Det er søndag og det er klart for å svare på ukens spørsmål. Denne uken har det blitt stilt enormt mange spørsmål, og jeg syntes det er veldig kult at så mange engasjerer seg og lurer på ting! Jeg har prøvd å svare på det meste og jeg har prøvd å svare så ærlig jeg kan. Mange av spørsmålene som har kommet gjelder det samme, så derfor har jeg spisset en del av de:

Forventer du at Christian skal fri til deg eller er du åpen for å gjøre det selv?

– Heheh, jeg vil at han skal gjøre det.

Hva hadde du sagt hvis barnet ditt ville melde seg på Paradise Hotel?

– Jeg tror jeg hadde villet at vi skulle prate VELDIG nøye om det og at jeg kunne stilt en del spørsmål. Det er ingen hemmelighet at det går utover en hel del, og jeg tror jeg hadde spurt om det faktisk er verdt det. Jeg tror heller jeg hadde oppfordret til å bli med på noe annet!

Jeg ser at du eier en del merkeklær og liknende, men at du aldri nevner det på bloggen. Hvorfor?

– Det gjør jeg, men jeg ser ikke poenget med å skrive det på bloggen. Jeg er opptatt av trender, mote og jeg elsker å kapre meg skatter, og for min del så er det ikke for å vise meg frem eller for å brife. Klesskapet mitt er min lidenskap og jeg syntes det er skikkelig gøy <3 Hvis jeg kjøper meg en ny veske så føler jeg at jeg stort sett kan ha det for meg selv. 

Syntes ikke du at det er litt dobbeltmoralsk å ha falske vipper når du er så opptatt av at alt skal være ekte?

– Jeg skal være så ærlig å si at jeg føler meg fin med vipper. Jeg reklamerer ikke for det og jeg betaler alt selv. Jeg er opptatt av at alle skal få være seg selv, at man ikke skal oppfordre andre til å endre på seg selv og akseptere sånn ting er. En dag skal jeg slutte med vipper, men ikke akkurat nå!

Irriterer det deg at Isabel Raad er med i Paradise? 

– HVORFOR skulle det gjøre det? HAHA

Selvom det er hemmelig hvor du bor, tror du at du kan vise oss leiligheten din?

– Ja! Hvis alt går etter planen skal jeg vise dere litt i kveld. Den er SÅ fin. 

Har du noen tips til hva man kan gjøre for å spare penger?

– Tenk deg om! Jeg har DNB og har noe som heter morsom sparing. Det betyr at hver gang jeg bruker kortet så går det et beløp inn på sparekontoen min. Det er for min del er skjult sparing men som kommer godt med! Jeg tror det er viktig å være bevisst og lage seg en plan. Selv må jeg innrømme at jeg har vært litt for dårlig på det de siste månedene, men nå skal det bli andre boller. 

Hva er yndlingsfargen din nå?

– Hehehe, det er vel ikke så mye å lure på:

Er du på Tinder?

Nei. 

Har du og C en eller to biler?

Akkurat nå så har vi to, og det er planen at vi skal fortsette å ha. Vi skal ikke ha de vi har nå, men jeg vet ikke helt hvordan det blir enda. 

Hvilken blogger er din største konkurrent?

Nå skal jeg være HELT ærlig. Jeg føler ikke at jeg har noen konkurrenter, og det mener jeg med hånda på hjertet. Jo, jeg forstår at vi er mange som kjemper om de samme annonsørene og klikkene, men hallo – Jeg tror jeg hadde blitt gal hvis jeg skulle fokusere på hva alle andre drev med hele tiden. Jeg er så glad for at det finnes andre bloggere som tenker på samme måte! 

Hvorfor er du ikke venn med Grunde lengre?

Grunde og jeg snakket sammen på telefon i en time for to dager siden, og vi snakker stort sett sammen hver eneste dag. Vi er venner som bare det, og jeg vet ALLTID hvor jeg har han – Og det er jeg veldig takknemlig for. Han er en jeg faktisk tror at jeg alltid kommer til å ha. 

Vet du hva de andre bloggerne tjener og kan du dele det?

Jeg vet sånn ca hva flere av landets bloggere tjener, men det har med verdien man har. Det er ikke noe jeg tenker sånn veldig mye på, for igjen så har jeg nok med min egen økonomi. Jeg har ikke noe behov for å dele noen ting, og jeg skulle egentlig ønske at man ikke var så opphengt i sånn. 

Har du det bra?

Takk som spør <3 Jeg har det bedre enn på lenge! 

Blir du aldri lei av hockey? Tenker med tanke på at du er sammen med en hockeyspiller og at det sånn som i sluttspillet har vært kamper annenhver dag. 

Jo, det gjør jeg. Haha. Men han blir også lei av jobben min av og til! Utrolig nok….

Betaler du foreldrene dine for å hjelpe deg med bloggen?

Mamma og pappa er seriøst de fineste jeg vet om. De stiller ALLTID opp og hjelper meg med alt jeg ikke har tid til eller får til selv. Det er ganske mye med bloggen som ikke syntes, og de vet nesten mer om det enn meg. Hvordan vi løser ting tenker jeg at kan være mellom oss, men jeg spanderer ofte lunsj for å si det sånn – HAHA!

Hvorfor skal du bytte bloggplattform?

– Det skal jeg ikke! 

Er du mye sjalu på C og redd for at han skal være med andre jenter ogsånt?

– Det var alltid litt skummelt i starten, men nå kjenner jeg at hvis han finner på noe tull så er det faktisk han som driter seg ut. Jeg hadde blitt utslitt hvis jeg skulle være stressa når han er ute. Andre jenter er forresten veldig flinke til å fortelle meg at han er utro da, hahaha. Jesus. 

​Sånn jeg har skjønt så handler du mye gjenbruk, hva er dine beste tips? Hva burde man se etter?

– Jeg handler MASSE brukt. Jeg digger å kombinere nytt med gammelt. Jeg sverger til appen TISE og jeg kan tidvis tilbringe litt for mye tid der inne. Jeg søker ofte etter spesielle merker og graver dypt for å finne litt kule vintageskatter. Det er så mye kult man kan komme over! Nesten alle veskene mine er gjenbruk – Og det funker like bra! Fordelen er at du får et plagg, en ting eller tilbehør som allerede har en historie… Kanskje det har vært med i et bryllup? Kanskje lysestaken var med gjennom et tøft samlivsbrudd? Det er mulig jeg er rar, men jeg liker det! Se etter det du liker, søk og grav. Det er haugevis av skatter der ute som leter etter et hjem! Er det et plagg du er interessert i, hvorfor ikke søke litt rundt først? Kanskje du får en nesten ny genser til halvpris? Vinn-vinn. 

Hva er din favorittsang akkurat nå?

– Jeg sverger til Hakuna Matata, den norske versjonen jeg altså – Den får meg ALLTID i godt humør. 

Takk for at du leser 🖤

// Marty 

God lørdag dere! Wow. Denne morgningen har vært lang, deilig og akkurat slik jeg liker det. Jeg våknet rundt halv ti, ble liggende i sengen og surre, lese litt (jeg skal tipse dere om en veldig bra app snart) og bare kose meg. DIIGG! Denne uken har vært hektisk, tung men fin, og det var rett og slett helt nydelig å starte helgen med nadaniks. 

Jeg tenkte at jeg idag skulle dele noen ting som jeg ikke har delt før, som kanskje er litt festlig. Det kan hende jeg har nevnt noe av det tidligere, men jeg kjører på for det: 


Verdens fineste hest. 

🦄 Jeg satset en stund på ridning. Jeg er oppvokst med hest og jeg savner det veldig! Jeg har faktisk vært med i Oslo Horse Show og i NM i dølehest. Da med hest og kjerre, og det må bemerkes at jeg ikke kjørte – Men at jeg liksom gjorde oppgavene. Haha, det var litt av en opplevelse! 

 🖊️ Jeg har endret på navnet jeg ble døpt med! 

🚿 Jeg dusjer stort sett to ganger om dagen……

💒 Jeg valgte å ikke konfirmere meg. Jeg hadde fult fokus på fotballen og jeg var livredd for at det å konfirmere meg skulle gå utover fotballen. I tillegg så hadde jeg faktisk ikke noe behov for det, og jeg angrer ikke et sekund!

🚁 Jeg har høydeskrekk! 

🛀🏻 Noe av det deiligste jeg vet om er å ta meg et bad! Hvis jeg finner roen kan jeg ligge der i timesvis. 

🥦 Når jeg var liten sa jeg at jeg var allergisk mot salat og grønnsaker, hahaha! Heldigvis vokste jeg det av meg 😉

⚽ Jeg begynte ikke å spille fotball før jeg var 11 år gammel. 

🌈 Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å gå til enden av regnbuen. 

🐸 Jeg er oppvokst på en gård og i området der var det en dam. Det betydde at det om sommeren BUGNET av små frosker! Jeg og vennene mine syntes jo at det var kjempe kult, så vi fanget de, passet på de og lekte med dem. Haha! 

🏑 På barneskolen var jeg et råskinn i innebandy. Faktisk irriterte det gutta i klassen så fælt at vi i en gymtime spilte MEG mot ALLE gutta, hahaha! 

🥊 Jeg har alltid drømt om å være skikkelig god i boksing. 

🎤 På ungdomsskolen sang jeg “Halleluja” på scenen sammen med en kompis. Salen var helt full og jeg var så flau at jeg trodde at jeg skulle DØ. Jeg kan si det sånn: Jeg er ikke flink til å synge. 

🐕 Jeg er ikke noe glad i hunder jeg ikke kjenner. Jeg syntes det er kjempe skummelt hvis en hund kommer løpende mot meg!

👣 Jeg har ganske store føtter, men jeg blir alltid provosert hvis noen spør hvilken størrelse jeg har og de sier: Oi, det er jo kjempe stort. Altså. De er ikke SÅ store og det er ikke sånn at jeg ikke får meg sko liksom. 

🤦🏻‍♀️ Jeg har slått hull i hodet to ganger. Første gangen stanget jeg i en gitar (ikke spør hvordan) og den andre gangen stanget jeg i et vindu. Vinduet ble ødelagt haha.

🎃 Jeg har et VELDIG rart forholdt til Halloween. Ja, dette var random, men det må med. Når jeg var yngre så digget jeg å kle meg ut, men jeg syntes at fokuset var helt teit. Det gjorde at jeg flere ganger valgte å droppe Halloween. Jeg følte at det handlet om å være penest/diggest og det fikk jeg panikk for. 

👟 Det er ingen hemmelighet at jeg liker komfortable sko… Og jeg feiret faktisk ballet i 10. klasse i rosa joggesko! Man ser de ikke på bildet, men de var KULE.

Nå skal jeg riste liv i fyren som elsker å sove, og spørre hva vi skal finne på idag. Jeg har en god del jobb som må gjøres, men jeg er alene hjemme i kveld – Så jeg skyver på det til da. 

NYT dagen 💋

// Marty 

Hei fra bilen 🚘 Endelig fredag, og påskeferie for mange. Jeg har ikke noe påskeferie enda, men jeg skal jaggu si at det skal bli deilig med litt helg om noen timer. Denne dagen går i ett og jeg liker sånne dager godt! Det er kult når det skjer mye og når jeg har mye å henge fingrene i. Formen er ikke helt på topp, men jeg har forsøkt å legge det til side idag! 

Jeg tenkte jeg skulle dele dagsplanen min med dere. Eller arbeidsplanen er vel et mer passende ord! 

00.32: Gjorde klart det første blogginnlegget til i morgen! 

01:02: Jeg la meg (ALTFOR sent)… 

06:50: Alarmen ringte og jeg var trøtt som en dubb.

07.05: Jeg hoppet i dusjen og stelte meg.

07:30: C sto opp og dro rett på trening.

07:45: Jobb i en time

Bildene er fra gårsdagens moro sammen med Felicia 

08:45: Satt meg i bilen og kjørte til Nydalen der Egmont ligger. 

09:40: Stakk innom et møte med noen av de andre bloggerne og lærte litt mer om Facebook 

10.30: Videre til neste hei på huset! 

11:07: Kjørte videre inn til byen

11:45: Oppdaterer dere fra bilen

12:00: TV-innspilling til noe som kommer senere! KULT

16:30: Ferdig på innspilling

16:42: Gjøre unna et par ærender

18:00: Hjemme 

Så, neste punkt på lista er TV-innspilling og jeg gleder meg til å dele hva det handler om!!! Jeg håper dere nyter fredagen 📸🌟 Vi snakkes. 

// Marty 

 

Denne dagen har jeg vært veldig spent på lenge. Jeg tror nesten jeg har latt være å tenke på den, rett og slett for å slippe alle tankene jeg egentlig har. For en stund siden ringte Insider meg og de ville ha meg med i en episode angående spredning av nakenbilder. Jeg har jo, siden det skjedde meg vært fast bestemt på at det skal prates om – Til tross for at det både er sårt og vondt. Jeg takket ja, rett og slett fordi det er så viktig for meg å snakke om temaet. Det er så viktig for meg å belyse det og prate om det. Jeg har nemlig et stort håp om at det blir bedre av at det settes fokus på det! 

Insider ble med meg når jeg anmeldte saken og i dag blir episoden vist. Den kommer 21.30 på FEM og jeg er veldig spent. Jeg ser aldri på meg selv når jeg kommer på TV og jeg skal heller ikke gjøre det i dag. Det blir på mange måter litt for personlig og nært! 

Men, jeg håper du vil se på! Mia Landsem, som jeg har samarbeidet litt med den siste tiden er også med i episoden. Jeg håper og tror at det blir veldig bra og at det kan ta oss enda et skritt i riktig retning. La oss jobbe for å få slutt på dette – En gang for alle 🤜🏻

#SharingIsNotCaring 

// Marty 

I dag er det min femte dag med smerter. Det er min femte dag med sterke smertestillende, kramper, null energi og med et humør som ikke likner grisen. Det er faktisk så ille at jeg ikke var ute av døren på tre dager i starten av uken og at jeg i dag har avlyst mesteparten av dagen min. Det verste er at jeg vet at det kommer til å vare i hvert fall fem dager til, selv om det er unormalt. 

Lurer du på hva grunnen er? Jo, jeg har mensen. 

Jeg er nemlig en av de som blir syk av å ha mensen. Jeg er en av de som ikke klarer å fungere normalt. Jeg er en av de som har vært på legevakten fordi jeg har hatt mensen. Jeg er en av de som har sovet med bleie fordi jeg har mensen. Jeg er en av de som har vært borte i ukesvis fra skolen fordi jeg har mensen. 

Og jeg er så lei av at det ikke blir tatt på alvor! For nei, jeg har ikke “bare mensen”. Jeg blir nemlig syk og jeg kan ingenting for det. Jeg skyldte ikke bare på mensen når jeg gikk på skolen. Jeg lå hjemme og prøvde å stoppe blødningene. Jeg droppet ikke bursdagen fordi jeg var kjip. Jeg droppet den fordi jeg ikke kom meg opp av badekaret som dempet smertene. Jeg løy ikke om at jeg hadde mensen for å slippe og ha sex. Jeg kunne ikke fordi jeg hadde ødelagt senga. Jeg tar ikke smertestillende på resept fordi det gir meg en god følelse, det er det som må til for at jeg skal fungere. 

Jeg oppfatter nemlig at det ikke er akseptert å sende en mail til sjefen om at man ikke kommer på jobb, fordi man har mensen. Fordi alle de andre damene på jobben har jo også det, og de klarer jo FINT å komme på jobb. 

Jeg oppfatter nemlig at det ikke er akseptert å droppe en date, fordi man har mensen. Hallo, det er jo bare mensen liksom. 

Jeg oppfatter nemlig at det ikke er akseptert å være syk, fordi man har mensen. For, det er jo ikke noe farlig da?  

Fordi det “bare er mensen”, fordi det er “noe alle damer har” og fordi “det ikke er så farlig”. 

Jeg er så heldig som bor i et land der det faktisk finnes all verden av hjelpemidler og produkter som gjør at jeg kommer meg gjennom det. Jeg er så heldig at jeg har flest gode dager, fremfor dårlige. Jeg er så heldig at jeg av og til slipper og ha det så vondt som nå. Men når jeg har det, så skulle jeg ønske at det var en større forståelse for at jeg faktisk har det som jeg har det. At jeg er sengeliggende, at jeg subber rundt i bind på størrelse med en bleie og at jeg ikke orker å stå oppreist når smertene setter i gang. 

At det å ha mensen faktisk er en gyldig grunn for å slippe. Uten å bli stemplet som en sutrekjerring, kjip eller en dramaqueen. 

Hilsen hun som føler seg som Norges minst sexy i bokseren til kjæresten sin:

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

 

Jeg begynte med sminke allerede i barnehagen. Jeg rotet i alle mamma sine skuffer på jakt etter noe å bli penere med. Noe å smøre på leppene, sote til vippene mine med og noe å farge kinnene mine med. Jeg rappet mamma sine BH-er allerede i barnehagen, fordi alle mine forbilder hadde store pupper. Når jeg var 11 år sa jeg første gang at jeg skulle ta silikon hvis jeg ikke fikk store pupper. Jeg satt i bilen sammen med pappa, jeg hadde vært på dansetrening sammen med de eldre jentene og jeg så på han å sa: “Pappa, jeg skal ta silikon. Det er fint og da liker folk deg”. 

Pappa svarte aldri. Og nå kan vi heldigvis le av det. 

Den dag i dag fikser jeg vippene mine, maler fjeset mitt og jeg suger til meg tips og triks til hvordan jeg kan bli litt vakrere, litt tynnere og en litt bedre utgave av meg selv. Egentlig med å sammenlikne meg med andre og følge andre sine råd og tips! Jeg barberer leggene fordi samfunnet forteller meg det, jeg drikker ikke koffein fordi samfunnet forteller meg det og jeg har kuttet ut brød fordi samfunnet har fortalt meg det. 

Jeg har til og med gnikket bananskall på tennene fordi jeg hørte at man fikk hvitere tenner av det. Det er mye mulig at stemmer, men hallo! Hvorfor skal jeg bruke tid på det? Hvorfor skal jeg i det hele tatt tenke på det? Og hvem skal jeg få hvitere tenner for?

I den siste utgaven av magasinet Det Nye er jeg så heldig få få være med. Hele magasinet er usminket og uretusjert, og jeg er så takknemlig for at det finnes et magasin som ønsker å gå foran som et godt forbilde for andre. Jeg skulle så gjerne ønske at enda flere turte å gå vekk fra retusjering og at flere turte å være usminka. Eller, at enda flere turte å ikke fikse på sannheten. 

 

«Det er utseende som fanger oppmerksomheten, men det er personligheten som binder den.» Ukjent

 

Jeg syntes det er på tide at et magasin forteller deg om hva kvisene dine betyr, fremfor hvordan du kan fjerne de. Jeg syntes det er på tide at et magasin fokuserer på hvem du er som menneske, i stedet for hvilken kjendis du likner på. Jeg syntes det er på tide at et magasin fremmer fine historier, i stedet for slankeoppskrifter. At et magasin rettet mot unge jenter gjør det! Det er faen meg på tide. 

For selvom jeg kvier meg for å sette meg foran kameraet uten sminke, så er det viktig. Det er viktig fordi vi trenger å se roser i kinnene, i stedet for pudder. Det er viktig fordi vi trenger å se ringer under øynene, i stedet for concealer. Det er viktig fordi vi trenger å se smilerynker, fremfor oppstilte positurer. Ingenting er feil, og jeg sier ikke at det er feil å stelle seg, dra sorte linjer over øynene eller fremheve leppene sine. Jeg er bare takknemlig for at noen viser virkeligheten og hvordan vi er bak alt det også. 

