Hvorfor drikker du alkohol?

 

Når jeg var 15 år ble jeg ikke invitert i en bursdag, fordi jeg ikke drakk alkohol. Fordi jeg ville ødelegge festen og fordi jeg antakeligvis ikke ville ha noe glede av å være der. Det hender fortsatt at det skjer. Det hender fortsatt at jeg ikke blir invitert på et vorspiel eller på en vinkveld fordi jeg ikke drikker. Jeg har gått i kjelleren for det flere ganger, men velger å stille spørsmål om alkoholen er midtpunktet i festen, i og med at jeg ikke får være med på grunnlag av det. For blir disse sammenkomstene kun arrangert fordi man da kan drikke?

Jeg er ikke den typen som aldri har og aldri skal drikke alkohol. Jeg ser ikke på alkohol som gift og som ulovlig, jeg velger bare å ta avstand. Hvis jeg har smakt på ølen til kjæresten min, på vinglasset til mamma eller tatt meg en drink, opplever jeg at de rundt begeistret klapper i hendene, fordi jeg endelig har lært og fordi de mener at jeg da har sluttet å være så seriøs. Det blir ofte svart med et klapp på ryggen og glede for at jeg velger å bli en del av gjengen. En del av de som drikker. 

Jeg kan være ute å spise med noen og bli spurt om de får lov til å drikke. De spør fordi jeg ikke drikker, og fordi de er redde for at jeg skal bli sint for at de velger å drikke. Men mitt standpunkt er kun mitt, og jeg er ikke i noen posisjon til å bestemme hva du skal drikke eller hvordan valg du skal ta. Jeg liker ikke deg noe mindre fordi du ikke tar avstand. Du er verken dum eller teit, fordi du drikker. Det er et valg, og det handler om å respektere det. Både for deg, og for meg. 

Selv om det kun er et par slurker igjen av flaska, så vil jeg ikke ha. Jeg vet nemlig at flere mener at det ikke har noe å si, men hva er poenget for meg å ta de siste slurkene hvis det ikke har noe å si? Det er nemlig ikke en ti-poenger til deg hvis du får meg til å ta en slurk. Jeg aksepterer at du drikker, så jeg forventer at du aksepterer at jeg ikke drikker. 

Jeg har dratt haugevis av unnskyldninger for å slippe å forklare meg. Jeg er til og med bestilt sprite, i håp om at folk skal tro det er noe annet. Fordi jeg da slipper unna spørsmålene. Jeg har dratt unnskyldningen om at jeg går på antibiotika og at jeg derfor ikke kan drikke, flere ganger. Som regel får jeg da svar tilbake om at personen har drukket alkohol blandet med antibiotika flere ganger, og at det går helt fint. For jeg kan jo bare ta en slurk. Et glass. En flaske. 

Veldig mange lurer på hvorfor jeg ikke drikker, og jeg velger derfor å spørre hvorfor de drikker. 

Fordi du får bedre selvtillit? Fordi du opplever drikkepress? Fordi du har det morsomt? Fordi du har hatt en tøff dag? Fordi det er godt? Fordi du er ulykkelig? Fordi det har blitt en vane? 

Jeg har like mange spørsmål til deg om hvorfor du drikker, som du har til meg om at jeg ikke drikker. Og jeg mener oppriktig at man har en vei å gå, hvis man lar alkoholen være midtpunktet på festen, grunn til å samles og grunn til å være sosial. 

For arrangerer du lønningspilsen, julebordet og middagen fordi du vil være sosial, eller fordi du skal drikke alkohol? Fordi det da er akseptert? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

 

 

 

 

    1. Dette var et kjempefint innlegg og her fikk du meg virkelig til å tenke over hvorfor jeg drikker 🙂
      Jeg har kommet frem til at jeg drikker fordi jeg syns det er veldig godt å ta seg et glass vin, er ikke like gøy å drikke seg full mer, så det gjør jeg sjeldent 🙂

    2. 15 år er altfor ungt til å drikke uansett, du var ikke alene på den alderen 🙂 Og ja, det er så teit at det nesten er mer tabu å ikke drikke enn å være alkoholiker.. ikke bry deg, du er tøff! Jeg har en venninne som er 25 som aldri har smakt en dråpe alkohol, og hun er festens midtpunkt likevel.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg