Jeg er dritt lei av selvopptatte, nakne jenter.

  •   

Jeg roper ut, og jeg prøver å bli hørt. Jeg prøver å si noe, men føler at ingen tar seg tid til å lytte. Jeg er ikke særlig keen på å legge ut bilde av rumpa mi på instagram, stille opp naken på forsiden av ett eller annet herreblad, og dessverre så har jeg ikke en silikonpupp å vise.
Er det sånn, at vi jenter, at vi damer – må kle oss nakne for å bli hørt? Er det en feministisk verdi og blottlegge seg naken, eller er det rett og slett å svekke sin egen integritet? 

Vi lar oss selge av kropp, samtidig som vi hater det. Vi lar oss fascinere når noen kler seg nakne, vi hoier og roper. Vi lar oss selge av silikonpupper, rumpeinnplanter og retusjerte bilder, og samtidig som vi skåler og heier på disse flotte kroppene, så klager vi på bilringer og at låra gnisser.

Stemmer det at mange av oss syntes det er verre og være tjukk enn slem? Vi snakker jo heller om at vi ønsker å se bra ut etter vi har født barn, ikke at vi ønsker å være gode mødre. 

Vi trenger jenter som tør å bryte ut. Jenter som tør å være banebrytende. Vi trenger diskusjoner fra sunne forbilder, som diskuterer hvorfor det enda er så få kvinnelige toppledere, hvorfor kvinner fortsatt er kraftig undertrykt i mange kulturer og hvorfor vi finner oss i at menn tjener mer penger for samme jobben enn oss kvinner. Jeg tror ikke vi trenger anbefalinger om hvordan du skal bli brunere, slankere eller skryt av kroppene vi legger ut for å få annerkjennelse og bekreftelse – jeg tror vi trenger selvtillit, sunne stemmer og en rett feministisk verdi. 

 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

 

– Marty 

 

 

 

 

Siste innlegg