Det minner meg på at det er bra nok å være meg! 

// Marty 

 

Hei alle! Jeg håper denne onsdagen behandler dere bra 💙 I går kveld var jeg hos Benedikte, sammen med Charlotte. Jeg deltok i Top Model (kremt), sammen med de. Vi treffes fra tid til annen og det er ALLTID fullt fart, mye godt humør og fine samtaler. Det er to jenter, eller damer som vi vel er, som er fargerike, kule og som gjør som de vil. De går litt sine egne veier og kjører på, samme hva! DET finner jeg inspirerende og fint. Jeg tenkte derfor at jeg skulle liste opp noen ting jeg syntes er kult. Det er jo sikkert litt spennende å lese og ikke minst fint for meg å skrive ned! 

🥇Noe av det kuleste jeg vet om er når folk tør å satse på seg selv – Og når folk lykkes. Jeg digger når mennesker jeg kjenner eller bare vet hvem er gjør kule ting, får til noe spennende og viser seg frem. Jeg digger det faktisk så mye at jeg nesten kan bli litt rørt, haha!

⚽ Jeg syntes nesten all slags idrett og kanskje spesielt hvis det inneholder en ball er kult! Volleyball om sommeren, fotball, vannpolo, tennis – Ja, you name it. 

🗽 Jeg syntes det er veldig kult og ikke minst lærerikt å reise. Det fyller meg alltid med en motivasjon, ny energi og glede!

🔝 Jeg digger når jeg når mine egne mål og når jeg føler meg bra!

👫 Jeg syntes det er kult når folk tør å vise følelser, uansett hva det innebærer. 

🧚🏻‍♂️ Jeg syntes det er veldig tøft og kult når folk tør å være seg selv, uten å ta stilling til hva noen andre sier. Det er så viktig!!

⛑️ Jeg blir alltid fascinert over mennesker som har valgt yrker for å hjelpe andre mennesker. Det står det stor respekt av!

💃🏻 Jeg DIIIIIGGER når noen er flinke til å danse. Eller bare har noen kule moves!

🌅 Jeg syntes det er kult og spennende å snakke med mennesker som lever et helt annet liv enn meg. Kanskje de bor på andre siden av jordkloden og jobber som bartender. Kanskje de bor et land hvor de jobber med veldedighet? Kanskje de har valgt et liv uten sosiale medier og bor helt borte fra andre mennesker? Det er spennende å høre! 

🚀 Når folk blir noen kule yrker som nesten ingen andre blir. 

❤️ Jeg syntes det er kult når folk seg andre før seg selv. 

🏇🏻 Jeg syntes det er kult å prøve noe som jeg aldri har gjort før! 

 

Nå skal jeg ut å gå tur sammen med mamma, som har kommet hit for å henge her idag. Vi snakkes! 

Be cool. 

// Marty 

Bik Bok var i år igjen nominert til “Gullbarbien” og de er så heldige at de stakk av med prisen for andre året på rad! Prisen deles ut av Press (Redd Barnas ungdomsorganisasjon) og den går til aktøren som er best på å få ungdom til å føle seg verst. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg etter å ha prøvd x-antall jeans på Bik Bok har gitt opp. Rumpa mi blir rett og slett for stor. Eller så er det hoftene som blir for brede. Eller bena for lange. Eller midjen for smal. Eller lårene for tjukke. Eller leggene for smale. Eller buksa – Rett og slett for ensformig, kjip og uproporsjonert. 

Jeg kunne begynt å grine hver eneste gang jeg nappet med meg jeans fra de smårotete buksebordene, alt fra S til XL, hvis jeg er heldig å finne en bukse som går så høyt. Jeg kunne begynt å grine hver gang jeg trakk buksene på meg, kjente at de allerede ved knærne begynte å skrike: DRA DEN AV DEG – Rumpa di er for stor. Jeg kunne begynt å grine hver gang jeg så meg selv i speilet og så at knappen på buksene ikke gikk igjen. Jeg kunne begynt å grine hver gang jeg la på plass de forskjellige buksene, velvitende om at jeg ikke fant bukser – Denne gangen heller. 

Men jeg kjenner at jeg er så lei. Jeg er så lei av at et stort antall av landets kleskjeder ikke klarer, eller evner å lage store nok, smale nok, brede nok eller passende størrelser. Størrelser som passer til alle! Størrelser som passer til høye, lave, brede, korte, smale og tjukke. Jeg kjenner at jeg er lei av å vrenge av meg bukser, med et slag i trynet om at det er meg det er noe feil med. Jeg kjenner at jeg er lei av å fortelle meg selv at jeg burde slanke meg litt til, spise litt mindre eller gå i “mamma-avdelingen” for å finne klær som passer. 

Jeg forsøker stort sett å unngå og snakke om min egen størrelse. Rett og slett fordi jeg ikke har noe behov for å dele det eller å ha noe fokus på det. Men jeg er 180 cm høy. Jeg er stort sett en størrelse L, eller en størrelser 40 – Kanskje 42. Noen ganger er jeg jo til og med en S. Når størrelse L og heller ikke størrelse XL passer – Da er det noe som skurrer voldsomt i mine øyne. Spesielt når det stort sett ikke finnes større størrelser heller. 

Jeg ser forresten at Bik Bok selger denne t-skjorten om dagen. Budskapet er fint, men det er vanskelig å elske seg sjæl når man knapt får t-skjorta over hodet. Og hvorfor går størrelsen på den bare opp til L?  

Jeg er så lei av at kleskjedene stadig vekk minner oss på at det er noe feil med oss. Altså, hallo! Vi sender folk til månen, vi utvikler våpen som utsletter landområder, vi flyr verden over, vi finner opp de mest vidunderlige medisiner og vi finner opp roboter som skal erstatte oss mennesker. Hvor forbanna vanskelig kan det være å utvikle størrelser som passer mennesker i ALLE fasonger? 

Kjære Bik Bok… Er det rumpa mi det er noe feil med, eller er det størrelsene deres?

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hei fra ny leilighet! 

I forrige uke flyttet jeg inn. Jeg er storfornøyd og jeg trives SÅ godt! Siden da har det tikket inn spørsmål om hvor leiligheten ligger, hvor jeg befinner meg og hvor jeg bor nå. Jeg har valgt å ikke besvare noen, og grunnen er så enkel som at jeg ikke ønsker at noen skal vite hvor jeg bor. 

For første gang på lenge føler jeg meg trygg i mitt eget hjem. Jeg skvetter ikke av hver minste lyd, jeg tør å ikke trekke for gardinene og jeg tør å være alene hjemme. Jeg puster ut og føler meg komfortabel og jeg har et sterkt ønske om at det skal forbli sånn. Det å nemlig slippe og være redd i sitt eget hjem er befriende og sånn det skal være. Jeg føler meg på mange måter hel igjen, og det er fint å slippe og ringe mamma fordi jeg skal være alene hjemme noen timer en kveld. Og ha hun boende på sofaen fordi jeg ikke vil være alene. Fordi jeg ikke kan være alene! 

Det er under et halvt år siden jeg ble drapstruet i mitt eget hjem i Norge, siden noen oppsøkte der jeg bodde og truet de jeg var glad i. Det skjedde kort tid etter at jeg ble overfalt utenfor min andre leilighet i Sverige. Det nekter jeg at skal skje igjen og har derfor valgt at adressen og stedet jeg bor skal forbli hemmelig. Både av hensyn til meg selv og de menneskene rundt meg. 

På mange måter skulle jeg ønske at det ikke var sånn, men akkurat nå er det, det aller beste for alle – Og jeg håper at det er greit. 

Egentlig er det veldig trist, for det å være en 20 år gammel jente som kun gjør det jeg digger, skriver, mener og deltar i samfunnsdebatten burde være ufarlig – Og trygt. Jeg skulle så gjerne ønske at det var akseptert og greit å gjøre greia si, stikke frem nesa og mene noe annet enn andre. Jeg skulle så gjerne ønske at vi kunne akseptere hverandre, forstå hverandre og være enige om å være uenige – Uten å true og hate hverandre. Jeg skulle så gjerne ønske at det hadde vært 100 % greit å være en ung kvinne som vil opp og frem, som vil vise seg frem og som vil delta i det som er viktig – Uten at noen forsøkte å kneble meg. Eller, få meg til å tie stille. 

Men, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det kommer aldri til å skje 👊🏻

Nå skal jeg lene meg tilbake i godstolen og nyte den roen jeg føler på akkurat nå. Det er digg det! 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty 

De siste dagene har det politiske Norge stått på hodet og nylig ble det klart at Sylvi Listhaug trekker seg som justisminister. Samtidig som dette har skjedd har landets kommentarfelt, Instagramprofiler og andre kontoer, inneholdt alt fra regelrett mobbing til trakassering og trusler. 

Jeg ønsker ikke å ta noe politisk ståsted, men jeg lurer oppriktig på om det er tillat å mobbe Sylvi Listhaug, om det er tillat å si at hun er en “helvetes fittekjerring” og om det er tillat å si at hun burde bli steinet – Fordi man er uenig det hun sier og gjør. Er det greit fordi hun er politiker? Er det greit fordi hun burde tåle såpass? Er det greit fordi hun er så fæl? 

Jeg vet ærlig talt ikke, men noe i meg sier at det er rivruskende galt. Ikke fordi jeg er enig i det hun sier og gjør, men fordi signalene det sender er så bak mål at jeg blir flau. Jeg blir flau fordi vi lager frikort som det er greit å kaste dritt på. Og fordi Listhaug er så håpløs, så er det greit. 

Hvilke signaler sender det til guttungen på 9 år rundt middagsbordet, når pappa høyt og tydelig forteller hva han syntes om Listhaug? Hvor ubrukelig, stygg og patatisk den dama er. 

Hvilke signaler sender det når mamma deler en Facebook-status som viser at hun er helt enig i at Listhaug burde bli sendt til Syria og bli behandlet som en slave, som dukker rett opp i 15 åringen sin feed? 

Hvilke signaler sender det når politikere gang, på gang snakker nedlatende og tidvis stygt til hverandre på TV, mens barnebarnet på 12 år sitter og ser på sammen med bestemor? 

Hvilke signaler sender det når storebror kommenterer at Listhaug hadde hatt godt av en runde juling av kompisgjengen hans, under noen av landets aller største kommentarfelt? 

Hvilke signaler sender det når vi voksne tillater oss å trakassere, mobbe og true andre – Fordi vi er uenige. Hvordan kan man da si at det er feil at sønnen sin kaller en i klassen stygg? Hvordan kan man da si at det er feil at datteren sin deler en status om at en av de andre klassevenninnene burde slanke seg, fordi hun er så feit? Hvordan kan man da si at det er feil å kalle læreren sin ubrukelig og dum? Hvordan kan man da si til sønnen sin at det var feil å banke opp han i klassen under? 

Si meg hvordan! 

Politikk engasjerer nesten mer enn noe annet. Det er ikke så rart, fordi det er viktigere enn mye annet! Det har noe å si for hvordan vi har det og for hvordan vi ønsker å ha det. De aller fleste av oss ønsker nestekjærlighet, respekt og aksept. De fleste av oss ønsker at det skal være lov å være den man vil og at alle skal være velkomne. Uansett hvor uenig man er, hvor tåpelig man syntes noe er eller hvor feil man syntes noe er – Så får man faktisk være voksen nok til å oppføre seg og være et godt forbilde. 

For gode forbilder klapper ikke i hendene, ønsker at noen skal råtne i helvete og spyttes på. Og de skriver det hvert fall ikke på Facebook. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty