Måned: juni 2017

Hør her Elle. Flat mage uten å trene har ingen verdens ting å gjøre med å ha et glimt i øyet. Det eneste artikler om flate mager uten trening gjør, er å signalisere en idealkropp – Og det gjør meg forbanna.

På søndag publiserte motemagasinet Elle artikkelen om hvordan du kunne få ballongmagen flat på et blunk. Triksene innebar å drikke mye kaffe, gå masse på do og slutte å tygge tyggis. I dag morges gjestet jeg Nyhetskanalen på TV 2 for å snakke om saken, og Elle sitt svar til artikkelen var at den var ment humoristisk, og med en glimt i øyet. 

Men hvor humoren ligger i det å publisere artikler, fra personer uten kompetanse, om hvordan man skal få flat mage, uten å trene ligger kan jeg faktisk ikke skjønne. Elle har i mange år vært ett av mine favorittmagasiner, men det skuffer meg at de ikke har kommet lengre i kampen om god selvtillit og selvfølelse, for ikke å snakke om at de ikke heier på damer, slik de burde. For når man er en så stor inspirasjonskilde er man nødt til å tenke se gjennom to ganger.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Det er ikke noe annet enn misvisende og oppfordre til andre tiltak enn fysisk aktivitet. I Norge har vi så mange gode og ledene profiler innen for trening, helse og kosthold, og disse beviser gang på gang hva som må til – Og halvgode artikler med ubrukelige tips er ikke en del av prosessen. 

Det jeg oppfatter som mest problematisk med artikkelen er derimot at idealet er å få flat mage, og at dere idealiserer en type kropp. Jeg skulle så gjerne ønske at dere gikk ut å forklarte dere og sa at dere bommet, fremfor å støtte opp under det og skylde på humor. For dette har ingenting med overvekt eller sunn helse å gjøre, og jeg savner innspill til morsomme aktiviteter, gode måltider og tips og triks til hva man kan fylle dagene sine med – Fremfor hvordan man skal bli kvitt magen sin. 

Hva med at dere fokuserer på å elske kroppen sin, uansett hvordan man ser ut? Hva med å bidra med at man skal ha et godt selvbilde? Hva med å gå bidra til feminismen sin utvikling? Hva med å bidra til sunne tiltak for å oppnå best mulig både psykisk og fysisk helse?

Elle, innrøm at dere bomma og ikke legg skylden på noen andre, eller skyld på humor. Jeg tror dere har vunnet sommerens dårligste artikkel – Gratulerer. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Slutt å fortell målgruppen deres med kvinner som er mellom 18-39 om hvordan de kan oppnå det dere ser på som et ideal. La meg være fornøyd med den bikinikroppen jeg har – Ballongmage eller ei.

// Marty

For en liten stund siden ble bestemor diagnotisert med lungekreft. Kule, morsomme og rettferdige bestemor. Når jeg hører ordet kreft vet jeg ikke hva jeg burde eller skal tenke, men jeg frykter automatisk døden. Bestemor er bare 69 år gammel, og bestemor skal ikke dø. 

Allmenntilstanden hennes er dårlig, og uken etter at hun fikk diagnosen falt hun og brakk armen, og per dags dato kan hun ikke gå, men, hun er helt klar i hodet.

Forrige uke ble bestemor lagt inn på sykehuset, fordi hun var for syk, og det var da hun fikk beskjed om at hun var for syk til å få videre behandling. Når jeg snakket med bestemor på telefonen her om dagen lo hun og var blid, til tross for at hun hørtes sykere ut, var hun den samme gamle i telefonen. I går ble bestemor sendt hjem fra sykehuset på grunnlag av at sykehuset ikke kunne fortsette med behandling før hun er friskere. Hun kunne blitt på sykehuset, men da måtte kommunen betale, noe kommunen ikke var interessert i. Sykehuset oppfordret til at bestemor måtte på sykehjem, men sykehjemmet hadde ikke plass til bestemor. Så bestemor ble sendt hjem fra sykehuset, svært alvorlig syk, uten å kunne gå, med én fungerende arm og med bestefar som ikke vet hva han skal gjøre. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

For sykehjemmet hadde ikke plass til min kreftsyke bestemor. 

I går kveld 19.30 kom det en pleier fra hjemmesykepleien for å legge bestemor, men bestemor ville ikke legge seg. Hjemmesykepleien lovet å komme igjen litt senere på kvelden, og sto på døra 00.30. Da hadde allerede pappa og onkel hjulpet bestefar med å få bestemor i seng. 

Bestemor kan ikke gå på do selv. Bestefar er ikke sterk nok til å få bestemor på do, og det er heller ikke pleieren fra hjemmesykepleien. Bestemor vil ikke tisse på en stol i spisestua. Bestemor vil ikke legge seg 19.30. 

Bestemor fortjener verdighet. Bestefar fortjener rettferdig hjelp til å hjelpe bestemor. Bestemor fortjener å få gå på do ordentlig. Bestemor fortjener å få leve på sine premisser. Selv om hun er alvorlig syk. 

Før i tiden kom man på et gamlehjem når man var gammel. På gamlehjemmet fikk man ordentlig mat. På gamlehjemmet tok de vare på helsen din. De tok vare på deg, og børstet håret ditt, stelte deg og klipte tåneglene. De ansatte leverte ikke ut sovepiller og valium, de leverte smil og omtanke. Man fikk drikke kaffe med andre, og ensomheten var ikke så stor. 

Bestemor er alvorlig syk, men sykehjemmet, som det nå heter, hadde ikke i går plass til henne. 

Forrige uke fikk vi tilbake skattepengene våre, og jeg savner menneskeverd, forståelse og en lykkelig avslutning på alderdommen – For ikke å snakke om livet. Jeg nekter at min bestemor skal sendes hjem for å dø, fordi det ikke er plass til henne. 

Legene sier at bestemor er avhengig av fysioterapi, men fysioterapeutene skal nå ha en velfortjent ferie. Problemet er bare at bestemor ikke kan vente på at de skal ha ferie, for bestemor trenger hjelp nå. 

Jeg vil at bestemor skal oppleve mine barn. Jeg vil at bestemor skal være tilstede i mitt bryllup. Jeg vil at bestemor skal leve, og jeg vil at hun skal få en verdig avslutning, uansett når det blir. Bestefar skal ikke vie bort sitt liv til å være sykepleier, og det er smertefullt for han å føle seg så hjelpesløs. 

Jeg forstår at det er mange syke og at det er mange som trenger hjelp. Jeg skjønner at de fleste gjør sitt aller beste, og at alle til syvende og sist har nok med sitt. Jeg håper bare ikke at noen holder igjen på ressursene på bekostning av bestemor sitt liv. 

For bestemor får ikke lov av meg til å dø enda, og jeg ber om at vi får hjelp.

Del gjerne. 

PRIDE

I disse dager er det Oslo Pride, og jeg kjenner på en sikkelig stolthetsfølelse. Jeg kjenner på en stolthetsfølelse fordi vi har kommet dit vi har. Jeg kjenner på en stolthetsfølelse fordi det i år igjen vil gå mennesker i Pride Paraden som ikke er homofile, men som vil gå for vennene sine som ikke tør, for søsknene sine som ikke tør og for de menneskene som ikke har mulighet til å delta fordi homofili fortsatt er ulovlig der de kommer fra. Jeg er stolt fordi vi leder an. 

Jeg ser i kommentarfeltene at det alltid dukker opp en eller flere som syntes at det er for mye homofokus, at det dukker opp mennesker som hater og mennesker som informerer om hvorfor homofile ikke fortjener like rettigheter som oss heterofile. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Og når disse menneskene spør hvorfor vi trenger homofokus, så mener jeg de helt på egenhånd viser hvorfor. 

Som for eksempel Per: 

Ut i fra profilen til Per er han 37 år gammel og har to små barn. Og Per gir meg enda en grunn til å ville feire Pride! For jeg vil feire for barna til Per, for at de skal ha muligheter til å elske hvem de vil, for at de skal lære at homo er greit og for at de skal se mangfoldet av oss mennesker.

Men også på grunn av holdninger som Øyvind har. 

Fordi ingen kan læres opp til å være homo, på samme måte som ingen har lært opp meg til å bli hetero. Fordi holdninger som dette er giftige, og vi trenger større forståelse. Øyvind gir meg en grunn til å feire Pride, for å vise at homofili ikke er et valg, for å vise at homofili ikke er en påvirkning og for å vise at homofili er helt greit! 

For ikke å snakke om holdninger som Kasper sine: 

Kasper ser ut til å være 14 år. Og han gir oss ENDA en grunn til å snakke om homofili. For selvfølgelig har homofilie sex, og syntes at det er digg. Kasper gir meg en grunn til å ville feire Pride, ikke bare denne uken – Men på skolen, i seksualundervisningen og i media. 

Disse holdningene og all denne uvitenheten gir oss grunner til å kjempe for like rettigheter, kjempe for rettferdighet og for at homofili er greit. 

Happy pride, og lenge leve kjærligheten.

Alt er LOVE. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

“Plutselig panikk over at bikinisesongen er her og magen din står rett ut som en ballong? Prøv disse 11 tipsene som alle er med på å gi deg en flatere mage”. Slik innleder mitt favorittmagasin Elle artikkelen om “hvordan du kan få flatere mage uten å trene” som de publiserte søndag kveld, og jeg kjenner at jeg blir fortvila og forbanna på en gang. For det er fullt mulig at overskriften selger, men er det viktigere enn hvilke signaler man sender?

Jeg er lei av at kvinnemagasinene legger retningslinjer på hva som er rett eller galt, og tips til hvordan man kan få flatere mage, smalere lår og midje. Jeg ønsker heller tips til hvilke steder jeg burde besøke i sommer, gode treningsøvelser å gjøre på ferie og hvor jeg finner passende bikinier. Jeg ønsker meg så gjerne at man kan se bort fra rammene og forventingene til hvordan man burde se ut. 

For det går fint å ha en strandkropp med skjeve pupper, kjerringhåndtak, gnissende lår, spinkle legger, brede skuldre, smale hofter og brede hofter – For ikke å snakke om ballongmage. 

Det er overhode ikke noe galt i å ha flat mage eller å for så vidt å følge disse rådene. Men jeg har personlig prøvd alt, og jo, jeg føler meg kanskje lettere – MEN. Magen min ble aldri flatere, og jeg ble aldri lykkeligere. Det er ikke obligatorisk å ha flat mage for å gå på stranden. Jeg klarer nemlig fint å gå på stranden slik jeg ser ut, jeg klarer å spille volleyball, lage sandslott og bade i bølgene – Og er ikke det egentlig det viktigste? Jeg antar at det er viktigere å ha et sunt forhold til kropp, trening og bevegelse, fremfor å putte i seg produkter på grunn av en artikkel eller kaste tyggisen fordi den kan gjøre at man ikke kommer inn i favorittbuksene. 

Her bommet dere rett og slett totalt ELLE. Jeg kjøper bladet deres for å bli inspirert, ikke for å få instrukser om hvordan jeg kan forandre kroppen min. Jeg håper dere får det til bedre neste gang, og at dere kan gå frem som et ledende forbilde og løfte opp oss kvinner i stedet for. Det trengs, og det er på tide. 

Jeg tenkte å dele mine 3 råd for hvordan du blir klar for sommeren i stedet for:

1. Smil, fortell deg selv at du er digg og dra på stranda.

2. Dans til musikken i gatene, spis deg mett og dra på sykkelturer til spennende steder.

3. Kle deg komfortabel, vær stolt av deg selv og ikke la noen begrense deg. 

Jeg er sykt klar for både stranda og sommeren, uten råd om usaltede nøtter. Jeg har bikinien klar, og strandkroppen min er klar, sånn som den er. 

God sommer! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty