Herregud, tenk at dette er 1 år siden idag!!! 

Hello! Jeg håper alle har det fint. Jeg var så deppa i jula for at det ikke var noe snø her nede, og nå, en måned for sent så snør det som bare rakker’n her i Norrköping. Haha, er det mulig. Nå vil jo jeg egentlig bare ha vår, sol og sommer… 

Mamma kom til Norrköping i går kveld for å være her når jeg har bursdag, C har jeg ikke sett på en stund og jeg savner lillesøster. Nå løy jeg litt, for jeg ga C en klem før jeg gikk ut av døra tidligere i dag men da sov han. Han var hjemme 04.30 etter kamp i natt, og jeg så han heller ikke i i hele går, og dagen før husker jeg ikke hva som skjedde. Men sånn er det!

Nå kjenner jeg faktisk at jeg lengter skikkelig etter Oslo. Jeg elsker egentlig Norrköping, omgivelsene, menneskene og roen jeg får her, men jeg kjenner at alle mine fremtidsplaner er i Oslo. Leilighet, familie, barn, jobb, sene middager, ja, alt det styret der. Samtidig så stortrives jeg på eventyr og jeg klager virkelig ikke. Jeg og mamma reiser hjem på lørdag kveld for at jeg skal rekke Kjendisgallaen (ja, wtf) på søndag. Mandag, tirsdag og onsdag er fullt opp med møter, og faktisk så gleder jeg meg litt. Jeg liker jo egentlig det hektiske, slitsomme og masete livet bedre enn det å ha ro, tid og egentlig lure på hva man skal finne på nå. Jeg lyver egentlig igjen, for jeg elsker ro, men mer som en belønning og ikke en selvfølge. Hvis det ga mening? 

Det skal hvert fall bli digg å komme hjem noen dager snart. Men først er det en tacomiddag i kveld, litt bursdag, en hockeykamp, eller nei. Løgn igjen! HAHA. Jeg skal faktisk spille hockeykamp på lørdag jeg også. Har du hørt liksom? Vi damene skal spille kamp mot de som er sammen med de på fotballaget her nede, hvor festlig blir ikke det da? Ja, også skal jeg hjem. 

Og etter noen dager hjemme lengter jeg antakeligvis tilbake til Norrköping, C, ro og omgivelsene her. Hehe.

Vi snakkes!

// Marty 

Healthy food background
Licensed from: klenova / yayimages.com

Jeg håper dere er klar for litt trenings- og matprat…

Hvor ofte blir vi ikke eksponert for nye slankemetoder? Nye spennende oppskrifter som skal slanke oss? Matvarer vi burde holde oss unna? Lettere versjoner av vanlige matvarer? Like ofte som vi blir eksponert for nye og trendy måter å spise på/slanke oss på, dukker det opp tips og triks fra forskjellige eksperter. Jeg er på ingen måte ekspert, men jeg er lei av at vi problematiserer matvarer og kostholdsvaner som det overhode ikke er nødvendig å problematisere.

Det er ikke bra å spise masse godteri hver eneste dag, men det er faktisk ikke farlig å spise banan hver eneste dag fordi man får i seg sukker! 

I mine øyne er det viktigste å holde seg i form, spise seg glad og frisk! Jeg har ramset opp noen av de punktene/utsagnene jeg selv har tatt avstand fra… 

1. Du blir tjukk av å spise karbohydrater… Det er ikke sånn at man automatisk blir tjukk av karbohydrater. Alt er snakk om mengder og uansett hva man spiser for mye av, så kan man legge på seg. Karbohydrater i seg selv er ikke grunnen til at du blir tjukk og det må vi slutte å tro. Ingen har død av en brødskive eller pasta! Alt med måte! 

2. Ikke spis sent om kvelden for da legger du fortere på deg… Forskjellen er vel egentlig bare at fordøyelsen går saktere om natten. Mange skylder på maten de har spist sent når de ikke får sove, og det kan faktisk stemme. Men, det er ikke sånn at vi trenger å slutte og spise for eksempel kveldsmat fordi det er ikke sånn at forbrenningen stopper opp selvom det er natt! Mange har lettere for å spise mer enn nødvendig, og derfor velger noen å la være å spise i det hele tatt på kveldstid. Noen dropper å spise når de har nattevakt fordi de tror at de blir tjukke av det, men det er en større risiko for å få vondt i hodet og bli slapp… 

3. “Jeg har så høy forbrenning at jeg ikke trenger å trene”… Det stemmer jo at noen har høyere forbrenning enn andre, men det er jo ikke sånn at noen bare er født med dødsgod forbrenning uten at det er noen andre faktorer som spiller inn. Alt avhenger av aktivitetsnivå, fettmasse og muskelmasse. 

4. Alt avhenger av kalorier… Når vi leser på matvarer og forsøker å få med oss hva det inneholder tar mange ofte stilling til kun kaloriinnholdet. Det er jo et faktum at man må spise færre kalorier hvis man skal ned i vekt, men kalorier er ikke vår verste fiende. Sannheten er jo det at matvaren inneholder mer enn bare kalorier og at man reagerer forskjellig utifra hvilke næringsstoffer matvaren inneholder! 

5. Fett er usunt… Nei, det er ikke sunt å spise masse usunn mat. Men det finnes flere forskjellige fettyper og fett er faktisk viktig for flere prosesser i kroppen vår. Det bidrar blant annet til å ta opp de fettløselige vitaminene. Det er viktig å få i seg fett fordi fett blant annet er het nødvendig for cellene våre. Riktig fett er derfor bare bra for oss! 

6. Vann gjør at jeg legger på meg… Jeg misliker sterkt når folk tuller med vann altså. Vann er SÅ viktig for oss! 

Jeg heier på fysisk aktivitet, lek og morro. Jeg heier på god gammeldags, sunn husmannkost, kos og et avslappet forhold til mat. 
 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

 

De fleste som har et aktivt sexliv har opplevd dårlig sex. Dårlig sex kan være flaut, rart og det kan være ubehagelig, men dårlig sex er ikke seksuell trakassering eller overgrep. Det er heller ikke et dårlig forsøk på å flørte med noen på byen. Ei heller når en fyr forsøker å kysse deg etter en het kveld på date. 

Det kan derimot være kleint, rart og ja, det kan gjøre litt vondt. Men seksuell trakassering er det ikke. 

Hvis vi skal begynne å stemple alle kleine, ubehagelige og mislykka dater, sjekketriks og ligg som #Metoo mørklegger vi hele kampen som jeg av hele mitt hjerte mener har vært og er svært viktig. For at seksuell trakassering skjer er det ingen tvil om og det er heller ikke tvil om at det er ugreit og til en stor grad ulovlig. 

Jeg er en av de som heier på alle som står frem og snakker høyt om seksuell trakassering. Jeg har gjort det selv og jeg kommer også i fremtiden til å stå bak de som åpner opp og sier ifra om reelle forhold. Samtidig syntes jeg det er vanskelig når det virker som at noen glemmer hvor alvorlig seksuell trakassering faktisk er og når noen sliter med å skille mellom dårlige valg og virkelige overtramp og overgrep. 

I helgen fikk jeg som flere andre med meg anklagene mot skuespiller Aziz Ansari. Anklagene ble publisert via det feministiske nettstedet Babe.net. Anklageren ble holdt anonym bak navnet “Grace”. “Grace” startet teksten sin med å si: “Jeg gikk på en date med Aziz Ansari. Det ble til den verste natten i livet mitt.” Anklageren fortalte om en date med Ansari som hun mente eskalerte for fort etter at hun hadde blitt med på å bli med han hjem. Ansari på sin side sier at han trodde at begge to samtykket. “Grace” hevder at han ignorerte de verbale og ikke-verbale tegnene hennes. 

Jeg er ikke i en posisjon til å uttale meg om hva andre opplever som seksuell trakassering, men i mine øyne er det ikke trakassering om noen:

– Spør om du vil ta en drink. 

– Inviterer deg ut på date.

– Kysser deg etter en date. 

– Spør pent om telefonnummeret ditt. 

– Spanderer en kaffe på deg. 

– Kommenterer at du en fin.

– Når du er på date med noen, du blir med personen hjem, kler deg naken og trekker deg fra å ligge med personen i siste sekund.

– Hvis en kompis stryker deg på ryggen for å trøste deg. 

Mange kjenner til kampanjen “Nei er Nei”, og på mange måter skulle jeg ønske at den heller ble kalt ja “Ja er Ja”. For en stund siden skrev jeg dette på bloggen min om en situasjon der jeg selv satt igjen med en dårlig følelse: 

For nei, jeg har ikke blitt voldtatt – Men jeg har hatt sex uten å ville det. 

Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvor grensa gikk. For min grense ble hvert fall tråkket over den kvelden, uten at jeg føler meg voldtatt. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva det vil si å føle seg voldtatt. Fordi jeg var med på leken, helt til siste sekund. Jeg valgte bare ikke å si i mot, til tross for at jeg de neste dagene følte meg helt naken, tråkka på og flau. 

For denne fyren har forhåpentligvis ikke peiling på at jeg føler det sånn som jeg gjør, til tross for at han i ettertid oppførte seg som en drittsekk. Men jeg kan ikke kalle han en voldtektsmann fordi jeg ikke sa nei, og fordi han var en drittsekk” 

Jeg vet at det finnes mye dårlige holdninger der ute, jeg vet at det finnes mye dårlig oppførsel der ute og jeg vet at det altfor ofte oppstår situasjoner som er langt over grensa. 
 

Side2 skriver: “I en nylig undersøkelse gjort av YouGov på oppdrag for Economist, kommer det frem at rundt 25 prosent av amerikanske kvinner født fra tidlig 1980-tallet til midten av 1990-tallet – såkalte millenials – mener at å spørre noen ut på en drink er trakassering. Mer enn en tredjedel sier at det er trakassering dersom en mann gir en kvinne komplimenter for utseendet.”

På fredag har jeg bursdag, og hvis det er en ting jeg ønsker meg så er det at vi jenter skal lære oss å si nei. 

Vi må si ifra hvor grensene våre går. Vi må være tøffe nok til å si nei. Vi må få kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit. Vi må forstå at vi må stå opp for oss selv. 

Ingen skal gjøre noe med oss som vi ikke vil, men av og til tror jeg det er vanskelig å sette grenser når det står på. Voldtekt er aldri greit, men vi må skille mellom voldtekt og seksuell trakassering og sex vi egentlig ikke ville være med på. Og vi må ikke stemple noen som overgripere fordi vi enten angrer eller ikke syntes det var så gøy allikevel. 

Og først og fremst så tror jeg at vi, kjære jenter, vi må tørre å si ifra. At vi må være tøffe nok til å stå opp for oss selv. 

Livet er fullt av dårlig sex og dårlig sjekketriks, og jeg tror det er viktig at vi klarer og å skille mellom det og overgrep. 

 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

I dag gikk jeg i søpla helt selv når det var mørkt ute. Det er første gang siden overfallet og jeg er rett og slett SJUKT stolt. 

YES.

// Marty

Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har ventet, hvor mange timer jeg har lengtet og hvor mange timer jeg har savna, grått og vært frustrert. Men jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har jubla, hvor mange gledestårer jeg har grått og hvor mange oppturer jeg har hatt. 

Når jeg valgte å bli sammen med Christian skjønte jeg fort at jeg valgte alt annet enn et A4liv. Jeg skjønte at jeg valgte bort lange morgninger sammen, faste kveldsrutiner og mye tilstedeværelse. Samtidig har jeg den tiden vi har vært sammen blitt haugevis av erfaringer og opplevelser rikere. 

