Her om dagen kom finalistene til Vixen Influencer Awards ut og jeg sto dessverre  ikke på listen. Jeg skal ærlig innrømme at det var en stor skuffelse, mest fordi jeg selv ikke helt klarte å forstå hvorfor. Ryktene har også de siste dagene svirret mye rundt diskvalifiseringer og brudd på regler, og at det har vært grunnen til at flere av influencerne ikke gikk videre. 

Jeg sjekket opp med en gang opp om dette gjaldt meg, og fikk beskjed om at det ikke gjorde det. Noe jeg egentlig visste, for jeg er opptatt av at alt skal være korrekt, riktig og etter boka. Fordi jeg på en rar måte ønsker å være eksemplarisk. 

Sannheten er at jeg gikk rett i kjelleren og lurte på hva jeg hadde gjort feil. Jeg stilte meg selv spørsmål om jeg ikke var flink nok, sterk nok, dyktig nok, om jeg ikke skrev bra nok og om jeg ikke var interessant nok. Jeg begynte å tenke tanker om at jeg hadde gjort noe feil, at jeg hadde sagt noe feil og at jeg rett og slett ikke var bra nok. 

Også ble jeg egentlig ganske så forbanna. For det er tanker jeg hver dag prøver å sette til side og tanker som jeg har, og stadig kriger i mot. Og så skulle plutselig en konkurranse med stemmer sende meg rett ned i kjelleren. HVORDAN er det egentlig mulig? 

For jeg lot en popularitetskonkurranse basert på stemmer psyke meg ut og tro at jeg egentlig burde slutte på flekken. 

Og det er på mange måter alt annet enn det jeg står for ellers. Samtidig så har det vært viktig for meg, og kanskje aller mest for å få en bekreftelse på at jeg faktisk er bra nok. Bra nok i jobben min. 

Mitt ønske med bloggen er å ta opp viktige temaer. Jeg ønsker å skape en verden der folk selv føler at de er bra nok, at man kan klikke seg inn å lese om litt fjas, men også litt alvor. Jeg ønsker å blogge fordi jeg har så mye på hjertet, fordi jeg har et stort ønske om å dele og fordi jeg elsker å nå ut til folk. Og om jeg ikke når opp til toppen med å gjøre det, så er det HELT i orden. 

Nå skal jeg skrape frem et antrekk fra skapet til neste søndag og lade opp for å feire meg sjæl, denne overfladiske bransjen, kule venner og tja… At jeg har en jobb som lar meg feste på en søndag! (Selv om jeg muligens er på rommet halv ti og edru).

Tusen takk til alle som leser, stemmer, heier og støtter ♥ 

Og kanskje en spesiell takk til de som har hatt alarm på telefonen for å stemme de to gangene i døgnet, som har våknet om natten for å stemme og som har oppfordret de rundt seg til å stemme. Jeg er så glad livet ikke dreier seg om flest stemmer. 

// Marty

 

 

Freddan, C er borte, jeg er hjemme og “Slow Down”-listen på spotify spilles ut av høytalleren i leiligheten. Jeg kan ikke akkurat klage! Jeg har til og med besøk av lille Molly som jeg er hundevakt for til i kveld, pluss at noen av de andre hockey-jentene kommer hit i kveld for å se kampen hos meg. 

Som flere kanskje vet så elsker jeg smoothie. Det er så friskt og så godt! Jeg har dermed spesialisert meg på såkalt smoothie bowl, og til tross for at jeg typ aldri deler oppskrifter her på bloggen så tenkte jeg at jeg skulle gjøre det nå:

♥ Frosne jordbær (eller hvilke bær du nå vil ha)

♥ En banan. Det kan være en ide å legge den litt i fryseren før du skal bruke den!

♥ To egg/eggehvite. Kun for å få i seg masse bra og for å mette litt ekstra 🙂 

♥ Valgfri juice! Jeg velger stort sett en multivitaminjuice, men pass på at det ikke blir for mye væske. Det er kjipt når den blir aaaaltfor rennende. 

♥ Litt havregryn. 

♥ Yoghurt. Du kan egentlig velge hvordan du vil. Personlig går jeg ofte for Kvarg naturell yoghurt.

♥ Har du tid og ork så blir den ekstra digg hvis den får stå litt i fryseren! 

♥ Strø litt kokos, bær, musli eller noe annet digg over, og bland det inn! 

♥ Kos deg 🙂 

Se på dette lille dyret a. Fysøren så søt, leken og nysgjerrig!

Forresten! Hvis dette ble litt for bloggete og du tror det har klikka for meg med fin selfie, veskehund ooooog en smoothie-oppskrift, så kan jeg forsikre deg om at det ikke stemmer…

Jeg håper dere har en fin fredag!

xx

// Marty 

Jeg leste akkurat innlegget til Pappahjerte, og det fikk meg til å tenke. Innlegget handler om forbilder og rumpeforstørring, og han stiller seg selv blant annet spørsmålet om hva han hadde gjort om hans datter kom til han å ville operere rumpa si. 

Pappahjerte sier at han ville prøvd å forstå og at han ville gjort alt som sto i sin makt for å forstå hvorfor hun ville gjort et slikt inngrep og han sier at han tror at mange slike operasjoner kunne vært løst med masse kommunikasjon og kjærlighet, fremfor en sylskarp kniv. Og som jente20 er helt enig. 

For hva gjør du egentlig som pappa, eller forelder – Når datteren din kommer og sier at hun vil operere rumpa si? 

Skal du bli sint? 

Skal du akseptere det?

Skal du overtalte henne til å la være? 

Tenk deg dette før du svarer: 

Kjære pappa.

Jeg vil operere rumpa mi. Du vet, den rumpa du og mamma lagde for 20 år siden. Den rumpa som fikk plass i hånden din og som du har vært så heldig å tørke nærmest flere ganger enn meg selv. Den rumpa som hata å ha på seg bleier, og som aller helst ville løpe naken rundt på plenen – Selv på vinteren. 

Jeg vil operere den rumpa som du lærte hvordan best mulig kunne takle på fotballbanen. Jeg vil operere den rumpa som promper i smug under familiemiddagene og den rumpa som du fleiper og sier at jeg har arvet av deg. 

Jeg vil operere den rumpa som er identisk lik lillesøsteren min sin, den rumpa som ofte må stå som blink etter å ha tapt i “null spretten” og den rumpa som du så suse av gårde på sykkelen hver eneste morgen på barneskolen. 

Jeg vil operere den for å passe inn, selv om jeg vet at du alltid har sagt at jeg er bra nok. Fin nok. God nok. Perfekt. Men, jeg er ikke perfekt. For jeg mangler mye, og mye av det du har skapt er for feil og for annerledes. 

For leppene mine er for smale, midjen min er for bred. Smilerynkene som både jeg og mamma får når vi smiler vil jeg heller ikke ha. Jeg passer ikke inn i standaren og jeg er lei meg for å si at du og mamma ikke gjorde jobben nøye nok. Det koster dyrt nå, men det går fint. 

Det er verdt det. 

Jeg håper du vil forstå pappa. Jeg håper du vil forstå at jeg må gjøre det, for å bli tilfreds. Jeg håper du vil forstå at jeg vil endre på meg selv, til tross for at jeg vet hvor stolt du er for å ha skapt meg. For å ha skapt latteren min, for at jeg har arvet trekkene dine og for at jeg arvet spilleforståelsen din på fotballbanen. For at jeg ble meg. 

Jeg er jo den samme jenta, til tross for en større rumpe. Du har gjort jobben godt nok altså, og det er ikke din skyld. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

For to år siden gledet jeg meg som en liten unge til Oslo Runway (den norske moteuken) skulle sette i gang, men nå, tre ganger senere har jeg faktisk bestemt meg for å ikke dra.

Det er ikke fordi jeg er lei av moten som blir vist, men fordi jeg selv føler at jeg ikke passer inn i opplegget. Opplegget bestående av sponsede antrekk, status og likes. Faktisk så er det ganske så bokstavelig talt, og hvert fall på det første punktet: Sponsede antrekk. For størrelsen min henger sjeldent til utlån (og ja, det irriterer meg faktisk grønn, hehe). 

Norsk mote blir stadig sterkere og flere merker som Christina Ledang og Holzweiler har vært å se i det internasjonale motebildet de siste årene. Det er både kult og faktisk er det viktigere enn mange tror. Jeg digger at norsk mote blir satt på kartet og jeg blir alltid en smule rørt når jeg ser store, internasjonale profiler traske rundt i norske merker. Det blir litt som å høre noen nevne Norge i et stor, kjent film fra Hollywood. 

