I dag startet dagen min hjemme hos mamma og pappa. Vi fikk nemlig besøk av et magasin (WOHO!), og jeg ble jo nærmest skremt når jeg våknet og så at det var tent stearinlys i hele huset. Først trodde jeg at det hadde klikka for mamma. For hvem tenner egentlig stearinlys i hele huset før klokken ti på en tirsdag? Jo, bloggere som skal ha interiørreportasjer og familien Halvorsen som skal vise seg fra sin beste side. Ja, og antakeligvis alle andre som også skal vise seg fra sin beste side 😂
Jeg kan jo forklare det litt som dette:
Du kjenner deg kanskje igjen? En normal tirsdagsmorgen består nemlig stort sett av et tørt knekkebrød, løping til bussen og et trøtt tryne. Ikke av stearinlys, mingling rundt kjøkkenbordet og vafler til frokost. Altså…
Det ser nemlig stort sett ut som dette de fleste dager…
Og ikke som dette…
Og dagens vafler, som det ikke ble tatt bilde av kan jo kanskje beskrive hvordan det vanligvis er…
Men hey. Fasade, fasade, fasade. Det er jo hvert fall lov til å late som! HAHA.
Jeg roper ut når artikkelen kommer! Fin, ærlig og med nystekte vafler.
Nå har jeg bodd alene en i god stund og jeg stortrives. Jeg elsker leiligheten min, jeg koser meg skikkelig og atmosfæren her er veldig fin. Etter at jeg ble singel og etter at jeg ble boende i leiligheten alene var det noen ting jeg bare måtte gjøre:
2. Jeg skulle ta tak i hvordan jeg hadde det og sette meg selv først.
3. Jeg måtte gjøre om i leiligheten og gjøre den til min.
Jeg dro til frisøren, jeg har tatt tak i meg selv og jeg ombølerte hele leiligheten. DIIGG! Jeg nektet faktisk å sove før det ble gjort, haha! Som mange av dere kanskje vet er jeg veldig glad i bilder, postere og plakater med mening. Jeg liker at det forteller og formidler noe, for ikke å snakke om at det er fint. Jeg gikk derfor inn på Desenio.no og bestilte nye bilder og postere til hele leiligheten. Og, det er faktisk ganske sprøtt hvor mye det gjør med et hjem!
Badet fikk seg en poster:
Jeg bestilte forresten med rammer til alle posterne også, og det er veldig deilig å få både poster + ramme samtidig – I stedet for å surre og lete etter en passende ramme utenom. Tro meg, jeg har prøvd.
Stua fikk seg en oppdatering:
(Ja, jeg har kjøpt nytt teppe, nye bord og snudd sofaen også!! Forresten, alle som kommer inn i leiligheten spør om det er bilde av meg på veggen… I Wish, haha)
Kjøkkenet fikk seg en oppfriskning (elsker dama som spiser spagetti) :
Soverommet fikk seg en liten oppmuntring (ja, det var viktig for meg at soverommet mitt skulle ose girl power). Her valgte jeg å droppe rammer, rett og slett fordi jeg syntes det var kult å henge de som de gjør.
Har det ikke blitt fint? Jeg liker det veldig godt hvert fall 😍 Jeg liker jo selv å tro at jeg er helt rå når det kommer til interiør og det å sette sammen diverse, men jeg var veldig usikker på hvordan det ville bli med de forskjellige posterne. Jeg forsøkte derfor å sette sammen de forskjellige posterne inne på “lag din egen bildevegg” hos Desenio. Genialt eller hva? Selv for selvskrevne eksperter som meg 😂
Nå har Desenio Black Weekend-tilbud. Bruk VIP-koden “MARTINE40” for å få tidlig tilgang og et bedre tilbud og hele 40 % rabatt på plakater. (Mamma, nå må du faktisk benytte muligheten). Koden er gyldig mellom 20.-22. November (ikke inkludert handpicked/ collaboration plakater eller rammer).
Tidligere i dag observerte jeg to venninner inne i en butikk. Venninnene hadde nettopp prøvd den samme kjolen og den ene venninnen gikk rett bort til kassen med kjolen sin, mens den andre venninnen ble stående nølende utenfor prøverommet med sin. Når den nølende venninnen prøvde å si til venninnen at hun ikke var helt sikker på om den var verdt det og om hun kunne bruke penger på å kjøpe kjolen, smalt det fra venninnen som for lengst sto ved kassen at «hallo, det er jo bare 500 kroner».
Selv har jeg akkurat sittet og grått mens jeg har spist middag. Voksenlivet slo meg nettopp i ansiktet og det begynner sakte men sikkert å gå opp for meg hvor mye dette livet koster. Hvor dyrt alt er og at alt ikke alltid går opp i opp. Når jeg tenkte på kommentaren til jenta med kjolen begynte jeg å gråte. Ikke fordi det var fint at hun kunne kjøpe den, men fordi jeg følte sånn med venninnen. Venninnen som faktisk måtte droppe det, fordi det var noe annet som var viktigere. Fordi ikke alle har 500 kroner.
Det nærmer seg jul og jeg vet at enormt mange sitter med en stor klump i magen. Jeg blir skikkelig trist av det enorme kjøpepresset, av det å tenke på alle som må droppe barnehageavslutningen til barna sine, fordi de ikke har råd til å kjøpe flere kakestykker av den kaka de selv måtte skrape sammen det siste de hadde for å få bakt og av det å tenke på de som ikke vet hvordan de skal ha råd til bli mette i magen hver dag denne uken.
Det er nemlig ingenting som heter at det er «bare 500,-». Ei heller «bare 200,-». Eller «50,-». For noen kan nemlig den femtilappen nemlig bety alt i verden. Den femtilappen kan være det som er igjen etter at alle flaskene er panta, etter at alle jakkelommer er endevendt og etter at sparekontoen er tømt. Og da er det faktisk ikke bare, bare.
Jeg kan jeg lese om 16 åringer som bruker skolevesker til 16 700,-, vi kan lese om ungdommer som blir bedre behandlet jo dyrere klær de har og om barn som har jakker til 11 000,-. Forstår vi hvor vanvittig det er? Forstår vi hvilken syk standar vi lager? Forstår vi hvordan samfunn vi lager når jenter på 16 år skal ha vesker mer enn det mange har utbetalt i måneden og når barn skal løpe rundt i jakker til tusenvis av kroner?
I området hvor jeg bor er det ikke unormalt at barna går ikledd det dyreste, det nyeste og det beste på markedet, og jeg syntes skikkelig synd på de foreldrene som ikke har noe annet valg enn å være «kjipe» og si nei. Og jeg syntes enda mer synd på de foreldrene som dropper å spise middag, fordi de føler at barna sine må ha det samme som «alle andre».
Kjære foreldre som gjør dette. Dere som drar kortet deres uten å blunke, som bytter bil oftere enn dere bytter underbukser og til dere som bidrar til dette enorme kjøpepresset:
Kan dere være så snill og lukke opp øya? Se opp fra telefonene deres? Dra hjem en tur fra forretningsreisen, slå hånda i bordet og slutte å vipse penger? Stikke hodet ut av deres egnen navle? Dere bidrar til et kvalmt kjøpepress, dere lager mobbere, dere setter en syk standar og dere tråkker på alt som har med sunne og gode verdier å gjøre. Dere glemmer å lære barna deres om forskjeller, om økonomisk sans og om at de færreste kan kalle 500,- for bare, bare.
Dere må slutte å gå på argumentet om at «alle andre får lov» eller at «alle andre har det». Dere MÅ slutte. Barna deres behøver ikke jakker til 13 000,- kroner, barna deres behøver ikke sko til 8000,- og barna deres behøver ikke vesker til 17 000,- kroner.
