Jeg elsker bloggen min, samtidig som jeg hater den. Nei, ikke hater – Men den får meg til å av og til ville kaste macen i veggen, putte hodet i sanden eller å ville slutte på flekken. Samtidig så gir den meg så mye. Den gir meg oppturer, opplevelser og best av alt: en plattform. Jeg har mye på hjertet og jeg elsker å ha muligheten til å produsere, dele og mene. Bloggen min er bare min og det kan ingen ta fra meg, til tross for at det hender folk prøver å endre på både meningene mine og det jeg skriver.
Det hender jeg skriver et innlegg og får en kommentar som for eksempel den i overskriften. Senest i går gjorde jeg det, og som regel ser jeg forbi, men i går kunne jeg ikke la være å svare. For alt jeg skriver står jeg for, og som regel ligger det alltid mye bak. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg har rett eller at det er en mening jeg kommer til å ha for alltid!
Jeg anser nemlig ikke meg selv som desperat fordi jeg uttrykker meg og sier hva jeg mener. Det er jo på en måte noe av det som er så fint med bloggen! Den er min, og jeg har full rett til å skrive akkurat hva jeg vil, på lik linje som at folk har full rett til å la være å lese det som blir skrevet. Men er man desperat fordi man ønsker å nå ut med et budskap?
Jeg vil påstå at alle som har opprettet en blogg har gjort det fordi man ønsker å nå ut med et budskap, fortelle en historie eller for å inspirere, og selvfølgelig er det morsommere når folk leser, enn om folk ikke gjør det – Men det betyr ikke at man er desperat. Jeg kan forstå at noen av og til blir det, og jeg prøver iherdig selv å ikke bli det, for i bunn og grunn har det ingenting å si om det er fem stykker, eller om det er femti tusen stykker som leser, så lenge jeg har lov til å mene og skrive akkurat det jeg vil!
For å være helt ærlig så syntes jeg det er vanvittig kult med de som satser på noe, og tør å prøve på noe. Det er så mye kulere og følge drømmen, magefølelsen og stikke nesa frem, enn å sitte med nesa langt nede i et tastatur for å mene noe om alle andre!
Nå skal jeg gjøre meg i stand for å gå ut og spise middag med gjengen min.
Saltvann i håret, sand mellom tærne (og en god del i trusa) og fregner cirka overalt. Kroppen nyter og jeg merker at jeg begynner å bli motivert igjen. Det er vel så enkelt som at kroppen sakte men sikkert lades opp, og det føles DIIIIGG. Været har faktisk ikke vært helt knall i dag, da det har vært overskyet store deler av dagen, men sånn er det – Og jeg skal virkelig ikke klage. Det er litt ironisk for jeg har haugevis av forskjellige bikinier og badedrakter, men jeg har brukt den på bildet nesten hver eneste dag. Jeg ser forskjellige instababes med masse forskjellig badetøy, men jeg vil for det første ikke få forskjellig skille og med badedrakt så blir jeg jo ikke brun må magen! Haha, livets problemer.
MEN! I dag fikk jeg en sikkelig gladnyhet, og jeg gleder meg så mye til å fortelle dere det. Jeg vet hvor irriterende det er med teasere som det her, men altså – Jeg ble sikkelig gira, ganske nervøs og fikk egentlig mest lyst til å putte hodet i sanden. Jeg kan meddele at det innebærer Thomas Hayes, trimmings og vonde føtter. WIII!!! Jeg lover å fortelle det så fort som mulig 🙂
Nå skal jeg hive meg rundt og gjøre meg klar til middag ute med fæmmen.
I går var jeg på et marked her nede i Spania. Bak bodene sto det alt annet enn spansktalende mennesker, og hvor enn jeg gikk sto det hvite, ferieglade turister og prutet på prisene på de falske veskene, skjerfene og lommebøkene de var i ferd med å kjøpe.
I mange miljøer blir merker sett på som status, og jeg vet ikke om det er et tappert forsøk på å passe inn som er grunnen til at vi nordmenn kjøper haugevis av piratkopier hvert eneste år, og noe sier meg at de færreste av oss vet hvilke bransjer vi støtter ved å kjøpe disse, og hvor pengene våre går.
Pengene går nemlig ikke til den stakkarslige, fattige selgeren som står bak boden. Handel med piratkopier er et av verdens mest illegale markeder og hver gang vi kjøper disse kopiene er det stor sannsynlighet for at vi støtter terrorisme, misbruk av mennesker og narkotika. Og da kan vi stille oss selv spørsmål om det faktisk er verdt det.
Jeg vet at det er lett å la seg friste av de falske Ray Ban-brillene eller de fine veskene som koster mangfoldige tusen hjemme. Jeg vet også at vi tenker at det ikke har noen ting å si, eller at det ikke kan utgjøre noe skade. Men det er akkurat det disse kjøpene gjør, og jeg skammer meg enda for den falske vesken jeg selv kjøpte for noen år siden.
Denne kriminelle aktiviteten virker så uskyldig når vi står der og skal ta en avgjørelse, men denne kriminelle aktiviteten setter også individer i fare, og kan påvirke både den lokale og globale økonomien.
Interpol har satt i gang flere kampanjer de siste årene, blant annet en med slagordet: «Organisert kriminalitet begynner med penger. Ikke la det være dine». Og hver gang vi klikker hjem billige kopier på nett eller hamstrer billige kopier på sydenferie, bidrar vi.
Oklahoma-bomben i 1995 ble finansiert av at vi lot oss friste av disse varene, og denne bomben drepte 185 mennesker.
I januar 2015 ble tolv personer skutt og drept i et terrorangrep mot magasinet Charlie Hebdo i Paris. Rapporten som ble laget etter angrepet viser at gjerningsmennene i hovedsak levde av salg av falske merkevarer.
Disse kopiene vi blir så overveldet av gir på ingen måte status og støtter ingenting annet enn vårt eget ego, og en bedriten bransje.
Jeg stiller spørsmål ved om vi syntes det er verdt det, og om hvorfor norske politikere fortsatt tillater piratkopier til eget bruk hjemme i Norge.
Hvis du vurderer å bruke restene av feriepengene på Nike-kopier, falske solbriller eller en falsk designerveske, syntes jeg du skal tenke deg om en gang til.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Hei snuppiser og snappiser. Jeg håper dere har det fiiint! Akkurat nå sitter jeg ute på terrassen her nede på Mallorca og jobber litt. Jeg har omtrent akkurat tatt av meg badetøyet etter å ha subbet rundt i det nesten i hele dag. Kvelden forsvant før jeg rakk å blunke, og før jeg visste ordet av det var klokken ni. Jeg har akkurat hivd innpå en pizza og skal snart spille en runde kort med C og lillebroren hans. Som dere ser er lillesøster her nede, og det er også mamma og storebror. Det er super hyggelig! Jeg hadde egentlig ikke trodd at vi skulle få til noe ferie sammen i går, men det gjorde vi jaggu.
Vi startet dagen på marked, som bugnet av alle slags mennesker, lukter, saker og ting. Det er alltid kult å oppleve sånne ting, og storebror digga å prute, haha! Jeg syntes det er sikkelig ekkelt selv, og føler meg nesten kriminell når jeg gjør det. Jeg kjøpte blant annet en klokke, så vi får se hvor lenge den holder, heheh. Den var hvert fall veldig fin!
Etter markedet duret vi rett ned på stranden og der ble jeg liggende til halv syv. Det var SÅÅÅ digg. Det var faktisk en liten norsk 4 åring som klarte å forville seg bort på stranden idag, så vi fløy rundt og lette etter henne en god stund. Det var skremmende og det sier litt om hvor nøye man må følge med! Foreldrene var selvfølgelig rimelig hysteriske, og jeg var veldig bekymret selv. Heldigvis ble hun funnet i god behold en liten stund senere. Det slo meg hvor like de småttisene er, og det er skummelt hvor fort ting skjer. Jeg er hvert fall veldig glad for at alt gikk fint!
Nå skal jeg spille litt kort og legge meg litt tidligere enn jeg gjorde i går… Jeg merker at det er veldig deilig å være lenge oppe når man har ferie, og at det er veldig fristende å stå opp tidlig – Noe som er en dårlig kombinasjon i lengden!
En av sidegatene rett ved markedet! Jeg EELSKET denne gata.
