Hva slags monster voldtar en åtte år gammel jente?

Jeg har akkurat sett flere av episodene av Aftenposten sin serie STUCK. Hvis jeg skal være helt ærlig så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte. Først og fremst så er jeg forbanna, men også fortvila. Fortvila for hva jeg blir vitne til gjennom serien. Hva som vises. Hva jeg ikke vet om og alt jeg blir skjermet for.

Samtidig så tar jeg meg selv i at jeg skammer meg litt. Jeg skammer meg nemlig for å klage over gnagsår fra de nye joggeskoa, at jeg ikke har penger til å dra på kino eller til å sette på nye falske vipper. Jeg skammer meg over å kun tenke på meg selv, over å syntes synd på meg selv og ikke reflektere over hvor bra jeg egentlig har det. 

Hvor bra vi har det.

I den ene episoden møter programleder Emilie en jente på 17 år. Denne jenta er sammen med en mann på 42 år som hun møtte når hun var 12 år. 

I en annen episode møter Emilie en gravid jente på 15 år som har blitt gruppevoldtatt og får skylden for det selv. 

For ikke å snakke om da Emilie gråter og stiller spørsmål om hva slags monster som voldtar en 8 år gammel jente etter at en åtteåring er voldtatt av stefaren sin og får vondt når hun tisser. 

Av og til får jeg spørsmål om hvorfor jeg er feminist, og etter å ha sett denne serien sitter jeg igjen med haugevis av gode grunner. Haugevis av grunner til at jeg ønsker å ta kampen for kvinner, og ikke minst jenter sine rettigheter.

Egentlig lurer jeg på hvordan man ikke kan være feminist etter å bli presentert for en virkelighet som er så brutal at jeg nesten må sette på en episode med Kardashian, bare for å minne meg selv på hvor overfladisk og falsk denne verden egentlig er. For ikke å snakke om hvor godt jeg liker det når det er falskt og overfladisk, og når vi krenkes av ulver på turklær. 

Egentlig trenger man ikke å kalle det feminist en gang, for man kan egentlig kalle det et medmenneske. 

Æsj. Jeg blir faktisk nærmest flau av å skrive det. Jeg blir flau av at vi klager over at brød er dyrt, jeg blir flau av at vi klager over vi ikke kan kjøpe sprit før vi er 20 år og jeg blir flau over at idrettstopper kaster penger ut av vinduet – Når 8 års gamle jenter blir voldtatt, når kvinner ikke kan gå selv på gata og når jenter blir hindret rett til utdanning fordi de skal selge seg selv til inntekt for resten av familien. 

Jeg blir sint og jeg blir forbanna. 

Også blir jeg takknemlig for at noen viser frem hvordan det er, tross alt.

For jeg er egentlig lei av å lese om hvordan jenter burde organisere sminkeskuffen sin, når det finnes jenter i verden som ikke får lov til å smile uten tillatelse. 

Jeg er egentlig lei av å lese om hvordan jenter burde kle seg, når det finnes jenter i verden som må kle av seg for å tjene penger. 

Jeg er egentlig lei av å lese om hvordan jenter burde fylle leppene sine, når det finnes jenter i verden som ikke får si hva de mener. 

Jeg forstår at verden er urettferdig og at jeg kommer fra et land der vi heller klikker på sex, utroskap og lønninger fremfor krig, mangel på jenters rettigheter og barneekteskap – Men det gjør vondt. Jeg sier heller ikke at vi skal slutte å leve de livene vi gjør fordi noen har det verre enn oss… 

Men av og til må vi få opp øyene og forstå hvor heldige vi faktisk er når vi legger oss mette i magen, når vi kan ta en varm dusj og når vi kan få klemmer fra mammaene våre. 

Det finnes nemlig så vanvittig mange som aldri får oppleve det. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier) 

// Marty 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg