Lucia!
“Tenn lys og hør på julemusikk! Samtidig når du gjør dette, ta en gjennomgang av brannalarmene og sjekk at de fungerer som de skal”.
// Marty
Nattens tanker:
Jeg har akkurat rotet meg så langt inn i spotify som jeg klarer, satt på en sang og lar tankene trille. Jeg elsker det. Det er som om musikken gjør at tankene får utløp, som om de lettere kommer til. Ikke det at jeg bryr meg noe særlig, jeg vet jo ikke hva eller hvem jeg hører på. Det eneste jeg vet er at tonene passer perfekt akkurat nå. Det er rart. Det hender jeg tar meg selv i å tenke at jeg er heldig som har et helt eget sted å skrive, produsere og tenke. Jeg har min egen dagbok, og det er kult. Det eneste som holder meg igjen er offentligheten, og det at tankene ikke er private. Allikevel har jeg lyst, jeg har lyst til å skrive, dele og tenke – enda mer. Jeg elsker det jo. På en rar måte, akkurat så rart som at jeg elsker musikken men ikke vet hvem eller hva. Jeg kan jo velge å tro at de som leser gjør det fordi de ønsker det selv, og det vil jeg tro er en bra ting. Selvom jeg vet at det ikke gjelder alle. Vi er vel alle mørke av og til. Vi overtenker vel alle av og til. Vi gjemmer vel alle tankene våre av og til. Jeg gjør hvert fall det. Jeg vet ikke hvorfor. Det er vel bare sånn.
Av og til fylles kroppen av følelser jeg ikke kjenner til og av følelser som skremmer meg. Det er ikke dårlig. Det er mer deilig, godt og samtidig litt rart. Det gjør at jeg føler meg levende – det finnes vel ikke noe bedre enn det. Æsj, jeg må slutte å si det. Jeg spyr jo selv alltid av mennesker som kan si at ti forskjellig ting er det beste i verden. Neida, jeg spyr ikke. Men jeg lurer på hvor det kommer fra. Vel, har alle verdens beste pappa? Bestemor? Kjæreste? Venninne? Katt? Seng?
Jeg vet ikke. Det var første nattens tanker, og jeg lar det være med det. Jeg må trå litt forsiktig. Jeg kan nemlig ikke la musikken og de deilige følelsene overkjøre komfortsonen – det ville jo vært forferdelig.
Natta.
// Marty.
Okei, glemte 11.desember i går. Søren.
“Smil til en fremmed!”
// Marty
TW
“Det gjør vondt, men allikevel ikke. På en rar måte så er det godt. Det letter på trykket, og det er som om smerten i resten av kroppen får utløp. Smerten renner ett lite øyeblikk ut, i små dråper. Sakte, helt sakte. Jeg hater det. Samtidig som jeg elsker det. Munnen kniper seg sammen, og sinnet mitt blander seg med alt adrenalin som er å finne i den skjøre kroppen. Ingenting annet betyr noe, og det er det som er så fint” – anonym
Jeg har lenge ønsket å skrive om selvskading, uten helt å tørre. Det er et skummelt felt, og det er mange delte meninger. Det er utallige historier, og dessverre gjelder det altfor mange. Det er lett å bli sint, det er lett å bli skuffet og det er lett å bli fortvilet. Jeg kan ikke skrive om hvordan det er å være en som skader seg selv, men jeg kan skrive om hvordan det er å stå på sidelinjen. For hva gjør man egentlig? Jeg har ikke noe godt svar, men jeg har noen punkter jeg ønsker å følge når noen jeg er glad i skader seg selv. For all kjenner noen, på den ene eller andre måten. Det å skade seg selv trenger ikke nødvendigvis bli gjort med kjøkkenkniven, og vi snakker dessverre altfor lite om selvskading. For er ikke det å drikke fire glass for mye en form for selvskading? Er ikke det å bevisst dusje i kaldt vann en form for selvskading? Er ikke det å ikke spise en form for selvskading?
Jeg prøver hvert fall å:
1. Ikke kjefte – Personen som skader seg har kanskje gjort noe som i dine øyne er dumt, men det hjelper ingenting å kjefte.
2. Ikke late som du ikke vet – Stillhet leger ingen sår. Det hjelper å prate om det, så vis at du bryr deg. La personen snakke, fortelle og forklare.