I går kveld ble det avfyrt skudd her nede på Mallorca og 4 stykker ble lettere skadd. Det er flere som har kontaktet meg for å høre om hvordan det går i og med at jeg befinner meg her nede.
Først og fremst var jeg ikke tilstede på kafeen det skal ha skjedd og alt er bra med meg og alle de jeg er sammen med. Ut ifra ryktene var det en spanjol som skøyt, og ingen skal være hardere skadd enn at det går fint. Det skal heller ikke å være noen andre nordmenn involvert.
Jeg må ærlig innrømme at det er skremmende at sånt skjer, men mest av alt fordi det bryter med mitt egen ferieidyll. Livet fortsetter her nede til tross for at øya bugner av ferieglade turister. Jeg vet at det er flere som har vært redde idag, men det har jeg på ingen måte vært. Ut ifra ryktene her nede var det en ganske så ung jente som ble skadet, og det er kanskje det jeg syntes er verst. Krangelen var visst mellom to spanske menn, og det er håpløst at det skal gå utover sivile mennesker som er helt uskyldige.
Situasjonen skal ha blitt opphetet og skytteren skal deretter ha tatt etter pistolen og skutt rundt seg. Ingen av de skadde skal ikke ha vært målet til skytteren og alle de skadde skal i følge ryktene være tyske.
Mallorca er et fantastisk sted, og ting skjer her også. Reis til de stedene du har lyst til og ikke la deg begrense, for man skal være veldig uheldig for å være der når slikt skjer.
Jeg håper og tror at det var en enkelt hendelse og at det går bra med alle de involverte.
Akkurat nå er det sommer, og mine egne barn er omfanget av trygghet. De er omfanget av kjærlighet, sol og varme. De er omfanget av klemmer, litt skjeve rutiner, mat på bordet og ikke minst, trygge og gode mennesker. Nå begynner alle barna mine og bli eldre, de vokser seg høyere enn meg og til å bli kloke, lekene og fine mennesker.
Jeg har den siste tiden tenkt på hvordan det hadde vært hvis faktumet hadde vært noe annet. Kanskje spesielt på det hvis de ikke hadde hatt trygge og gode voksenpersoner i livet sitt. Hva hvis mine barn en gang hadde kommet hjem fra barnehagen, fra fotballtrening eller fra overnatting hos en venn, og fortalt på den mest barnlige måten i verden, at noen hadde vært slem mot dem? For hva hvis mine barn under middagen, bestående av pasta, påtvungede grønnsaker og altfor mye ketchup, hadde forsøkt å fortelle at de hadde vært utsatt for noe som ikke var greit? Et overgrep. En voldtekt.
Jeg har en jobb der jeg dessverre ser omfanget tydeligere enn mange andre. I følge Redd Barna har studier vist at ca. 20 % av alle norske jenter og ca. 10 % norske gutter blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Disse tallene er altfor høye, og nå i sommerferien betrakter jeg mine barn, som snart er voksene og undrer på om jeg noen gang kunne stoppet det hvis det først skulle skjedd den gangen de var så små. Det som plager meg mest er at jeg ikke tror det, uansett hvor mange ganger jeg som mamma hadde ofret meg for barna mine, uansett hvor mange ganger jeg hadde slått for barna mine og uansett hvor mange ganger jeg hadde forsvart de, så hadde handlingsrommet for overgriperen vært for stort.
For hvordan håndterer man det egentlig hvis det kommer frem at barnet ditt har blitt utsatt for overgrep? Det lille, elskede menneske du elsker høyere enn noe annet. Jeg forstår at man blir sint, og at man antakeligvis har lyst til å slå, drepe og mishandle – Men hvordan håndterer man det egentlig? Og hva hvis barnet ditt er en av de som har blitt utsatt for overgrep, men som aldri sier noe? Og kan man noen gang vite? Eller skal man håpe at sitt eget barn ikke er én av de tre i en barnehage på 20 stykker, eller en klasse på 20 stykker, som aldri har blitt misbrukt?
“Jeg ser fortsatt barna mine inn i øynene på en måte jeg håper og tror gjør dem trygge”
Jeg har alltid tatt praten med barna mine. Jeg har pratet om kropp, om tiss, om barnetiss, voksentiss, grenser og om hva som ikke føles greit. Vi har snakket om at det ikke er noen voksene som har lov til å ta på de eller som har lov til å gjøre dem vondt. Vi har snakket om hva som kan skje, og at de alltid ikke kan, men at de skal snakke med mamma og pappa. Jeg vet at dette ikke har gitt dem et skjold på noen som helst måte, men jeg tror at det har hjulpet på å eventuelt si ifra. Og hvis mine barn snakker, så snakker de kanskje ikke bare for seg selv, men for mange andre. For ikke å snakke om at det kan gjøre handlingsrommet for overgriperen mindre.
Jeg har aldri skjønt hvordan mennesker kan voldta, ta på og ødelegge et annet menneske, et lite menneske, som kunne vært jenta mi som elsket å leke med barbie på rommet sitt. Nylig fikk en voldtektsmann straff på 1 år og 9 måneder for å ha seksuelt misbrukt et barn. Og jeg har én ting å si til det – HVA FAEN.
Jeg ser fortsatt barna mine inn i øynene på en måte jeg håper og tror gjør dem trygge. På en måte som sier at jeg kan snakke om alt. Selvom jeg har mest lyst til å spy, er jeg overbevist om at jeg skal fortsette å prate om ALT med barna mine og mine fremtidige barnebarn. Jeg skal prate om grenser, pupper, tiss, rumpe og regler. Jeg skal snakke det i hjel, og gjøre bedritene tanker og ønsker fra overgriperen vanskeligere, nettopp ved å gjøre barna rundt meg sikre på hvor grensa går. Barna er redde for å ikke bli trodd, de er redde for konsekvensene overgrepet kan ha for seg selv, familien eller overgriperen og de føler skyld og skam for å ikke ha stått i mot, det burde de aldri trenge.
Sommeren er en sesong der det skjer altfor mange overgrep og altfor få barn forteller om det. La oss snakke i hjel overgrep og trampe på alle overgripere. Statistikken er for høy, og det må vi snakke om.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Sen update, men hey! Jeg har vært altfor opptatt med å spise is. I følge etter eller annet så var det den internasjonale isdagen for 10 minutter siden, så jeg har brukt det som en unnskyldning til å hive innpå med is i hele dag. Sjukt digg. Nå skal jeg sove, for jeg har forspist meg, men vi blogges mer i morgen. Jeg spiste forresten karamellis på dette bildet her, den får du kjøpt i den ene iskiosken her nede på Mallorca, og den skal jeg drømme om i natt.
Svett, glad og fornøyd. Det er ordene som oppsummerer denne dagen! Jeg fikk et innfall av et eller annet i dag morges og bega meg ut på løpetur i heten, for også krepere på stranda resten av dagen. Det er kanskje ikke det sykeste i verden at jeg tok meg en løpetur, men det var muligens litt i det varmeste laget når jeg først gjorde det. I skrivende stund ligger jeg i senga for å oppdatere dere, mens C sover ved siden av meg. Det er hardt på ferie skjønner dere! I morgen kommer søs, storebror og mamma ned, og jeg gleder meg SÅÅÅ masse. C og jeg diskuterer om vi skal leie en sikkelig kul bil for å hente de på flyplassen i morgen, men vi får se hva det blir til. Utover det tenkte jeg bare jeg skulle titte innom og si hei, men mest for å ha en unnskyldning til å poste disse digge bildene.
Hadde det vært det norske herrelandslaget hadde de fleste visst svaret på disse spørsmålene, og noe sier meg at det er på tide med enda en revolusjon i norsk kvinnefotball. For det norske kvinnelandslaget har siden tidenes morgen prestert langt bedre enn gutta, så hvorfor er det slik at damene fortsatt blir nedprioritert på treningsfeltet, får de dårligste treningstidene og enda ikke kan leve av spille fotball?
Jentene legger nemlig ikke ned færre treningstimer enn gutta, de presterer bedre og de satser like hardt.
Tidligere denne uken postet Aftenposten en artikkel om satsningen rundt kvinnefotballen, og det er synd at det viser seg at topplag som Brann og Rosenborg, som forøvrig har et årsbudsjett på hele 161 millioner ikke vurderer å ha et tilbud for jenter. Resten av verden satser på kvinnefotballen, mens Norge henger etter, som i mye annet. Jeg vet ikke om det kommer av dårlige holdninger eller at vi rett og slett ikke klarer å se potensialet og kvaliteten på det de norske kvinnene faktisk presterer. Innerst inne kvier jeg meg egentlig for å kalle det kvinnefotball, for fotball er fotball, uansett hva du heter og hvordan du ser ut – Men verden har stemplet fotball utøvet av kvinner som noe annet enn hva mennene driver med, og media lager saker om sminke og fotballspillere. De lager saker om hva damene har på seg på samlinger og feiringer, og helt ærlig så vet jeg ikke om det er fordi mennene sjeldent feirer seire og prestasjoner, da forrige medalje er fra OL i 1936, men jeg har til gode og høre hvor dressen til Ørjan Nyland er fra.
Norge er avhengig av moderne klubber for å avle opp nye talenter, og det er dermed et krav om at det er lag både for jentene og for gutta. Jeg er fullstendig klar over at mange er svært kritiske til kvinnefotball, men dette er holdninger som hører steinalderen til. Vi heier på håndballjentene og på Marit Bjørgen, så jeg ser dermed ingen grunn til at vi ikke kan heie på jentene i denne mannsdominerte idretten også. Det handler nemlig ikke bare om landslag, men om at det kommer unge jenter som også må få tilbud om å begynne å spille fotball, på lik linje med gutta i klassen. Jenter behøver ikke tilrettelegging for å spille fotball, de behøver tillit og muligheter, og de fortjener like muligheter som gutta – Uansett alder.
Den økonomiske satsningen rundt den norske kvinnefotballen er minimal, men til tross for dette presterer de. Det er tøft, for de fleste klubber bygger økonomien sin rundt herrelagene, noe som automatisk setter kvinnefotballen til side.
De middelaldrende holdningene er skremmende og problematisk. Holdninger som at damer hører hjemme på kjøkkenet, at damene må opp på nivået til gutta for at det skal bli interessant og at det eneste som er gøy med kvinnefotball er å se pupper og lår, er ikke noe annet enn håpløse. Likestillingen får ta plass på alle andre arenaer i samfunnet, men i enkelte grener innenfor idrett har man fortsatt en svært lang vei å gå.
Møkkaholdninger og seksualiseringen må være på vei ut og gubbe-styret ser ut til å trenge en utskiftning.
Det norske kvinnelandslaget presterer gang på gang, så jeg vil tørre å påstå at det er media som har en oppgave om å vekke interesse for et av de ypperste lagene vi i Norge har. De fortjener oppdateringer på kampene sine og artikler om hvor bra de er, og hvor godt de presterer. I morgen starter EM, og jeg jeg gleder meg til å følge gamle lagvenninner, talenter og store idrettsutøvere. Jeg håper flere av landets aviser gjør det samme.
Heia Norge!
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Jeg har forelsket meg totalt i lange, romantiske, blomstrete og fargerike kjoler. De er så elegante, søte og om sommeren passer de til absolutt alt! Jeg har lagt min elsk på denne kjolen fra SheIn, og jeg liker veldig godt både at den har litt ermer, et elegant snitt og at den har den lengden den har. For ikke å snakke om at den er like fin på stranda som den er på fest! Jeg brukte den for første gang i går, og føler meg så fresh i den. Jeg er så lei av kjoler som strammer og som jeg selv føler at jeg ikke får puste i, men denne har god stretch og sitter helt amazing. Du har helt sikkert fått med deg at de fleste butikker har produsert noen sikkelig kule IT-kjoler denne sesongen? Jeg skal innrømme at ingen av de har vært fine på meg, og at jeg er ganske happy for at noen har produsert en kjole som passer meg 🙂
Jeg skal innrømme at jeg den siste tiden har gått lite i kjoler, og det er rett og slett fordi jeg selv har følt at jeg ikke passer det, at de blir for korte og at jeg blir for klumpete. Men snakk om å få en selvtillitsboost i denne kjolen – YEEESSSSS. Lurer du på noe er det bare å spørre ♥
