Takk bloggen <3

Nå har jeg snart blogget i to år, og det har vært vanvittig. Det har vært en reise uten like, det har vært oppturer, nedturer, gode dager og dårlige dager. Det har vært en berikelse uten like og jeg bærer på en enorm takknemlighet for alt jeg har fått lov til å gjøre. En takknemlighet knyttet til det at jeg har fått til noe av meg selv og for at jeg har fått lov til å gjøre noe jeg syntes er SKIKKELIG gøy. 

Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle lage med en blogg når jeg gjorde det. Som jeg har fortalt før så skjedde det bare, noe jeg er evig takknemlig for. Jeg har nemlig lært mye, utviklet meg mye og jeg har haugevis av ganger tråkket utenfor min egen komfortsone. Jeg har truffet mennesker som daglig beriker livet mitt, jeg har lært å kjenne meg selv på en ny måte og jeg har lært at det er viktig å ha troa på meg selv. 

Jeg har flere ganger tenkt på hvor lenge bloggen min skal vare, og jeg har ikke noe godt svar. Senest for noen få dager siden sto jeg å hylte til mamma om at jeg skulle slutte å blogge fordi livet slo meg litt i ansiktet, noe det har gjort mange ganger denne høsten. Så kom dagen etter og da hadde jeg plutselig motivasjon som aldri før. For sammen med nedturene og de tunge dagene som har blitt kastet over meg denne høsten så har det også vært så mye fint. Så innmarri mye fint. 

For min del handler ikke det å blogge om å vise meg frem og stikke frem nesa, det handler om å kunne mene, påvirke og dele . Det har vært mitt sted der jeg har kunne mene og tenke akkurat hva jeg vil, til tross for at det til tider er ekstremt skummelt.  

For meg har det vært viktig å forsøke og være jordnær og ekte. Det å holde beina godt planta på jorda har aldri vært noe problem, for jeg har flere dager under jorda enn over jorda – Noe som ikke var en forklaring på gode og dårlige dager. Poenget mitt er bare at jeg aller helst kunne tenke meg å sitte på en hytte i gokk og blogge. Alt det staset og kjaset som følger med er på mange måter ikke noe viktig. 

Siden jeg lagde bloggen min har jeg mistet venner og jeg har fått venner, og jeg er takknemlig for alle som har blitt værende og for alle som heier. Hadde det ikke stått noen på sidelinja hadde jeg ikke turt å skrike ut, mene og produsere – For sannheten er at jeg veldig ofte er livredd. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men i dag føler jeg for å si takk. Takk for at folk leser, for at jeg kan gjøre noe jeg digger og takke de som heier. 

Jeg er SÅ sjukt takknemlig ♥

// Marty

Siste innlegg