund?
Hehe. Av en eller annen grunn så føler jeg at flere syntes at jeg er teit når jeg sier at jeg ikke vil ha hund. Akkurat som at jeg er et litt dårlig menneske som ikke er keen på å ta vare på en hund… Grunnen er så enkel som at jeg for det første ikke er så begeistret for hunder, det er mye jobb og jeg lever et liv akkurat nå der det ikke er plass til en hund. C tuller litt og sier han vil ha, men som jeg sier så er det jeg som måtte tatt ansvar for den når han er ute og reiser, og det kommer ikke på tale.
– Når flytter dere?
Jeg aner fortsatt ikke om vi flytter eller når vi eventuelt flytter. Det kan være to uker til og det kan være to år til 🙂
– Sparer du mye?
Ja, det gjør jeg 🙂
– Hvorfor takket du nei til Paradise Hotel?
Jeg har aldri søkt og jeg har aldri fått spørsmål om å være med 🙂
– Hva gjør du når du skal ha “Me Time”?
Hmm… Det er mye forskjellig! For meg kan det være å stikke på trening og høre på høy musikk, men det kan også være å ta et bad mens jeg ser på en serie.
– Hva hadde du ikke klart deg uten i leiligheten?
Det er kanskje helt teit, men jeg hadde ikke klart meg uten stearinlys. Altså, jeg EEEELSKER stearinlys.
– Hva er din største drøm?
Jeg syntes det er litt skummelt å snakke drømmer, men hvis jeg skal være ærlig så er det faktisk å stifte familie, bo i et fint hus, være trygge, ha god nok økonomi til å ikke ha økonomiske problemer og fortsatt ha en jobb jeg digger. Men, det er jo drømmen når jeg blir voksen da, heheee.
– Hvor gammel er du?
20 åååååår 🙂
– Har du noen gang hatt en alvorlig sykdom, sånn at du kunne død?
Nei, det har jeg heldigvis ikke.
– Har du funnet antrekk til Vixen? Hva skal du i så fall ha på deg?
Ja, jeg har det. Dessverre så forblir det en hemmelighet en liten stund til, haha.
– Savner du å spille fotball?
Hver eneste dag.
Nå skal jeg hive meg rundt og komme meg ut døra. Jeg håper dere får en fin søndag! Jeg har forresten noe veldig irriterende på hjertet som jeg forhåpentligvis får ut senere i dag, haha. Nyt ♥
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Er det en ting jeg syntes er kult, så er det når folk får til noe. Enten lite eller stort. Jeg syntes det er kult når folk når målene sine, får gode resultater og når folk kan leve av drømmene sine. Jeg tror kanskje at jeg har lært meg det å heie, fremfor å bli sjalu når folk gjør noe kult ettersom jeg selv vet hvor mye det betyr når folk oppriktig er positive og heier.
Det å bygge en stor Instagram har egentlig aldri vært et mål for meg, og faktisk så fikk jeg Instagram mye senere enn mange andre på min egen alder. Grunnen da var rett og slett fordi jeg ikke skjønte poenget. Hadde jeg da visst at sosiale medier skulle bli jobben min i fremtiden så hadde jeg kanskje startet litt tidligere, hehe.
Det hender folk spør meg om hvor mange følgere jeg har på Instagram, og da svarer jeg. Ofte svarer folk da med “WOW, så sjukt” også snakker vi ikke noe mer om det. Faktisk så tror jeg ikke jeg skjønner hvor mange mennesker det er snakk om selv, fordi det på mange måter bare er tall.
Jeg hadde egentlig et hårete mål om å nå 80 000 følgere på Instagram i 2017, og det klarte jeg ikke. Men, jeg har klart det nå. Faktisk etter at jeg bestemte meg for å gjøre kontoen min litt mer ekte og naturlig, og da løsnet det.
Det er alltid mange som snakker og jeg vet at det er mange som påstår at jeg, og andre mennesker med mange følgere jukser – Og det er jeg så lei.
Det er mye mulig at noen gjør det, men det betyr ikke at det ligger noe økonomisk der. Da mener jeg at de fleste annonsører og kunder vet såpass at de sjekker statistikker før de kjøper en tjeneste.
Jeg syntes det er kult når vi kan heie på hverandre, fremfor å snakke tull og ikke minst rakke ned på hverandre.
Her er forresten noe av statistikken min til alle som er nysgjerrige:
Jeg er veldig takknemlig for alle som følger, så tusen, tusen takk til alle som følger og til alle som heier.
To bilder på rad (i går og i dag med hånda foran ansiktet er sterkt)
GOOD lørdag! Jeg må faktisk innrømme at jeg fortsatt ligger og drar meg i senga. I dag vet jeg faktisk ikke helt hva dagen bringer, men kompisen til C skal reise hjem og familien hans har kommet så vi skal nok ut og farte litt. Faktisk så tror jeg at jeg skal la de bestemme, for jeg er egentlig åpen for alt. Og til og med å ligge enda et par timer i senga, haha!
Først vil jeg egentlig starte med å si TUSEN takk for at det er så mange fine folk som leser bloggen min, følger meg på Instagram og som heier. Det betyr mye, og jeg blir faktisk litt rørt. Egentlig så liker jeg ikke å kalle det for at “følgerne” mine, for jeg ser faktisk på de som leser og “følger”, som SÅ mye mer. Som gjengen min kanskje, haha?
Det hender kanskje litt med at jeg ikke skjønner at det er så mange som faktisk gidder å engasjere seg heller. Men uansett, tusen tusen takk for alle meldinger de siste dagene!!! Det er utrolig hvordan det hjelper på humøret, hehe:):)
Nå skal jeg snart karre meg opp fra senga, hoppe i dusjen og engasjere meg litt i gjengen jeg hører skravle ute på kjøkkenet. Jaggu fint å ha familie som alltid er der si.
Jeg fikk vite det i går, og når jeg spurte om hvorfor de ikke hadde hørt med meg var grunnen så enkel som at de ikke trodde at jeg ikke ville. Fordi de skulle ut å drikke, og jeg drikker jo ikke, og derfor tenkte de at jeg syntes det var teit. Og fordi det kanskje kom til å bli kjedelig for meg som ikke drikker.
Så, i kveld er jeg ikke invitert fordi jeg ikke drikker alkohol – Og det er faktisk skikkelig kjipt.
På en måte så blir jeg sur, og tenker at de bare kan ha det så godt, til tross for at det ikke er noen sure miner. Men, på den andre siden så blir jeg mer skuffa. Jeg blir nemlig skuffa over at det er en forventing til at man skal drikke alkohol og at alkoholen er viktigere enn det sosiale. For selvfølgelig kan man være sosial uten å drikke alkohol!
Faktisk stiller jeg meg selv spørsmål om det er verdt det å la være å drikke alkohol, med tanke på at det gjør meg både ensom og lei. Eller, venneløs, sånn det kjennes ut akkurat nå.
Ofte får jeg høre at det er tøft av meg å ta avstand fra alkohol. Som at det er unikt og helt spesielt, og jeg lar meg jo ofte fascinere over at det er mer akseptert å drikke enn det er å ikke gjøre det. For grunnene til at jeg ikke gjør det er jo fordi jeg ikke liker det, fordi det ikke gjør meg noe godt og fordi jeg hater måten det påvirker meg på. Jeg tar jo ikke avstand for å skille meg ut eller for å ikke bli invitert.
Det vanskeligste med å ta avstand fra alkohol er når det går utover det sosiale, og når invitasjonene slutter å komme – Fordi man velger noe annet enn de andre.
Og faktisk føles det tidvis skikkelig dritt.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)
Jeg kan umulig være den eneste som syntes det er kjipt når telefonen dør når det er kaldt ute. Jeg digger jo å gå turer, løpe turer og generelt være ute – Også når det er kaldt. Det betyr jo at jeg stadig vekk opplever at telefonen min dør, men, etter å ha brukt en god del unødvendig frustrasjon på dette har jeg funnet noen triks som gjør at den ikke dør og hva jeg pleier å gjøre når den dør…
Grunnen til at mobilen slår seg av er så enkelt at mobilbatteriet er laget for å fungere aller best i romtemperatur. Det sier seg jo selv at det da blir for kaldt med et par, eller hundre minusgrader.Appledefinerer faktisk selv alle temperaturer under 0 grader som for kaldt…
Hurra!
Jeg diskuterer forresten kun dette problemet med mennesker som har Iphone, fordi jeg alltid blir fortalt at jeg burde bytte telefon av folk med andre merker, leverandører eller hva det nå heter…
1. Et lurt tips er å ha mobilen inntil kroppen din! Hvis du har den i lomma, kan den fort dø fordi du for eksempel ikke har lukket lomma. Legg telefonen på innerlomma, inni en hanske eller i BH-en… Da holder den en ålreit temperatur.
2. Varm den opp! Hvis mobilen din dør kan du faktisk varme den opp igjen, selv om det virker som om den er helt ferdig. Ofte så mister den mye batteri når den slår seg av sånn, men den kan fortsatt reddes. Legg den i BH-en, mellom hendene eller nære noe annet som er varmt og forsøk å skru den på! Er du på vei et sted og går forbi en butikk eller liknende skal det som regel bare en kjapp tur innom der før den er villig til å bli skrudd på igjen.
3. Bruk ørepropper! Eller snakk i telefonen. Den dør ikke hvis du snakker i telefonen, og den dør sjeldent hvis du hører på musikk og lar den ligge i lomma. Problemet er når du tar den opp for å bruke den…
Egentlig er det helt håpløst at noen telefoner dør så fort det er kaldt, og jeg håper noen smartinger finner på noe lurt snart så vi mobilavhengige slipper å oppleve det – Selv med 80 % strøm.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)
I dag skal jeg gjøre noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, men som jeg ikke har turt.
Når jeg var med i Sykt Perfekt fikk jeg spørsmål fra en journalist om hvordan det var å legge ut “perfekte” bilder av meg selv på sosiale medier. Den gangen svarte jeg at jeg kun la ut bilder på Instagram når jeg hadde en god dag og når jeg selv kjente at jeg kunne relatere meg til bildet.
Og det stemte, i en god stund. Men plutselig så begynte jeg sakte men sikkert å finne tilbake til bilder som var tatt for et år siden, kun for å ha materiale, kun for å ha noe som passet “feeden” min og kun for å føle meg fin. Kun fordi jeg følte at det var forventet at jeg måtte legge ut et fint bilde, akkurat idag. Og for å få bekreftelse.
I jula spurte lillesøsteren min meg om jeg kunne legge ut bilde av hun og meg på Instagram, og jeg svarte nei, fordi hun ikke passet inn der akkurat nå.
Siden da har jeg egentlig gått rundt med en klump i magen. Fordi jeg faktisk sa det, og mente det – At lillesøsteren min ikke passer inn i mitt glansbilde på Instagram.
Instagram-kontoen min er av meg, men den er oppstilt og falsk. Det fremstiller et bilde av meg som jeg selv syntes er ugjenkjennelig.
Det hender at jeg også er fin, at jeg er nysminket og at jeg har pyntet meg, men…
Jeg svetter når jeg er på trening.
Magen min blir oppblåst når jeg har spist.
Jeg har blå ringer under øynene når jeg er trøtt.
Jeg er sliten når jeg har feber.
Jeg har fettete hår når jeg ikke har orket å vaske det på tre dager.
Jeg har en rotete stue når jeg har jobbet døgnet rundt i flere dager i strekk.
Jeg har tannkrem på speilet kun en dag etter at jeg har vasket det.
Jeg har støv på listene mine i gangen.
Og, jeg liker jo ikke en gang kaffe, selv om jeg på noen av bildene later som.
På det ene bildet, som jeg la ut nylig (som ble tatt for et år siden) hadde jeg kastet opp på morgningen og jeg følte meg dritt. Allikevel tok jeg et bilde, men med ryggen til. Det verste av alt er at jeg latet som at alt var fint, og at jeg hadde en fantastisk dag.
I dag har jeg bestemt meg for å slutte. Jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte å late som, og at jeg fra nå av skal forsøke å poste virkeligheten. Det betyr ikke at jeg ikke av og til kommer til å være fin, men det betyr at jeg kommer til å være ærlig, gjenkjennelig og meg sjæl.
Det er skummelt, men jeg er lei av å gå rundt med en klump i magen og jeg er lei av å fremstille en løgn på sosiale medier.
For jeg er ikke et jævla portrett, selv om jeg har fremstilt meg som det.
Hvis du vil må du gjerne følge meg og hvordan ting egentlig er fremover HER.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)
Jeg elsker å ha fri. Jeg elsker å kunne sove lenge, spise en deilig frokost og treffe venninner på kafé. Jeg elsker å trene om morgningen og være hjemme for å lage middag til kjæresten min. Jeg elsker å dra på spa, jeg elsker å shoppe og jeg elsker å ligge langflat å se på serier.
Faktisk så tenker jeg ganske ofte at jeg heller vil gjøre det enn å jobbe, men det betyr ikke at jeg gjør det for det. Jeg tror heller ikke det er så unormalt å av og til tenke seg til spa i stedet for jobb en kald, tirsdagsmorgen.
I går uttalte Spekter-direktør Anne-Kari Bratten at det er uforståelig at kvinner uten barn eller med voksne barn jobber mer deltid enn småbarnsmødre. Jeg er for så vidt enig, men å begrunne det med at vi kvinner velger å shoppe fremfor å jobbe mener jeg ikke er annet enn vanvittig stereotypisk og arrogant.
Jeg tviler ikke på at det er en del dårlig arbeidsmoral blant oss, og jeg tviler heller ikke på at det finnes kvinner som syntes det er mer behagelig å shoppe, enn å jobbe (jeg er faktisk en av de, men det betyr ikke at det er det jeg gjør). Det å derimot å si at det er det normale er ikke annet en tåpelig.
Jeg har bekjente jeg som sier at de aller helst ikke vil jobbe, men min oppfattelse er at de fleste kvinner ønsker seg en karriere – Fremfor å shoppe, plukke blomster og gå tur i skogen, som Bratten sier at de fleste kvinner vil.
Erna Solberg la stor vekt på at deltidsarbeidene kvinner utgir den klart største arbeidskraftreserven i Norge under sin tale til NHOs årskonferanse på tirsdag. I følge Statistisk sentralbyrå jobber 36,8 prosent av norske kvinner deltid, mot 12,5 prosent av menn. Det betyr at hvis Norge skal ha nok arbeidskraft i tiåra fremover må flere av disse kvinnene ut i fulltidsjobb.
Men, jeg tror ikke løsningen er å dra alle kvinner under en kam – For at det sitter enormt mange kvinner som ønsker heltid fremfor deltid er det ingen tvil om. Jeg tror heller løsningen er å åpne opp for flere fulltidsstillinger, og kanskje spesielt i kvinnedominerte yrker, for det er helt klart en u-ting i arbeidslivet at det ikke tildeles flere fulltidsstillinger.
Noen kvinner har garantert godt av å ta av seg korsettet, komme seg opp av sofaen og ut på jobb, men, jeg nekter å si meg enig i at dette gjelder de fleste.
Jeg legger forresten ved et bilde av meg på shopping i sommer. Det var digg, men jeg hadde ikke hatt råd til å shoppe hvis ikke jeg jobba.
Forresten: Syntes det er kulere med kvinner som heier på kvinner.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)
Jeg har akkurat sett flere av episodene av Aftenposten sin serie STUCK. Hvis jeg skal være helt ærlig så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte. Først og fremst så er jeg forbanna, men også fortvila. Fortvila for hva jeg blir vitne til gjennom serien. Hva som vises. Hva jeg ikke vet om og alt jeg blir skjermet for.
Samtidig så tar jeg meg selv i at jeg skammer meg litt. Jeg skammer meg nemlig for å klage over gnagsår fra de nye joggeskoa, at jeg ikke har penger til å dra på kino eller til å sette på nye falske vipper. Jeg skammer meg over å kun tenke på meg selv, over å syntes synd på meg selv og ikke reflektere over hvor bra jeg egentlig har det.
I den ene episoden møter programleder Emilie en jente på 17 år. Denne jenta er sammen med en mann på 42 år som hun møtte når hun var 12 år.
I en annen episode møter Emilie en gravid jente på 15 år som har blitt gruppevoldtatt og får skylden for det selv.
For ikke å snakke om da Emilie gråter og stiller spørsmål om hva slags monster som voldtar en 8 år gammel jente etter at en åtteåring er voldtatt av stefaren sin og får vondt når hun tisser.
Av og til får jeg spørsmål om hvorfor jeg er feminist, og etter å ha sett denne serien sitter jeg igjen med haugevis av gode grunner. Haugevis av grunner til at jeg ønsker å ta kampen for kvinner, og ikke minst jenter sine rettigheter.
Egentlig lurer jeg på hvordan man ikke kan være feminist etter å bli presentert for en virkelighet som er så brutal at jeg nesten må sette på en episode med Kardashian, bare for å minne meg selv på hvor overfladisk og falsk denne verden egentlig er. For ikke å snakke om hvor godt jeg liker det når det er falskt og overfladisk, og når vi krenkes av ulver på turklær.
Egentlig trenger man ikke å kalle det feminist en gang, for man kan egentlig kalle det et medmenneske.
Æsj. Jeg blir faktisk nærmest flau av å skrive det. Jeg blir flau av at vi klager over at brød er dyrt, jeg blir flau av at vi klager over vi ikke kan kjøpe sprit før vi er 20 år og jeg blir flau over at idrettstopper kaster penger ut av vinduet – Når 8 års gamle jenter blir voldtatt, når kvinner ikke kan gå selv på gata og når jenter blir hindret rett til utdanning fordi de skal selge seg selv til inntekt for resten av familien.
Jeg blir sint og jeg blir forbanna.
Også blir jeg takknemlig for at noen viser frem hvordan det er, tross alt.
For jeg er egentlig lei av å lese om hvordan jenter burde organisere sminkeskuffen sin, når det finnes jenter i verden som ikke får lov til å smile uten tillatelse.
Jeg er egentlig lei av å lese om hvordan jenter burde kle seg, når det finnes jenter i verden som må kle av seg for å tjene penger.
Jeg er egentlig lei av å lese om hvordan jenter burde fylle leppene sine, når det finnes jenter i verden som ikke får si hva de mener.
Jeg forstår at verden er urettferdig og at jeg kommer fra et land der vi heller klikker på sex, utroskap og lønninger fremfor krig, mangel på jenters rettigheter og barneekteskap – Men det gjør vondt. Jeg sier heller ikke at vi skal slutte å leve de livene vi gjør fordi noen har det verre enn oss…
Men av og til må vi få opp øyene og forstå hvor heldige vi faktisk er når vi legger oss mette i magen, når vi kan ta en varm dusj og når vi kan få klemmer fra mammaene våre.
Det finnes nemlig så vanvittig mange som aldri får oppleve det.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)
La oss si det sånn, det går ikke akkurat an å planlegge hverdagen – Haha. Akkurat nå sitter jeg faktisk på toget hjem til Oslo og det hadde jeg ikke trodd for 24 timer siden. Faktisk bestilte jeg togbilletter hjem for bare 12 timer siden og måtte hive meg rundt. Men, sånn er det! Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk litt panikk i går kveld når jeg skjønte at jeg måtte en kjapp tur hjem, men mest av alt fordi jeg plutselig da ikke hadde helt kontroll.
Jeg skal hjem for å ha en viktig møte, som måtte tas pronto. Det er ikke kjedelig si! Det var litt synd, for det kom en god kompis av C på besøk til oss i Norrköping i går kveld, men sånn er det. Jeg tror de klarer seg VELDIG fint uten meg en dag altså, hehe.
Nå har jeg faktisk ikke vært i Oslo på nesten en måned og det er faktisk første gangen jeg har vært så lenge borte fra hjem. Selv om jeg skal tilbake til Sverige allerede i morgen ettermiddag så skal det bli godt å sette bena mine i hovedstaden og sove i senga mi hjemme hos mamma og pappa en natt.
Jeg tenkte faktisk å benytte muligheten mens jeg sitter på toget til å svare på noen mailer men også for å begynne å se den siste sesongen av STUCK. Jeg skulle egentlig ha vært på premieren forrige uke, men det fikk jeg ikke til, men jeg skal allikevel se det – Og det burde du også! Du finner det på Aftenposten sine sider.
Nå skal jeg lene meg tilbake og gjøre unna litt plikter. Snakkes snart Oslo!