Som en 20 års gammel jente vil jeg oppfordre dere til å bli litt kjipe, sette grenser og til å ta litt ansvar, for dette går faktisk ikke. Dere blir ikke noe bedre foreldre av å gi etter, men dere er faktisk med på å skape en stor klump i magen til noen andre. Neida, jeg vet at det ikke er deres problem – Men siden det nærmer seg jul så kan vi jo tenke på litt andre enn oss selv, kanskje.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
I dag er det den internasjonale Mannsdagen. 8.mars er den offisielle kvinnedagen, og hvert eneste år 8.mars observerer jeg menn som klager over at de ikke har en egen Mannedag, og selv om dag i dag ikke er sånn altfor offisiell, så har faktisk også mannfolka sin egen Mannedag. Hurra!
I forbindelse med dagen idag så tenkte jeg at jeg skulle dele en liste med dere som jeg kom over og som jeg tror at kanskje en del kan kjenne seg igjen i.
Sånn gjør du en mann lykkelig:
1. La han være i fred
2. Gi han mat
3. Ligg med han
4. Ikke sjekk telefonen hans
5. Ikke kjas for mye
Sånn gjør du en kvinne lykkelig:
Det er ikke så altfor mye som skal til… For å gjøre en kvinne fornøyd trenger en mann bare å være:
1. En venn
2. En elsker
3. En god far
4. En følgesvenn
5. En kokk
6. En elektriker
7. En rørlegger
8. En snekker
9. En mekaniker
10. En stylist
11. En dekoratør
12. En sexolog
13. En gynekolog
14. En psykolog
15. En healer
16. En god lytter
17. En psykiater
18. En arrangør
19. Ha god økonomi
20. Renslig
21. Atletisk
22. Varm
23. Sympatisk
24. Oppmerksom
25. Snill
26. Omtenksom
27. God
28. Morsom
29. Kreativ
30. Intelligent
31. Sterk
32. Grei
33. Tolerant
34. Forsvarlig
35. Forståelsesfull
36. Ambisiøs
37. Bestemt
38. Modig
39. Pålitelig
40. Lidenskapelig
Og han må ikke glemme å…
41. Vær ærlig
42. Ikke stresse henne
43. Ikke mase
44. Gi henne komplimenter regelmessig
45. Ikke interessere seg for andre
For ikke å snakke om å:
46. Gi henne nok oppmerksomhet
47. Ha samme interesser som henne
48. Gi henne masse tid…
49. Og nok tid til seg selv.
50. Gi henne plass
En annen ting som er veldig viktig er å aldri…
51: Glemme bursdager, jubileumer, valenties og andre viktige datoer.
Gratulerer med Mannsdagen til alle menn og takk til alle dere som er bra, som er kloke, som heier på oss damer, som bryr dere og som gjør verden til et litt bedre sted!
Og forresten. Jeg har en klok venninne som sa at dere menn burde bruke denne dagen til å blant annet snakke om psykiske lidelser blant dere menn, om prostatakreft, kroppspress og at menn topper selvmordstatistikken – Ikke bare at dere fortjener en blowjob idag.
Ta vare på hverandre og forsett å være bra menn i alle former og fasonger!
Det hender at jeg får spørsmål om hvem jeg er. Du kjenner sikkert til det når noen sier sånn: “Ja, fortell. Hvem er egentlig du?”. Jeg kan si så mye som at potensielle dates som har startet samtalen sånn har forblitt potensielle dates. Hva i alle dager skal man svare? Skal man oppgi personaliaen sin? Skal man oppgi høyde og vekt? Skal jeg fortelle om en rar uvane man har? Eller skal man gå inn for å forsøke og bli litt kjent etter hvert, kanskje? Nei, ikke vet jeg. Nå sporet jeg egentlig ganske voldsomt ut her også, for jeg skulle overhode ikke begynne å bable om dates, rare spørsmål og annet surr.
Jeg skal egentlig bare stikke innom å fortelle dere noe gøy og vise dere en litt annen side av hvem jeg er. Eller legge til enda en side er vel bedre sagt. For, jeg har faktisk fått meg en ny jobb. Og ja, det er faktisk en jobb. Og la oss si det sånn… Det er ikke så rart hvis du lurer på hva jeg egentlig jobber med, for jeg gjør ganske så mye forskjellig. Det er hvert fall ingen hemmelighet at jeg har mange baller i luften og at det sjeldent er kjedelig.
Og i øyeblikket etter det så gjør jeg noe av dette:
Ja, også litt av dette:
Og i det neste øyeblikket så gjør jeg noe av dette:
Jepp, i det ene øyeblikket leker jeg modell, er påkledd svindyre kjoler og blir sminket, mens jeg i det andre øyeblikket står ute i regnet, i ført svett treningstøy og ja… Er fotballtrener. For ja, jeg har faktisk takket ja til å bli fotballtrener i Stabæk! Altså, hvem hadde trodd det? Jeg hadde hvert fall ikke det. Jeg skal selvfølgelig fortsette å spille sammen med laget mitt, jobbe med den ordentlige jobben min (som noen mener også bare er tull, haha), skrive, produsere, skravle og holde på, men jeg skal også leke litt fotballtrener. Haha, hvor morsomt er ikke det a?
Jeg digger det hvert fall og jeg gleder meg masse! Coach Halvorsen liksom. Nei, herregud. Det hørtes teit ut. HAHA!
Pssst… Jeg trives faktisk bedre i svett treningstøy enn i svindyre kjoler.
Endelig søndag, endelig litt søvn og endelig litt fri. Jeg ligger som vanlig i sengen når jeg skriver dette innlegget og jeg kom nettopp på at jeg har svært lite frokost i leiligheten min. Jeg tror kanskje jeg har et eple og en energibar, eller tre. Ops. Noen jeg kan komme på frokost til? HAHA! I morgen må jeg dra og handle ordentlig. Jeg farter så mye og det skjer så mye i hverdagen, så jeg føler at jeg stort sett spiser alle andre steder enn hjemme hos meg selv.
Uansett. Jeg skal på fotballtrening om noen timer, etter det skal jeg gjøre unna litt jobb og så skal jeg chille. Skikkelig. I kveld skal jeg se på seriene mine, spise noe digg mat og bare være. Det gledes.
Men, før alt det, er det klart for ukens spørsmål og svar:
Hvordan har du det nå?
Jeg har det veldig fint, men jeg er fryktelig sliten mentalt. Denne uken har tatt på og jeg er veldig tom i hodet. Irriterende tom. Men, utenom det og at det har vært litt heftige tak på privaten denne uken, så har jeg det veldig fint. Jeg håper dere også har det fint <3
Blir man sminket før man skal på God Morgen Norge?
Ja, og det er skikkelig luksus.
Får man noen gang beskjed om hva man skal si på God Morgen Norge?
Nei, det har hvert fall aldri jeg gjort. Jeg syntes det som jobber med, for og bak God Morgen Norge er helt fantastiske og jeg syntes alltid at det er skikkelig stas å være der.
Hvem var du på dobbeltdate med i går?
Viktor, Katrine og Mr. X!
Hva er det siste du spiste?
Det var muligens sjokkis i går kveld, hehehehe.
Hva var snittet ditt på ungdomsskolen?
Ohoi. Det husker jeg faktisk ikke! Men jeg tenkte faktisk på at jeg savnet ungdomsskolen her om dagen.
Hvorfor har du så lite kontakt med “de gamle vennene” dine?
Hmm… Jeg vet egentlig ikke. Jeg har som jeg har sagt før ikke noe usnakket med noen (som jeg vet, haha) og det er alltid hyggelig å se folk. Jeg traff på to stykker i går faktisk, og det er alltid kjempehyggelig! Jeg tror liksom bare at livet har kommet litt i mellom, at de gjør sitt og at jeg gjør mitt, men ja. Jeg heier på alle og håper at de heier på meg 😍💪🏻
Skal du også fjerne silikonen din?
Hvilken silikon? 😅
Hvem er den siste du snakket med på telefonen?
August. Vi FaceTimet i natt, og pratet mellom alt mellom himmel og jord. Bokstavelig talt, haha!
Hva skal du på nyttårsaften?
Hmm, det vet jeg ikke enda. Jeg har hvert fall bestemt meg for at jeg skal være med mennesker som gjør meg glad og at jeg skal gjøre det som gjør at jeg har det bra, uten å være så opptatt av hva alle andre gjør.
Hvis du kunne sagt en ting til de som skriver dritt/hat om deg, hva hadde det vært?
Hva tenker du om at noen mener at du lyver når du skriver innleggene dine?
Jeg tenker litt sånn at de som tenker det får gjøre det, også får vi andre tenke det vi gjør. Jeg får dessverre gjort lite med hva folk tror, for folk vil tro akkurat hva de vil selv og det må jeg bare akseptere.
Når var du sist på byen?
Det er egentlig litt for lenge siden. Skjerpings. Eller ikke, haha. Er jeg kjedelig?!
Hvor mange har du ligget med?
Dette spørsmålet kommer HVEEEEEER eneste uke, og jeg tenker litt som så at det er min business jeg altså. Sorry til alle nysgjerrigperer.
Hva syntes du om at så mange personer lager sanger om dagen?
Jeg tenker svært lite på akkurat det hvis jeg skal være ærlig, men jeg kan godt tenke meg at det er litt kjipt for de som faktisk er og ønsker å være artister og som jobber knallhardt for det hver eneste dag.
Hva heter du til mellomnavn?
Det tok jeg bort da jeg var 16, så jeg heter bare Martine Halvorsen <3
Vet du hvor mange bøker du har solgt hittil?
Nei, jeg har faktisk ikke peiling. Jeg tror det har gått veldig fint, men jeg er ikke så godt oppdatert på akkurat det! TAKK til alle som leser den og deler den. Jeg er skikkelig ydmyk og stolt.
Hvem tilbringer du mest tid med av de andre bloggerne?
Hmmm… Det blir nok de andre som er med i People-gjengen hos Egmont! De er skikkelig bra.
Har du noen tatoveringer?
Nei! Jeg har faktisk ikke lyst på det heller.
Snakker du egentlig dialekt?
Jeg snakker bokmål, og jeg liker å tro at jeg er veldig flink til å snakke andre dialekter. Det er jeg ikke.
Er du flink til å synge?
Nei, det er jeg virkelig ikke. MEN! Jeg elsker å gjøre det for det, haha. Jeg trodde at jeg var skikkelig flink når jeg var yngre.
Hvilken posisjon spiller du på fotballbanen?
Jeg har vel egentlig alltid vært midtstopper, men etter at jeg begynte å spille igjen så vil jeg kalle meg en real potet, haha. Funker til alt. Eller. Brukes til alt, tenker jeg at vi sier.
Stemmer det at du har fått deg en ny jobb?
HAHAHA, yes. Det skal sies at personen som stilte spørsmålet gleder seg veldig til jeg skal dele det, haha. Jeg tror jaggu jeg skal dele det i kveld jeg! Stay tuned.
Nei, det får holde for denne gang. Nå skal jeg dra på frokostjakt, også snakkes vi senere. Jeg håper at dere har det fint og at søndagen deres blir topp 💘
Denne kroppen har funnet plassen sin i sofaen for i kveld for og si det sånn. Og nei, jeg kan love deg at jeg ikke ser ut som på bildet over. Hadde det enda vært så vel. Jeg har funnet frem sjokoladeskåla og jeg skal straks avslutte arbeidsdagen. Jeg fant ut at det er veldig på tide å logge av etter at jeg hadde latt kjøleskapsdøra stå oppe i en time. Ja, jeg glemte det. Akkurat nå er jeg lykkelig for at jeg bor alene og at kvelden skal tilbringes alene. Jeg tror neppe at jeg hadde tilført noen noe form for fredagsstemning akkurat nå og apropos den sjokoladeskåla… Den skal jeg ha for meg sjæl her jeg er sliten, sur og seig. HAHA!
Dagen i dag har vært seig, jeg har vært tung i hodet og jeg har vært sliten. Natt til idag var ganske heftig og tung (les om hva som skjedde HER). Men, sånn er det og noen dager er tunge – Det veit vi jo alle. Heldigvis blir morgendagen bedre. Da er det duket for DET NYE LIVE der jeg skal holde et foredrag og det er duket for dobbeltdate på kvelden. Ja, jaggu. Jeg har blitt en som drar på dobbeltdates. Jeg husker at jeg gjorde en del av det på typ barneskolen (om det kan kalles date, noe det ikke kan når jeg tenker meg om). Da var vel egentlig grunnen at ingen av oss turte å være alene. Det er heldigvis ikke ståa nå, og jeg gleder meg masse. Det skal bli fint med en dag bestående av inspirasjon, fine mennesker og litt latter. I morgen er jeg klar for det igjen.
Nei, nå begynner snart Idol og jeg har sutret hele uken for at jeg ikke fikk sett det forrige fredag, så nå skal jeg sitte benka foran TV-skjermen. Forresten, det er sånn jeg ser ut nå:
Jeg er nødt til å skrive til dere og jeg velger å skrive det åpent. Jeg er nemlig i sjokk, jeg er lei meg og jeg er sint.
I natt tilbragte jeg tid sammen med en venninne. Venninnen min hadde fått nok og ønsket ikke å leve mer. Hun var overbevist om at alle vi rundt henne ville få det bedre om hun valgte å avslutte og hun var helt utenfor. Hun var sliten, hun var lei og hun hadde fått nok. For meg, som pårørende og som venninne var det skikkelig tøft å være vitne til. Og hva gjør man egentlig som venninne i en sånn situasjon?
Venninnen min hadde vært i kontakt med politiet i forbindelse med en sak. Politiet hadde koblet henne opp til Oslo legevakt der hun skulle få hjelp. 1 time og 45 minutter etter at venninnen min hadde varslet om at hun var nødt til å få hjelp fordi hun selv ikke visste hva hun ville komme til å gjøre, ble hun oppringt. 1 time og 45 minutter.
Telefonsamtalen var lang og damen i den andre enden stilte venninnen min haugevis av spørsmål. Spørsmål om hun hadde frikort, om hun egentlig bodde i Oslo, om hun hadde tilgang til psykolog gjennom studier og om hun hadde prøvd å ta livet av seg før. Ja, svarte hun. Jeg prøvde å henge meg i sommer.
Damen i den andre enden gjorde venninnen min frustrert med alle spørsmål som kanskje var nødvendig, men som for venninnen min var totalt unødvendig og uviktige. Og for hvert sekund samtalen gikk ble venninnen min mer og mer frustrert, og hun endte til slutt opp med å spørre om hun ikke får hjelp før hun faktisk er død. Damen i den andre enden som både virket svært uinteressert og likegyldig svarte da at psykeriatisk avdeling åpner 16.00 dagen etter og at hun kunne få en time da. Hvis ikke kunne venninnen min komme og sette seg på legevakta, men hun måtte beregne en lang ventetid og at det var ingen profesjonelle på dette feltet til stede. For litt siden ringte venninnen min angående en venninne, som også fikk beskjed om å komme til legevakta. Hun ventet i nesten fire timer før hun ikke orket å være der lenger. Ingen merket at hun dro.
Jeg er ikke profesjonell, jeg er ikke fagpersonell og jeg er ikke vant til å prate men mennesker som ikke lenger har et ønske om å leve. Men, jeg er venninne, jeg er medmenneske og jeg er fortvila. Jeg kan faktisk ikke begripe at mennesker som ringer og sier at de kommer til å ta sitt eget liv ikke får en bedre oppfølging, at de ikke blir hørt bedre og at de ikke får bedre hjelp. For til tross for at venninnen min har varslet om hvor vondt hun har det, er det ingen som ringer og stiller henne spørsmål om hvordan hun har det i dag og som gjør noe for at hun skal få det bedre. Hun blir satt på en venteliste til psykologer med mange måneders ventetid og nei, hun har ikke økonomi til å bare få en privat.
