Kjære pappa, jeg vil operere rumpa mi

Jeg leste akkurat innlegget til Pappahjerte, og det fikk meg til å tenke. Innlegget handler om forbilder og rumpeforstørring, og han stiller seg selv blant annet spørsmålet om hva han hadde gjort om hans datter kom til han å ville operere rumpa si. 

Pappahjerte sier at han ville prøvd å forstå og at han ville gjort alt som sto i sin makt for å forstå hvorfor hun ville gjort et slikt inngrep og han sier at han tror at mange slike operasjoner kunne vært løst med masse kommunikasjon og kjærlighet, fremfor en sylskarp kniv. Og som jente20 er helt enig. 

For hva gjør du egentlig som pappa, eller forelder – Når datteren din kommer og sier at hun vil operere rumpa si? 

Skal du bli sint? 

Skal du akseptere det?

Skal du overtalte henne til å la være? 

Tenk deg dette før du svarer: 

Kjære pappa.

Jeg vil operere rumpa mi. Du vet, den rumpa du og mamma lagde for 20 år siden. Den rumpa som fikk plass i hånden din og som du har vært så heldig å tørke nærmest flere ganger enn meg selv. Den rumpa som hata å ha på seg bleier, og som aller helst ville løpe naken rundt på plenen – Selv på vinteren. 

Jeg vil operere den rumpa som du lærte hvordan best mulig kunne takle på fotballbanen. Jeg vil operere den rumpa som promper i smug under familiemiddagene og den rumpa som du fleiper og sier at jeg har arvet av deg. 

Jeg vil operere den rumpa som er identisk lik lillesøsteren min sin, den rumpa som ofte må stå som blink etter å ha tapt i “null spretten” og den rumpa som du så suse av gårde på sykkelen hver eneste morgen på barneskolen. 

Jeg vil operere den for å passe inn, selv om jeg vet at du alltid har sagt at jeg er bra nok. Fin nok. God nok. Perfekt. Men, jeg er ikke perfekt. For jeg mangler mye, og mye av det du har skapt er for feil og for annerledes. 

For leppene mine er for smale, midjen min er for bred. Smilerynkene som både jeg og mamma får når vi smiler vil jeg heller ikke ha. Jeg passer ikke inn i standaren og jeg er lei meg for å si at du og mamma ikke gjorde jobben nøye nok. Det koster dyrt nå, men det går fint. 

Det er verdt det. 

Jeg håper du vil forstå pappa. Jeg håper du vil forstå at jeg må gjøre det, for å bli tilfreds. Jeg håper du vil forstå at jeg vil endre på meg selv, til tross for at jeg vet hvor stolt du er for å ha skapt meg. For å ha skapt latteren min, for at jeg har arvet trekkene dine og for at jeg arvet spilleforståelsen din på fotballbanen. For at jeg ble meg. 

Jeg er jo den samme jenta, til tross for en større rumpe. Du har gjort jobben godt nok altså, og det er ikke din skyld. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs

// Marty 

 

Siste innlegg