Her om dagen kom finalistene til Vixen Influencer Awards ut og jeg sto dessverre ikke på listen. Jeg skal ærlig innrømme at det var en stor skuffelse, mest fordi jeg selv ikke helt klarte å forstå hvorfor. Ryktene har også de siste dagene svirret mye rundt diskvalifiseringer og brudd på regler, og at det har vært grunnen til at flere av influencerne ikke gikk videre.
Jeg sjekket opp med en gang opp om dette gjaldt meg, og fikk beskjed om at det ikke gjorde det. Noe jeg egentlig visste, for jeg er opptatt av at alt skal være korrekt, riktig og etter boka. Fordi jeg på en rar måte ønsker å være eksemplarisk.
Sannheten er at jeg gikk rett i kjelleren og lurte på hva jeg hadde gjort feil. Jeg stilte meg selv spørsmål om jeg ikke var flink nok, sterk nok, dyktig nok, om jeg ikke skrev bra nok og om jeg ikke var interessant nok. Jeg begynte å tenke tanker om at jeg hadde gjort noe feil, at jeg hadde sagt noe feil og at jeg rett og slett ikke var bra nok.
Også ble jeg egentlig ganske så forbanna. For det er tanker jeg hver dag prøver å sette til side og tanker som jeg har, og stadig kriger i mot. Og så skulle plutselig en konkurranse med stemmer sende meg rett ned i kjelleren. HVORDAN er det egentlig mulig?
For jeg lot en popularitetskonkurranse basert på stemmer psyke meg ut og tro at jeg egentlig burde slutte på flekken.
Og det er på mange måter alt annet enn det jeg står for ellers. Samtidig så har det vært viktig for meg, og kanskje aller mest for å få en bekreftelse på at jeg faktisk er bra nok. Bra nok i jobben min.
Mitt ønske med bloggen er å ta opp viktige temaer. Jeg ønsker å skape en verden der folk selv føler at de er bra nok, at man kan klikke seg inn å lese om litt fjas, men også litt alvor. Jeg ønsker å blogge fordi jeg har så mye på hjertet, fordi jeg har et stort ønske om å dele og fordi jeg elsker å nå ut til folk. Og om jeg ikke når opp til toppen med å gjøre det, så er det HELT i orden.
Nå skal jeg skrape frem et antrekk fra skapet til neste søndag og lade opp for å feire meg sjæl, denne overfladiske bransjen, kule venner og tja… At jeg har en jobb som lar meg feste på en søndag! (Selv om jeg muligens er på rommet halv ti og edru).
Tusen takk til alle som leser, stemmer, heier og støtter ♥
Og kanskje en spesiell takk til de som har hatt alarm på telefonen for å stemme de to gangene i døgnet, som har våknet om natten for å stemme og som har oppfordret de rundt seg til å stemme. Jeg er så glad livet ikke dreier seg om flest stemmer.
// Marty

