Det hjelper ikke å få en time hos en lege 17 timer etter at man forteller at begeret har rent over.
Vi er et av verdens beste land å bo i, og det skremmer meg hvis unge mennesker, som ringer og sier at de ikke orker å leve lenger ikke får bedre hjelp. At tilbudet ikke er bedre enn en uinteressert og utad sur stemme i den andre enden, som ikke en gang evner å stille spørsmål om hvorfor hun føler det som hun gjør. Som ikke sier at det kommer til å gå fint og at hun er bra nok som hun er.
Jeg forstår at mange av de som kontakter nødtelefonen med henvendelser som venninnen min nødvendigvis ikke reagerer med å ta livet av seg med en gang. Jeg forstår at det kanskje mer er snakk om tanker om at de ikke forstår hvordan de skal orke å leve videre. Men hvordan kan velferdsstaten Norge og Oslo legevakt tørre å ta sjansen? Og hvor mange ganger må man bli avist før man faktisk lar være å ringe neste gang? Hvor langt må det gå før man faktisk får hjelp?
Jeg trenger venninna mi levende og jeg trenger at hun får hjelp når hun behøver det. Ikke 17 timer senere. Vi har ikke råd til å miste noen. Jeg har ikke råd til å miste venninna mi. Jeg trenger at hun blir sett og jeg trenger at hun blir hørt. Og jeg tør egentlig ikke å tenke tanken på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde kommet.
Dere voksne må slutte å si at vi skal prate med noen når vi har det vondt, for når det virkelig gjelder er dere ikke der.
I dag er det torsdag og vi har kommet til den dagen i uka der det er kjipt å være singel. Misforstå meg rett, det kan være kjipt alle andre dager også (eller fint for den sakens skyld) og når jeg tenker meg om så er kanskje søndager verst, men! Jeg snakker om middagsplanleggingen. Jeg syntes det er så forbaskande kjedelig å skulle lage mat til bare meg selv og statistisk sett så er torsdager en dag der jeg steker mye frossenpizza. Jepp.
Da jeg var på butikken tidligere idag begynte jeg å tenke på dette med å være singel og ikke nødvendigvis ting jeg syntes er kjipt med det, men ting jeg er skikkelig lei av å høre. Jeg snakket nemlig med en venninne samtidig som jeg spaserte rundt i butikken i et desperat forsøk på å finne middag til i kveld. Jeg la frem min frustrasjon og hun som er i et forhold på det sjette året svarte med “det må jo være så deilig å være singel for da bestemmer du alt selv”. Altså, ikke for å være rar, men jeg vil gjerne at noen skal bestemme middag for meg 😂
Ti ting jeg er lei av å høre om det å være singel:
1. Du må slutte å være så kresen! Ok, da tar jeg bare den neste som dukker opp da eller? 😂🤷🏻♀️
2. Jeg hadde kjedet meg i hjel om jeg var singel! Nei, det er ikke alltid fett å være singel, men har du prøvd en kveld på sofaen alene eller? Det er digg det. Fire kvelder i sofaen på rad alene også faktisk.
3. Hvorfor er du egentlig singel? Jeg lurer på hvorfor jorda er rundt jeg. Nei altså, du må veldig gjerne komme opp med en forbanna god forklaring – Men hadde jeg hatt det sjæl så hadde jeg kanskje ikke spist frossenpizza på torsdager. Eller jo, kanskje.
4. Du kan jo bare finne deg en bare for å ha noen da. Hmmm… Neh.
5. Det må være stress å være singel for da må du liksom holde deg nyshava hele tiden. Sånn i tilfelle liksom. Nybarbert hva da? Jeg måååå da ingenting😅😂
6. Jeg kan ikke forstå at du ikke får deg noe! Hallo i luken du… For det første, hva vet du om det? For det andre, jeg kan om jeg vil vel. Jeg liker hvert fall å tro det…
7. Det må være så deilig å bare kunne ligge rundt. Ja, jaggu, stakkars de som er i et forhold som ikke kan det 💩
8. Jeg har en singel kompis du helt sikker passer med. Jada, hørt det før.
9. Du må huske at det finnes flere fisk i havet. FJO! Det er da enda godt.
10. Hvorfor er du singel du som er så søt, snill og morsom? DET lurer jeg også på.
Haha nei, ikke vet jeg. Hilsen hu som hvert fall er overlykkelig for å ha Pepsi Maxen for seg sjæl og hu som ganske sikkert ender opp med frossenpizza i kveld. HAHAHA!
Akkurat nå sitter jeg hjemme i sofaen. Jeg har akkurat lest om Johannes på 17 år som har blitt grovt hetset av andre ungdommer i sosiale medier og jeg er helt stum. Jeg har felt noen tårer og jeg er forbanna, men mest av alt så er jeg drittlei.
Jeg er lei av folk som tror at de er noe bedre enn andre, jeg er lei av folk som tillater seg å sjikanere, hetse og true andre og jeg er lei av folk som oppfører seg som dritt. For ja, du er ikke noe annet enn en dritt når du ber noen om å ta livet av seg fordi de ser ut på en viss måte, fordi du er uenig i noe eller fordi du selv mener at det er greit.
Herregud folkens! Hvordan er det vi ønsker å ha det a? Hvem er det vi ønsker å være? Hvorfor i alle dager gjør vi det?
Sitter vi på bussen på vei hjem og finner ut av vi skal be noen om å ta livet av seg? Sitter vi i sofaen sånn som meg og finner ut at vi skal skrive til en annen at denne personen er stygg? Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe det og vet vi egentlig hva vi driver med?
Hva når personen du hetser og mobber over internett tar livet av seg? Hva når denne personen ikke orker mer? Hva skal du gjøre da? Har du da klart det du ønsker? Har du oppnådd målet ditt? Skal du gå resten av livet ditt og vite at du var grunnen? Eller, mente du det ikke sånn? Eller, var det aldri det du ville at skulle skje?
Kjære foreldre som oppfostrer drittunger som tillater seg å skrive dritt til andre på nett, kjære foreldre som uten å tenke dere om snakker dritt om kona til sjefen og kjære foreldre som slenger ut dritt i landets kommentarfelt:
Kan dere være så greie og lukke opp øya? Se opp fra telefonene deres? Dra en tur hjem fra jobbreisen, slå hånda i bordet og ta ansvar? Kan dere stikke hodet ut av dere egen navle? Ungen din kan være en drittunge uten at du vet det, ungen din kan være en mobber, ungen din kan være en av de som ber en annen om å henge seg, mens du svarer på livsviktige jobbmail, drikker vin med gode venner på hyttetur og er på spinning. Barna deres har det fra et sted og jeg syntes det er skikkelig kjipt hvis min generasjon skal oppfostres til at det er greit å be noen om å ta livet av seg og at det er helt greit å skrive stygge ting til hverandre.
Vær så snill. Lær barna deres om empati, om å se verdien i alle type mennesker og om å være ålreite. Det krever nemlig så lite.
Dere må slutte å snakke stygt om hun feite kollegaen på jobben, dere må slutte å kalle naboen for en dritt og dere må slutte å sende signaler om at det er helt greit å mobbe og sjikanere noen fordi de er annerledes, fordi du er uenig eller fordi du selv føler deg bedre.
Og du. Du vet aldri hvem som jobber i barnehagen der hvor barna dine skal gå, du vet aldri hvem som blir sjefen din og du vet aldri hvem som skal utføre den livsviktige operasjonen du blir så uheldig å måtte gå gjennom. Det burde ikke ha noe å si, men er du villig til å ta sjansen? Er du villig til å oppføre deg som en dritt?
Del gjerne.
Facebook HER – Instagram Martinehalv – Snapchat Martinehalvs