3. Ikke stirr – Ja, det er tøft. Det er vanskelig og det er ikke pent. Men noen av oss velger å lage arr, i stedet for å kun bære det innvendig. Ikke se stygt på noen pågrunnlag av deres historie.
4. Ikke bli sint – Det å bli sint, og det å kjefte hører ikke nødvendigvis sammen.
5. Spør – Men bruk hodet. Ofte er personen sårbar, men vil gjerne prate om det.
6. Dette handler ikke om oppmerksomhet – Jeg er hellig overbevist om at det ikke er mulig å utføre en slik smerte på seg selv for oppmerksomhet.
7. Personen er ikke farlig – Som regel er ikke en som skader seg selv til noen fare for andre, enn seg selv. Personen er sårbar, og gir utløp for det.
8. Det er ikke snakk om døden – Som regel ønsker ikke de som skader seg selv å dø. Som regel er det snakk om noe helt annet.
9. Ikke gi slipp – Det siste en person trenger er at du gir slipp, at du ikke fikser det. Ja, det er tøft og se barnet ditt, vennen din eller noen andre du er glad i lide, men det gir ikke noe større grunn til å slutte og elske.
10. Ikke bli skuffet – Du har ikke sviktet, så ikke bli skuffet over verken deg selv eller den det gjelder.
Jeg har ikke et fasit svar, og jeg tror heller ikke at det finnes. Jeg tror ikke det finnes en fasit på hvorfor vi tenker, føler og gjør som vi gjør. Jeg tror heller at det er fasiten som ødelegger. Disse punktene er heller ikke fasiten på hvordan det burde løses, ikke det at en person som skader seg noen gang burde bli sett på som en sak, som kan løses. Jeg klarer kanskje ikke alltid å følge disse rådene, uansett hvor hardt jeg prøver. Samtidig så forsøker jeg å ha det i bakhodet, uansett hvor tøft det kan være. Jeg har reagert med sinne, jeg har reagert med stillhet og jeg har reagert med skuffelse, og jeg har derfor erfart at det fungerer dårlig. For vi kan ikke svare på den psykiske helsen med stillhet, sinne eller skuffelsen, rett og slett fordi den er naturlig – og bein tøff.
Jeg tror det hjelper å prate, jeg tror det hjelper å være åpne og jeg tror det hjelper å være ærlige. På den måten har jeg troen på at vi kan forebygge, ta tak og forbedre. Selvskading er ingen skam, men det er heller ikke noe å hige etter. Og hud er hud, vi må bare ikke glemme at det ikke alltid er huden som får gjennomgå.
#bortmedtabu – Vi må prate.
Følg meg gjerne:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs
// Marty.
Okei, jeg må bare titte innom en gang til for å si gratulerer med dagen til Guro! Jeg er SÅ takknemlig for å ha møtt henne, for at hun alltid er blid, kul, snill, glad og for at hun er vennen min.
Guro er genuin, hun er dyktig, hun er flott og hun er smart.
Hipphipphurra for deg ♥
// Marty
Bedre sent enn aldri hva?
“Ta vare på deg selv, gjør noe gøy og husk å gi noen komplimenter til deg selv”
// Marty
“De ristet på hodet, og fortalte at jeg måtte ned hvert fall 17 kilo for å passe inn”.
Jeg tråkker opp trappene, har ingen forventinger, ingen plan. Jeg stiller bare opp, jeg har fått beskjed om å stille opp. Eller nei, ikke beskjed. Jeg har fått forespørsel om jeg vil. Jeg vet ikke om jeg vil, men tenker at det er verdt et forsøk. Jeg har lenge visst at jeg skal dit, men det har ikke akkurat fått meg til å droppe middagen de siste ukene. Døren inn er tung, og min entre er mislykket i det jeg hilser på personen som tar meg i mot. I det jeg setter meg ned. I det jeg blir fortalt at jeg må fylle ut et skjema. I det jeg skal fylle inn om jeg bruker xxs, xs eller s. I det jeg forstår at jeg ikke er i nærheten.
Jeg spør forsiktig om det kun er disse størrelsene som gjelder, og damen med halvlangt brunt hår som i mine øyne ser ut som en million nikker. Hun nikker og jeg tror jeg skal synke gjennom den vonde stolen jeg sitter i. Faen. Jeg spør igjen forsiktig hva jeg da skal gjøre?
