Måned: november 2017

Hey og hå! Nå kom jeg akkurat inn døra hjemme hos mamma og pappa etter en dag på farta. Jeg har vært hos Nettavisen en tur i dag og en tur hos Egmont. Mellom slaga har jeg jobba, spist og surra. Resten av dagen skjer det ikke så mye enn at jeg må jobbe en del, og se en ny episode av serien jeg ser på….

Men, jeg tenkte som vanlig på mandager at jeg skulle oppsummere forrige uke for dere, og meg sjæl. 

♥ Ukens måltid: Hehheehe, pepperkaker. Er det lov å svare? Mamma, lillesøster og jeg bakte pepperkaker forrige uke og det var himmelsk! Det er rart hvordan pepperkaker liksom alltid er godt, og spesielt med masse glasur og pynt…

♥ Ukens tanke: At man faktisk er nødt til å være litt tøff! Jeg tror man er nødt til å tørre å si ifra om ting, pushe på ting og si ifra om hva man liker og om hva man ikke liker! Jeg tenker ofte at jeg ikke skal være til bry og plage noen andre, til tross for at jeg kanskje ikke er enig eller komfortabel med ting. La oss si det sånn… Jeg jobber med saken. 

♥ Ukens film: “Hjemsøkt” – Den anbefales på det sterkeste! Jeg er egentlig litt for pysete til å se skrekkfilmer, men den var faktisk skikkelig bra.

♥ Ukens serie: Modus!!! AAAH. Hvis du aldri har sett det før kan jeg glede deg med at du har hele to sesonger foran deg. Jeg har faktisk bare sett første episode i sesong to, og jeg kan faktisk ikke vente med å se en til. LOVE IT!

♥ Ukens irritasjon: Folk som løper over veien når det er glatt, mørkt og dårlig sikt. Jeg får hjertet i halsen hver eneste gang jeg kjører, og jeg reagerer egentlig med å bli sint. Grunnen er så enkel som at jeg ikke er interessert i å kjøre på noen, og at jeg derfor ikke syntes det noe særlig når folk løper over veien sånn at jeg enten ikke ser dem godt nok eller har sjans til å stoppe. 

♥ Ukens høydepunkt: Har man et WOOOW-øyeblikk hver eneste uke? Eller? Haha. Jeg hadde en surrete, rar men også fin uke forrige uke, men det skjedde ikke noe super spesielt. Det var veldig hyggelig å være ute og spise middag med storebror på onsdagen, det er veldig lenge siden det har vært han og meg (+pappa). Så jeg tror nesten det må bli forrige ukes høydepunkt! 

♥ Ukens sang: Nå som jula endelig er rett rundt hjørnet har julemusikken gått på repeat! ELLLLSSSKEERRR julemusikk. Alt. Mulig. Rart. 

♥ Ukens dårlige samvittighet: Hmm… Jeg skulle hatt eksamen forrige uke, men den har jeg utsatt fordi jeg rett og slett ikke har hatt kapasitet eller mulighet til å forberede meg så godt som ønsket. Men, jeg orker egentlig ikke ha dårlig samvittighet for det – For det kommer nye muligheter, og jeg har ikke akkurat sittet på rumpa og ikke gjort noen ting! 

♥ Ukens sitat: “Ikke vær redd for å falle. Det er mye lettere å holde balansen liggende.” – YEEEES. 

// Marty

Jeg kan ikke skryte på meg og være en skikkelig Farmen-fan. Jeg forsøker å se litt nå og da, og henger med på det aller viktigste. Altså, den dramatikken som dukker opp på God Kveld Norge, romanseryktene som popper opp på Facebook og renvaskingen som foregår etter at man har røket ut. Og appropo det å ryke ut: Har noen av de som har røket ut i år tatt hånda i været og innrømmet at de ikke holdt mål, eller uten å rakke ned på noen andre på vei ut?

Hvert fall ikke som jeg har fått med meg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg setter meg ikke ned og ser alle episodene, til tross for at det sikkert hadde vært berikende og ikke minst underholdende. I år har jeg faktisk sett flere episoder enn noen gang, og jeg lurer på en liten ting: MÅÅÅ det være så himla mye “mobbing”, dritt og surr inne på Farmen? 

Altså, er det ikke fantastisk å få muligheten til å leve på en gård, treffe nye mennesker og lære seg helt nye ting? MÅÅÅ man da liksom igle, kjase og krangle? Når man er voksne folk i sin beste alder? 

Det virker jo som om det er uthenging, baksnakking og rabalder hele tiden, og det meste blir jeg faktisk ganske så flau over. De aller fleste som er med på programmet, både i år og tidligere er jo helt fantastiske folk, men jeg klarer oppriktig ikke å skjønne hvorfor man MÅÅÅ henge ut noen eller rakke ned på noen, etter hver eneste episode. 