Apropo profiler: Det er også kult at det stadig kommer flere og flere store, dyktige og viktige profiler fra Norge, som også peker seg ut internasjonalt. For sannheten er at den norske moteeliten er skikkelig god – For ikke å snakke om inspirerende. 

Når jeg lagde meg blogg var tanken at den i første omgang skulle handle litt om mote. Jeg ville være inspirerende og vise frem antrekk. Jeg ville bli invitert til presse-arrangementer. Jeg ville få sponsede klær og jeg ville være en del av det såkalte “Mote-Norge”. Jeg ville være som de kule damene på Instagram. Jeg prøvde, og sakte men sikkert skjedde det ting. Men samtidig som det skjedde ting så fant jeg ut at bransjen ikke var noe for meg. Den ble for overfladisk, og jeg pleier å tulle å si at forskjellen på meg og de i bransjen er at jeg spiser croissantene (måtte google hvordan man skriver det) på bordet i stedet for å ta bilde av de… Og nei, det er ikke fordi de “andre” i bransjen ikke spiser eller fordi man må være dødssunn/tynn for å være en del av mote-Norge. Det er heller ikke feil å være overfladisk. 

…For sannheten er at Mote-Norge er eksentrisk, og at alle ikke kan være med på leken. Jeg fiksa det ikke, men all cred til de som klarer det og brenner for det. 

Faktisk stiller jeg spørsmål om hva den norske moteuken egentlig handler om. For hvis jeg skal være helt ærlig så virker det som at det er viktigere å tilfredstille profilene/kjendisene som har tatt turen for å se nye kolleksjoner og den norske moten (les: Blitt invitert, stylet og kjøres rundt i byen i en sponset dyr bil) enn det er å virkelig fremme det vi får se på catwalken. Ingen av oss kan lyve å si at profilene og kjendisene ikke er viktige, for mange av disse er med på å videreføre moten videre til utlandet, selv om enkelte får fine summer for å gjøre det. 

For hvor ekte er egentlig gatemoten? Det er ingen hemmelighet at mye av gatemoten vi blir vitne til under moteukene, og ikke bare her hjemme, men internasjonalt er nøye plassert reklame. Noen av profilene fungerer nærmest som levende reklameplakater og ofte sitter disse profilene med de samme plaggene (på første rad) som de som blir vist på catwalken. Altså de plaggene vi andre kan dra å kjøpe neste sesong. 

Gatemoten virker å være gjennomprofesjonalisert og kanskje for regissert, og selv om jeg vet at det er jobben til flere av profilene – Så blir det litt falskt og unaturlig. Noe jeg tror de fleste profilene selv er klar over og heldigvis klarer å fleipe med fra tid til annen. 

Men tilbake til overfladisk. Jeg håper ingen føler at jeg tråkker de på tærne, men man kan ikke si noe annet enn at det er en overfladisk bransje. For det er overfladisk å drikke champagne til lunsj på en vanlig torsdag, det er overfladisk å skifte antrekk tre ganger i løpet av en dag og det er overfladisk å få gå med plagg mannen i gata nærmest bare kan drømme om å eie. Og, det er kanskje der jeg datt litt av. 

I år har jeg valgt å ikke ta turen, men heldigvis kan jeg få med meg visningene gjennom mobilskjermen og Instagram-kontoene til de som er der, hvis jeg ønsker det. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Det er mye som er urealistisk, og som vi overhode ikke kan kjenne oss igjen i. Etter en lang togtur i går, og et par filmer til i mitt eget filmbibliotek slo det meg hvor mye jeg faktisk ikke kan kjenne meg igjen i på film. Det er så mye som er urealistisk og komisk.

Greia med noen filmer er vel at man skal kunne leve seg litt inn i det, og flykte inn i en fantasiverden. Men, jeg hadde digget hvis noen av de såkalte “Hollywood” filmene kunne vist litt mer realitet. 

For det er jo blant annet normalt å ha hår på leggene FØR man barbere de. 

Ting jeg stusser på og OVERHODE ikke kan kjenne meg igjen i på film: 

1. At de som går på High School ser ut som at de er 30 år. Selv gutta som spiller 16 åringer har skjegg og ekstremt mannlige trekk. 

2. At man ikke tisser etter man har hatt sex på film, og at det ser så sinnsykt romantisk ut. Syntes også det er rart at man alltid sovner. Det er sjeldent kleint, klissete eller grisete. La oss si det sånn… Det blir sjeldent noen flekker på lakenet på film. 

3. At folk møtes uten å si verken tid eller sted. Hvordan er det mulig?

4. At nyfødte barn ofte ikke er blodige, eller noe særlig grisete når de kommer ut. Det er enda mer komisk når de smiler med en gang de har kommet ut.

5. At trusene aldri er skitne når de tas av. Hvite truser er nemlig ikke hvite etter en dag på farten, hvert fall ikke mine. 

6. At selv de som ikke eier nåla i veggen har penger til å bo i super fine leiligheter i New York. Det hender til og med at det dukker opp noen sikkelig designervarer, eller designerplagg i klesskapet! 

7. At skolens “rareste” jente ofte er super fin. Ofte har hun kledd seg litt merkelig, surret til håret eller fått på seg noen lite kledelige briller som gjør at man får inntrykk av det. 

8. At man som regel aldri betaler for parkering midt i Los Angeles, New York eller Manhattan. Det er også interessant at de ofte klarer å finne parkering RETT utenfor der de skal inn. 

9. At fødsler ofte er gjort på 5 minutter. Det er også sjeldent grisete morgenkvalme, konstant tissing eller bekkenløsning. 

10. At gravide ofte løper flere kilometer til tross for at de er høygravide. 

11. Når de drar til steder som er svært befolkede, og tilfeldigvis er der helt alene. 

12. Det er sjeldent strekkmerker eller uren hud, hos noen! Hvis det er en scene med en kvise i fokus, er ofte kvisa overdramatisert. Det er sjeldent naturlig utført. Selv mødre som har født fire barn har kropper som 16 åringer. (Som regel)

Eller?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty

I dag har jeg bestemt meg for å svare på et spørsmål jeg egentlig hadde tenkt til å la være å legge noe fokus på. For flere ganger i uken blir kroppen min kommentert, enten her på bloggen, på Instagram eller i anonyme forumer. Noen hyller den, mens andre hater den. Eller, de gir hvert fall uttrykk for at de hater den, med kommentarer som:

 

Et av de spørsmålene jeg får mest direkte til meg er om jeg har silikonpupper. Spørsmål som «men du har jo silikonpupper?», «kan du ikke bare innrømme å ha fikset på puppene dine?», «puppene er jo større enn resten av kroppen» eller «hvor mye har du i hver pupp?». 

For ikke å snakke om meldinger som «du er et dårlig forbilde hvis ikke du er åpen om det».

Når jeg begynte å blogge så gikk jeg fortsatt på videregående og kroppen min vokste på alle mulig måter. Den ble bredere, tyngre, større, lengre og mer voksen. Puppene min inkludert. 

For nei, jeg har aldri operert puppene mine og jeg kommer heller aldri til å gjøre det hvis ting fortsetter å være som nå. Men, puppene mine er annerledes enn det de var og det de har vært, men det henger sammen med at jeg vokser, legger på meg, mister vekt, har mensen og – har blitt en dame. 

Egentlig blir jeg trist over at det automatisk forventes at jeg har fikset på kroppen min og fått større pupper, fordi jeg blogger. Noen har til og med bitt merke i at jeg har et arr under den ene puppen, og grunnen til det er at jeg har fjernet en føflekk der (uten at jeg vet hvordan noen har sett det). IKKE at jeg har forstørret puppene mine. 

Jeg var nemlig ikke å opererte puppene mine når jeg var i Østerrike, jeg var for se å se kjæresten min spille ishockey, sammen med familien min. 

Jeg har ikke operert puppene mine fordi jeg har følt på presset om å passe inn i bloggNorge og hadde det vært tilfelle så hadde jeg vært ærlig om det. 

Jeg har ikke latt være å poste bilder av puppene mine fordi jeg ikke har ønsket at noen har skulle se at de var annerledes. Jeg poster bare ikke så veldig ofte bilde av puppene mine. 

Men ja, kroppen min er annerledes fra når jeg spilte inn Sykt Perfekt og var 16 år, til jeg nå er 20 år. Men det sier seg vel kanskje selv? 

Jeg er som jeg er, har de puppene jeg har og jeg forsøker å minne meg selv på at det er godt nok! 

Så folkens: Slapp av, det er ikke noe sladder å hente, noe dritt å si eller noe uthenging å komme med. Dessverre 😉 Det er rett og slett bare en helt vanlig, ganske så kjedelig kropp – Med et par pupper som fungerer akkurat slik de skal. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

 

 

 

Litt instaprat… 

Jeg er en av de som har latt meg irritere av at Instagram har hermet etter Snapchat, og for en tid tilbake begynte de å etterlikne ENDA mer. For ikke å snakke om hvordan de etterlikner Facebook i den nyeste oppdateringene av appen. Nå ser man faktisk til og med når de du har kommunisert med via direkte meldinger sist var inne på appen. Altså, venter du på svar fra crushet, en venninne eller et familiemedlem, uten å få svar – Så kan du faktisk sjekke om de har vært på Instagram og om de kun lar være å svare deg… 

By the way, denne innstillingen kan faktisk skrus av ved å trykke på “vis aktivitetsstatus”: 

Det eneste kjipe er at du heller ikke kan se når andre har vært pålogget sist… 

Hver gang jeg skal sjekke opp en person så søker jeg på sosiale medier. Jeg søker først og fremst på Facebook, for også ta en real runde innom Instagrammen. Ut ifra Instagram-kontoen lager jeg med et bilde av hvordan og hvem denne personen. Altså, et bilde av personen fra foran juletreet, i båten for to somre siden, sammen med vennene og med tanten i Paris for fire år siden. Hehehe…

Jeg har ikke fått med meg før nå at man kan se hvem som screenshoter bildene dine på Instagram, og når jeg fant ut av det må jeg ærlig innrømme at jeg fikk liiiiiiiitt panikk. Det er nemlig ikke få ganger at jeg har screenshotet bilder på Instagram… 

Og hvis man tar screenshot av et bilde på Instagram kan man faktisk på en varsel når noen gjør det, men! Ikke få panikk, jeg har nemlig sjekket at det ikke gjelder absolutt alle bilder (Som faktisk hadde vært krise). 

Greia er: Hvis du chatter med noen på “direkte meldinger” på Instagram og noen sender deg et bilde som varer i kort tid og du tar screenshot – DA får denne personen varsel. 

Hvis noen lurer på hvordan jeg fant ut det var det fordi en viss person sendte meg et bilde, som var meningen at kun skulle vare i kort tid og som jeg tok screenshot av (snakk om å etterlikne Snapchat, hehe). Jeg skjønte det når jeg fikk melding om hva jeg drev med og om hva jeg skulle med bildet. God jul og god dag til meg!
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

 

Tirsdag, onsdag eller torsdag? Denne uken har jeg gått HELT surr i dagene. Det henger kanskje sammen med at jeg var på fest på søndag og at timene har gått inn i hverandre. For ikke å snakke om at jeg ikke hadde helg nå i helgen, og da blir det litt surr. 

I går ble en rar og slitsom dag. Jeg fikk tilsendt en bilde fra en bruker på Snapchat som fortalte at bildet av meg var publisert på en side der flere andre norske profiler har fått publisert sine private bilder tidligere. Jeg satt på en restaurant når det skjedde og jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Først litt panikk og så litt sinne. Eller, litt stemmer vel kanskje ikke.

Nå har jeg faktisk ikke mer ork eller energi til å legge på det, og jeg tenker faktisk at jeg bare må gi faen og gå videre. Det har skjedd, jeg har det fint og jeg får dessverre ikke gjort noe mer med det. Jeg håper bare at politiet får gjort noe i saken min, til tross for at det kanskje ikke virker helt sånn. Faktisk så blir jeg skikkelig skuffa hvis ikke politiet gjør det de kan i saken, for de må faktisk vise at saker som min blir prioriterte og at det går an å komme frem til noe for å skape litt håp for de som opplever det. For ikke å snakke om å gjøre det vanskeligere for de som faktisk tar sånne bilder og sprer de videre! Men, foreløpig får jeg vel bare vente å se og be til høyere makter. 

I dag er det heldigvis litt roligere for jeg reiser tilbake til Sverige i kveld ettermiddag. Jeg gleder meg til å komme ned til C igjen, men kjenner at jeg ikke er så gira på så mange timer på tog i dag. Men, sånn er det faktisk bare. Nå er planen å forhåpentligvis komme litt videre på “To-Do”-lista mi…… 

Nyt dagen og takk for alle meldinger. Takktakktakk ♥

// Marty 

Tidligere i dag fikk jeg melding fra en person som hadde funnet bildet mitt på en pornoside. Jeg vet helt ærlig ikke helt hva jeg skal si eller gjøre, for jeg blir aller mest sint. Jeg blir sint fordi noen tillater seg å ta eierskap over MIN kropp. Jeg blir sint fordi noen ser på min kropp som et objekt. Jeg blir sint fordi noen seksualiserer kvinnekroppen på den måten. 

Min kropp. 

Min kropp er ikke underholdning. Min kropp er ikke noe å le av. Min kropp er ikke et sexobjekt. Min kropp er ikke allemannseie. 

Min kropp er ikke porno. 

Og hvor mange ganger må det sies høyt? 

Jeg er så mye mer enn den kroppen på bildet, på lik linje som alle andre er mer enn sin kropp. 

Med en gang jeg så dette spurte jeg foreldrene mine om hva jeg skulle gjøre, og de svarte: Gi faen, vær stolt av deg selv og gå videre – Og det tenker jeg å gjøre.

Så må alle de som ønsker andre vondt på denne måten slutte. Det er faktisk på tide. 

Og, kroppen min er ikke porno, den er derimot sterk, den er flott og den er min. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

Hey rockestjerner! Nå sitter jeg kaputt i sofaen og vil aller helst gå å legge meg… For noen dager det har vært i det siste altså. Jeg klager ikke, for det er faktisk skikkelig morro når det skjer ting. Denne ukens “Uken som gikk” har jeg ikke fått bladd opp idag, men det er mulig jeg gjør det i morgen. Jeg har derimot svart på både litt teite, fine og spesielle spørsmål til dere nysgjerrige sjeler…. 

Let’s go: 

– Hvordan har du det?

Jeg er ganske så sliten og trøtt akkurat nå, men alt er veldig fint!! 🙂 

– Skal du boikotte Vixen sånn som mange andre?

Nei, det skal jeg ikke. Jeg har heller ikke hørt om at det er en greie å boikotte Vixen, haha. 

– Tar du tog når du reiser fra Sverige til Norge? Hvor lang tid tar det?

Ja, det gjør jeg 🙂 Det tar mellom 4,5 og 5 timer. 

– Favorittserie akkurat nå?

Broen! Jeg gleder meg til å komme tilbake til Sverige og fortsette å se med C. 

– Slåss det to kjendiser på Kjendisgallaen? I følge Jodel gjorde noen det. 

Haha, jeg var på rommet 21.30 og du kan jo vurdere svaret ut ifra at jeg tok med spørsmålet. 

– Hvor gammel er søsteren din?

Hun er 14 år.

– Var antrekket ditt på Kjendisgallaen sponset? 

Nei, det var det ikke 🙂 

– Hvem er høyest av deg og Grunde? På bildet av dere så det ut som at det var deg?

Jeg var nok en centimeter eller to høyere enn Grunde med de skoene jeg hadde på meg, men han er høyere enn meg 🙂

– Hvorfor var ikke C med deg på Kjendisgallaen?

Fordi han ikke får fri fra laget sitt og er midt i sesong!

– Når pleier du å legge deg om kvelden?

Aaah… Senere enn jeg burde. Klokken blir fort mellom tolv og ett…. 

– Hvor mange har du ligget med og kan du nevne noen navn? 

Dette er et spørsmål jeg ikke skjønner hvorfor er relevant. Faktisk irriterer det meg nesten å få det, haha. Grunnen til at jeg syntes det er fordi jeg ikke forstår hvorfor man drar nytte av å vite sånn om andre. Er det for å finne ut om personen er “løs”? Hard to get? Jomfru? Har det liksom noe å si? Det kan hende at det er jeg som ikke forstå, men jeg syntes det bare er teit å ville vite, haha.

– Har politiet kommet videre i saken din angående nakenbildet?

Ikke som jeg vet. 

– Taco eller pizza?

Hmmm… Taco tror jeg faktisk… 

– Har du tips til hva man kan spise til frokost når man sliter med å få i seg nok om morgningen? 

Jeg sverger til smoothie om morgningen, og spesielt hvis man er på farta eller egentlig ikke har så lyst på mat. Jeg er egentlig ikke noe særlig frokostmenneske, og spesielt ikke før 11… Til tross for at jeg ikke er det er jeg veldig opptatt av å få i meg mat om morgningen, og får alltid i meg noe. Kutt opp frukt, lag smoothie, finn en yoghurt du liker eller stek noen rundtstykker. Prøv deg frem og finn noe du liker! Frokost er viktig 🙂 

Nå skal jeg spise kyllingvinger og pønske ut noen gode innlegg til i morgen. 

xx

// Marty