Spark de som ligger nede

En liten alvorsprat.

Onsdag denne uken ble det kjent at Moods of Norway er slått konkurs. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble sikkelig lei meg. Ikke bare fordi jeg har digga konseptet, men også fordi menneskene bak er så ekte og kreative. Jeg har alltid latt med fascinere av Moods of Norway. Jeg har latt meg fascinere av veksten, produktene og arbeidet bak. For ikke å snakke om hvordan de klarte å sette Norge på kartet! Til tross for at grunnleggerne muligens ikke var så fornøyd med at det hang falske Moods of Norway t-skjorter i bodene på Mallorca, vil jeg tørre å påstå at man har oppnådd noe når det gjør det. Rett og slett fordi man har fått merkevaren sin så ettertraktet og stor. 

Innlegget er egentlig ikke en hyllest til Moods of Norway. Eller jo, på en måte. For jeg sitter på en takknemlighet for at de fargela mote-Norge og for at de alltid sprutet energi, stil og glede. Innlegget handler egentlig om alle kommentarene som har kommet i etterkant av at konkursen ble offisiell. For jeg klarer faktisk ikke å forstå at folk kan klappe i hendene og juble for at noen går gjennom tøffe tider, får et slag i fjeset og må krype til korset. 

Det er jo snakk om så forbanna dårlig folkeskikk. 

Egentlig er jeg mest flau. Jeg er flau over at folk fryder seg over at andre plutselig ikke får det til. Jeg lurer på om det handler om at vi da føler at vi er mer vellykket selv, og at vi er mer komplette mennesker hvis andre går på tryne. Jeg savner så inderlig de egenskapene som omhandler å kunne glede seg på andre sine vegne. Hvor er engasjementet? Takknemligheten? Klappet på skulderen? 

Jeg vil egentlig ikke kalle konkursen til Moods of Norway gutta for å gå på tryne. De har nemlig hatt 14 fantastiske år, der de har kledd opp Norge i kule dresser, kult superundertøy og stekt vafler i rosa vaffeljern. 

Gutta bak Moods of Norway har skapt millioner av skattekroner, hundrevis av arbeidsplasser og design som har gått rett i hjerte på haugevis av mennesker. De har fargelagt Norge på kartet, og jeg håper de fortsetter å skape. Noe sier meg at enormt mange sitter på en sjalusi over at andre får det til. 

Nå skal jeg komme meg ut av døren, dra på meg favorittbuksa mi fra Moods-gutta og nyte resten av freddan. 

 

// Marty

    1. Trist på Moods of Norway sine vegne! Også veldig typisk norsk å fryde seg når det går galt for andre. Se Johaug for eksempel.
      På den andre siden ser vi jo også hvor mye hat de med suksess får. Er kanskje mye misunnelse ute å går.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg