Jeg har den siste tiden bestemt meg for å forsøke å akspetere kroppen min. Til tross for dårlige dager, forsøker jeg å akseptere, føle meg bra, for ikke snakke om fin. For noen dager siden skrev jeg et innlegg om at jeg utfordret noen i klesbransjen til å fremme sunne, ekte og gjenkjennelige kropper. I dag morges våknet jeg av dette innlegget på Kappahl sin Instagram, og jeg kunne ikke gjøre annet å juble. Altfor ofte fremmer klesbransjen usunne og ugjenkjennelige idealer, og jeg jubler både som kunde, blogger og klesentustiast. For det er faen meg på tide at noen tør å trå ut av rammene, og vise noe vi kan kjenne oss igjen i!
Disse idealene fremmer et gjennomsnitt og noen kropper som vitner om en styrke og trygghet, og jeg er så takknemlig! Disse kule damene tar et så viktig og nødvendig steg for så mange.
Kropp er så individuelt og finnes i absolutt alle farger og fasonger. Det er ingen bransje som skal sette en standar for hvordan jeg, eller vi skal se ut.
Tusen takk for at dere viser et mangfold av farger, størrelser og kropp.
Tidligere i dag satt jeg på Oslo S. Jeg satt og betraktet en venninnegjeng som satt og snakket. Egentlig hørte jeg ikke etter, for en eller annen artist jeg hørte på overdøvet latteren og samtaleemnene til gjengen. Jeg satt helt i min egen verden og funderte på hvor gamle de var. 14 år? 16 år? Jentene ventet på toget, og i det de reiste seg opp for å gå så jeg at en av jentene braste ut i hysterisk latter. Nysgjerrig som jeg var stoppet jeg den bråkete musikken for å få med meg hva som skjedde.
Den ene venninnen med lyse rosa bukser hadde blødd gjennom. Sikkelig. Jeg kjente min egen livmor vri seg og at jeg begynte å svette selv. Jenta begynte å gråte, irritert på venninnene som kun sto der og lo. Jeg hørte at hun spurte en av de andre venninne om å låne hettegenseren hun hadde på seg, og motvillig ga venninnen den fra seg, etter å ha kommentert at hun må ha den tilbake hvis det skulle bli kaldt.
Jenta som gråt spurte venninnene om hvorfor de lo, og de svarte at de ikke visste. At det er typisk. At sånt jo skjer, og at det suger å måtte gå rundt sånt. At det er kleint. At det er litt flaut.
#Blodræv.
For ja, sånt skjer. Og ja, det suger. Jeg aner ikke hvem jenta var, men jeg kan trøste med at jeg blødde gjennom i sofaen til God Morgen Norge i dag morges jeg også. Og at det er HELT normalt. Jeg syntes det er så rart at vi jenter har en sånn holdning til noe som er så naturlig, dritt og gjenkjennelig. For nei, mensen er ikke kleint, det er ikke typisk og det er ikke flaut.
Det er blodig, fruktbart og føles sjukt unødvendig.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Denne dagen har vært lang allerede. Alarmen ringte litt over 05.00 i dag morges og det merkes på kroppen at det er tidligere enn vanlig. Samtidig går det helt greit å stå opp tidlig når jeg først kommer meg opp. Men, jeg skal ikke legge skjul på at jeg snart må lukke øynene, i hvert fall litt. Pappa tok meg med på Grand Hotel for å spise frokost i dag tidlig, og det var så sinnsykt diiigg.
Jeg har sittet flere timer og jobbet i Østbanehallen, for jeg har ventet på toget. Jeg fant ut etter God Morgen Norge idag at jeg ikke ville rekke å dra hjem, og at det derfor var like greit å finne et sted jeg kunne sitte å jobbe litt.
Jeg har nemlig ventet på toget til Sverige. C dro ned i går, men jeg måtte vente litt med tanke på at jeg hadde litt jobb som måtte bli gjort først. Det er første gangen jeg tar tog ned dit C skal spille neste år, så jeg må ærlig innrømme at jeg er ganske spent! Jeg tror den enkleste måten å reise på er å ta tog dit, så jeg må nok bare lære meg det først som sist. Jeg hører faktisk rykter om at det er 25 varmegrader der nede nå, så det blir amazing.
Når jeg var 15 år ble jeg ikke invitert i en bursdag, fordi jeg ikke drakk alkohol. Fordi jeg ville ødelegge festen og fordi jeg antakeligvis ikke ville ha noe glede av å være der. Det hender fortsatt at det skjer. Det hender fortsatt at jeg ikke blir invitert på et vorspiel eller på en vinkveld fordi jeg ikke drikker. Jeg har gått i kjelleren for det flere ganger, men velger å stille spørsmål om alkoholen er midtpunktet i festen, i og med at jeg ikke får være med på grunnlag av det. For blir disse sammenkomstene kun arrangert fordi man da kan drikke?
Jeg er ikke den typen som aldri har og aldri skal drikke alkohol. Jeg ser ikke på alkohol som gift og som ulovlig, jeg velger bare å ta avstand. Hvis jeg har smakt på ølen til kjæresten min, på vinglasset til mamma eller tatt meg en drink, opplever jeg at de rundt begeistret klapper i hendene, fordi jeg endelig har lært og fordi de mener at jeg da har sluttet å være så seriøs. Det blir ofte svart med et klapp på ryggen og glede for at jeg velger å bli en del av gjengen. En del av de som drikker.
Jeg kan være ute å spise med noen og bli spurt om de får lov til å drikke. De spør fordi jeg ikke drikker, og fordi de er redde for at jeg skal bli sint for at de velger å drikke. Men mitt standpunkt er kun mitt, og jeg er ikke i noen posisjon til å bestemme hva du skal drikke eller hvordan valg du skal ta. Jeg liker ikke deg noe mindre fordi du ikke tar avstand. Du er verken dum eller teit, fordi du drikker. Det er et valg, og det handler om å respektere det. Både for deg, og for meg.
Selv om det kun er et par slurker igjen av flaska, så vil jeg ikke ha. Jeg vet nemlig at flere mener at det ikke har noe å si, men hva er poenget for meg å ta de siste slurkene hvis det ikke har noe å si? Det er nemlig ikke en ti-poenger til deg hvis du får meg til å ta en slurk. Jeg aksepterer at du drikker, så jeg forventer at du aksepterer at jeg ikke drikker.
Jeg har dratt haugevis av unnskyldninger for å slippe å forklare meg. Jeg er til og med bestilt sprite, i håp om at folk skal tro det er noe annet. Fordi jeg da slipper unna spørsmålene. Jeg har dratt unnskyldningen om at jeg går på antibiotika og at jeg derfor ikke kan drikke, flere ganger. Som regel får jeg da svar tilbake om at personen har drukket alkohol blandet med antibiotika flere ganger, og at det går helt fint. For jeg kan jo bare ta en slurk. Et glass. En flaske.
Veldig mange lurer på hvorfor jeg ikke drikker, og jeg velger derfor å spørre hvorfor de drikker.
Fordi du får bedre selvtillit? Fordi du opplever drikkepress? Fordi du har det morsomt? Fordi du har hatt en tøff dag? Fordi det er godt? Fordi du er ulykkelig? Fordi det har blitt en vane?
Jeg har like mange spørsmål til deg om hvorfor du drikker, som du har til meg om at jeg ikke drikker. Og jeg mener oppriktig at man har en vei å gå, hvis man lar alkoholen være midtpunktet på festen, grunn til å samles og grunn til å være sosial.
For arrangerer du lønningspilsen, julebordet og middagen fordi du vil være sosial, eller fordi du skal drikke alkohol? Fordi det da er akseptert?
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
I morgen har jeg gleden av å gjeste sofaen til God Morgen Norge igjen, og jeg gleder meg MASSE! Det er alltid stor stas og veldig hyggelig. Jeg skal være gjest sammen med Irina Lee som gir ut en bok som heter “Alkoholfri” til høsten. Da kan du jo kanskje gjette hva vi skal snakke om? Temaet i denne omgangen er alkohol, og jeg setter så stor pris på at jeg får være med å engasjere meg, både på godt og vondt. Jeg lærer så enormt mye og det betyr mye å få bruke stemmen min til noe så viktig!
Jeg håper dere vil skru på TV 2 ca. 7.30 og se meg og mine tre nye kviser.
Jeg la bort kameraet i går, men tok en del bilder med telefonen. Hovedgrunnen er at jeg rett og slett ikke hadde plass i den bunadsveska, som sikkert heter noe fancy og at jeg dermed ikke orket å drasse på det. Haha! Den andre grunnen er at jeg hadde lyst til å være litt tilstede, for en gangs skyld.
Dagen er godt oppsummert på disse bildene. I år bestemte jeg med for å være fornøyd med feiringen slik den ble, og ikke oppdatere meg og sjekke ut hva alle andre holdt på med hele tiden. Det beste med 17.mai er jo kaker og digg (nesten), så jeg var fornøyd, hahaha!
Jeg har en veldig fin type da! Jeg håper dere hadde en fin dag, og at dere får en like fin dag idag.
Følg meg forresten på snapchat for daglige oppdateringer:
Hvor mange bilder kan man egentlig se av meg før man blir lei? Vel. Jeg tror kanskje dette var grensa.
Jeg håper dere får en fin dag idag, hjemme, i byen, i skogen eller i utlandet! Lov meg at dere feirer slik dere ønsker og driter i alle forventinger. Nå skal jeg hive meg rundt, krølle håret og forsøke å komme meg inn i bunaden.
Hipp hurra for Norge!
Kødda. Jeg sitter hjemme i sofaen, men syntes dette var litt morsomt. Nå sitter jeg og jobber litt, ser på hockey og spiser brødskive med pasta. YES. For ikke snakke om at jeg ha Pepsi Max i glasset. HURRA! C og jeg er i Skien og blir her til torsdag. Da reiser han til Norrkjøping, mens jeg må bli her hjemme grunnet noe spennende som jeg forteller på torsdag. Jeg skulle egentlig dra ned nå jeg også, men man kan jo ikke få med seg alt. Tror vel kanskje at det blir nok turer til Norrkjøping fra August av, haha!
I år har jeg (ufrivillig) blitt Paradise Hotel-fan. Jeg skal innrømme at jeg ikke har sett alle episodene, men jeg har fått med meg de aller fleste. Jeg har faktisk sagt til C at jeg melder meg på Paradise hvis det noen gang blir slutt mellom oss. Litt alvor, men desidert mest spøk. Jeg klarer nemlig ikke bestemme meg helt for om jeg er forelsket i programmet, eller om jeg mest finner det underholdene fordi det er hysterisk festlig. Hmm. Uansett! Håper virkelig ikke du leser hvis du ikke vil vite det. MEN!
André sjekker inn på Paradise Hotel i kveld. Det hadde jeg faktisk aldri trodd, men herregud som jeg gleder meg. Syntes det er morsomt når det skjer litt, det er så kjedelig ellers hehehe. MENMEN.
Nå kom jeg og C akkurat til Skien, og jeg skal snart legge bort macen for dagen. C skal på hockeytrening (suprise) så jeg tror nesten jeg må dra med meg et par av kompisene hans for å finne på noe sprell.
Hey dere. Håper dere har det kanon! Jeg har tidligere syntes at søndager har vært gørrkjedelig, men nå hyller jeg faktisk søndagene. Det er så deilig. Denne uken har vært litt for hektisk, det har vært litt for mye kaos og jeg har hatt lite kontroll. Jeg føler at jeg har falt totalt ut av alle rutiner og godt glipp av masse denne uken, så jeg skal innrømme at denne dagen kom akkurat i tide. Jeg sov lenge, spiste frokost klokken to, gikk en lang tur med mamma og besøkt bestemor og bestefar. Helt amazing. C og jeg kjørte til Nesodden etter jeg hadde jobbet ferdig i går, og total kollapset på sofaen, haha.
Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg besøkte bestemor og bestefar, og det gir meg så sinnsykt dårlig samvittighet. Dagene går så fort, og det faller liksom bare bort. Bestemor og jeg tekster fra tid til annen, men det var veldig godt å få vært der borte og skravlet litt idag. Jeg tenker på de omtrent hver eneste dag, men det skjer så mye og nei. Det er egentlig ingen god unnskyldning. Det var hvert fall veldig hyggelig å se de idag. Jeg sier at jeg alltid skal bli flinkere til å se de, men det detter liksom litt ut. Hmm…
Nå skal jeg hive innpå med middag og lade opp til 21.40 da en av mine absolutte favoritter dukker opp på TV 2 i kveld. Jeg skulle ønske at denne dagen kunne vare LENGE.
