Tenk deg at du hadde hørt at det banket på døra di. Tenk at du så hadde reist deg opp fra middagsbordet, lukket opp døren og sett at det sto en mann der. Se for deg at denne mannen sto klissnaken og onanerte, gjerne samtidig som han ropte ut ting som at grunnen til at han gjorde det var fordi at du hadde så fin rumpe. Hvordan hadde du reagert da?
Antakeligvis hadde du ringt politiet, også hadde du antakeligvis anmeldt saken. For det sier seg jo selv at det overhode ikke er greit. Du hadde antakeligvis også blitt ganske skremt, og kikket en ekstra gang hver gang det ringte på døra i nærmeste fremtid.
Og er det egentlig så annerledes hvis en mann sender deg en film eller et bilde på Snapchat, klissnaken mens han onanerer?
Jeg mener nei, for det er faktisk en form for online-blotting. Og det å presse tissen sin på andre er aldri greit, uansett hvordan det gjøres.
Personlig pleier jeg stort sett å reagere med panikk, og gjøre alt jeg kan for å komme meg ut fra filmklippet eller bildet, og spesielt hvis jeg sitter på bussen eller i befinner meg i en annen sosial setting. I ren panikk for at noen skal tro at jeg holder på med noe jeg overhode ikke holder på med. For jeg kan si med en gang at det er skikkelig kleint når det skjer.
… Og nå har jeg faktisk bestemt meg for at jeg skal begynne å anmelde de som sender meg penisbilder, og grunnen er så enkel som at jeg er så lei av at folk vifter med tissen sin på Snapchat helt ut av det blå.
For det er ikke greit å sende penisbilder, og hvert fall uten at mottakeren har sagt at det er greit. Og hvem er det som eier et snev av verdighet som egentlig sender penisbilder? Sånn helt seriøst? Det er jo nødt til å være at man har et sykt behov for å vise seg frem, for det kan umulig være pirrende å sende et bilde eller en video av tissen sin til en person som er på jobb, i kassa på butikken eller på trening. Som stort sett reagerer med panikk. Eller?
Eller kanskje det er for å si “Hei, se så velutstyrt jeg er”, og for å få bekreftelse på det?
Altså, jeg vet ikke, jeg er hvert fall møkkalei av kåte mannfolk i innboksen og nå er det på tide å ta et oppgjør mot de.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
La oss si det sånn: Jeg ekke så rolig innvendig som det kanskje ser ut som…
Wow. Hadde du fortalt meg for et år siden at jeg skulle gjeste Kjendisgallaen neste gang, så hadde jeg faktisk ikke trodd på deg. Jeg tror antakeligvis at jeg hadde fått meg en god latter. Men, nå er det altså ståa og jeg er superspent! Faktisk så skjønner jeg egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre der, for jeg føler meg så liten i forhold til alle andre. Gjestelisten er jo full av mine egne forbilder og idoler, og hvor rart er ikke det a?
Jeg er jo på toppen av det hele nominert til “Årets Influencer” i kveld, så det er jo ekstra kult. Jeg har overhode ingen forventinger og gleder meg egentlig mest til å legge meg i sengen i kveld, neida, joda. Hehe.
Så fort invitasjonen droppet i innboksen min bestemte jeg meg for at det var en kveld hvor jeg skulle føle meg fin!
Og vet dere? Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så fin som i kveld. Hvis det er lov å si.
Nå kom akkurat Grunde til hotellrommet mitt, og vi skal snart ut og menge oss med fiffen. Jeg er evig takknemlig for at jeg har en så sprudlende kompis å dra med og for at jeg får oppleve så mye stas.
Olivia Lua ble bare 23 år gammel, og at verden kan sitte og le av det gjør meg rett og slett skikkelig uvel. At norske menn kan sitte og håne henne gjør meg sint. At norske gutter kan si at minnet hennes lever videre for også poste klipp i kommentarfeltene gjør meg trist.
Olivia er en av av fem pornostjerner som har død de siste tre månedene. Selskapet hennes meldte om dødsfallet hennes tidligere denne uken og de pekte på alkohol- og pillemisbruk som mulig dødsårsak. Men uansett hva årsaken er, så er det ikke annet enn tragisk.
For Olivia var mer enn yrket hennes. Hun var en kvinne, hun var vakker, hun var datteren til noen, hun var vennen til noen, hun var kusinen til noen, hun var barnebarnet til noen og hun fortjener verdighet på lik linje som alle andre. Hun satt antakeligvis å spiste pizza på fredagskvelden hun også, hun dro nok på treningssenteret hun også og hun handlet med stor sannsynlighet inn brød og melk på butikken hun også.
Jeg klarer faktisk ikke i min villeste fantasi å forså hvorfor noen får seg til å kommentere dette:
«Det var sikkert slitsomt å ha sex 25 ganger om dagen». Hva gjør at en mann som i følge seg selv har gått livets harde skole selv, i det hele tatt får seg til å lire av seg en slik kommentar? Mener han at dette er en god nok grunn til å miste livet? Til å ikke orke livet?
«Jaja, minnet hennes lever fortsatt videre da… Fapfap…». Denne fyren er i følge Facebook-profilen sin bestefar. Jeg er så glad for at min bestefar ikke skriver sånn på nettet, og for at han ikke latterliggjør dødsfallet til et annet menneske på den måten.
«Det var sikkert en lettelse for familien». Jeg orker ikke en gang å kommentere det, for det er faktisk så lavmål og umenneskelig å kommentere noe sånt.
«Ja ja slik kan det gå når det blir for mye gjennomtrekk :D». Seriøst, Rune?
Vi mennesker må slutte å heve oss over andre og tro at vi er mer verdt enn andre. Det er snakk om en ung jente på 23 år, med hele livet foran seg.
Jeg minner om at en av de andre døde pornostjernene tok livet av seg i desember, etter å ha blitt hetset på sosiale medier, så bruk huet a folkens.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
En liten funfact: Jeg tror aldri jeg har oppdatert bloggen min så sent noen gang. Men hey! Sånn er det.
I dag har det vært duket for hockeykamp, og det er faktisk jeg som har spilt. Og gjett om det kjennes nå! Vi har en stund planlagt at vi jentene i Vita Hästen, altså vi som er sammen med noen på hockeylaget skulle spille mot jentene i Norrköping fotball, altså de som er sammen med noen på fotballaget. Vi møttes til hockeykamp tidligere i dag, og det var så SJUKT morro. Haha, vi plasserte gutta på tribunen og styrte showet. Og gjett hvem som vant?
Planen er at vi skal møtes til en fotballmatch så snart det blir litt varmere i været, og jeg kan nesten ikke vente. Det er så gøy å gjøre sånne ting! Det var litt eksrta stas, for det er en norsk jente som er sammen med en på fotballaget, så det var hyggelig. Det er jo tross alt ikke så mange nordmenn her nede!
Jeg er SÅ takknemlig for at jeg får treffe nye mennesker, få nye bekjentskaper, le, grine og gå på rævva, bokstavlig talt. Det er rett og slett SÅ morro, lærerikt og inspirerende.
Forresten… Kledde jeg ikke denne drakta, haha?
Nå er jeg faktisk på vei hjem til Norge igjen, og det føles bra. Mamma var jo nede en tur for å feire bursdagen min i går, så det er luksus å få kjøre hjem faktisk. Og, jeg startet bilturen med å sove to timer, haha! Det tar på å spille hockey si.
Jeg skal hjem til Kjendisgallaen som er i morgen (jeg er så nervøs) og haugevis av møter neste uke. Jeg gleder meg faktisk skikkelig. Jeg håper lørdagen deres er fin.
Situasjonen på badegulvet 23:57. 3 minutter før jeg fyller 20 år.
I dag har jeg bursdag og på bursdagen min gråter jeg alltid. Jeg gråter fordi jeg syntes bursdagen min er vond. Fordi den er en påminnelse av absolutt alt. Alt jeg ikke har og alt jeg tror at alle andre har.
Jeg husker så godt et år jeg gikk på skolen. Jeg hadde feiret alle venninnene mine, bakt kaker på fritiden, kjøpt ballonger og klistret opp bilder og gratulasjoner på skapene deres. Når bursdagen min kom var det ingen som hadde husket at jeg hadde bursdag, og siden den gangen har bursdagen min alltid gjort litt vondt.
Det å fylle år er på mange måter stort, og i dag fyller jeg faktisk 20 år. Mamma er jo nesten på gråten av begeistring og stolthet. På mange måter er det stas og jeg er takknemlig for alt jeg har og alt jeg har muligheten til. Samtidig så sitter jeg med så mange blandede følelser.
Hvis jeg skal være helt ærlig så tør jeg ikke en gang å inviterte til et stort bursdagsselskap, fordi jeg er redd for at folk ikke vil komme og fordi jeg er redd for at folk har viktigere ting å gjøre.
Jeg forstår at det kanskje høres helt håpløst ut, men det er helt sant og det er faktisk ganske så flaut å fortelle det. Jeg vet ikke om jeg er for kravstor, at jeg forventer for mye eller om jeg overreagerer, men egentlig så tror jeg bare at jeg kjenner på det å være menneske og tro at ting er så perfekt og at alle andre har det så mye bedre enn meg.
Mitt inntrykk er at bursdager er så stort for mange, at det er årets høydepunkt, at man er omgitt av kjærlighet og oppmerksomhet, og jeg tror kanskje det er det som er grunnen til at jeg har så blandede følelser rundt det å faktisk ha bursdag. For det blir så synlig hvor mange som skriver på Facebook-veggen min, hvor mange som husker å ringe og hvor mange som husker å si det i forbi farta. Eller, så få.
I dag fyller jeg 20 år og er det en ting jeg skal jobbe med og ta med meg inn i mitt år som 20-åring så er det å være takknemlig med det jeg har. Jeg vil jobbe med å akseptere hvordan ting er og jeg vil jobbe med å slutte og sammenlikne meg med alle andre. For det er ingen grunn til at jeg ikke skal ha en fin dag, fordi jeg tror at noen andre har det finere. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne feire meg selv, fordi jeg tror at alle andre feirer bedre. Det er ingen grunn til at jeg ikke skal være glad på bursdagen min, fordi jeg tror at alle andre er gladere.
Det stemmer vel litt det at jeg er min egen lykkes smed, og at jeg faktisk må ta ansvar for hvordan jeg har det selv. Derfor skal jeg faktisk gjøre det i dag og jeg skal minne meg selv på at det jeg gjør er bra nok, at hvordan jeg er, er bra nok og at hva jeg gjør er bra nok 💪
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Hello! Jeg håper alle har det fint. Jeg var så deppa i jula for at det ikke var noe snø her nede, og nå, en måned for sent så snør det som bare rakker’n her i Norrköping. Haha, er det mulig. Nå vil jo jeg egentlig bare ha vår, sol og sommer…
Mamma kom til Norrköping i går kveld for å være her når jeg har bursdag, C har jeg ikke sett på en stund og jeg savner lillesøster. Nå løy jeg litt, for jeg ga C en klem før jeg gikk ut av døra tidligere i dag men da sov han. Han var hjemme 04.30 etter kamp i natt, og jeg så han heller ikke i i hele går, og dagen før husker jeg ikke hva som skjedde. Men sånn er det!
Nå kjenner jeg faktisk at jeg lengter skikkelig etter Oslo. Jeg elsker egentlig Norrköping, omgivelsene, menneskene og roen jeg får her, men jeg kjenner at alle mine fremtidsplaner er i Oslo. Leilighet, familie, barn, jobb, sene middager, ja, alt det styret der. Samtidig så stortrives jeg på eventyr og jeg klager virkelig ikke. Jeg og mamma reiser hjem på lørdag kveld for at jeg skal rekke Kjendisgallaen (ja, wtf) på søndag. Mandag, tirsdag og onsdag er fullt opp med møter, og faktisk så gleder jeg meg litt. Jeg liker jo egentlig det hektiske, slitsomme og masete livet bedre enn det å ha ro, tid og egentlig lure på hva man skal finne på nå. Jeg lyver egentlig igjen, for jeg elsker ro, men mer som en belønning og ikke en selvfølge. Hvis det ga mening?
Det skal hvert fall bli digg å komme hjem noen dager snart. Men først er det en tacomiddag i kveld, litt bursdag, en hockeykamp, eller nei. Løgn igjen! HAHA. Jeg skal faktisk spille hockeykamp på lørdag jeg også. Har du hørt liksom? Vi damene skal spille kamp mot de som er sammen med de på fotballaget her nede, hvor festlig blir ikke det da? Ja, også skal jeg hjem.