Svaret er enkelt: En diett, og jeg må ned 17 kilo. Hvert fall.
17 kilo.
Jeg reiser meg. Døren som var tung på vei inn er plutselig ikke så tung lenger og jeg braser ut døren. Ikke i sinne, for sinne treffer meg ikke før jeg har kommet meg hjem, grått ferdig og hatet ferdig.
Jeg tar meg selv i at jeg et øyeblikk nølte, at jeg i et øyeblikk der jeg satt i den vonde stolen vurderte å si greit. At jeg vurderte å takke nei til ribbe på julaften, at jeg vurderte å takke nei til julestrømpa og at jeg vurderte å gi slipp på meg selv. Jeg grøsser. Det jeg grøsser av er verken størrelsene, min opptreden eller forespørselen. Men forklaringen og svaret om “17 kilo – Hvert fall”. Og at jeg på vei hjem googlet hvordan jeg fortest mulig kunne gå ned i vekt. Og sto over lunsjen min.
Men det er feil.
Så vanvittig feil.
Følg meg gjerne:
Facebook HER
Instagram HER
Snapchat: Martinehalvs
// Marty.
Sen oppdatering idag, men jeg har surra rundt. Nå sitter jeg på Joe & The Juice og jobber. Jeg har trimma litt idag, sov litt lenge og vært i Asker en tur. I går var det siste samling med årets Top Model-jenter og det var SÅ hyggelig. Jeg digger virkelig de jentene! Vi var på TVNorge huset, spiste tapas og skravla. Det er så gøy å høre hva de driver med, planene og i det hele tatt møtes. Jannie, Guro, Benedicte og jeg surret oss ned til Olivia på Aker Brygge litt senere og satt der noen timer før vi tok kvelden. Jeg er så takknemlig og glad for å ha møtt de jentene. Vi er så forskjellige alle sammen, men jeg tror kanskje det er det som gjør at vi har det så gøy sammen.
YES!
Nå har jeg noen timer jobb foran meg, før jeg skal på JENTEKVELD (endelig) i kveld.
// Marty.
Her om dagen fikk jeg spørsmål om hva jeg drev med om dagen, og det slo meg at det er lenge siden jeg har fortalt noe om hva jeg bruker dagene til! Vel, dagene flyr hvert fall. Det er gøy og jeg elsker det hektiske livet. Jeg elsker når det skjer ting hele tiden, når man må planlegge, tilrettelegge og ikke minst produsere. Akkurat nå så er jeg heldig som får lov til det. I dag har jeg løpt fra møte til møte. Jeg traver mellom møter, blogg og selvfølgelig litt jobb for Day Birger et Mikkelsen. Jeg trives veldig.
De som følger meg på snapchat fikk med seg at jeg dro til Sandefjord og tilbake på veldig få timer i går, og jeg gleder meg SÅ til å fortelle hva det er jeg jobber med. Jeg kan hvert fall røpe at jeg har vært så heldig å få ta del i et prosjekt som er bra, givende og ikke minst viktig! YES.
C er i Tyskland for å spille VM nå, og jeg må ærlig innrømme at hjertet mitt gråter litt fordi jeg ikke får sett. Men sånn er det faktisk. Vi lever begge to hektiske og ikke minst spennende liv, og jeg tror faktisk at det er grunnen til at det går rundt. Jeg var jo i Østerrike i fjor når han spilte VM og satser på at det blir flere sånne turer fremover – For det er SÅÅÅ morro.
Denne uken, og store deler av neste bor jeg hjemme hos mamma og pappa. Leiligheten blir liksom så tom helt alene, og det er ganske deilig å komme hjem til et fullt kjøleskap og kos fremfor en kald og mørk leilighet alene! Det er flere av dere som også har spurt om jeg ikke kunne vist noen bilder av leiligheten vår, og det kan jeg selvfølgelig. Men jeg kan garantere at jeg ikke drar dit denne uken for å gjøre det….
I kveld skal jeg på besøk til TVNorge-huset og henge med de norske jentene fra Top Model og jeg gleder meg masse.
Bilder fra sist vi var hos TVNorge. Digger disse jentene!
Følg meg forresten på snapchat for enda hyppigere oppdateringer: Martinehalvs
// Marty.