Jeg leste akkurat innlegget til Pappahjerte, og det fikk meg til å tenke. Innlegget handler om forbilder og rumpeforstørring, og han stiller seg selv blant annet spørsmålet om hva han hadde gjort om hans datter kom til han å ville operere rumpa si.
Pappahjerte sier at han ville prøvd å forstå og at han ville gjort alt som sto i sin makt for å forstå hvorfor hun ville gjort et slikt inngrep og han sier at han tror at mange slike operasjoner kunne vært løst med masse kommunikasjon og kjærlighet, fremfor en sylskarp kniv. Og som jente20 er helt enig.
For hva gjør du egentlig som pappa, eller forelder – Når datteren din kommer og sier at hun vil operere rumpa si?
Skal du bli sint?
Skal du akseptere det?
Skal du overtalte henne til å la være?
Tenk deg dette før du svarer:
Kjære pappa.
Jeg vil operere rumpa mi. Du vet, den rumpa du og mamma lagde for 20 år siden. Den rumpa som fikk plass i hånden din og som du har vært så heldig å tørke nærmest flere ganger enn meg selv. Den rumpa som hata å ha på seg bleier, og som aller helst ville løpe naken rundt på plenen – Selv på vinteren.
Jeg vil operere den rumpa som du lærte hvordan best mulig kunne takle på fotballbanen. Jeg vil operere den rumpa som promper i smug under familiemiddagene og den rumpa som du fleiper og sier at jeg har arvet av deg.
Jeg vil operere den rumpa som er identisk lik lillesøsteren min sin, den rumpa som ofte må stå som blink etter å ha tapt i “null spretten” og den rumpa som du så suse av gårde på sykkelen hver eneste morgen på barneskolen.
Jeg vil operere den for å passe inn, selv om jeg vet at du alltid har sagt at jeg er bra nok. Fin nok. God nok. Perfekt. Men, jeg er ikke perfekt. For jeg mangler mye, og mye av det du har skapt er for feil og for annerledes.
For leppene mine er for smale, midjen min er for bred. Smilerynkene som både jeg og mamma får når vi smiler vil jeg heller ikke ha. Jeg passer ikke inn i standaren og jeg er lei meg for å si at du og mamma ikke gjorde jobben nøye nok. Det koster dyrt nå, men det går fint.
Det er verdt det.
Jeg håper du vil forstå pappa. Jeg håper du vil forstå at jeg må gjøre det, for å bli tilfreds. Jeg håper du vil forstå at jeg vil endre på meg selv, til tross for at jeg vet hvor stolt du er for å ha skapt meg. For å ha skapt latteren min, for at jeg har arvet trekkene dine og for at jeg arvet spilleforståelsen din på fotballbanen. For at jeg ble meg.
Jeg er jo den samme jenta, til tross for en større rumpe. Du har gjort jobben godt nok altså, og det er ikke din skyld.
Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
// Marty
Jeg blei mobba på Svelvik Ungdomsskole, fordi jeg hadde svær rompe.
Og en gang jeg snakka med stemora mi, Haldis, sa hu at jeg ikke kunne operere rompa mi.
For rompa mi var for svær til å opereres (var det vel)
Da jeg seinere jobba på Rimi Bjørndal, arrangerte Rimi-Hagen en prompekonkurranse.
Og den her konkurranse vant jeg da.
For i store romper, bor det fine promper.
Så jeg vil aldri operere rompa mi da.
For den her rompa har bragt mye glede da (slik jeg ser det)
Så bra!!
Fantastisk innlegg. Du skriver kjempebra, og jeg ble ordentlig trist av å lese det. Tenk at det er sånn det er blitt
Sorry men dette er rett og slett idiotiske unnskyldninger for og fikse noe på kroppen… Trist når man ikke kan akseptere at dette er kroppen jeg har utlevert og skal leve med.JA man kan trene seg til en noe bedre kropp men legge seg under kniven for bagateller hmmm..Og det du kommer med er nettopp det…
SITAT:For jeg mangler mye, og mye av det du har skapt er for feil og for annerledes.
For leppene mine er for smale, midjen min er for bred. Smilerynkene som både jeg og mamma får når vi smiler vil jeg heller ikke ha. Jeg passer ikke inn i standaren og jeg er lei meg for å si at du og mamma ikke gjorde jobben nøye nok.
Uff a meg. De argumentene var litt tynne da :). For å passe inn liksom… I hva ? Et kunstig samfunn skapt av store selskaper som produserer skjønnhets produkter som får unge og gamle til å føle seg unormale kun for å tjene penger ? Hvem pokker vil passe inn i en saueflokk som dyrker plastikk liksom. Vær stolt av å være født helt unik og vær pokker så glad for å slippe operasjoner pga ordentlige fysiske utfordringer. Men lev og lær 🙂
Be henne få seg en jobb og forsørge seg selv + operasjonen ! Har altfor lite å henge fingrene i disse ungdommene som ønsker å bruke fritiden til operasjoner. Idiotisk problemstilling!
Tror hun begynner i feil ende!
Av alt du kan bli – bli den du er
pfffff… white people problems …
Synes alle burde være fornøyd med den stjerten de er født med. Og skal det først opereres bør en ta i så det monner. Tenk hvor mye oppmerksomhet en får med verdens største rumpe 😉
Dette innlegget bekrefter hvor syk denne verdenen har blitt. Og lederne av sykdommen er dere livsstilsbloggere, som er så overfladiske som det er mulig å bli. Sammen med insta-dronningene som legger ut halvakne treningsvideoer hele dagen lang. SYKT.
Jeg er en mann på 45 år og livet har lært meg tre ting: 1. Hva som er»hot» går i bølger. 2: Det er selvtillit som er sexy. 3: Både menn og kvinner finner forskjellige ting attraktivt – uavhengig av trender. For min del er det der med selvtillit viktig. Derfor er opererte kropper og ansikt frastøtende, antakelig fordi det blir så veldig tydelig at man bærer på store kompleks, og fordi man definerer utseendet som så viktig. For min del er hvem du er og hva du står for det avgjørende. Det er vanskelig å være ung, men ny rumpe kommer ikke til å gjøre deg lykkeligere. Du kommer ikke til å passe bedre inn….dessverre. Lykke til.
Du har den kroppen du har, vær fornøyd med det du har, uavhengig av trender. Vi menn er fornøyde med det du har og om vi ikke er det så holde vi stort sett kjeft. Om vi ikke holder kjeft, så er vi ikke verd utsagnet. Så kom igjen kvinner, vær dere selv, behold, leppene, puppene, lårene, rompene, ørene, hudfarven, kvisene og øyefarven, den er symbolet på hvem du er.
Hege: <3
Anonym: <3<3<3
Victoria: Tusen takk <3
Undrende: Jeg skal ikke operere rumpa mi, det er mer for å få frem et poeng her.
Lilly: Jeg skal ikke operere rumpa! Det er mer for hvordan jeg ville og kunne lagt det frem for min egen pappa. For i bunn og grunn så sier jeg jo at jeg ikke er fornøyd med det han har skapt… Og det syntes jeg er trist.
Anonym: 😉
A: Helt enig!
Karolus: <3<3 Dette!!
Per Lund: Veldig god kommentar!! Takk.
Jens: !! 🙂
Ulla: Enig med deg 🙂
arne: Uff ja…
Denne teksten er skrevet som en kommentar til samfunnets syn på kirurgi osv.
Det er rart lesere har så svak leseforståelse.
De som tror bloggeren skal operere seg, har misforstått 100% Les en gang til!
Dersom min datter hadde sagt det samme – så er mitt svar et klart og tydelig NEI. Men jeg vet at det vil aldri skje. Hun er glad i den rumpa hun har, fordi vi som foreldre har lært henne å respektere og godta den kroppen hun har. All kroppshysteriet rundt oss har vi bare sett igjennom. Ressursene våre må vi bruke på en mere nyttig måte.
Det er Gud som har skapt, ikke pappa.