Og etter noen dager hjemme lengter jeg antakeligvis tilbake til Norrköping, C, ro og omgivelsene her. Hehe.
Jeg håper dere er klar for litt trenings- og matprat…
Hvor ofte blir vi ikke eksponert for nye slankemetoder? Nye spennende oppskrifter som skal slanke oss? Matvarer vi burde holde oss unna? Lettere versjoner av vanlige matvarer? Like ofte som vi blir eksponert for nye og trendy måter å spise på/slanke oss på, dukker det opp tips og triks fra forskjellige eksperter. Jeg er på ingen måte ekspert, men jeg er lei av at vi problematiserer matvarer og kostholdsvaner som det overhode ikke er nødvendig å problematisere.
Det er ikke bra å spise masse godteri hver eneste dag, men det er faktisk ikke farlig å spise banan hver eneste dag fordi man får i seg sukker!
I mine øyne er det viktigste å holde seg i form, spise seg glad og frisk! Jeg har ramset opp noen av de punktene/utsagnene jeg selv har tatt avstand fra…
1. Du blir tjukk av å spise karbohydrater… Det er ikke sånn at man automatisk blir tjukk av karbohydrater. Alt er snakk om mengder og uansett hva man spiser for mye av, så kan man legge på seg. Karbohydrater i seg selv er ikke grunnen til at du blir tjukk og det må vi slutte å tro. Ingen har død av en brødskive eller pasta! Alt med måte!
2. Ikke spis sent om kvelden for da legger du fortere på deg… Forskjellen er vel egentlig bare at fordøyelsen går saktere om natten. Mange skylder på maten de har spist sent når de ikke får sove, og det kan faktisk stemme. Men, det er ikke sånn at vi trenger å slutte og spise for eksempel kveldsmat fordi det er ikke sånn at forbrenningen stopper opp selvom det er natt! Mange har lettere for å spise mer enn nødvendig, og derfor velger noen å la være å spise i det hele tatt på kveldstid. Noen dropper å spise når de har nattevakt fordi de tror at de blir tjukke av det, men det er en større risiko for å få vondt i hodet og bli slapp…
3. “Jeg har så høy forbrenning at jeg ikke trenger å trene”… Det stemmer jo at noen har høyere forbrenning enn andre, men det er jo ikke sånn at noen bare er født med dødsgod forbrenning uten at det er noen andre faktorer som spiller inn. Alt avhenger av aktivitetsnivå, fettmasse og muskelmasse.
4. Alt avhenger av kalorier… Når vi leser på matvarer og forsøker å få med oss hva det inneholder tar mange ofte stilling til kun kaloriinnholdet. Det er jo et faktum at man må spise færre kalorier hvis man skal ned i vekt, men kalorier er ikke vår verste fiende. Sannheten er jo det at matvaren inneholder mer enn bare kalorier og at man reagerer forskjellig utifra hvilke næringsstoffer matvaren inneholder!
5. Fett er usunt… Nei, det er ikke sunt å spise masse usunn mat. Men det finnes flere forskjellige fettyper og fett er faktisk viktig for flere prosesser i kroppen vår. Det bidrar blant annet til å ta opp de fettløselige vitaminene. Det er viktig å få i seg fett fordi fett blant annet er het nødvendig for cellene våre. Riktig fett er derfor bare bra for oss!
6. Vann gjør at jeg legger på meg… Jeg misliker sterkt når folk tuller med vann altså. Vann er SÅ viktig for oss!
Jeg heier på fysisk aktivitet, lek og morro. Jeg heier på god gammeldags, sunn husmannkost, kos og et avslappet forhold til mat.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
De fleste som har et aktivt sexliv har opplevd dårlig sex. Dårlig sex kan være flaut, rart og det kan være ubehagelig, men dårlig sex er ikke seksuell trakassering eller overgrep. Det er heller ikke et dårlig forsøk på å flørte med noen på byen. Ei heller når en fyr forsøker å kysse deg etter en het kveld på date.
Det kan derimot være kleint, rart og ja, det kan gjøre litt vondt. Men seksuell trakassering er det ikke.
Hvis vi skal begynne å stemple alle kleine, ubehagelige og mislykka dater, sjekketriks og ligg som #Metoo mørklegger vi hele kampen som jeg av hele mitt hjerte mener har vært og er svært viktig. For at seksuell trakassering skjer er det ingen tvil om og det er heller ikke tvil om at det er ugreit og til en stor grad ulovlig.
Jeg er en av de som heier på alle som står frem og snakker høyt om seksuell trakassering. Jeg har gjort det selv og jeg kommer også i fremtiden til å stå bak de som åpner opp og sier ifra om reelle forhold. Samtidig syntes jeg det er vanskelig når det virker som at noen glemmer hvor alvorlig seksuell trakassering faktisk er og når noen sliter med å skille mellom dårlige valg og virkelige overtramp og overgrep.
I helgen fikk jeg som flere andre med meg anklagene mot skuespiller Aziz Ansari. Anklagene ble publisert via det feministiske nettstedet Babe.net. Anklageren ble holdt anonym bak navnet “Grace”. “Grace” startet teksten sin med å si: “Jeg gikk på en date med Aziz Ansari. Det ble til den verste natten i livet mitt.” Anklageren fortalte om en date med Ansari som hun mente eskalerte for fort etter at hun hadde blitt med på å bli med han hjem. Ansari på sin side sier at han trodde at begge to samtykket. “Grace” hevder at han ignorerte de verbale og ikke-verbale tegnene hennes.
Jeg er ikke i en posisjon til å uttale meg om hva andre opplever som seksuell trakassering, men i mine øyne er det ikke trakassering om noen:
– Spør om du vil ta en drink.
– Inviterer deg ut på date.
– Kysser deg etter en date.
– Spør pent om telefonnummeret ditt.
– Spanderer en kaffe på deg.
– Kommenterer at du en fin.
– Når du er på date med noen, du blir med personen hjem, kler deg naken og trekker deg fra å ligge med personen i siste sekund.
– Hvis en kompis stryker deg på ryggen for å trøste deg.
Mange kjenner til kampanjen “Nei er Nei”, og på mange måter skulle jeg ønske at den heller ble kalt ja “Ja er Ja”. For en stund siden skrev jeg dette på bloggen min om en situasjon der jeg selv satt igjen med en dårlig følelse:
“For nei, jeg har ikke blitt voldtatt – Men jeg har hatt sex uten å ville det.
Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvor grensa gikk. For min grense ble hvert fall tråkket over den kvelden, uten at jeg føler meg voldtatt. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva det vil si å føle seg voldtatt. Fordi jeg var med på leken, helt til siste sekund. Jeg valgte bare ikke å si i mot, til tross for at jeg de neste dagene følte meg helt naken, tråkka på og flau.
For denne fyren har forhåpentligvis ikke peiling på at jeg føler det sånn som jeg gjør, til tross for at han i ettertid oppførte seg som en drittsekk. Men jeg kan ikke kalle han en voldtektsmann fordi jeg ikke sa nei, og fordi han var en drittsekk”
Jeg vet at det finnes mye dårlige holdninger der ute, jeg vet at det finnes mye dårlig oppførsel der ute og jeg vet at det altfor ofte oppstår situasjoner som er langt over grensa.
Side2 skriver: “I en nylig undersøkelse gjort av YouGov på oppdrag for Economist, kommer det frem at rundt 25 prosent av amerikanske kvinner født fra tidlig 1980-tallet til midten av 1990-tallet – såkalte millenials – mener at å spørre noen ut på en drink er trakassering. Mer enn en tredjedel sier at det er trakassering dersom en mann gir en kvinne komplimenter for utseendet.”
På fredag har jeg bursdag, og hvis det er en ting jeg ønsker meg så er det at vi jenter skal lære oss å si nei.
Vi må si ifra hvor grensene våre går. Vi må være tøffe nok til å si nei. Vi må få kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit. Vi må forstå at vi må stå opp for oss selv.
Ingen skal gjøre noe med oss som vi ikke vil, men av og til tror jeg det er vanskelig å sette grenser når det står på. Voldtekt er aldri greit, men vi må skille mellom voldtekt og seksuell trakassering og sex vi egentlig ikke ville være med på. Og vi må ikke stemple noen som overgripere fordi vi enten angrer eller ikke syntes det var så gøy allikevel.
Og først og fremst så tror jeg at vi, kjære jenter, vi må tørre å si ifra. At vi må være tøffe nok til å stå opp for oss selv.
