Du vet når håret er feil, neglene knekker, humøret er langt fra på topp, ting skurrer og du føler deg sikkelig kjip? En sånn dag har jeg i dag. Men, det er vel sånn det er av og til! Jeg tok på meg favoritt t-skjorten min, spilte favorittsangen min, danset til den og utrolig nok, så hjalp det. Det er heldigvis ikke så mye som skal til alltid. 

Tenkte å vise dere denne t-skjorten: 

 

Hvis du har en dag som meg så er jeg keen på å fortelle deg at du er forbanna bra, håret er overhode ikke ille og om neglene knekker har du en god grunn til å fikse de på nytt! Det er sommer, det er varmere, lysere og litt lettere dager. Det hender jeg må ta meg sammen og fortelle meg selv at det er litt opp til meg selv, og fortelle meg selv at dagen ikke er ødelagt fordi sminken ikke sitter som jeg føler at den burde. 

Det er digg å være glad, det er sexy å være stolt og det er vakkert med selvtillit! 

Jeg er ferdig med å ha en sånn dag og tenkte å skifte briller til de som forteller meg at jeg er bra nok. 

#LoveIt

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

Kjære Norwegian. I fjor ødela dere ferien min, hvor mange ferier skal dere ødelegge i år?

På denne tiden i fjor hadde jeg pakket kofferten og var på vei til flyplassen da meldingen om at flyet var kansellert kom. Norwegian sa beklager, svarte ikke på telefonen og kom ikke opp med noen andre alternativer. Eller jo, en uke senere kunne de muligens tilby noen plass på et fly. Men det hjelper svært lite hvis ferien i utgangspunktet er på en uke. Og hvorfor skjer dette med dere, år etter år?

Det hjelper nemlig ikke å si unnskyld.

Jeg ser at dere har gjort det samme i dag, og jeg føler ekstremt med de som sitter på flyplassen og har spart i tre år for å ha råd til å dra på tur. Jeg føler med de barna som har pakket med seg favorittbadetøyet sitt, lekene sine og ikke kan vente til å få seg nye venner på ferie. Jeg føler med mammaene og pappaene som har spart og lagt alt tilrette så man skal få dratt på ferie sammen. For det er ikke greit å tulle med ferien til folk. 

Vi var heldige i fjor. Vi hadde muligheten til å kaste oss rundt og komme oss til Gøteborg, lande tre forskjellige steder og bruke penger vi egentlig ikke hadde. Norwegian lovet oss å få disse tilbake, noe vi ikke har gjort. 

Jeg er så heldig å ha jobb, og på min jobb kan vi ikke bare stenge fordi noe er syke, eller fordi vi er litt for få på jobb. Vi ordner det, vi løser det. Og vi gjør det fordi det forventes. For det er verken en terrortrussel, et vulkanutbrudd eller noen annen akseptert unnskyldning som ødela – og i mitt hode er det da noen som enten ikke klarte å gjøre jobben sin eller noen som ikke hadde kontroll.
For nok folk finnes, det må det gjøre – og det skal det vel gjøre? 

I fjor leste jeg et innlegg skrevet av en ansatt, kanskje i Norwegian, kanskje i ett annet flyselskap. Skrevet av mennesket på bakken. Der dette menneske ber om forståelse og litt omtanke. Og jeg er enig. Jeg kan nemlig forstå at det kan være tøft og være personen på kontoret som får telefonen fra oss, eller fra en av de andre mange som skulle på et av de kansellerte flyene. Det er nemlig tøft å ikke klare å leve opp til forventingene som dere gir. Jeg forstår det er tøft å få all skylden – men hvem skal jeg egentlig kunne skylde på siden dette skjedde? Hvem skal vi skylde på når slikt skjer? Det hjelper nemlig ikke å si unnskyld. For skaden har skjedd, og den skal vel og burde vel rettes opp? 

Det har seg nemlig slik at hvis en bukse ikke passer en av mine kunder, hjelper jeg de med å finne en annen som passer – jeg sender de ikke bare på dør, uten en passende bukse. 

Jeg forstår også at en pilot ikke kan sammenliknes med en bukse, men allikevel føler jeg at jobben som burde gjøres ikke er gjort. 
Jeg er rett og slett sikkelig skuffet. 

Dette her er et bilde av meg og lillesøster i fjor, og ja, jeg var sikkelig knust. Jeg spør igjen: Hvor mange ferier skal dere ødelegge?

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

 

// Marty


 

Jeg aner ikke hvor vi er akkurat nå. Vi kjører og kjører, men jeg finner ikke et eneste landemerke. Jeg har forsøkt å skjønne hvor vi er på GPSen, men blir ikke noe klokere. Vi er hvert fall litt under 2 timer fra Norrköping, mer aner jeg ikke. Været klarer ikke å bestemme seg, og det regner og er sol om hverandre. Gradestokken vingler også opp og ned konstant. Vi kjørte i halv tolv tiden idag, og det går overraskende fint å kjøre. Det har vært litt ulykker på veien og sånt som har gjort at det går gått litt tregt, men det som overrasker meg mest er hvor mange døde dyr som ligger langs de store veiene. Jeg har ikke tall på hvor mange døde dyr vi har kjørt forbi, og flere av de har til og med ligget midt i veien. Det gjør sikkelig vondt i hjertet faktisk, og jeg lurer sånn på hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde kjørt på ett dyr. Det er så synd at de bare blir liggende der og at de kjøres over gang på gang. Sikkelig ugreit faktisk. 

Jeg er forresten SÅÅÅ glad, for en som er sammen med en av de andre på laget til C har spurt om vi skal møtes når jeg er der nede nå. Det er jo superhyggelig! Tenk om folk kunne vært så åpne og gira på og møtes hele tiden. Jeg setter stor pris på at hun kontaktet meg, og er keen på å ta meg så godt i mot ♥

C har kjørt hele veien, og nekter å bytte. Men jeg tror faktisk jeg må tvinge han snart. Jeg tror neppe jeg kommer til å kjøre frem og tilbake alene, for det er laaangt. Men, det går helt fint når vi kjører sammen, synger og spiser is, hehehe.

// Marty  


 

Dagene flyr av gårde og jeg føler at jeg henger etter med mye. I går flyttet C og jeg ut fra leiligheten vi har bodd i det siste året, og det føles helt greit. Om en knapp måned begynner sesongen hans i Sverige og jeg syntes det er skummelt, nytt og jeg er vanvittig spent. Det er ikke altfor langt hjemmefra, men det er langt nok, hvert fall sånn i første omgang. Jeg er ekstremt opptatt av rammer og rutiner, men lever et liv som innebærer alt annet enn det, og det er noe jeg velger helt selv. 

Det å leve med en som satser alt på å få til noe er tøft, givende og spennende. Det er et egoistisk, men samtidig så lærer jeg så vanvittig mye av det. Det er egoistisk fordi store deler av hverdagen blir lagt opp for at han skal prestere best mulig, fordi valg blir tatt på grunnlag av han og fordi alt må planlegges på grunn av han. Akkurat nå har han mye fri fordi det er ferie for han sin del, men jeg vet at det vil bli veldig lite fri så fort sesongen hans starter, noe som innebærer at jeg jeg kommer til å være mye alene. Men jeg har jo stor tro på at han kan få det til, og det gjør det litt lettere å støtte han hundre prosent. 

Jeg har jo tatt et valg om å flytte med, fordi magefølelsen sier at det er riktig. Jeg føler at det handler litt om å satse selv, gripe en mulighet jeg ellers aldri hadde fått og begi meg ut på en reise, sammen med personen jeg digger mest. Mange mener at det jeg gjør er å gi opp min egen hverdag og mine drømmer, men jeg ser ikke på det sånn i det hele tatt. For jeg gir ikke opp noen ting med å flytte på meg, jeg tror heller at det kanskje bare vil styrke meg som menneske enda mer. Hverdagen min finnes ikke stabil, og hvor jeg lever trenger ikke å ha noe for min hverdag å si. C er muligens en ungdomsforelskelse, men jeg syntes ikke at man ikke skal tørre å satse litt på hverandre fordi man er unge. Akkurat nå er det han jeg vil dele livet mitt med, og han tilføyer meg så sjukt mye bra. 

Jeg tror det å flytte blir en opplevelse, en reise og et nytt, tøft, lærerikt og fint kapittel. Alt har en ende, men det betyr ikke at det er slutten. 