Ikke vet jeg, men Farmen er jaggu ikke et trivelig, lystig og folkelig familieprogram hvert fall, men sjukt interessant for de som digger sladder, intriger og kjas. 

Jeg vet ikke hvem jeg heier på, men jeg heier på den som er blidest, rausest, morsomt og som snakker minst dritt om andre der inne. 

Hvis det finnes. 

Forresten: Det morsomste er jo at det engasjerer folk så vanvittig i kommentarfeltene! DET syntes jeg er underholdene. 

#FarmenOut 

// Marty

Nå har jeg snart blogget i to år, og det har vært vanvittig. Det har vært en reise uten like, det har vært oppturer, nedturer, gode dager og dårlige dager. Det har vært en berikelse uten like og jeg bærer på en enorm takknemlighet for alt jeg har fått lov til å gjøre. En takknemlighet knyttet til det at jeg har fått til noe av meg selv og for at jeg har fått lov til å gjøre noe jeg syntes er SKIKKELIG gøy. 

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle lage med en blogg når jeg gjorde det. Som jeg har fortalt før så skjedde det bare, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg har nemlig lært mye, utviklet meg mye og jeg har haugevis av ganger tråkket utenfor min egen komfortsone. Jeg har truffet mennesker som daglig beriker livet mitt, jeg har lært å kjenne meg selv på en ny måte og jeg har lært at det er viktig å ha troa på meg selv. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har flere ganger tenkt på hvor lenge bloggen min skal vare, og jeg har ikke noe godt svar. Senest for noen få dager siden sto jeg å hylte til mamma om at jeg skulle slutte å blogge fordi livet slo meg litt i ansiktet, noe det har gjort mange ganger denne høsten. Så kom dagen etter og da hadde jeg plutselig motivasjon som aldri før. For sammen med nedturene og de tunge dagene som har blitt kastet over meg denne høsten så har det også vært så mye fint. Så innmarri mye fint. 

For min del handler ikke det å blogge om å vise meg frem og stikke frem nesa, det handler om å kunne mene, påvirke og dele . Det har vært mitt sted der jeg har kunne mene og tenke akkurat hva jeg vil, til tross for at det til tider er ekstremt skummelt.  

For meg har det vært viktig å forsøke og være jordnær og ekte. Det å holde beina godt planta på jorda har aldri vært noe problem, for jeg har flere dager under jorda enn over jorda – Noe som ikke var en forklaring på gode og dårlige dager. Poenget mitt er bare at jeg aller helst kunne tenke meg å sitte på en hytte i gokk og blogge. Alt det staset og kjaset som følger med er på mange måter ikke noe viktig. 

Siden jeg lagde bloggen min har jeg mistet venner og jeg har fått venner, og jeg er takknemlig for alle som har blitt værende og for alle som heier. Hadde det ikke stått noen på sidelinja hadde jeg ikke turt å skrike ut, mene og produsere – For sannheten er at jeg veldig ofte er livredd. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men i dag føler jeg for å si takk. Takk for at folk leser, for at jeg kan gjøre noe jeg digger og takke de som heier. 

Jeg er SÅ sjukt takknemlig ♥

// Marty

HAHAHA, for en vanvittig lang tittel. Jeg har sett at noen av de andre bloggerne kjører på med titler som dette, men for min del tror jeg kanskje at det ble litt heavy? Jeg vet ikke enda, men det blir litt rotete og rart for min del tror jeg. Kanskje, vi får se! Uansett, GOD søndag. Jeg har akkurat våknet, skal snart komme meg ut for å trimme litt før jeg har litt jobb som må gjøres. 

Jeg har ikke svart på spørsmål på en liten stund, men jeg tenkte at jeg skulle svare på noen av de jeg har fått denne uken: 

Skal Grunde være med i neste sesong av Paradise Hotel?

– Nei:)

Har du noen dyr?

– Ja! Jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa. C maser om hund, men det er helt uaktuelt med tanke på hvordan livssituasjonen vår er akkurat nå!

Var det du som var på God Kveld Norge i går på rød løper? 

– Yes. Jeg gruet meg litt faktisk, for jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrike sånn jeg gjør hvis jeg skvetter skikkelig, men det ble heldigvis ikke vist. Haha! Det hadde sikkert vært dødsmorsomt, sånn egentlig. Jeg anbefaler forresten “Hjemsøkt” for de som liker skrekkfilmer 🙂 

Hvor høy er du?

– Jeg er 1.79

Skal du være med på Bloggerne?

– Nei, det skal jeg ikke. Kanskje en gang, men ikke nå!

Hvor mye tjener du ca. i måneden?

– Hvor mye tjener du i måneden?

Det er jo noen kontoer på Instagram som gjør litt narr av bloggere og sånt, hva syntes du om det?

– Vet du, jeg syntes faktisk det er litt respektløst. Jeg forstår at jeg må utype det, men jeg lar meg irritere av de “bedreviterne” som skal informere og dele ting om bloggere, for å liksom “svartmale” bloggere. Jeg føler selv ikke at jeg er i den kategorien som blir “svartmalt”, men blir fortsatt litt irritert over det. Uff, det er vanskelig å svare på dette spørsmålet uten å virke gretten, for det er jeg overhode ikke! Jeg syntes bare det er teit å lage seg fame og følgere på å rakke ned på andre, kanskje? Hmm… Hvis du har noe i mot noe eller noen er det faktisk bedre å si det enn at man hinter og kjaser så mye. 

Du reiser veldig mye mellom Norge og Sverige, blir det ikke slitsomt?

– Det er klart det er slitsomt, haha. Men, det er også så verdt det. Det har kanskje vært litt mye dette halvåret, men sånn er det når jeg lever det livet jeg lever. Det skjer ting hele tiden og ofte må jeg hive meg rundt, så da blir det egentlig bare sånn. Men, jeg er evig takknemlig for at jeg kan digge hverdagen sånn som jeg gjør!!

Er du fortsatt venn med noen fra ungdomsskolen?

– Jeg har ikke daglig kontakt med noen nei, men det er alltid hyggelig å møte noen derfra. Jeg møtte en gammel kompis senest i går, og det er alltid hyggelig. Jeg mistet dessverre kontakt med mange når jeg begynte på videregående, men det er no hard feelings fra min side – Det er bare livet som skjer egentlig, haha.

Liker du alle bloggere i Norge, hvis nei, hvem liker du ikke?

– Jeg hadde digga hvis noen hadde spurt hvem jeg faktisk liker skikkelig godt jeg! Det er ofte så negativt fokus og jeg føler det kun er for sladderet sin del. Det er selvfølgelig bloggere jeg ikke digger like mye som andre, men det er ingen jeg ikke liker. Og det er faktisk helt sant. 

Hva syntes du om Jodel?

– Jeg syntes i utgangspunktet Jodel er hysterisk morsomt! Det eneste er disse anonyme kanalene jeg syntes de burde holdt seg for gode til. Det sprer sjeldent noe god energi og stort sett bare dritt og det er faktisk ikke noe det er vits å dyrke. 

Vi blåggæs! Nyt søndagen så lenge:):):) xx

// Marty

Siden 1981 har 25.november vært FNs internasjonale dag for eliminering av vold mot kvinner. 

Det er viktig fordi vold aldri er greit. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Fordi vold dreper, og det dreper ikke bare liv og mennesker.

Det dreper meninger, selvtillit, ord, handlinger og livsglede. 

Det dreper kjærlighet, tro, respekt og mot. 

Vold er aldri greit. 

Aldri. 

// Marty

LØRDAGSUPDATE: Jeg håper dagen deres er finfinfin.

Hvis du hadde sagt til meg at jeg skulle reise hjem igjen fra Norrköping i dag for noen dager siden hadde jeg nesten begynt å grine tror jeg, haha. Men, nå er jeg altså på vei hjem IGJEN. Jeg dro hjem til Nesodden for en uke siden, tilbake til Norrköping på onsdag, hjem igjen til Nesodden idag og jeg skal tilbake til Norrköping igjen på tirsdag. La oss si det sånn… Det er jaggu ikke kjedelig!

Egentlig er det helt greit, fordi hverdagen er så spennende og variert, så jeg skal faktisk ikke klage til tross for at det blir en god del timer pendling. Jeg tror jeg kaller både Norrköping og Nesodden for hjem, så hvis det blir litt surr og vanskelig å forstå så skjønner jeg faktisk det. Jeg har jo to hjem nå, så sånn blir det egentlig bare. Eller, egentlig har jeg tre hjem, for jeg bor desidert mest i en bag! Lucky me. 

Grunnen til at jeg skal hjem nå er faktisk litt hemmelig, men jeg håper og tror at jeg kan dele det allerede til uka. Det er hvert fall noe jeg selv syntes er viktig og bra, samtidig som jeg blir nødt til å konfrontere meg selv en hel del. Jeg gleder meg hvert fall til å dele hva det er, samtidig som jeg faktisk syntes det er litt skummelt… Eller veldig skummelt faktisk. Men, igjen… Jeg tror det er verdt det og at det blir VELDIG bra. Jeg forteller så fort jeg har kvinnet meg opp og det føles rett. 

Nå skal jeg lene meg tilbake, sutre over kvisa i panna og nyte lørdagen! Vi blågges. Hehe

// Marty

Jeg kan umulig være den eneste som lar meg begeistre over tilbud. Ofte slår tilbudslappene oss rett i ansiktet, og vi blir relativt fort overbevist over hvor gunstig dette tilbudet er. Jeg er av typen som fort tar med meg 2 for 1, uten å blunke fordi jeg automatisk tenker at det er et gunstig tilbud, eller en fin samlepris. Det gjør jeg nærmest alltid på  både klær og matvarer. Grunnen er så enkel at jeg stoler blindt på leverandøren og på de så kalte tilbudene. 

I går leste jeg om Rune Nicolaisen som hadde lagt ut et tilbud fra en Coop-butikk på Gjerrigknark.com på Facebook. Tilbudet han viste frem gjaldt et tilbud på 10 øre på forskjellig sjokolade. 

I går befant jeg meg i Sverige og jeg tenkte derfor at jeg på min godterijakt i går kveld for en gangs skyld skulle lese tilbudslappene ordentlig. Jeg gikk inn på nærbutikken som tilfeldigvis også var en Coop og jeg må nesten le – For NÅR ble 1 krone TILBUD? Joda, det er 1 krone billigere, men å få oss til å tro at vi gjør et kupp er ikke annet enn ekstremt komisk. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det alvorlige er jo faktisk at butikkene fremstiller disse tilbudene som veldig gode, når de egentlig er alt annet. Og at det tjener mer på å lure oss forbrukere trillrundt. For jeg vil tørre å påstå at det er det de gjør når de byr på tilbud på 60 øre. 

Jeg kan umulig være den eneste som går rett på, men nå har jeg faktisk lært og skjønt at det er en fordel å lese ordinærprisen fremfor tilbudsprisen. 

Egentlig er dette ikke annet enn tragisk, og ganske så komisk. Snakk om en krone her, og en krone der a. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

På mange måter betyr det å blogge at man deler ting fra livet sitt, meninger og hva som skjer. På mange måter må man ha et brennende ønske om å dele av seg selv, og ikke minst by på seg selv. Noen kaller til og med det å blogge for en utleveringskonkurranse, og på noen måter er jeg enig og på andre måter er jeg uenig. 

Jeg er uenig i den formen at blogg stort sett handler om personen som skriver den, samtidig som jeg lurer på hvor grensa går. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For jeg er glad for at jeg slipper å google min egen mamma, og finne ut hva hun liker i senga, hvem hun har ligget med og når hun hadde sex for første gang. 

Noen bloggere kan man nemlig google, man kan finne ut hvem de ligger med, hva de liker i senga og når de hadde sex sist. Og det gjelder ikke bare meg, det gjelder foreldre, ekskjærester og for ikke å snakke om fremtidige kjærester! Og hvor kult er det egentlig å google sin fremtidige kjæreste og finne ut av hvor mange ganger hun har hatt klamydia, den gangen hun ikke klarte å oppnå orgasme og hvem som var hennes beste ligg? 

I går kom kjæresten min til meg etter å ha lest et innlegg på en blogg der en blogger fortalte hva er gutt måtte gjøre for å få henne til sengs, og han sa rett ut: “Takk for at du ikke skriver om sexlivet vårt, Martine”. Og grunnen til at jeg ikke gjør det er fordi jeg er opptatt av disse grensene, for det omhandler flere enn meg selv. Og, fordi det rett og slett ikke er alt folk har noe med! For ingen har noe med når jeg hadde sex sist, når jeg krangla med venninne mine sist eller hvor mye jeg har på kontoen. Verken naboen min eller en fremtidig arbeidsgiver. Det handler heller ikke om at det er flaut å si det, det handler bare om privatliv. 

For jeg kan godt skrive om temaene, men jeg trenger ikke alltid å bruke med selv som eksempel. 

En venninne av meg sa det så godt: “Sannheten er at mange vet hvem dere er og hva dere utleverer om både dere selv, og om andre. Hadde jeg vært mann hadde jeg vært livredd for å bli hengt ut i et blogginnlegg dersom jeg sa noe feil på den første dagen, klønet det til i senga eller for guds skyld hadde liten penis.”

“For ikke å snakke om hvor få spørsmål jeg hadde hatt dersom vi faktisk skulle satt oss ned å spist en middag sammen. Jeg vet jo hvem vennene dine er, hvem du krangler med, navnet på alle eksene dine og hva de har gjort med deg og hva du har gått igjennom i barndommen og ungdomstiden. Jeg vet jo til og med hvordan puppene dine ser ut uten BH, for du har jo lagt ut bilder av de på bloggen! Du har jo skrevet så mange lister om hva du liker og ikke liker i senga og i et forhold, så jeg slipper å prøve meg frem. Du er ikke singel fordi det nødvendigvis er noe galt med deg, men mysteriet og romantikken er rett og slett fraværende.”

Jeg mener på ingen måte og si at noe er feil. Jeg mener bare at det finnes grenser, også når man blogger. Jeg mener det at alt ikke skal deles, og at alt ikke trengs og deles. For det å blogge er faktisk ingen utleveringskonkurranse. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty