Jeg har jo akkurat flyttet inn i ny leilighet, i ny by og i nytt land – Og det er utrolig hva man lærer seg. Jeg vasket leiligheten på søndag, og i dag er den jo like ille som den var før jeg vasket den. Dopapiret forsvinner sporløst uten at jeg rekker å blunke, og jeg går tom for Pepsi Max. Det er jo faktisk et under at jeg fortsatt holder liv i de to levende plantene jeg har i leiligheten! 

Det er noen ting man ikke tenker over før man flytter hjemmefra, og jeg tenkte å ramse opp noen av tingene jeg har merket best til etter at jeg flyttet hjemmefra:

1. Jeg fikk aldri med meg at mamma tørket SÅ mye støv som hun må ha gjort. Det samler seg opp støv overalt, fort som fy og på de rareste stedene. Jeg tørker av bordet i stua flere ganger daglig, for det er seriøst en støvmagnet. For ikke å snakke om listene i gangen! 

2. Hvor kjipt det faktisk er å bruke SYKT mye penger på mat. Det var først når jeg flyttet hjemmefra at jeg forsto hvor mye en avokado kostet. Altså, hvis ikke du er klar over det – Sjekk kvitteringen neste gang du handler. Jeg har nesten ikke spist avokado siden, hehe.

3. Dusjen blir faktisk ikke vasket av seg selv… Og det svir og bruke penger på både sprayer og andre vaskegreier. Vaskepulver er faktisk noe av det kjipeste å kjøpe, men det er nødvendig. Jeg har en kompis som vasket klærne sine uten vaskepulver fordi han ikke gadd å kjøpe det… 

4. Jeg ble og er fortsatt til tider (sånn som nå) sikkelig matlei. Det er utrolig at man er nødt til å spise middag hver eneste dag, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hoppet over middagen fordi det er ekstremt lite fristende å lage mat. Det finnes jo ikke noe bedre enn sikkelig god, varm og sunn middag, det er bare det at den også skal lages!

5. Du kan dusje så lenge du vil, og det er digg. MEN, strømregninga kommer etterpå. 

6. Du kan innrede akkurat som du vil! Og det er superdigg. 

7. Haha, første gang jeg måtte kjøpe tannkrem måtte jeg ringe mamma og spørre om det var vanlig at den ble tom så himla fort. 

8. Ingen maser på at ting må gjøres, og det er for så vidt befriende. Samtidig kan jeg se at det blir en utfordring for mange som ikke er så glade i å støvsuge, legge seg eller ta matpakka ut av veska. 

9. Vaskemaskinen må settes på, for det går faktisk tomt for truser i truseskuffen. 

10.  Planter og blomster er nødt til og vannes. Jeg har flere ganger stilt meg selv spørsmålet om jeg er i stand til å holde noe levende. Heldigvis så lærer man for hver gang en plante dør.

Nå skal jeg vaske leiligheten, igjen……… Jeg håper dere har en digg fredag!

 

// Marty 

 

Kjære Disney, 

Tuller dere med meg?

“Et sunt kosthold hjelper deg til å se like bra ut om en Disney-prinsesse” 

Fra tid til annen dukker det opp leker, reklamer, bøker og klær som ikke har noe annet budskap til små barn enn at de ikke er bra nok. Denne gangen er det Disney som står bak, og jeg drar meg selv i håret og lurer på hvem som tar på seg ansvaret for dette? 

For Disney, dette er ikke noe annet enn ren ansvarsfraskrivelse og en oppskrift på spiseforstyrrelser. 

Dette er uopplyst, tragisk og trist. Barn skal ikke, eller behøver ikke under noen omstendigheter å ha bøker som oppfordrer dem til å se ut som noen andre enn seg selv. Det er ikke et barn sin oppgave å holde seg verken sunn eller frisk, og det er ingen andre enn foreldrenes ansvar og sørge for fysisk aktivitet, balansert kosthold og sunn mat. Barn skal ha bøker som forteller de om eventyr med lykkelige slutter, de skal ha bøker som forteller de om troll, alver og havfruer. De skal ha bøker som motiverer de til å leke, le og synge. Jeg vil påstå at det er svært uansvarlig å sette et matfokus som dette på barn, og ikke minst et slikt utseendefokus.

Når jeg var i målgruppen 4-10 år som denne boken er beregnet på, var min aller største drøm å se ut som en prinsesse. Jeg dro på trening i prinsessekjoler, jeg sov i prinsessekjoler og jeg gjorde alt som sto i min makt for å være like fin som prinsessene. I dag er jeg forbanna glad for at jeg aldri ble det. 

Dette er en oppskrift på spiseforstyrrelser Disney, og jeg er glad for at jeg ble foret med gulrøtter, poteter og smågodt på lørdagene når jeg var så liten, og jeg er enda gladere for at jeg slapp å notere det ned.
Jeg skammer meg på deres vegne Disney, og jeg håper virkelig at disse bøkene blir fjernet umiddelbart. 

________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Dear Disney. 

Are you kidding me?

«A healthy diet will help you look as good as a Disney princess.»

Occassionally, toys, advertisement, books and clothing pop up that have no other message to young children than that they?re not good enough. This time, Disney are the ones to blame, and I can?t help but to ask myself whose going to take responsibility for this?

Because, dear Disney, this is nothing but irresponsibleness and a recipe for eating disorders. 

It?s ignorant, tragic and downright sad. Kids shouldn?t have, nor do they need, under any circumstances, books that encourage them to look like someone other than themselves. It is not a child?s duty to stay healthy, and the responsibility lies on no one but the child?s parents to ensure physical activity, a balanced diet and healthy meals. 

Kids need books that tell fairy-tales, happy ever afters,  stories about trolls, elves and mermaids. They need books that motivate them to play, laugh and sing. In my opinion, it is really irresponsible to place such a focus on food on these children, not to mention such a focus on their looks. 

When I was in the target group 4-10 years old, which is the target audience of this book, my biggest dream was to look like a princess. I went to football practices dressed in a princess dress, I slept in a princess dress ? I did everything in my power to look as good as the princesses. Today, I am so relieved I never did. 

This is a recipe for eating disorders, Disney, and I am happy I was fed carrots, potatoes and sweets on the weekends when I was little. I am even happier I didn?t need to note the amount of said sweets. I am ashamed on your behalf, Disney, and I really hope these books are removed immediately.

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

I DAG er en sikkelig god dag. Jeg er litt redd karmaen kommer og tar meg når jeg sier det, men ja. Jeg kom meg på trening (07.00 = snikskryt) idag morges, jeg har kontroll på ting som må gjøres, sola skinner og jeg føler meg fresh. Deilig, hæ? En av de andre jentene her nede er en sikkelig morgenfugl, så det er digg å ha noen og komme seg på trening sammen med, ikke det at jeg er en sikkelig morgenfugl… Det er hvert fall utrolig hvor mye det hjelper! Jeg har slitt med migrene helt siden forrige uke, og akkurat nå kjennes det også bedre ut, så jeg håper det forblir sånn. 

Nå sitter jeg nydusjet, forsøker å spise litt tørr havregryn, klikker hjem noen digge nyheter fra NA-KD og skal svare på noen mailer. Grunde skal ringe meg i tolv tiden og jeg gleder meg nesten som en liten unge, haha. Dagene hans er så hektiske for tiden, og hvis ikke han er busy, så er jeg busy. Denne uken har vi ikke fått snakket ordentlig sammen, så det er jaggu på tide med en liten statusoppdatering. 

 Det er flere som har lurt på hvorfor jeg ikke er i Oslo på Fashion Week denne uken, og om det er en spesiell grunn. Den enkle grunnen er rett og slett at jeg ikke hadde overskudd til å reise hjem denne uken, og at jeg trengte å lande litt her nede i Norrköping. Jeg har vært mer i Oslo enn her nede siden jeg flyttet, og det merkes. Jeg følger ivrig med på Instagram og livesendinger, og jeg skulle gjerne vært der. Samtidig finnes det faktisk viktigere ting, og kroppen er en av de tingene. 

Så vet dere hva jeg gjorde i går mens motefiffen var på visninger? Jeg nakenbada i et vann som ligger i skogen, hahaha.

Forresten. Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere en ting. For et par uker siden skulle jeg gjøre et samarbeid med en nettside som selger klær. Jeg bestilte noen sikkelig godbiter, og når det droppet ned i postkassen passet INGEN av delene, og alle plaggene skulle tilsvare en størrelse 42. Det var jo helt bak mål, så jeg sa rett og slett at jeg ikke kunne gjøre samarbeidet allikevel. Det rareste var at plaggene jeg hadde bestilt kun fantes i størrelse 34 i nettbutikken, og det er fint det, men jeg ønsker jo gjerne at det skal finnes i de fleste størrelser for at jeg skal anbefale det for dere! Hvis ikke blir det jo litt sånn: Denne er SJUKT fin, men bare hvis du er en størrelse 38. Nei, det gidder jeg ikke. 
 

Fikk dere med dere innlegget om Rakavan Jeevaharan i går? Hvis ikke, sjekk det ut og del hvis du vil. Jeg krysser alt jeg har for at alt er bra med han. 

xx
 

// Marty

For 8 dager siden forsvant Rakavan Jeevaharan etter en fadderfest i Trondheim. Silje Lyngstad Noreng stilte spørsmål på Facebook om akkurat dette, og jeg ønsker gjerne å stille det samme! HVORFOR er ikke dette viktigere enn munnsåret til Johaug? 

For hallo folkens. Nå på søndag fylte han 21 år. Altså, en 21 år gammel mann er savna, og vi diskuterer hvilke farger som skal bli trendy til våren? Det er forkastelig. 

Jeevaharan beskrives av venner og familie som en lojal, pliktoppfyllende og sosial person som er engasjert i studentmiljøet på BI. De sier også at han gledet seg sikkelig til å være fadder for de nye studentene – Og nå leter de desperat etter å finne han. 

I et intervju med Stavanger Aftenblad fortalte Jeevaharans to søstre at han hadde tilbrakt sommeren i hjembyen Stavanger. De sa også at han liker Trondheim veldig godt, og at han bor der sammen med den eldste søsteren sin. Verken politi, venner eller familie aner hvor han befinner seg, og flere er bekymret for at det kan ha skjedd noe kriminelt. 

Familien og politiet har flere ganger bedt folk spre informasjonen, men vi er altfor opptatte av motevisninger og munnsår. 

Så kom igjen, spre ordet og finn fyren. 

Edit: Politiet har i dag (29.august 2017) bekreftet at Rakavan Jeevaharan er funnet død. Jeg håper både Rakavan og familien hans får fred. Takk til alle som har engasjert seg. 

// Marty 

 

Hallo, solen skinner her og det er så deilig! Akkurat nå sitter jeg inne for å poste dette innlegget, men jeg kom akkurat inn etter en litta trimtur ute. Jeg hadde mamma på tråden hele turen, så det var veldig hyggelig. Så fort jeg kom hjem ringte jeg lillesøster på facetime, og jeg må si det er rart at de er såpass langt unna. Det er liksom ikke bare å stikke hjem en tur, og det er veldig uvant. Blir nesten emosjonell av å bare tenke på det. Skitt au. Det er vel sånn livet er! 

Jeg poster svært sjeldent noe med mat, oppskrifter eller hva jeg putter i meg her på bloggen. Mest av alt fordi det sjeldent er så veldig delikat når jeg først er på kjøkkenet, men også fordi jeg ikke er spesielt inspirerende og kreativ når det kommer til mat. Det er faktisk C som er den flinke på kjøkkenet her i huset, men han lager allikevel minst mat…. Hvert fall! Jeg prøver å spise masse god, næringsrik og fargerik mat. Når jeg var yngre spiste jeg aldri salat eller grønnsaker frivillig, mens jeg nå elsker det. Jeg lærte meg egentlig først å like det når jeg skjønte at kroppen trenger mer enn pasta, hehe. Samtidig som jeg har en økende (noen ganger litt ufrivillige) interesse for grønnsaker, så syntes jeg at det er litt vanskelig å få i meg nok. Så hvis du er like rådvill som meg, men likevel behøver litt digg, enkel og kjapp mat så anbefaler jeg retten under her. (Den er også like god (og billig) etter en natt, eller tre i kjøleskapet = Hot matpakketips)

Kutt grønnsaker. Du kan selvfølgelig tilsette hva slags grønnsaker du vil! Paprika og løk er også veldig digg til. 

Stek kyllingfilet. Det diggeste er å skjære kyllingen i litt mindre biter enn det jeg gadd, hehe. Det er også veldig digg med strimla svinekjøtt!

Bland grønnsakene sammen med kyllingen og wok i vei! 

Tilsett a little bit crème fraiche! (Tror egentlig ikke det skrives sånn på boksene i Norge)

Smud hæ?

Kok opp ris og på 1-2-3 kan du skryte på Instagram over hvor flink du er, samtidig som du kan spise, chille og ha en digg matpakke dagen derpå. 

You’re welcome.

 

// Marty

 

Therese Johaug fikk akkurat dommen om at hun er utestengt i 18 måneder og må stå over OL i Sør-Korea neste år. Folk flest syntes det er trist, og det er trist at folkekjære Therese Johaug har blitt tatt i doping.
Johaug-saken vitner om at det er en gråsone i norsk toppidrett som er tøff, og at norsk toppidrett generelt har et kjempe problem når det kommer til doping og gråsoner. Samtidig stiller jeg spørsmål om vi hadde syntes det hadde vært like trist hvis en ishockeyspiller, bryter eller bokser ble tatt på samme måte som Johaug. Eller om vi da hadde påstått at det hadde vært en selvfølge. For hadde det vært en russer, italiener eller svenske som hadde kommet med en tilsvarende historie etter positiv dopingprøve, hadde nok ikke sympatien kommet like raskt eller vært like ivrig. 

Selv er jeg sammen med en toppidrettsutøver, så jeg skal trå forsiktig, for jeg vet at det er lite som skal til. Samtidig vet jeg at det er slik idretten har blitt bygd opp, og at en toppidrettsutøver på 90 kilo ikke kan ta den samme hostesaften som et barn på 6 år. Jeg vet også at når min samboer ringte for en tid tilbake for å sjekke om noen av produktene han skulle begynne å teste var på dopinglista, fikk han til svar om at de var for opptatt med dopingsaken til Johaug. 
 

“Straffen kunne faktisk vært strengere, og det er trist at det må en slik dom til før utøvere og skiforbundet skal forstå alvoret og ikke minst konsekvensene av slurv.”
 

I Johaug-saken trakk legen seg, da han mente det var hans ansvar å forhindre at noe slikt skulle skje. Men ansvarsfraskrivelsen og uskyldiggjøringen av norske utøvere er nødt til å ta slutt. Det er faktisk utøverne ene og alene sitt ansvar med hva de får i seg. Dette betyr at det også blir deres skyld. Og ja, igjen: Det er forbanna synd at det denne gangen var skidronninga vår.
Hadde det vært slik at utøverne slapp å ha noe ansvar kunne absolutt alle toppidrettsutøvere drevet med systematisk doping, fordi man da bare kunne sparket den som satt på ansvaret. Det er vondt å se at Johaug er knust, og jeg forstår godt at hun er det. Jeg er en av de kritiske som ikke kan forstå hvordan det er å bomme på et slikt produkt, men det betyr ikke at historien til Johaug ikke stemmer.
Det er mulig at Johaug i denne situasjonen blir brukt til å statuere et eksempel, men jeg vil påstå at vi må ha såpass tiltro til systemet at de har gjort rett. 

Straffen er beintøff for utøveren, men helt innenfor med tanke på regelverket. Jeg tror dessverre mange av det norske folk ikke syntes Johaug burde fått en straff i det hele tatt, men hvordan signaler hadde dette sendt?

For ja, Johaug blir dømt fordi hun har dopet seg. Vi kan like det eller ikke, vi kan diskutere om det var et uhell eller ikke – Men doping er doping. Og det er ikke greit. Men hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg Johaug hadde fått med seg OL hvis hun hadde vært mer ydmyk, tatt på seg ansvaret og beklaget. Det har ikke hjulpet Johaug at verken skiforbundet og folk flest har stilt seg uforståelig til dommen. Straffen kunne faktisk vært strengere, og det er trist at det må en slik dom til før utøvere og skiforbundet skal forstå alvoret og ikke minst konsekvensene av slurv. 

Jeg håper og tror at Therese Johaug klarer å komme tilbake. Jeg håper også at dette ikke blir et ufrivillig karrierepunktum. Dette er trist for Johaug og flaut for skiforbundet. 

PS: Norge har en utøver som bryter VM idag. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Akkurat nå sitter jeg ute på balkongen i shorts og t-skjorte. Når jeg våknet opp idag trodde jeg for alvor at sommeren var borte for i år, men sannelig så var den ikke så langt unna… Heldigvis!

Det føles ut som det skjedde litt for mye forrige uke, men jeg har forsøkt å oppsummere det best mulig: 

♥ Ukens måltid: Den forsinka fredagstacoen som jeg spiste på lørdag er definitivt forrige ukes beste måltid. Herregud, så digg det er med taco. Jeg tipset på snapchat (martinehalvs) om å varme maisen sammen med smør i en kjele. For min del utgjør det hele tacoen, og det er kanondigg. Jeg er jo en av de som spiser ketchup på taco, hehehehe…

♥ Ukens check: Det var digg å endelig få postet bilder av leiligheten her på blåggisen. Jeg har hatt lyst til det så mange ganger nå, men forrige uke var jeg jo nesten ikke hjemme, og tiden har bare flydd av gårde. 

♥ Ukens høydepunkt: Garantert Zuccarello All Star Game i Stavanger. Jeg hadde det SÅ sinnsykt moro. Jeg var der fra tirsdag til torsdag, og koste meg 24/7.

Hvor proff ser jeg ikke ut? hahaha

Så blid a gitt. 

Som den bloggeren jeg er tok jeg faktisk ikke et eneste bilde av hva jeg hadde på meg annet en svett treningstøy!

♥ Ukens nedtur: At kroppen begynte å skrike etter at det ble litt lite søvn, dårlig mat og fjas litt for mange dager på rad. Jeg er fullstendig klar over at det skjer når jeg tenker på alt annet enn å være fornuftig, men denne gangen så var det faktisk verdt det. 

♥ Ukens god følelse: Okei. 2 ting. For det første var jeg ikke SÅ dårlig på skøyter som jeg trodde… Ikke at jeg var god, hehe, men det kunne vært verre. Det andre er at jeg vasket og fikset alt som var nødvendig i leiligheten i går, og det var sikkelig digg å bli ferdig med. 

♥ Ukens humør: Jeg hadde en veldig fin uke forrige uke, til tross for en liten smell i helgen. Humøret var stort sett på topp, bortsett når laget mitt røk ut av fotballcupen på tirsdag….

♥ Ukens serie: Vi så ferdig siste episode av Kingdom…. Snufs. 

♥ Ukens sang: Jeg har jo en eller annen rar forkjærlighet for Liverpool, og på onsdagskvelden under veldedighetsmiddagen hørte jeg “You’ll never walk alone” live, og det var jaggu flott altså. 

♥ Ukens tanke: Det var rart å ikke forberede seg for skolestart forrige uke. Det er jo tross alt første gangen på veldig mange år jeg ikke har pakka sekken for et nytt skoleår. Det er veldig blandede følelser rundt det, men aller mest er det en god følelse. Det føles godt å styre selv, samtidig som det er ganske rart. Jeg skal jo ta noen eksamener i år også, så jeg gir jo ikke helt slipp på skolen! 

 

Nå skal jeg lage middag, surre litt og benke meg foran TV-en for å se en ny episode av Arne Dahl på TV 2 sumo. Hvis ikke du har sett det…. DO IT.

Jeg håper dere får en fin ny uke, og at dere som tar i mot nye mennesker på skole eller jobb tar godt vare på deg – Og snakker med de. 

xxx

// Marty 

 

I går kom Sophie Elise med et friskt bidrag til valgkampen. Hun publiserte en film der hun parodierer Sylvi Listhaug og oppfordrer folk til å ikke stemme på Fremskrittspartiet. Flere av Sophie Elise sine venner er også med, der de blant annet spiller FRP’s Per Sandberg og Siv Jensen. Filmen har selvfølgelig blitt diskutert til de grader, og spørsmål om Sophie Elise tyr til mobbing kommer på banen. Spørsmål om hennes uvitenhet og mangel på kunnskap blir også mye diskutert, da det viser seg at det er flere faktafeil (direkte løgner) i filmen. Sophie Elise bruker også et bilde av et dødt flyktningsbarn, noe mange også uttaler at de syntes er usmakelig. 

På den ene siden vil jeg klappe Sophie Elise på skulderen, for hun skal jaggu ha for at hun er tøff. På den andre siden sitter jeg igjen med en bismak i munnen, uten å helt klare og sette ord på hvorfor. Jeg vet ikke om det er fordi filmen ble for brutal, pervers, støtende eller for lite opplyst, men noe sier meg at det er en god blanding av alle de faktorene. Jeg håper hvert fall hun var klar for kritikk i denne omgangen, for den kom, og den vil fortsette å komme.

I Norge er vi så heldige at vi har ytringsfrihet noe som gjør at vi både kan synge og mene akkurat hva vi vil, og jeg hadde digga om vi kunne brukt det til å fremme noe positivt og heie, fremfor å dra andre ned. Sophie Elise uttalte seg til Seher.no, at hun kunne valgt å skrive en kronikk, men at hun heller valgte å lage et humoristisk innslag. Jeg tror helt ærlig at hun hadde nådd enda bedre frem ved å skrive en kronikk, sånn for seriøsiteten sin skyld.


Sophie & jeg i møte med Arbeiderpartiet angående psykisk helse hos unge for en tid tilbake.
 

Noen påstår at det burde vært ulovlig å publisere filmer som Sophie Elise nå har gjort, men det blir det samme som å si: Det her liker jeg ikke, så det burde være ulovlig. 

Jeg vil ikke være hårsår og si at suttinga på korset ble for mye for meg (selv om jeg kan forstå at noen finner det støtende), for jeg ser at alt hun gjør i filmen er gjennomtenkt, til tross for at kommentarfeltene mener noe annet. I bunn og grunn så er dette et humoristisk innslag, men om Sophie Elise hadde turt å suge på andre religiøse symboler enn korset tror jeg neppe. Hun forsøker iherdig å fremme et eksempel, og hun har noen gode poenger til tross for at det viser seg at hun har en rekke faktafeil i filmen. 

Jeg stemte for første gang forrige uke, og ved forrige valg i 2013 lot 1 av 3 førstegangsvelgere være å stemme. Jeg forstår at Sophie Elise ikke vil ta et tydelig standpunkt i forhold til hva hun kommer til å stemme i år, men det hadde vært kult med en film som oppfordret oss til hva man burde stemme, fremfor hva man ikke burde stemme. Jeg må innrømme at det var en enorm forvirring før jeg tok mitt endelige valg, og jeg er sikker på at filmen til Sophie Elise vil påvirke mange i min situasjon. 

Så ved spørsmålet om Sophie Elise mobber, så klarer jeg ikke helt å bestemme meg. Men jeg er rimelig sikker på at det ikke er hensikten hennes. 

Filmen forblir en parodi for mange, og jeg tror at Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Per Sandberg tar dette med et smil.

For det burde de hvert fall. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

 

 

 

Kjære mamma, jeg er så glad for at du ikke er en av de som kaller andre for horer i kommentarfeltet. Jeg er så glad for at du forstår at det ligger mer bak alle artiklene i media, og at du forstår at det er mennesker det er snakk om. 

Kjære pappa, jeg er så glad for at du ikke er en av de som skriver at noen ikke fortjener retten på barna sine i kommentarfeltene. Jeg er så glad for at du forstår at man kun får innsyn i en liten del av en hverdag på nettet.

Kjære lillesøster, jeg er så glad for at du ikke er en av de som kaller andre stygge i kommentarfeltene. Jeg er så glad for at du vet bedre enn å rakke ned på andre.

Kjære storebror, jeg er så glad for at du ikke er en av de som sier at noen ikke fortjener å leve i kommentarfeltene. Jeg er så glad for at du vet at det er kriminelt, og forkastelig å si. 

Kjære bestemor, jeg er så glad for at du ikke er en av de som kaller ukjente mennesker for inkompetente og lite verdt i kommentarfeltene. Jeg er så glad for at du ikke dømmer mennesker før du kjenner dem. 

Kjære bestefar, jeg er så glad for at du ikke er en av de som skriver at noen hadde fortjent å blitt skutt av Anders Behring Breivik i kommentarfeltene. Jeg er så glad for at du skjønner hvordan man oppfører seg.

Og til alle dere andre, som skriver at noen ikke fortjener å leve, at noen ikke er verdt noen ting, at noen ser ut som horer eller at noen aldri burde vært fødd. Skammer dere, dere aldri? Slår det ikke dere at ALT dere skriver blir værende for alltid? Forstår dere ikke at barn, barnebarn, søsken, venner og sjefer får med seg dette? Forstår dere ikke at det er mennesker dere snakker om? 

Hva gjør at noen av oss tillater oss å sjikanere og rakke ned på andre i offentligheten? Hva gjør at noen av oss syntes det er helt greit å sitte bak tastaturet vårt hjemme, og vurdere hvor vidt en person er verdig til å leve? 

Jeg ønsker å fortelle en historie fra det virkelige livet, du vet, det som ikke hender bak skjermen, og prøv å sette deg inn i situasjonen: 

Forestill deg at du kommer på jobb en tidlig morgen. I garderoben henger alle jakkene sine langt borte fra din, slik at din blir hengende for seg selv. Ingen ser deg når du kommer, og ingen sier hei. Hvis du sier hei, får du ikke noe svar annet enn at noen himler med øynene. Rundt møte bordet sitter det noen og snakker om helgens festligheter og ler. De snakker om lønningspilsen som var etter jobben på fredagen, den som du fikk med deg etter at noen av kollegaene dine postet det på Facebook, og du minnes at det er akkurat det som skjedde ved forrige lønningspils også. Du gruer deg til lunsjen, for du vet at alle da kommer til og samles, og at du kommer til å bli sittende alene. Den første mailen som møter deg er svaret fra en av kollegaene dine i forbindelse med oppgaven du brukte hele forrige uke på. I den står det bare “kan du ikke bedre enn det?”. 

I følge Udir svarte 69,3 % av norske elever i 2016 at de har blitt kalt stygge ting og ertet på nett. 40,5 % svarer at det har blitt spredt ting på nettet som har såret dem. 38 % svarer at de har blitt holdt utenfor og baksnakket. Halvparten av elvene som blir mobbet digitalt, opplever også tradisjonell mobbing. 

Som du ser er mobbing et stort problem i dagens samfunn, og vi voksne er nødt til å gå foran som gode forbilder. Vi er ikke gode forbilder når vi rakker ned på ukjente mennesker i kommentarfeltene eller når vi forteller åpenlyst om hvor håpløse noen er. 

Vi trenger empati, forståelse og omsorg. Vi trenger forståelse for at vi er forskjellig og vi trenger forståelse for at vi ikke alltid har rett. Vi kan jo stille oss selv spørsmålet om hvordan vi hadde følt oss hvis det var oss i historien over. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 
 

Edit: Dette er skrevet i frustrasjon etter kommentarene som har kommet etter at Anna Rasmussen trakk seg fra Skal Vi Danse. 


Bilde: Siri Granheim

// Marty

 

Welcome h♥me! 
Ting begynner å falle på plass i den nye leiligheten, og vi begynner sakte men sikkert og trives. Leiligheten er stor, og vi elsker at vi har så stor plass. Samtidig så er den ganske gammel, og bærer preg av å være ganske slitt. Vi har diskutert frem og tilbake om vi skal male over, gjøre noe med gulvene eller kjøkkenet, men kommer frem til at det ikke er vits i og med at vi aldri vet hvor lenge vi skal være på et sted av gangen. Plutselig må vi kaste oss rundt og flytte, så jeg ser egentlig ikke noe poeng i å bruke verken tid, penger eller ressurser på å pusse opp. Vi har hvert fall forsøkt å gjøre vårt beste ut av situasjonen og leiligheten vi har fått utdelt! 

 

STUA

– er kanskje favorittrommet mitt. Den er stor, koselig, lun og lys. 

 

Gjesterommet

– Blir nesten som “gutterommet” til C. Her inne har han klærne sine, jeg har et skrivebord og det er PERFEKT når vi får gjester. 

 

Soverommet

– Er lyst, stort og luftig. Hele atmosfæren i soverommet er god, og jeg digger at leiligheten ligger øverst i blokka. 

 

Kjøkkenet

– Er muligens det eldste rommet i leiligheten. Samtidig har det sin sjarm, det duger helt utmerket. Spisebordet sto her når vi flyttet inn og vi bestemte at det ikke er nødvendig å kjøpe noe nytt så lenge det fungerer. 

_______________________________________

Jeg tror vi kommer til og stortrives i denne leiligheten, og det er perfekt at flere av de andre på laget til C bor rett rundt hjørnet. Vi tuller litt med at det nærmest er som å bo i et kollektiv, for det skjer noe hele tiden. Hvis jeg skal være helt ærlig så tror jeg ikke vi kunne vært stort mye heldigere!

xxx

 

// Marty