// Marty

Kjære Skam. Kjære Julie Andem, kjære Eva, kjære Noora, kjære Isak og kjære Sana.
Takk for at dere har tatt med meg, og så mange andre på en til tider litt for gjenkjennelig reise. En reise bestående av hat, frykt, redsel, sinne, frustrasjon, tårer, latter, glede, kjærlighet og samhold. Takk for at dere har satt ord på mine følelser, mine tanker og min frykt. Takk for at dere har besvart spørsmål jeg har lurt på og støttet under ting jeg har ment. Dere har tatt opp så enormt mange viktige temaer, og brutt mange barrierer. Dere har satt Norge på kartet, og dere har satt Norge på kartet gjennom ungdommen – Norges fremtid. Dere har banet vei for mange unge homofile, mange muslimer, mange voldtektsofre, mange usikre, mange forvirra og mange fortvila ungdom. Dere har satt foreldre generasjonen inn i en tid de ellers aldri ville kunne forstå. 

Skam har til tider gjort meg fortvila og det har til tider satt i gang mange store spørsmål, for ikke snakke om mange tanker. Skam har gjort meg glad, og gitt meg håp. Skam har vist at det er andre enn meg som driter meg ut, at det er andre som føler seg utenfor og at det er andre som føler seg forvirret inn i et samfunn man bare er nødt til å forstå. 

Skam har gjort det lettere å ta tak i alt jeg selv har sett på som en skam. 

Skam har rett og slett gjort det litt enklere å føle på skam, og har gjort så jeg ikke føler meg så alene.

Tusen takk! 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs


Kveldens episode ble tårevåt, som flere andre episoder. Faen så deilig at noen endelig klarte å slå spikeren på hodet. 

// Marty



Disse er åpenbart ikke fra idag, hehehehe. 
 

Hey partypeople. Sorry for sen oppdatering idag! Jeg har holdt på å flytte i hele dag, og hvert minutt har blitt brukt til det. MEN! Nå har vi flyttet ut av leiligheten og bor nå den neste måneden på gata. Hehe, neida, ikke helt. Vi flytter ikke til Norrköping før 1.august, så nå skal vi bo litt her og der. Vi skal jo to uker til Spania i juli, så jeg tror det skal gå helt fint. Det er jo helt vanvittig hvor mye jobb det er å flytte. Jeg har kastet vanvittig mye og samlet opp haugevis av poser som jeg skal gi bort til Right To Play. Igjen, HVORFOR samler man på skolisser og dritt haha… I morgen turer vi en tur nedover til vår nye by, da C skal på noen tester og sånn før sesongen begynner. Jeg gleder meg litt til å surre rundt der nede noen dager, og ble enda litt bedre kjent med byen. Jeg har lest en del på nettet og det står at det er Norden sitt svar på Manchester!!!!! Hvis det stemmer er det jo amazing, hehehe. 

Jeg tror faktisk at det er første året på veldig mange år at jeg ikke er på VG-lista. Når jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen var det obligatorisk hvert eneste år. Jeg mener å huske at det var på fredager før (?) ikke det at det er grunnen til at jeg ikke er det i år, haha. Jeg digger opplegget hvert fall, og syntes at det er dødskult. Jeg digger at det kommer flere og flere norske artister! Jeg heier så sjukt på folk som satser hundre prosent på drømmen sin og gjør sin greie. 

Nå skal jeg forhåpentligvis holde meg våken en liten stund til, før jeg skal lade opp til en laaaaaang biltur i morgen. 

Håper dere nyter kvelden!

xxx // Marty

 

 

Hvis jeg søker på “hvordan få” på nettet, er en av de første tingene som kommer opp “hvordan få bikinikropp”. 
Jeg har selv googlet det haugevis av ganger, og det føles like håpløst hver eneste gang. 

Jeg elsker sommeren. Jeg elsker følelsen av å gå barbeint i gresset, bade og kjenne at solen varmer. Jeg elsker å spise is, løpe turer og kjenne at skuldrene senker seg. Sommeren gjør meg rett og slett godt!

Jeg ser at det er mange som lurer på hvordan de skal få bikinikropp, og mitt beste tips er rett og slett å ta på seg en bikini. Det er faktisk ikke verre enn som så! 

En bikinikropp er nemlig fylt av glede og energi. Det er en kropp som har små sår under føttene, fordi stenene i vannet er skarpe. Det er en kropp med bustete hår på grunn av saltvannet, svette og solkrem. Det er en kropp med solbrente skuldre og fregnete nese. Det er en kropp med støle armer etter lek på stranda. Det er en kropp med skitne føtter etter turer i gresset.
En bikinikropp er en kropp med bikini, som gjør det beste ut av sommeren! 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty
 

WHAT A DAY. Akkurat nå føles det ut som at jeg har lagt igjen hode i en av de mange flyttekassene. Er jeg den eneste som ikke hadde fått med meg at det var Sankthans? Haha, er det mulig. Nå sitter jeg i sengen (som nå står i stua) og spiser pizza. Jeg lurer litt på hvorfor vi ikke har satt senga i stua før, for det er jo superdigg. Regnet høljer ned og nyhetene surrer i bakgrunn av litt sen jobbing. Jeg tenkte å snart se gårsdagens Criminal Minds episoder, og jeg gleder meg så sjukt. Jeg ELLLLLSSSKERRR Criminal Minds. 

Dagens humør: Veldig opp og ned egentlig. Det skjer litt i kulissene som ikke er så veldig kult, men ellers er humøret bra. Jeg føler meg tilfreds og rolig akkurat nå, og det er deilig. Jeg har vært ganske stressa i det siste, så en kveld i senga (hehe), passer perfekt nå.

Dagens antrekk: Altså, antrekksbilde er overhode ikke prioritert idag. Men jeg hadde på meg en blå dressbukse fra 2NDDAY, birkenstocks og en hvit t-shorte fra Day Birger et Mikkelsen. Sykt comfy og digg.


 

Dagens gjøremål: Jeg har vært på jobb siden i dag morges, og kom hjem ganske sent. Etter det har jeg pakket frem til nå, men jeg føler overhode ikke at jeg kan krysse av check på noen som helst liste. Egentlig henger jeg litt bakpå med det meste, men jeg kan garantere at jeg ikke skal gjøre mer i kveld.

Dagens måltid: Selvfølgelig pizzaen jeg forsøker å spise mens jeg skriver. 

Dagens irritasjon: Hehe. At det kun er en episode igjen av Skam…… Æsj. Jeg vil ha mermermermermermer. 

Dagens klem: Når en av kompisene til C kom på jobb og ga meg en klem. SÅ hyggelig når folk gidder sånt!

Nå skal jeg klappe igjen macen, se CM og drikke PM. Neida, hehe, måtte bare.

Blåggæs.

// Marty

 

Vennene mine begynte å teste alkohol allerede i 8.klasse, det var ikke de store mengdene, men folk fikk smaken på det allerede så tidlig. Da fikk folk eldre søsken til å kjøpe for seg, og hvis ikke de kunne kjøpe gikk de i barskapet til foreldrene sine. Jeg følte at så fort folk fikk smaken på alkohol, var det ikke lenger rom for filmkvelder og kos i helgene. Plutselig var det alkohol som var viktig, og drakk du ikke – Var du egentlig ikke en av de kule. Og jeg lurer på om man aldri kommer til en punkt igjen der det er innafor med filmkvelder og kos, nå som de fleste drikker hver helg – Og prioriterer det. 

Jeg merket fort at jeg ikke klarte å holde følge, og at jeg ikke ville holde følge. For min del var det alltid trening dagen derpå, og jeg følte ikke at jeg hadde tid til å være fyllesyk. Idretten ble derfor en arena der jeg kunne fortsette å leke, være barn og være meg selv, for på mine andre sosiale arenaer tok leken slutt og plutselig var det forventet at man skulle drikke i 15 års bursdagen til hverandre. En gang, var det en venninne som ikke kom i bursdagen min fordi hun syntes det var dumt at det ikke ble servert alkohol, og da fylte jeg 16 år. 

For hva sier man egentlig når resten av vennene skal ut å feste? Når de skal sitte på en strand for å drikke? Når de skal smugle med seg alkohol på klasseturen? For intensjonen er jo å bli full, og jeg ble aldri en del av de kule historiene fordi jeg trakk meg unna. Du vet, de fyllehistoriene som blir bedre og bedre hver gang man forteller de. 

Jeg er ikke motstander av alkohol, men drikker svært sjeldent selv. Jeg er ikke avholds, men har heller ikke et behov for å drikke alkohol. Fortsatt opplever jeg å ikke bli inkludert hvis det er alkohol inne i bildet, og jeg blir automatisk en outsider – For jeg trenger jo ikke å være med på jentetur til Kos, jeg som ikke drikker.

Det er et enormt drikkepress, og det starter tidlig. Det starter mye før det burde, og det tar knekken på filmkvelder, late fredagskvelder og den siste tiden av barndommen. Jeg tror det handler om at det er en forventing til det å drikke, men jeg klarer ikke å leve opp til de forventingene. Jeg vil heller ikke ta del i et samfunn der det forventes at du må drikke alkohol for å være med. 

Hvis jeg først blir med på fest blir jeg ofte den som tørker spy, tørker tårer og rydder opp etter de andre – Fordi jeg er edru. Kanskje det letteste er å gi etter for presset, så jeg slipper å henge på utsiden og ikke få være med?

Første gang jeg tørka spy var jeg 15 år gammel, og jeg er lei. Jeg syntes det er synd at alkoholen er løsningen for mange, spesielt i en så ung alder. For det har ikke blitt noe bedre, og 8.klassinger skal ikke gråte, fulle og fortvilet – Fordi livet er tøft. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Hvert øyeblikk slår klokken helg, og det åpnes vinkartonger, ølbokser og temperaturene øker betraktelig. Det er sommer, og vi skal unne oss det lille ekstra. Akkurat som vi gjør i julen, i påsken, på 17.mai, og nesten hver lørdag. Vi skal nyte solen fordi vi fortjener det, vi skal slå ut håret fordi vi fortjener det og vi skal spise reker fordi vi fortjener det. Gjerne med et glass til. 

Hver ferie og høytid finnes det mange unnskyldninger for å drikke, men haugevis av flere ganger enn det finnes unnskyldinger finnes det barn – Og jeg mener at alkohol og barn overhode ikke hører sammen. For et glass, kan være et glass for mye. Og hvor går egentlig grensa for ditt barn? 

Jeg husker så godt at jeg var i et selskap når jeg var yngre. Jeg husker så godt når det sluttet å være hyggelig, og når volumet økte. Når vi barna måtte gå et annet sted, opp på rommet å leke, bort på fotballbanen eller legge oss. Det verste av alt var å legge seg. Jeg husker det så godt fordi jeg alltid gledet meg, og aldri turte å spørre hvorfor det aldri ble som forventet. Det endte nemlig alltid med at noen kranglet, at noen kastet opp og at noen var ekle. Og de noen var voksne, fotballtrenere, lærere, politimenn og mammaer.

For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig når man har drukket, hvert fall fra et barn sitt perspektiv. På et tidspunkt følte jeg at selskapene kun dreide seg om å bli fullest mulig, og det ble verre og verre for hvert eneste år. Det ble til slutt så ille at mamma og pappa sluttet å dra. 

 

“For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig”

 

Når vi voksne drikker tvinger vi barn inn i en rolle de ikke er klare for, og på noen som helst måte burde være klare for. Når vi voksne drikker påtar de seg automatisk roller vi ikke forstår. De har da et ønske om å beskytte, være klovner, være tøffe, være brannmenn og barnevakter, de bekymrer seg for hvordan de skal klare å holde humøret til alle i familien oppe og om pappa skal orke å stå opp for å være med på fotballcup. Fordi pappa har drukket “et” glass. 

Jeg føler at det å drikke alkohol er helt normalt og helt akseptert. Jeg føler at flere og flere selskaper blir arrangert for å kunne drikke. For å bli fullest mulig. Nå er jeg gammel nok til å drikke selv, men jeg har ikke noe behov for det. Nå er det jeg som tørker spy på fest, kjører de som har drukket og møter fulle fedre som sjekker meg opp på byen. Og jeg er fast bestemt på at den dagen jeg får barn, skal de slippe å føle at voksne mennesker som er viktige for de drikker. At læreren deres er full, at politimannen i gata sovner, at mammaene til vennene hyler og er vulgære og at de selv er utrygge. 

Vi har en tid i møte der det er lett å unne seg det lille ekstra, og føle at man fortjener det. Men husk at det sitter småsøsken, barnebarn og barn som plutselig trenger deg kjørbar og tilgjengelig. Eller at de plutselig trenger en klem som ikke lukter alkohol. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 


 

// Marty