Takk for at du ikke skriver om sexlivet vårt, Martine!

  •   

På mange måter betyr det å blogge at man deler ting fra livet sitt, meninger og hva som skjer. På mange måter må man ha et brennende ønske om å dele av seg selv, og ikke minst by på seg selv. Noen kaller til og med det å blogge for en utleveringskonkurranse, og på noen måter er jeg enig og på andre måter er jeg uenig. 

Jeg er uenig i den formen at blogg stort sett handler om personen som skriver den, samtidig som jeg lurer på hvor grensa går. 

For jeg er glad for at jeg slipper å google min egen mamma, og finne ut hva hun liker i senga, hvem hun har ligget med og når hun hadde sex for første gang. 

Noen bloggere kan man nemlig google, man kan finne ut hvem de ligger med, hva de liker i senga og når de hadde sex sist. Og det gjelder ikke bare meg, det gjelder foreldre, ekskjærester og for ikke å snakke om fremtidige kjærester! Og hvor kult er det egentlig å google sin fremtidige kjæreste og finne ut av hvor mange ganger hun har hatt klamydia, den gangen hun ikke klarte å oppnå orgasme og hvem som var hennes beste ligg? 

I går kom kjæresten min til meg etter å ha lest et innlegg på en blogg der en blogger fortalte hva er gutt måtte gjøre for å få henne til sengs, og han sa rett ut: “Takk for at du ikke skriver om sexlivet vårt, Martine”. Og grunnen til at jeg ikke gjør det er fordi jeg er opptatt av disse grensene, for det omhandler flere enn meg selv. Og, fordi det rett og slett ikke er alt folk har noe med! For ingen har noe med når jeg hadde sex sist, når jeg krangla med venninne mine sist eller hvor mye jeg har på kontoen. Verken naboen min eller en fremtidig arbeidsgiver. Det handler heller ikke om at det er flaut å si det, det handler bare om privatliv. 

 

For jeg kan godt skrive om temaene, men jeg trenger ikke alltid å bruke med selv som eksempel. 

 

En venninne av meg sa det så godt: “Sannheten er at mange vet hvem dere er og hva dere utleverer om både dere selv, og om andre. Hadde jeg vært mann hadde jeg vært livredd for å bli hengt ut i et blogginnlegg dersom jeg sa noe feil på den første dagen, klønet det til i senga eller for guds skyld hadde liten penis.”

“For ikke å snakke om hvor få spørsmål jeg hadde hatt dersom vi faktisk skulle satt oss ned å spist en middag sammen. Jeg vet jo hvem vennene dine er, hvem du krangler med, navnet på alle eksene dine og hva de har gjort med deg og hva du har gått igjennom i barndommen og ungdomstiden. Jeg vet jo til og med hvordan puppene dine ser ut uten BH, for du har jo lagt ut bilder av de på bloggen! Du har jo skrevet så mange lister om hva du liker og ikke liker i senga og i et forhold, så jeg slipper å prøve meg frem. Du er ikke singel fordi det nødvendigvis er noe galt med deg, men mysteriet og romantikken er rett og slett fraværende.”

Jeg mener på ingen måte og si at noe er feil. Jeg mener bare at det finnes grenser, også når man blogger. Jeg mener det at alt ikke skal deles, og at alt ikke trengs og deles. For det å blogge er faktisk ingen utleveringskonkurranse. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Siste innlegg