Livet er fullt av dårlig sex og dårlig sjekketriks, og jeg tror det er viktig at vi klarer og å skille mellom det og overgrep.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har ventet, hvor mange timer jeg har lengtet og hvor mange timer jeg har savna, grått og vært frustrert. Men jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har jubla, hvor mange gledestårer jeg har grått og hvor mange oppturer jeg har hatt.
Når jeg valgte å bli sammen med Christian skjønte jeg fort at jeg valgte alt annet enn et A4liv. Jeg skjønte at jeg valgte bort lange morgninger sammen, faste kveldsrutiner og mye tilstedeværelse. Samtidig har jeg den tiden vi har vært sammen blitt haugevis av erfaringer og opplevelser rikere.
Jeg kan kun snakke på vegne av Christian sin idrett, men når man velger å bli sammen med en som satser 110 % på idrett og en som lever av idretten sin, så er det en livsstil. Det handler om idretten nesten hele tiden, og alt handler om prioriteringer og valg. Det handler om neste måltid, neste treningsøkt og nok søvn. Det er selvfølgelig tid til middager, filmkvelder og opplevelser, men alt er veldig begrenset. Men igjen, så handler det om valg.
Christian har snart fullført sin første sesong utenlands og for meg var det en selvfølge å bli med. Og det kommer jeg til å fortsette med.
Det er mange som har reagert, og det har, og er haugevis av spørsmål.
Hvorfor vil du gi opp livet ditt for å bli med han?
For min del handler det om alt annet enn hans drøm. Det handler om vårt liv, og om hvordan vi velger å leve det. Christian kan til en viss grad velge hvor han vil, men til syvende og sist så må man velge det som er det beste for hans karriere, og per dags dato så er ikke det hjemme, i trygge Oslo. Jeg gir på ingen måte opp mitt liv, og jeg velger heller å se på det som en ENORM mulighet til å treffe nye mennesker og utvikle meg. Jeg kunne selvfølgelig blitt hjemme, men jeg finner flere grunner til å satse enn jeg finner grunner til å bli hjemme.
Skal du leve på han resten av livet da?
Selvfølgelig ikke. Jeg jobber og jeg står på, på lik linje som han. Det er ikke sånn at han bare gir meg bankkortet hans, også kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. Det er heller ikke noen garanti for at jeg noen gang kommer til å ha mulighet til det. Det er ingenting å bekymre seg for, for jeg klarer meg fint selv! Jeg har ikke valgt å dele hverdagen min med han, fordi at jeg en dag skal slippe å jobbe.
Er det ikke kjedelig å bare gå hjemme?
Jo, det er det helt sikkert. Men nå har det seg sånn at jeg ikke gjør det! Jeg jobber, trener og jeg treffer mennesker. Uansett hvor man bor eller hvor man velger å leve livet sitt, enten om det er i form av noen måneder, sesonger eller år – Så må man gjøre det beste ut av det.
Skal du bare være hockeyfrue da, og hva med ditt eget liv?
Mitt eget liv er det heldigvis jeg som har ansvar for, og jeg er så heldig at jeg har mulighet til å forme det akkurat slik jeg vil. Jeg opplever nesten at respekten for meg og mitt arbeid forsvinner, fordi noen tror at det å leve med en som satser på idrett kun handler om det. Mitt eget liv er nå, og Christian er selvfølgelig en STOR del av det. Jeg kan velge å se begrensninger eller så kan jeg velge å bli med han på de eventyrene som er.
Men har ikke du en drøm?
Jo, det har jeg. Den drømmen lever jeg ut nå.
Vi er begge unge, og vi vet aldri hva fremtiden bringer. Vi vet at det kommer oppturer og nedturer, vi vet at det kommer morsomme stunder og at det kommer tunge stunder, men det er det livet vi har valgt sånn ting er nå – Og jeg vil ikke velge det bort mot noe annet.
Hver gang en idrettsutøver vinner og gjør suksess klapper vi i hendene for disse prestasjonene, mens jeg klapper i hendene for kjæresten, mammaen, pappaen, bestefaren og lillesøsteren. De som tilrettelegger, kjemper og jobber knallhardt de også. De som stiller opp og er med på å gjøre det mulig, for det er ikke bare, bare.
Men heldigvis er det stort sett mest morro.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs