Kjære verden

Kjære verden.

Og kjære president.

I dag har jeg vondt i magen, jeg er redd og jeg sitter inne med ufattlelig mange spørsmål. Jeg er tom, jeg er fortvilet og jeg er faktisk ganske sint. Jeg kjenner på alle disse følelsene, og jeg gjør det fordi jeg er redd verden har gitt makten til helt feil mann. Jeg er nå redd for at makt, ondskap og undertrykkelse vil vinne over alt som heter kjærlighet, fornuft og frihet.

Jeg hører presidentens ord som generøst takker, og som forteller at vi må stå sammen. Jeg stiller spørsmål om hvem det faktisk siktes til. For vi er en verden i forskjellige farger, med forskjellige legninger, forskjellige trosretninger og veldig tydelig forskjellige meninger. Jeg har ikke tro på at én mann kan redde verden, og verden har vært utsatt for det før. Verden skal heller ikke reddes, og den kan hvert fall ikke reddes av makt. Verden er satt sammen av forskjeller, og ulikheter – Makten skal ikke gjøre disse forskjellene og ulikhetene enda større. Det er nemlig plass til hvite, til mørke, til lesbiske, homofile, høye, lave, tykke, kvinner som menn i vår verden og det er trist at verden ikke var klar for å ta i mot en kvinne, og at makten seiret. Vi kan godt le og vi kan godt tulle, men jeg ønsker at vi skal bygge godhet, raushet og trygghet, ikke murer.

Jeg vet ikke om valget er katastrofe, og jeg er nødt til å velge å tro at det ikke er det. Men hva om det faktisk er det?