Jeg kan kun snakke på vegne av Christian sin idrett, men når man velger å bli sammen med en som satser 110 % på idrett og en som lever av idretten sin, så er det en livsstil. Det handler om idretten nesten hele tiden, og alt handler om prioriteringer og valg. Det handler om neste måltid, neste treningsøkt og nok søvn. Det er selvfølgelig tid til middager, filmkvelder og opplevelser, men alt er veldig begrenset. Men igjen, så handler det om valg. 

Christian har snart fullført sin første sesong utenlands og for meg var det en selvfølge å bli med. Og det kommer jeg til å fortsette med.  

Det er mange som har reagert, og det har, og er haugevis av spørsmål. 

Hvorfor vil du gi opp livet ditt for å bli med han?

For min del handler det om alt annet enn hans drøm. Det handler om vårt liv, og om hvordan vi velger å leve det. Christian kan til en viss grad velge hvor han vil, men til syvende og sist så må man velge det som er det beste for hans karriere, og per dags dato så er ikke det hjemme, i trygge Oslo. Jeg gir på ingen måte opp mitt liv, og jeg velger heller å se på det som en ENORM mulighet til å treffe nye mennesker og utvikle meg. Jeg kunne selvfølgelig blitt hjemme, men jeg finner flere grunner til å satse enn jeg finner grunner til å bli hjemme. 

Skal du leve på han resten av livet da?

Selvfølgelig ikke. Jeg jobber og jeg står på, på lik linje som han. Det er ikke sånn at han bare gir meg bankkortet hans, også kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. Det er heller ikke noen garanti for at jeg noen gang kommer til å ha mulighet til det. Det er ingenting å bekymre seg for, for jeg klarer meg fint selv! Jeg har ikke valgt å dele hverdagen min med han, fordi at jeg en dag skal slippe å jobbe. 

Er det ikke kjedelig å bare gå hjemme?

Jo, det er det helt sikkert. Men nå har det seg sånn at jeg ikke gjør det! Jeg jobber, trener og jeg treffer mennesker. Uansett hvor man bor eller hvor man velger å leve livet sitt, enten om det er i form av noen måneder, sesonger eller år – Så må man gjøre det beste ut av det. 

Skal du bare være hockeyfrue da, og hva med ditt eget liv?

Mitt eget liv er det heldigvis jeg som har ansvar for, og jeg er så heldig at jeg har mulighet til å forme det akkurat slik jeg vil. Jeg opplever nesten at respekten for meg og mitt arbeid forsvinner, fordi noen tror at det å leve med en som satser på idrett kun handler om det. Mitt eget liv er nå, og Christian er selvfølgelig en STOR del av det. Jeg kan velge å se begrensninger eller så kan jeg velge å bli med han på de eventyrene som er. 

Men har ikke du en drøm?

Jo, det har jeg. Den drømmen lever jeg ut nå. 

Vi er begge unge, og vi vet aldri hva fremtiden bringer. Vi vet at det kommer oppturer og nedturer, vi vet at det kommer morsomme stunder og at det kommer tunge stunder, men det er det livet vi har valgt sånn ting er nå – Og jeg vil ikke velge det bort mot noe annet. 

Hver gang en idrettsutøver vinner og gjør suksess klapper vi i hendene for disse prestasjonene, mens jeg klapper i hendene for kjæresten, mammaen, pappaen, bestefaren og lillesøsteren. De som tilrettelegger, kjemper og jobber knallhardt de også. De som stiller opp og er med på å gjøre det mulig, for det er ikke bare, bare. 

Men heldigvis er det stort sett mest morro. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Stort sett så digger jeg å være dame, men i dag er en sånn dag der jeg hater det. Og grunnen er så enkel som at jeg sliter sånn med mensensmerter. 

Jeg blir av og til rett og slett skikkelig dårlig når jeg er mensen og i dag er den sånn dag. Vi kan godt le og tulle av det, men sannheten er at det er alt annet enn morsomt. Faktisk er det så kjipt at jeg aller helst vil grine litt av det (noe jeg allerede har prøvd et par ganger i dag). 

Jeg har vært plaget med det siden jeg fikk mensen for første gang mange år siden, men takket være litt hjelpemidler har det de siste årene stort sett gått greit. Men, i dag er det tilbake og jeg er rett og slett skikkelig dårlig. 

Jeg kan jo presentere deg for en morgen i mitt liv som kvinne: 

07.05: Alarmen ringer og den første tanken som slår meg er at jeg overhode ikke vil stå opp. Jeg slumrer derfor og trekker dyna over hodet.

07.15: Alarmen ringer igjen og hele kroppen verker. Må jeg kaste opp? 

07.23: Jeg kommer meg opp av sengen og subber inn på badet. Jeg blir sittende på do og skrolle gjennom mobilen min men jeg orker rett og slett ikke gå inn på Instagram og se alle “Ha en fantastisk fin dag”-oppfordringer. Igjen. Må jeg kaste opp eller hva er greia? 

07.38: Fortsatt på do. 

08.00: Jeg har laget meg en smoothie men den frister overhode ikke. Det som frister er derimot restepizzaen i kjøleskapet. Altså 08.00? Det er veldig rart å ha lyst på det så tidlig til å være meg. 

08.16: Pizzaen er spist opp. 

08.30: Knasker så mye smertestillende som er innafor og spør meg selv om jeg har blitt akutt deprimert i det jeg setter meg ned på stolen i gangen og begynner å sippe. 

08.37: Det verker, og det verker både i ryggen, magen og mellom bena. 

09.00: Jeg har kommet meg på trening som planlagt men blir liggende på en matte og masere min egen mage og syntes synd på meg selv. 

09.40: Jeg drar hjem og irriterer meg grønn over at kjæresten min ikke har sendt meg melding enda. For en dust!!!! 

10:00: Jeg er ferdig dusjet og forsøker å finne en passende bukse. Men, av en eller annen grunn oppfører magen min seg som at jeg har gått opp 10 kilo over natta, så ingenting passer. 

10:10: Jeg griner igjen, og denne gangen fordi jeg har så vondt. 

10:12: Migrenen melder seg på.

10:20: Jeg er ferdig å gråte, og tenker at jeg burde sette i gang med jobb men alt gjør vondt og det kjennes ut som at livmoren min skal ta livet av meg. 

10:22: Jeg sjekker Instagram og føler meg bare enda verre. 

10:25: Jeg kaster opp. 

Det suger bokstavelig talt å ha sånn dager som idag, og grunnen til at jeg skriver det er for å slenge ut litt sympati til de andre som sliter med enten en kjæreste som blir like vanskelig som meg, eller til de som har det sånn som meg. Det er så lite kult, men dessverre er det en del av pakka og vi får vel bare gjøre det beste ut av det 💪

Og tenke at det kommer en ny dag i morgen…. Og at neste runde forhåpentligvis blir bedre. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Denne dagen har faktisk gått fortere enn fortest. Hvor ble alle timene av egentlig? Det kjennes nesten ut som at jeg har sovet hele dagen, for jeg føler ikke at jeg har hengt med i svingene. Jeg var oppe til normal tid i dag, satt meg foran macen og jobbet. Planen var egentlig å komme meg på trening med en gang jeg sto opp, men så ble jeg sittende her å skrive da veit du. Det er dessverre fort gjort når jeg først setter meg ned! Heldigvis kom jeg meg på trening etter hvert, og det var faktisk veldig befriende og deilig idag. Det var nesten ingen der, og formen var på topp! 

Når C og jeg satt og spiste middag tidligere i kveld begynte vi å snakke om alle teite ting jeg foretar meg og jeg tenkte det kunne være litt festlig å ramse opp noen av tingene vi snakket om: 

Jeg vasker hendene 24/7. Jeg får PANIKK hvis hendene mine er skitne og ødelegger omtrent hendene mine fordi jeg vasker de for mye…

Jeg kjøper sminke, men bruker det ikke. En dårlig uvane kanskje? Nei, jeg vet ikke. Jeg kjøper ikke så mye sminke, men hvis jeg først gjør det så bruker jeg det sjeldent. Jeg tror kanskje jeg bare burde forstå at jeg burde holde meg til det jeg faktisk vet at jeg liker… 

Jeg koser meg ikke uten stearinlys. Jeg EEEELSKER stearinlys, og det stemmer dessverre ganske så godt. Jeg er faktisk så rar at jeg ikke skjønner at man kan se en film i sofaen uten å tenne stearinlys…

Jeg sier jeg skal dusje og bruker fem timer på å komme meg i dusjen… Hvis jeg drar på trening på morgningen tenker jeg alltid at jeg skal hive meg i dusjen, men ofte så går det en hel dag før jeg kommer meg i dusjen. Jeg kan love at det kun skjer hvis jeg sitter foran macen for meg selv altså, hehe. 

Jeg kan parkere bilen og bli sittende på mobilen! Jeg håper ikke jeg er den eneste… Men, jeg kan parkere utenfor døra og bli sittende i bilen for å sjekke telefonen. HAHA!

Jeg begynner å gråte av folk på TV. Ta for eksempel et sangprogram. Er det en som er flink kan jeg sitte og tute og grine, haha! 

Jeg peller meg selv i fjeset… Og kanskje spesielt dobbelhaka…

Btw, en liten funfact… C og jeg har vært venner på Facebook i 3 år i dag!!! 

HAHA! Nå skal vi se litt videre på Broen. 

Husk at du kan stemme på meg for siste gang til Vixen i dag. Du kan stemme HER 

xx

// Marty 

 

 

 

I dag må vi snakke om overvektige modeller. 

Jeg mener med hånden på hjertet at alle mennesker er like mye verdt, jeg mener at vi ikke skal bry oss om andre sine kropper og jeg mener at man egentlig skal la hverandre være i fred. Jeg er nemlig lei av at vi kommenterer og kritiserer hverandres kropper og at kropp har en så sentral og stor plass i samfunnet vårt. At kropp er så viktig. 

Nylig var jeg med i podkasten Treningsstudio med treningsekspert Cornelis Elander og Petter Braathen. Der tok vi opp spørsmålet «bør vi forby overvektige modeller»? Cornelis på sin side er for at motebransjen tar grep og han mener at det er riktig og forby sykelig undervektige modeller, men han mener også er det er riktig å forby sykelig overvektige modeller. 

Det jeg syntes er vanskelig med dette spørsmålet er hva som definerer overvektige modeller. For alle vet at det ikke under noen omstendigheter er sunt eller helsemessig å være overvektig. Men i motebransjen og i modellyrket så er selv jeg som en størrelse 40 i utgangspunktet for stor. 

Grunnen til at noen ønsker å forby overvektige modeller er fordi man ikke ønsker at disse skal sende signaler om at det er greit å være overvektig. 

Men, la meg først si en ting: Jeg har aldri møtt et menneske som har hatt et ønske om å bli overvektig. Og hvis noen oppriktig er redde for at overvekt skal være trendy, så syntes jeg de skal slå opp hvilket som helst kvinnemagasin og lese alle artiklene som forteller oss kvinner om hva vi burde spise for å være tynne, hvordan vi burde trene for å være tynne og hvor mange timer vi burde sove for å holde oss tynne. 

For overvekt er ikke trendy, og det er heller ikke det modeller over gjennomsnittet ønsker å formidle. Jeg syntes nemlig ikke at man skal fremme overvekt, men jeg mener heller ikke at det er det som gjøres når det går store modeller på catwalken. 

Mangfoldet på catwalken er allerede for smalt, og jeg mener det er trist hvis man skal utelukke en så stor gruppe mennesker. For jeg savner allerede flere mørkhudede, rullestolbrukere, hijabkledde kvinner og korte mennesker i motebildet. For mote er ikke kroppen som bærer det, det er klærne utenpå – Og de trenger vi alle. 

For jeg mener at alle mennesker trenger noen å sammenlikne seg med, noen å hente inspirasjon fra og noen å se opp til. 

I mine øyne er det nemlig viktigere å få noen til å føle seg fine, enn det er å fortelle de at de er for annerledes til å føle seg fine. 

I mine øyne er det nemlig viktigere å få noen til å ha god selvtillit, enn det er å ekskludere de. 

I mine øyne er det nemlig viktigere å få noen til å bli motivert, enn å si at det ikke finnes muligheter. 

Mote handler om indentitet, følelser og kreativtet. Det handler om hvem du ønsker å være, hvordan du ønsker at andre ser på deg og om hvilke signaler du ønsker å sende. Også for tjukke mennesker. 

Og hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg det er farligere å ekskludere enn gruppe mennesker enn det er at noen er tjukke. 

 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier) 

// Marty

Ny uke, og nye muligheter! Eller? Akkurat i dag kjente jeg faktisk at det hadde vært godt med en ekstra dag helg, men sånn er det ikke og da er det ingen grunn til å henge med huet! I dag er det ingenting spesielt som skjer annet en jobb og litt trening, og egentlig er det helt perfekt i dag. 

Forrige uke var jeg faktisk litt dårlig på de hverdagslige oppdateringene som jeg egentlig har lyst til å være flink til. Hele bloggen blir så mye lettere når det er litt kjas, fjas og hverdagslige innslag innimellom alt det andre!

Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle fortelle om uken som gikk nå: 

♥ Ukens måltid: Ehmm… Jo! Jeg kom hjem ganske sent torsdag kveld fra Norge og jeg var så sulten at jeg nesten tror jeg kunne spist hva som helst. C hadde besøk av en kompis så de hadde laget litt digg middag og laget ekstra til meg. Det var faktisk skikkelig luksus! 

♥ Ukens serie: Det må fortsatt være Broen. Jeg har rett og slett helt dilla! Vi fullførte sesong 2 i går og jeg er jo nærmest i himmelen over at vi fortsatt har så mange episoder foran oss. Herregud, tenk at jeg ikke har sett det fra før av. 

♥ Ukens tanke: At jeg er glad, takknemlig og at jeg har det bra. Forrige uke var jeg faktisk skikkelig takknemlig for alt som var, haha!

♥ Ukens nedtur: Jeg har faktisk ikke orket å fortelle om det en gang, for det var så sjukt teit og håpløst, haha! Jeg hadde litt jeg måtte ordne i Oslo forrige uke, men jeg hadde tenkt til å flytte det. På tirsdag ettermiddag fikk jeg spørsmål om jeg ville komme på God Morgen Norge på torsdag, så jeg tenkte da at jeg like godt kunne hive meg rundt å ta alt på en gang. Jeg dro derfor på onsdag, og når jeg satt på toget langt i gokk et sted så ringte de å sa at jeg ikke behøvde å komme allikevel. Altså, det gikk helt fint å ikke skulle dit, men det som ikke gikk fint var at det var hovedgrunnen til at jeg bestemte meg for å holde pusten i 48 timer og komme meg gjennom alt jeg burde. 

♥ Ukens mest personlige innlegg: Det var uten tvil DETTE

♥ Ukens høydepunkt: Selvom det var litt heavy og unødvendig å dra hjem fikk jeg gjort det andre jeg skulle, pluss at jeg fikk hengt litt med familien og Grunde. Det var veldig hyggelig, men litt langt å dra på så kort tid kun for å ha en date med de, hehehe.

♥ Er det lov med to høydepunkter?… Jeg bestemte meg jo i forrige uke for at jeg skal slutte å legge ut ting som ikke stemmer på Instagram. Jeg bestemte meg for at den fra og med nå skal være ekte, gjenkjennelig og gjenspeile meg. Etter at jeg sa dette høyt strømmet det folk til og jeg fikk så mange hyggelige tilbakemeldinger. Det motiverte meg faktisk skikkelig til å fortsette med det jeg driver med, så tusen takk til alle som gadd å heie!!! 

Sånn så det forresten ut når jeg tok det forrige bildet. Haha, blir nesten litt flau. 

♥ Ukens morsomste: Vi hadde jo besøk av familien til C, og med lillebroren hans så blir det alltid underholdning faktisk! Av og til skulle jeg ønske at jeg var 10 år selv og bare kunne si akkurat hva jeg tenkte og mente alltid, haha! 

♥​ Ukens sang: “I Miss You” – Clean Bandit (feat. Julia Michaels) 

♥ Ukens sitat: “Å gå med mink er bare kult hvis man er mink” – Tove Nilsen 

Nå skal jeg snart komme meg ut av døra for å trimme litt! Håper denne uken blir like bra som forrige. Kick ass!

// Marty 

Regjeringen har nettopp sagt at de vil foreta en styrt avvikling av pelsdyrnæringen innen 2025, og det er JAGGU på tide. 

En av grunnene til at jeg ikke lenger kjøper pels er fordi det ikke under noen omstendigheter lenger er trendy – Og at jeg nærmest ville følt meg dum hvis jeg skulle gått på gata med pels. Men, hovedgrunnen er hvordan dyrene blir behandlet.

Etter at regjeringen la frem at de ville ha slutt på pelsdyrnæringen innen 2025 var det mange som lurte på hvorfor de skulle slutte med pels i landets kommentarfelt, og jeg har forsøkt å ramse opp 9 gode grunner til hvorfor vi ikke skal bruke pels: 

1. Pels er ikke nødvendig. Vi lever i 2018 og det er ingen mennesker i verken varme eller kalde strøk som oppriktig behøver å ha et dyrelik hengende rundt halsen. Det finnes så mange andre gode, varme, lettere og ikke minst miljøvennlige alternativer til pels!

2. Det er dyremishandling. Det er ingen hemmelighet at svært mange dyr på pelsfarmer ikke har det bra. 

3. Det foregår også dyremishandling på sertifiserte farmer… Og jeg tror nærmest det er umulig å drive en pelsfarm der man behandler alle dyrene med verdighet – Og det er en god grunn til å bare droppe hele greia. 

4. Norge kan vise vei internasjonalt. Vi i Norge kan faktisk vise vei og ta en viktig rolle i å forby pels. Når Norge legger ned sin pelsnæring forhindrer det forhåpentligvis oppblomstring av pelsdyroppdrett i utlandet. 

5. Det er utrendy! Ekte pels er skikkelig ut hvis vi skal snakke mote, og faktisk har flere av de store motehusene valgt å slutte og produsere ekte pels. Gucci er en av de 👏🏻 

6. Pels er miljøskadelig. Ifølge Dyrevernalliansen markedsfører pelsindustrien seg som miljøvennlig, mens pels faktisk forurenser hele fire ganger mer enn fuskepels, og syv ganger mer enn ull. 

7. Det er ikke fint. Og hvis man syntes det er fint, så har man faktisk blitt SÅ dyktige til å produsere fuskepels at det ikke finnes noen gode grunner til å kjøpe vanlig pels fremfor fuskepels. Spør meg så skal jeg gi deg tips til noen som er dyktige! 

8. Kultur er ingen unnskyldning. «Jeg kommer nordfra og der bruker alle pels – Og det har vi alltid gjort». Ehm? Så man skal dilte etter alle andre? Skal man støtte opp under denne næringen kun fordi alle andre bruker det? Er det ikke da virkelig på tide å slutte med det? 

9. Se på bildet under, for meg er egentlig det en god nok grunn i seg selv. 

Cute fox sleeping
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Det er faktisk ikke kult å representere dyremishandling og jeg syntes det er på tide at vi setter ned foten og står opp for dyrene. 

Pels kler dyr – Ikke mennesker. 

Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier) 

// Marty