Det er mange som etterlyser det å bli bedre kjent med meg, og jeg er en av de som ikke forstår hva som er så interessant! Men hallo, her har dere ti ting dere muligens ikke visste om meg: 

  • Jeg begynte med sminke i 5.klasse. Jeg begynte rett og slett fordi jeg på et tidspunkt var nødt til å føle meg fin, og det å sminke meg gjorde at masken jeg forsøkte å opprettholde ble enda sterkere. Det er rart å tenke på hvor ung jeg faktisk var, men der og da var det helt riktig.
     
  • Jeg har knekt nesen min fem ganger. Yes, og jeg har fått hjernerystelse hver gang den har knekt?.
     
  • Jeg var avhengig av cola når jeg begynte å drikke det. Jeg har aldri vært så begeistret for cola, men av en eller annen grunn begynte jeg å kjøpe meg det hver eneste dag når jeg begynte på videregående. Jeg ble super avhengig og skjønte at jeg måtte slutte!
     
  • Jeg har aldri prøvd å verken snuse eller røyke. Jeg sier ikke dette for å få et type ?good girl? stempel, men allikevel! Det har aldri tiltalt meg, og det har aldri fristet. Jeg har hørt flere ganger at jeg er en typisk snuser, selv om jeg ikke aner hva det vil si (?)
     
  • Jeg har flyttet hjemmefra og har bodd i egen leilighet i snart et halvt år sammen med kjæresten min. No hard feelings, det bare ble sånn ? og jeg stortrives!
     
  • Jeg har støv på hjernen. Aka, panikk hvis det er rotete og skittent. Spesielt hjemme hos meg selv!
     
  • Jeg sang i kor når jeg var liten, og skjønner nesten ikke at jeg fikk lov. Jeg var, og er altså SÅ dårlig til å synge. Men det stopper meg ikke, ikke på privaten hvert fall.
     
  • Jeg har danset freestyle i mange år, og faktisk konkurrert i NM.
     
  • Jeg har ALDRI smakt ordentlig sushi. Jeg hater events som varter opp med sushi. For noen uker siden ble jeg tvunget til å smake på vegetar sushi, og det var helt ok. Men! Jeg skjønner virkelig ikke at folk elsker det?. I mine øyne så smaker det kun sunt, og det er ålreit det, men der stopper det liksom.
     
  • Jeg liker ikke vin.
     

Jeg høres antakeligvis ut som verdens kjedeligste, og det er jeg nok på ganske mange punkter. Men tro meg at man kan ha det veldig gøy selv om man ikke kaster innpå med vin, eller er nødt til å ta seg en partysigg. Jeg kan jo trossalt danse, selvom jeg ikke er så flink til å synge….
 


<—- Grunde// 
 

Følg meg gjerne på snapchat for å bli enda bedre kjent – Martinehalvs

Instagram HER

Facebook HER 

Marty. 

 

 

 


 

Tro det eller ei. Men jeg har ett visst filter, og det er mye jeg ikke tør å dele.
Disse bildene betyr kanskje ingenting. Men allikevel mye. 

MYE

Jeg tror faktisk ikke jeg har delt bilde av pappa på bloggen før? Mamma har dere sett, og dere har vel
faktisk sett begge to i Sykt Perfekt. Det nederste bilde er fra eksamen forrige uke. Heheee, jeg turte
ikke skrive det på bloggen fordi jeg var livredd for å stryke. Men det gjorde jeg ikke. Selvom jeg var ca.
SÅ REDD. 

YES. 

 

Marty.

 

Kjære verden. 

Og kjære president. 

I dag har jeg vondt i magen, jeg er redd og jeg sitter inne med ufattlelig mange spørsmål. Jeg er tom, jeg er fortvilet og jeg er faktisk ganske sint. Jeg kjenner på alle disse følelsene, og jeg gjør det fordi jeg er redd verden har gitt makten til helt feil mann. Jeg er nå redd for at makt, ondskap og undertrykkelse vil vinne over alt som heter kjærlighet, fornuft og frihet. 

Jeg hører presidentens ord som generøst takker, og som forteller at vi må stå sammen. Jeg stiller spørsmål om hvem det faktisk siktes til. For vi er en verden i forskjellige farger, med forskjellige legninger, forskjellige trosretninger og veldig tydelig forskjellige meninger. Jeg har ikke tro på at én mann kan redde verden, og verden har vært utsatt for det før. Verden skal heller ikke reddes, og den kan hvert fall ikke reddes av makt. Verden er satt sammen av forskjeller, og ulikheter – Makten skal ikke gjøre disse forskjellene og ulikhetene enda større. Det er nemlig plass til hvite, til mørke, til lesbiske, homofile, høye, lave, tykke, kvinner som menn i vår verden og det er trist at verden ikke var klar for å ta i mot en kvinne, og at makten seiret. Vi kan godt le og vi kan godt tulle, men jeg ønsker at vi skal bygge godhet, raushet og trygghet, ikke murer. 

Jeg vet ikke om valget er katastrofe, og jeg er nødt til å velge å tro at det ikke er det. Men hva om det faktisk er det? 
 

 

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat Martinehalvs

 

Marty. 

___________________________________

Jakke: H&M 
Bukse: Floyd
Sko: UGG
Votter: Manzini
Veske: Beck Söndergaard
Lue: Monki
_______________________
___

 

Lekte litt fjellgeit i helgen da jeg surret meg opp til Lillehammer. Jeg har kapret meg
denne jakken fra H&M og jeg er totalt forelsket. Det er veldig mange som har
spurt hvor den er fra, og det er alltid gøy å løpe rundt med plagg du hører at noen andre digger! 
Jeg syntes den er enkel, småretro og ikke minst DIIIGG. 
– 
Jeg prøver meg litt her og der på å lære meg å drikke kaffe. Jeg skal ærlig innrømme at det
ikke er kaffe som er i koppen, men et sted må jeg starte…. 
Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i å fryse, og selvom de siste dagene har vært kjølige har jeg kost
meg ordentlig! Solen har skint og det har vært deilig, spesielt med en digg jakke å krype inn i. 
Ha en fin dag! 

 

Marty.

 


 

Jeg mimrer tilbake til 2008. Jeg og bestevennene mine satt i en sirkel. Vi lo, vi hadde det gøy. Sirkelen vår var hellig. Som en sekt. For å komme inn i sirkelen måtte du kunne kodeordet. Vi var de eneste som kunne kodeordet, noe som betydde at ingen andre fikk være med. Men det gjorde ikke noe. Det var selvfølgelig ingen som klarte å gjette “rabarbra“, selvom det var mange som gjorde ett tappert forsøk.  

En gang skulle vi bli blodsøstre. Vi skulle stikke hull på tommelen vår med en nål for å blande blodet vårt, noe som skulle symbolisere at vi skulle være sammen for alltid. Jeg turte ikke å stikke hull på fingeren min med en nål. Jeg var faktisk vettskremt! Tanken på å blande blod skremte meg ikke, det virket der og da som det mest naturlige i hele verden, men det å skulle stikke hull på fingeren var totalt uaktuelt. Jeg fikk en straff, og de endret kodeordet. Plutselig var jeg en av de som ikke fikk komme inn i sirkelen fordi jeg ikke kunne det hemmelige kodeordet, og jeg ble stående på utsiden. Det slo meg ikke da at den sirkelen jeg hadde vært med på å danne var som gift, for det eneste som betydde noe var å komme inn igjen, uansett hvor mange ganger jeg gjettet feil kodeord. 

Jeg undrer ofte på hvor egoistisk det er å ha en bestevenn. For ofte så oppfattes det at man ikke være bestevenner og ha en egen bestevenn ved siden av der igjen. Nettopp fordi man da ikke deler alt. Gjengen min fra 2008 ønsket å likne Karsten og Petra, figurene på TV som delte absolutt alt bortsett fra kjæreste og ikke minst Miley og Lilly i Hannah Montana. Men vi klarte det aldri, til tross for at vi delte blod, matpakker og dro på ferier sammen. For hva skal til å få seg en bestevenn? 

Og er ikke det å ha en bestevenn utestengende, og eksluderende? 

Jeg aner ikke, og det er derfor jeg stiller spørsmål. Jeg kan godt innrømme for meg selv at jeg driver en evig jakt etter en bestevenn, men jeg vet ikke hva jeg jakter etter. For jeg jakter ikke etter den som sitter i en sirkel og ikke tillater andre å komme inn. Jeg ber ikke om et forbud mot å ha en bestevenn, jeg kan bare ikke forstå hvordan de to bestevennene kan ha andre bestevenner.
Jeg leste en artikkel for noen år siden om en skole som gjorde ett tiltak mot mobbing, nemlig å nekte barna på skolen å kalle hverandre for bestevenner. Jeg klarer heller ikke å forstå det, rett og slett fordi jeg vet at noen har mer enn nok med å ha en venn. Men noe sier meg bare at de som faller inn i den kategorien ikke har et kodeord på vennskapet sitt.

Jeg er overbevist om at min generasjon og at de fleste i dagens samfunn har nok med seg selv. Jeg sier de fleste, fordi det alltid finnes noen som nekter, og noen som forsøker å overbevise det motsatte. Men jeg er villig til å tro at jakten på en bestevenn er med på å skape et press, som er vanvittig unødvendig. For er ikke våre fasader bygd opp av relasjoner, prestasjoner og kvaliteter? Samtidig som at behovet for en såkalt bestevenn er lagt på grunnlag av at man behøver trygghet. 

Men jeg vet ikke. 

Jeg vet hvert fall at sirkelen min med bestevenner ble oppløst, og at stikket i fingeren ikke hjalp noen ting. Kanskje det derfor er greit å si heldigvis? Og unnskyld til alle som ikke gjettet riktig passord. 

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat Martinehalvs

 

Marty. 
 

LILLEHAMMER! 

Vel, kanskje ikke så spennende, men jeg kan love deg at det er deilig. Jeg sitter nå i hotellsengen, har kastet inn på med sjokoladecroissanter og stortrives. Det er masse snø her, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt julefølelse i går. Jeg må alltid le litt av alle snapper og statuser om at det snør. Jeg skal ha for at jeg postet en snap av snøen i går jeg også, men det var litt på grunn av omgivelsene og at jeg syntes det var vakker. Men det lille hjerteinfarktet som kaster seg over alle nordmenn når det plutselig snør er litt ironisk, og fortvilelsen om at man enda ikke har byttet dekk på bilen… Jaja.
Jeg så, som sikkert flere gjorde at politiet kjørte ut i grøften i går etter å ha uttalt seg om at alle som kjørte uten vinterdekk ville miste lappen. Jeg la også merke til kommentarfeltene, og er det lov å si at jeg syntes litt synd på politiet? Jeg syntes det er så altfor mange som mangler respekt. Altså, de er jo BARE mennesker de også? Men men. Jeg ønsker ikke å være en del av moralpolitiet, ikke nå hvert fall. Nesten godt å se at de kan drite seg ut de også! Jeg gjør jo hvert fall det hele tiden 🙂 

C er på samling her, og vi slo da to fluer i en smekk. Litt jentetur og kos, og ikke minst hockey! Elsker disse turene. 

Jeg var på Ekko på NRK P2 i går, og hvis du gikk glipp av det må du gjerne høre det HER
Nå skal vi ture ut i gaten her, før vi skal se Norge-Tyskland! 

 

NYYYYT.

Marty. 

 SAMARBEID

__________________________________

Jakken: La Redoute – HER 
Bukse: Floyd
Belte: Selected Femme
Sko: Debbie
Veske: Gave

______________________

Denne jakken her er min absolutt favoritt i øyeblikket! Den er digg, fargen er kul og veldig behagelig. Den passer perfekt til været som herjer ute nå. Den er fra en fransk nettbutikk som heter La Redoute, som har lansert sitt eget plus size konsept. Det sitter litt langt inne hos meg at det omtales som plus size, men det positive er at du leverer fantastiske klær til kvinner i alle former og fasonger! Størrelsen på denne jakken går opp til str. 56, og det gjør resten av varene deres også. Jeg har en del andre ting derfra som jeg gleder meg til å vise dere – Mote har ingen størrelse! 

Marty. 

 

 

Det har vært hektisk, gøy og vanvittig morro de siste ukene. Jeg har lært mye, utfordret meg selv og ikke minst hatt litt dårlig samvittighet for bloggen som har rent mellom fingrene mine. Jeg har fått et kjempe spennende oppdrag som jeg gleder meg til å fortelle MASSE om senere, og ikke minst besøkt God Morgen Norge, forskjellige radioer, hatt masse intvervjuer og masse annet gøy! Utrolig nok har jeg til og med fått mitt første frierbrev denne uken, haha.

Jeg legger under linker til noe av det under her hvis du har lyst til å lese. Jeg spilte blant annet inn en podkast med Aftenposten forrige uke, og det er alltid veldig stas. 

Podkast med Aftenposten – Anbefales!! – HER

God Morgen Norge – HER 

Intervju med VG – HER

Intervjuet med VG ble det jo litt diskusjon rundt, og det var veldig inspirerende og gøy. Du kan lese litt om det HER

Det blir litt rotete, men det er sånn disse dagene har vært. Så velkommen inn i mitt deilige kaos! Nå er jeg fyllt opp med masse motivasjon, tanker og ideer. YES! Hvis du har lyst til å følge enda litt mer med på kaoset mitt så følg meg gjerne på snapchat: Martinehalvs. 


Maria som alltid holder ut med stressaMarty. 

Ukene har vært ca. så skurrete og gått så fort som bildet av meg her. Jeg har fått klemt inn en del boklanseringer da både Sophie, Espen og ikke minst Julie Winge (nabo) har lansert bøker de siste ukene. Så rååå folk! Alle bøkene har sitt særpreg, og jeg digger det. Stor inspirasjon. Litt komisk når jeg skulle på lanseringsfesten til Sophie E, og ikke kom inn fordi ingen hadde tenkt på at jeg ikke var gammel nok, hahaha…. NEDTUR! Menmen. Både Espen og Julie sin kom jeg meg inn på. Bildet over er fra lanseringen til Julie og boken hennes “Fyllik”. Jeg skal begynne å lese den i helgen og gleder meg stort. Kan da også påpeke at glasset foran meg en en eller annen alkoholfridrink. Æsj. 

 

Marty. 

 

Jeg er som mange imponert over årets sesong av Skam. Vi er fascinert, vi heier og vi lukker øynene på samme måte gjorde når voksne kysset på TV før i tiden. Det er fantastisk. Skam er skamfullt, helt på ekte. Skam fronter homofili på en måte ingen har gjort før, og får tonnevis av gratis reklame fra bloggere, små jenter, og tabloidaviser. Serien har på en rar måte satt spor hos mange, inkludert meg. Skam viser gutter som kliner, hvem har egentlig gjort det før? På en ikke klein måte? 

Jeg er en av de kristiske, og det var jeg også i forrige sesong. Hvorfor jeg er kritisk vet jeg ikke. Muligens er jeg kritisk, eller livredd for at Skam skal kjøre seg så hardt fast i homofila at vi glemmer at Sana er muslim, og at hijabdebatten er heit. Eller at gutta røyker hasj, og at det er helt ok. Skam helbreder oss, informerer oss og skremmer oss. Det viser sider av samfunnet som vi unngår å prate om, det viser temaer som er tabu og gir oss ett innblikk i et ungdomsliv uten like. Jeg syntes gjengen bak Skam er tøffe, og at syntes det er flott at kritikerne, altså, de ekte kritikerne er stille. Heldigvis. 

Allikevel føler jeg at vi stadig overraskes når ungdommen forteller. Sånn helt på ekte. Uten Skam. Uten Noora. Uten geniale regissører. For gjør Skam at vi tør å prate om homofili, eller bli det en sånn holdning til alt at vi spør noen: “Ja, har du fått dame nå eller? Ja, eller mann da, eller gutt. Eller ja, what ever. Det er greit å være homo altså.”. Jeg føler muligens de voksne spiller en mye større rolle i Skam en det noen av oss ser, eller skjønner. Det er nesten synd at vi ikke diskuterer de også. Det er synd vi ikke diskuterte moren til Eva enda tydeligere i første sesong. Moren som aldri var hjemme, og som kun jobbet. Som lot datteren være hjemme med penger på kjøkkenbenken, samtidig som hun ble skuffet over dårlige karakterer. Vi hadde egentlig ikke trengt å diskutere henne, men hvor mange det var som Eva, hvor mange der er. 

Vi lar oss ikke overraske av at ungdommen røyker hasj på fest. Muligens burde jeg slutte å skrive vi, og heller skrive jeg. For det er ikke overrraskende. Det skjer jo, Skam forsøker bare å fortelle det, og er heldigvis, eller uheldigvis mye mer troverdig enn det jeg er. Det kommer ikke som en overraskelse at ting skjer, at de viser at ungdommen drikker seg dritings, ligger sammen og driter seg ut. Kombinert med 10 % fraværsgrense. Dette er ikke noe nytt, forskjellen er bare at det er så sinnsykt mye mer tydelig. Jeg stiller meg selv spørsmålet om det rett og slett er deiligere, for blant annet foreldre, å se Skam, enn å åpne fyllesnapsene fra ungdommen sin en lørdagskveld, å plukke opp ungdommen eller gå bak soveromdøren det står “drit i å komme inn” på. Jeg er jo av den oppfatningen av at det av og til er viktig å tråkke over den grensen aka. dørstokken. Nemlig for å bli kjent, for å forstå og ikke minst akseptere. 

Jeg antar, og forventer egentlig at du som leser vet hva Skam er. For hvis ikke så har du faktisk gått glipp av noe. Jeg kjøper ikke unnskyldningen om at du ikke orker sånn TV, at du ikke er i målgruppen. Hvert fall, så ber jeg deg pent om å trekke deg tilbake når jeg forteller at jeg er fortvilet over dagens samfunn, fraværsgrenser og stress.

Jeg vet ikke hvor bra Skam egentlig er, men hvis Skam er med på å dra usikre sjeler ut av skapet, og ikke minst holde de fordomsfulle langt inne i det, så gjør Skam noe bra. Og det tror jeg det gjør. 

 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

I går vokste klumpen i brystet seg litt større for hvert skritt jeg tok. Jeg var flau, forlegen og ville helst ikke bli sett. Jeg stirret stadig ned i bakken og kjente at samvittigheten knøt seg i magen, uten at jeg helt visste hvordan jeg skulle håndtere den. I går ble det arrangert Oprasjons Dagsverk til inntekt for barn i Colombia. Fantastisk! Problemet er bare det at TV-aksjonen på NRK akkurat ble arrangert, at den gamle skolen min hadde sin egen del form veldedighetsinnsamling og at fadderbarnet mitt er sulten. 

Misforstå meg rett. Problemet er ikke alle innsamlingene, og alle de gode gjerningene. Men alle pengene. Jeg har ikke råd til å redde verden, og uansett hvilken innsats jeg gjør, så griper den dårlig samvittigheten meg når barna utkledd som tigere spør om jeg ikke bare kan kjøpe en eneste bolle til 20,- og jeg svarer nei, er tvunget til å svare nei. Jeg regnet ut etter å ha løpt gjennom Oslo sentrum i går at jeg hadde måtte gi 1840,- kr. for å tilfredstille alle de beende blikkende, alle de fantastiske opptredende og alle de sultne barna. 
Jeg vil tro enkelte mener at jeg da burde droppe brusen jeg kjøper noen ganger i uken, eller at andre burde droppe den daglige kaffen – Men redder det verden?

Jeg ønsker, og jeg vil – Men jeg får det ikke til. Jeg får ikke til å tømme sparekontoen for å mette fremmede munner når jeg på den andre siden får beskjed om at jeg må kjappe meg inn på boligmarkedet, når lillesøster er invitert i utallige bursdager og skal kjøpe gaver til alle og når det må fylles disel på bilen.
Igjen, ikke misforstå meg, jeg skal skryte såpass og si at jeg støtter det jeg kan. Men jeg kveles av alle innsamlingene, forventningene og beende blikk. Hvis jeg skal være helt ærlig, så hater jeg det, like mye som jeg hater tanken på at andre ikke er like privilegerte som meg. 

For jeg panter mine egne flasker, jeg kaster ikke maten i kjøleskapet og jeg forsøker tappert å ikke bruke mer enn nødvendig. Jeg vil ikke kalle det fattig, for menneskene det gis penger til gjennom innsamlinger som ikke har noen flasker å pante, noen mat å kaste eller noe å bruke, det er de som er fattige. Det er forferdelig. Men forventingene om å bruke, kjøpe og ha, det gjør at klumpen og kvalmen sprer seg utover hele kroppen. Forventingene om at det kun er 20,- kr. 

Jeg vet at mange skyr det, trekker seg unna og melder seg syke, akkurat som på sommerfestene til barna, på håndballkampene på søndager og innsamling til leirskolen. Jeg føler heldigvis at det er en form for aksept å skylde på studentilværelsen ovenfor andre, men studenttilværelsen er ingen unnskyldning for de sultne barna og det gjør at jeg gruer meg til å bli voksen. 


 

Følg meg gjerne:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty.