Nattens tanker 1

Nattens tanker: 

Jeg har akkurat rotet meg så langt inn i spotify som jeg klarer, satt på en sang og lar tankene trille. Jeg elsker det. Det er som om musikken gjør at tankene får utløp, som om de lettere kommer til. Ikke det at jeg bryr meg noe særlig, jeg vet jo ikke hva eller hvem jeg hører på. Det eneste jeg vet er at tonene passer perfekt akkurat nå. Det er rart. Det hender jeg tar meg selv i å tenke at jeg er heldig som har et helt eget sted å skrive, produsere og tenke. Jeg har min egen dagbok, og det er kult. Det eneste som holder meg igjen er offentligheten, og det at tankene ikke er private. Allikevel har jeg lyst, jeg har lyst til å skrive, dele og tenke – enda mer. Jeg elsker det jo. På en rar måte, akkurat så rart som at jeg elsker musikken men ikke vet hvem eller hva. Jeg kan jo velge å tro at de som leser gjør det fordi de ønsker det selv, og det vil jeg tro er en bra ting. Selvom jeg vet at det ikke gjelder alle. Vi er vel alle mørke av og til. Vi overtenker vel alle av og til. Vi gjemmer vel alle tankene våre av og til. Jeg gjør hvert fall det. Jeg vet ikke hvorfor. Det er vel bare sånn. 

Av og til fylles kroppen av følelser jeg ikke kjenner til og av følelser som skremmer meg. Det er ikke dårlig. Det er mer deilig, godt og samtidig litt rart. Det gjør at jeg føler meg levende – det finnes vel ikke noe bedre enn det. Æsj, jeg må slutte å si det. Jeg spyr jo selv alltid av mennesker som kan si at ti forskjellig ting er det beste i verden. Neida, jeg spyr ikke. Men jeg lurer på hvor det kommer fra. Vel, har alle verdens beste pappa? Bestemor? Kjæreste? Venninne? Katt? Seng? 

Jeg vet ikke. Det var første nattens tanker, og jeg lar det være med det. Jeg må trå litt forsiktig. Jeg kan nemlig ikke la musikken og de deilige følelsene overkjøre komfortsonen – det ville jo vært forferdelig. 

Natta. 

 

// Marty. 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg