Det florerer nĂ„ en historie rundt pĂ„ nettet av svenske Sophie som ble befĂžlt, slĂ„tt og overfalt med en flaske i ansiktet nĂ„r hun var pĂ„ et utested. NĂ„r jeg leste historien til Sophie begynte jeg Ă„ grĂ„te og jeg begynte Ă„ grĂ„te fordi historiene vĂ„re var skremmende like. Fordi Sophie og jeg er like gamle, vi skjĂžnte ikke hva som skjedde og vi kunne ikke kontrollere situasjonen.Â
Og vet dere hva den stĂžrste fellesnevneren i vĂ„re historier er?Â
At det var en mann. Og vet dere hva? Det er ALLTID menn. Det er nemlig menn som begynner Ă„ slĂ„ss pĂ„ utestedene, det er menn som voldtar, det er menn som bryter loven og det er menn som overfaller kvinner pĂ„ gata. Det er menn som krangler med dommeren pĂ„ kampene til barna, det er menn som brĂ„ker pĂ„ ishockeykamper og det er menn som kjĂžrer villest i trafikken.Â
Og nei, jeg hater ikke menn: Men jeg hater menn som misbruker sin styrke, sin makt og menn som utĂžver vold. Menn som ikke forstĂ„r spillereglene og menn som ikke klarer Ă„ tilpasse seg. Menn som tror de er bedre enn andre og menn som trĂ„kker ned kvinner. Menn som tror de kan gjĂžre hva de vil, fordi de er menn.Â
Jeg vet at det finnes haugevis av bra menn, og jeg er sĂ„ heldige Ă„ ha flere av de i mitt eget liv. Du vet de mannfolka som kjĂžrer pĂ„ trening, lager middag, vasker bad, bruker refleksvest og synger nattasanger. Ikke de som overfaller noen i en park, trykker hĂ„nda si opp i skrittet pĂ„ en fremmed dame eller de som slĂ„r andre.Â
Egentlig sitter jeg med et eneste spĂžrsmĂ„l: Kan ikke mannfolka bare gi faen Ă„ slĂ„? Kan ikke mannfolka gi faen i Ă„ voldta? Kan ikke mannfolka gi faen i Ă„ bryte loven?Â
For hvor lite mandig er det ikke Ă„ slĂ„ ned meg nĂ„r jeg gĂ„r i sĂžpla? Hvor lite mandig er det ikke Ă„ overfalle Sophie fordi hun ikke vil at du skal ta pĂ„ henne? Hvor lite mandig er det ikke Ă„ stikke av?Â
BĂ„de Sophie og min gjerningsmann er pĂ„ frifot â Og hvem har vondest?Â
Jeg leste akkurat innlegget til Pappahjerte, og det fikk meg til Ă„ tenke. Innlegget handler om forbilder og rumpeforstĂžrring, og han stiller seg selv blant annet spĂžrsmĂ„let om hva han hadde gjort om hans datter kom til han Ă„ ville operere rumpa si.Â
Pappahjerte sier at han ville prĂžvd Ă„ forstĂ„ og at han ville gjort alt som sto i sin makt for Ă„ forstĂ„ hvorfor hun ville gjort et slikt inngrep og han sier at han tror at mange slike operasjoner kunne vĂŠrt lĂžst med masse kommunikasjon og kjĂŠrlighet, fremfor en sylskarp kniv. Og som jente20 er helt enig.Â
For hva gjĂžr du egentlig som pappa, eller forelder â NĂ„r datteren din kommer og sier at hun vil operere rumpa si?Â
Skal du bli sint?Â
Skal du akseptere det?
Skal du overtalte henne til Ă„ la vĂŠre?Â
Tenk deg dette fĂžr du svarer:Â
KjĂŠre pappa.
Jeg vil operere rumpa mi. Du vet, den rumpa du og mamma lagde for 20 Ă„r siden. Den rumpa som fikk plass i hĂ„nden din og som du har vĂŠrt sĂ„ heldig Ă„ tĂžrke nĂŠrmest flere ganger enn meg selv. Den rumpa som hata Ă„ ha pĂ„ seg bleier, og som aller helst ville lĂžpe naken rundt pĂ„ plenen â Selv pĂ„ vinteren.Â
Jeg vil operere den rumpa som du lĂŠrte hvordan best mulig kunne takle pĂ„ fotballbanen. Jeg vil operere den rumpa som promper i smug under familiemiddagene og den rumpa som du fleiper og sier at jeg har arvet av deg.Â
Jeg vil operere den rumpa som er identisk lik lillesĂžsteren min sin, den rumpa som ofte mĂ„ stĂ„ som blink etter Ă„ ha tapt i ânull sprettenâ og den rumpa som du sĂ„ suse av gĂ„rde pĂ„ sykkelen hver eneste morgen pĂ„ barneskolen.Â
Jeg vil operere den for Ă„ passe inn, selv om jeg vet at du alltid har sagt at jeg er bra nok. Fin nok. God nok. Perfekt. Men, jeg er ikke perfekt. For jeg mangler mye, og mye av det du har skapt er for feil og for annerledes.Â
For leppene mine er for smale, midjen min er for bred. Smilerynkene som bĂ„de jeg og mamma fĂ„r nĂ„r vi smiler vil jeg heller ikke ha. Jeg passer ikke inn i standaren og jeg er lei meg for Ă„ si at du og mamma ikke gjorde jobben nĂžye nok. Det koster dyrt nĂ„, men det gĂ„r fint.Â
Det er verdt det.Â
Jeg hĂ„per du vil forstĂ„ pappa. Jeg hĂ„per du vil forstĂ„ at jeg mĂ„ gjĂžre det, for Ă„ bli tilfreds. Jeg hĂ„per du vil forstĂ„ at jeg vil endre pĂ„ meg selv, til tross for at jeg vet hvor stolt du er for Ă„ ha skapt meg. For Ă„ ha skapt latteren min, for at jeg har arvet trekkene dine og for at jeg arvet spilleforstĂ„elsen din pĂ„ fotballbanen. For at jeg ble meg.Â
Jeg er jo den samme jenta, til tross for en stĂžrre rumpe. Du har gjort jobben godt nok altsĂ„, og det er ikke din skyld. Â
For to Är siden gledet jeg meg som en liten unge til Oslo Runway (den norske moteuken) skulle sette i gang, men nÄ, tre ganger senere har jeg faktisk bestemt meg for Ä ikke dra.
Det er ikke fordi jeg er lei av moten som blir vist, men fordi jeg selv fĂžler at jeg ikke passer inn i opplegget. Opplegget bestĂ„ende av sponsede antrekk, status og likes. Faktisk sĂ„ er det ganske sĂ„ bokstavelig talt, og hvert fall pĂ„ det fĂžrste punktet: Sponsede antrekk. For stĂžrrelsen min henger sjeldent til utlĂ„n (og ja, det irriterer meg faktisk grĂžnn, hehe).Â
Norsk mote blir stadig sterkere og flere merker som Christina Ledang og Holzweiler har vĂŠrt Ă„ se i det internasjonale motebildet de siste Ă„rene. Det er bĂ„de kult og faktisk er det viktigere enn mange tror. Jeg digger at norsk mote blir satt pĂ„ kartet og jeg blir alltid en smule rĂžrt nĂ„r jeg ser store, internasjonale profiler traske rundt i norske merker. Det blir litt som Ă„ hĂžre noen nevne Norge i et stor, kjent film fra Hollywood.Â
Apropo profiler: Det er ogsĂ„ kult at det stadig kommer flere og flere store, dyktige og viktige profiler fra Norge, som ogsĂ„ peker seg ut internasjonalt. For sannheten er at den norske moteeliten er skikkelig god â For ikke Ă„ snakke om inspirerende.Â
NĂ„r jeg lagde meg blogg var tanken at den i fĂžrste omgang skulle handle litt om mote. Jeg ville vĂŠre inspirerende og vise frem antrekk. Jeg ville bli invitert til presse-arrangementer. Jeg ville fĂ„ sponsede klĂŠr og jeg ville vĂŠre en del av det sĂ„kalte âMote-Norgeâ. Jeg ville vĂŠre som de kule damene pĂ„ Instagram. Jeg prĂžvde, og sakte men sikkert skjedde det ting. Men samtidig som det skjedde ting sĂ„ fant jeg ut at bransjen ikke var noe for meg. Den ble for overfladisk, og jeg pleier Ă„ tulle Ă„ si at forskjellen pĂ„ meg og de i bransjen er at jeg spiser croissantene (mĂ„tte google hvordan man skriver det) pĂ„ bordet i stedet for Ă„ ta bilde av de⊠Og nei, det er ikke fordi de âandreâ i bransjen ikke spiser eller fordi man mĂ„ vĂŠre dĂždssunn/tynn for Ă„ vĂŠre en del av mote-Norge. Det er heller ikke feil Ă„ vĂŠre overfladisk.Â
âŠFor sannheten er at Mote-Norge er eksentrisk, og at alle ikke kan vĂŠre med pĂ„ leken. Jeg fiksa det ikke, men all cred til de som klarer det og brenner for det.Â
Faktisk stiller jeg spĂžrsmĂ„l om hva den norske moteuken egentlig handler om. For hvis jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig sĂ„ virker det som at det er viktigere Ă„ tilfredstille profilene/kjendisene som har tatt turen for Ă„ se nye kolleksjoner og den norske moten (les: Blitt invitert, stylet og kjĂžres rundt i byen i en sponset dyr bil) enn det er Ă„ virkelig fremme det vi fĂ„r se pĂ„ catwalken. Ingen av oss kan lyve Ă„ si at profilene og kjendisene ikke er viktige, for mange av disse er med pĂ„ Ă„ viderefĂžre moten videre til utlandet, selv om enkelte fĂ„r fine summer for Ă„ gjĂžre det.Â
For hvor ekte er egentlig gatemoten? Det er ingen hemmelighet at mye av gatemoten vi blir vitne til under moteukene, og ikke bare her hjemme, men internasjonalt er nĂžye plassert reklame. Noen av profilene fungerer nĂŠrmest som levende reklameplakater og ofte sitter disse profilene med de samme plaggene (pĂ„ fĂžrste rad) som de som blir vist pĂ„ catwalken. AltsĂ„ de plaggene vi andre kan dra Ă„ kjĂžpe neste sesong.Â
Gatemoten virker Ă„ vĂŠre gjennomprofesjonalisert og kanskje for regissert, og selv om jeg vet at det er jobben til flere av profilene â SĂ„ blir det litt falskt og unaturlig. Noe jeg tror de fleste profilene selv er klar over og heldigvis klarer Ă„ fleipe med fra tid til annen.Â
Men tilbake til overfladisk. Jeg hĂ„per ingen fĂžler at jeg trĂ„kker de pĂ„ tĂŠrne, men man kan ikke si noe annet enn at det er en overfladisk bransje. For det er overfladisk Ă„ drikke champagne til lunsj pĂ„ en vanlig torsdag, det er overfladisk Ă„ skifte antrekk tre ganger i lĂžpet av en dag og det er overfladisk Ă„ fĂ„ gĂ„ med plagg mannen i gata nĂŠrmest bare kan drĂžmme om Ă„ eie. Og, det er kanskje der jeg datt litt av.Â
I Ă„r har jeg valgt Ă„ ikke ta turen, men heldigvis kan jeg fĂ„ med meg visningene gjennom mobilskjermen og Instagram-kontoene til de som er der, hvis jeg Ăžnsker det. Â
Tenk deg at du hadde hÞrt at det banket pÄ dÞra di. Tenk at du sÄ hadde reist deg opp fra middagsbordet, lukket opp dÞren og sett at det sto en mann der. Se for deg at denne mannen sto klissnaken og onanerte, gjerne samtidig som han ropte ut ting som at grunnen til at han gjorde det var fordi at du hadde sÄ fin rumpe. Hvordan hadde du reagert da?
Antakeligvis hadde du ringt politiet, ogsĂ„ hadde du antakeligvis anmeldt saken. For det sier seg jo selv at det overhode ikke er greit. Du hadde antakeligvis ogsĂ„ blitt ganske skremt, og kikket en ekstra gang hver gang det ringte pĂ„ dĂžra i nĂŠrmeste fremtid.Â
Og er det egentlig sĂ„ annerledes hvis en mann sender deg en film eller et bilde pĂ„ Snapchat, klissnaken mens han onanerer?Â
Jeg mener nei, for det er faktisk en form for online-blotting. Og det Ă„ presse tissen sin pĂ„ andre er aldri greit, uansett hvordan det gjĂžres.Â
Personlig pleier jeg stort sett Ă„ reagere med panikk, og gjĂžre alt jeg kan for Ă„ komme meg ut fra filmklippet eller bildet, og spesielt hvis jeg sitter pĂ„ bussen eller i befinner meg i en annen sosial setting. I ren panikk for at noen skal tro at jeg holder pĂ„ med noe jeg overhode ikke holder pĂ„ med. For jeg kan si med en gang at det er skikkelig kleint nĂ„r det skjer.Â
⊠Og nĂ„ har jeg faktisk bestemt meg for at jeg skal begynne Ă„ anmelde de som sender meg penisbilder, og grunnen er sĂ„ enkel som at jeg er sĂ„ lei av at folk vifter med tissen sin pĂ„ Snapchat helt ut av det blĂ„.Â
For det er ikke greit Ä sende penisbilder, og hvert fall uten at mottakeren har sagt at det er greit. Og hvem er det som eier et snev av verdighet som egentlig sender penisbilder? SÄnn helt seriÞst? Det er jo nÞdt til Ä vÊre at man har et sykt behov for Ä vise seg frem, for det kan umulig vÊre pirrende Ä sende et bilde eller en video av tissen sin til en person som er pÄ jobb, i kassa pÄ butikken eller pÄ trening. Som stort sett reagerer med panikk. Eller?
Eller kanskje det er for Ă„ si âHei, se sĂ„ velutstyrt jeg erâ, og for Ă„ fĂ„ bekreftelse pĂ„ det?
AltsĂ„, jeg vet ikke, jeg er hvert fall mĂžkkalei av kĂ„te mannfolk i innboksen og nĂ„ er det pĂ„ tide Ă„ ta et oppgjĂžr mot de. Â
Olivia Lua ble bare 23 Ă„r gammel, og at verden kan sitte og le av det gjĂžr meg rett og slett skikkelig uvel. At norske menn kan sitte og hĂ„ne henne gjĂžr meg sint. At norske gutter kan si at minnet hennes lever videre for ogsĂ„ poste klipp i kommentarfeltene gjĂžr meg trist.Â
Olivia er en av av fem pornostjerner som har dĂžd de siste tre mĂ„nedene. Selskapet hennes meldte om dĂždsfallet hennes tidligere denne uken og de pekte pĂ„ alkohol- og pillemisbruk som mulig dĂždsĂ„rsak. Men uansett hva Ă„rsaken er, sĂ„ er det ikke annet enn tragisk.Â
For Olivia var mer enn yrket hennes. Hun var en kvinne, hun var vakker, hun var datteren til noen, hun var vennen til noen, hun var kusinen til noen, hun var barnebarnet til noen og hun fortjener verdighet pĂ„ lik linje som alle andre. Hun satt antakeligvis Ă„ spiste pizza pĂ„ fredagskvelden hun ogsĂ„, hun dro nok pĂ„ treningssenteret hun ogsĂ„ og hun handlet med stor sannsynlighet inn brĂžd og melk pĂ„ butikken hun ogsĂ„.Â
Jeg klarer faktisk ikke i min villeste fantasi Ă„ forsĂ„ hvorfor noen fĂ„r seg til Ă„ kommentere dette:Â
«Det var sikkert slitsomt Ă„ ha sex 25 ganger om dagen». Hva gjĂžr at en mann som i fĂžlge seg selv har gĂ„tt livets harde skole selv, i det hele tatt fĂ„r seg til Ă„ lire av seg en slik kommentar? Mener han at dette er en god nok grunn til Ă„ miste livet? Til Ă„ ikke orke livet?Â
«Jaja, minnet hennes lever fortsatt videre da⊠FapfapâŠÂ». Denne fyren er i fĂžlge Facebook-profilen sin bestefar. Jeg er sĂ„ glad for at min bestefar ikke skriver sĂ„nn pĂ„ nettet, og for at han ikke latterliggjĂžr dĂždsfallet til et annet menneske pĂ„ den mĂ„ten.Â
«Det var sikkert en lettelse for familien». Jeg orker ikke en gang Ä kommentere det, for det er faktisk sÄ lavmÄl og umenneskelig Ä kommentere noe sÄnt.
«Ja ja slik kan det gĂ„ nĂ„r det blir for mye gjennomtrekk :D». SeriĂžst, Rune?Â
Vi mennesker mĂ„ slutte Ă„ heve oss over andre og tro at vi er mer verdt enn andre. Det er snakk om en ung jente pĂ„ 23 Ă„r, med hele livet foran seg.Â
Jeg minner om at en av de andre dÞde pornostjernene tok livet av seg i desember, etter Ä ha blitt hetset pÄ sosiale medier, sÄ bruk huet a folkens.
De fleste som har et aktivt sexliv har opplevd dĂ„rlig sex. DĂ„rlig sex kan vĂŠre flaut, rart og det kan vĂŠre ubehagelig, men dĂ„rlig sex er ikke seksuell trakassering eller overgrep. Det er heller ikke et dĂ„rlig forsĂžk pĂ„ Ă„ flĂžrte med noen pĂ„ byen. Ei heller nĂ„r en fyr forsĂžker Ă„ kysse deg etter en het kveld pĂ„ date.Â
Det kan derimot vĂŠre kleint, rart og ja, det kan gjĂžre litt vondt. Men seksuell trakassering er det ikke.Â
Hvis vi skal begynne Ă„ stemple alle kleine, ubehagelige og mislykka dater, sjekketriks og ligg som #Metoo mĂžrklegger vi hele kampen som jeg av hele mitt hjerte mener har vĂŠrt og er svĂŠrt viktig. For at seksuell trakassering skjer er det ingen tvil om og det er heller ikke tvil om at det er ugreit og til en stor grad ulovlig.Â
Jeg er en av de som heier pĂ„ alle som stĂ„r frem og snakker hĂžyt om seksuell trakassering. Jeg har gjort det selv og jeg kommer ogsĂ„ i fremtiden til Ă„ stĂ„ bak de som Ă„pner opp og sier ifra om reelle forhold. Samtidig syntes jeg det er vanskelig nĂ„r det virker som at noen glemmer hvor alvorlig seksuell trakassering faktisk er og nĂ„r noen sliter med Ă„ skille mellom dĂ„rlige valg og virkelige overtramp og overgrep.Â
I helgen fikk jeg som flere andre med meg anklagene mot skuespiller Aziz Ansari. Anklagene ble publisert via det feministiske nettstedet Babe.net. Anklageren ble holdt anonym bak navnet âGraceâ. âGraceâ startet teksten sin med Ă„ si: âJeg gikk pĂ„ en date med Aziz Ansari. Det ble til den verste natten i livet mitt.â Anklageren fortalte om en date med Ansari som hun mente eskalerte for fort etter at hun hadde blitt med pĂ„ Ă„ bli med han hjem. Ansari pĂ„ sin side sier at han trodde at begge to samtykket. âGraceâ hevder at han ignorerte de verbale og ikke-verbale tegnene hennes.Â
Jeg er ikke i en posisjon til Ă„ uttale meg om hva andre opplever som seksuell trakassering, men i mine Ăžyne er det ikke trakassering om noen:
â SpĂžr om du vil ta en drink.Â
â Inviterer deg ut pĂ„ date.
â Kysser deg etter en date.Â
â SpĂžr pent om telefonnummeret ditt.Â
â Spanderer en kaffe pĂ„ deg.Â
â Kommenterer at du en fin.
â NĂ„r du er pĂ„ date med noen, du blir med personen hjem, kler deg naken og trekker deg fra Ă„ ligge med personen i siste sekund.
â Hvis en kompis stryker deg pĂ„ ryggen for Ă„ trĂžste deg.Â
Mange kjenner til kampanjen âNei er Neiâ, og pĂ„ mange mĂ„ter skulle jeg Ăžnske at den heller ble kalt ja âJa er Jaâ. For en stund siden skrev jeg dette pĂ„ bloggen min om en situasjon der jeg selv satt igjen med en dĂ„rlig fĂžlelse:Â
âFor nei, jeg har ikke blitt voldtatt â Men jeg har hatt sex uten Ă„ ville det.Â
Og jeg har ikke tall pĂ„ hvor mange ganger jeg har stilt meg selv spĂžrsmĂ„let om hvor grensa gikk. For min grense ble hvert fall trĂ„kket over den kvelden, uten at jeg fĂžler meg voldtatt. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva det vil si Ă„ fĂžle seg voldtatt. Fordi jeg var med pĂ„ leken, helt til siste sekund. Jeg valgte bare ikke Ă„ si i mot, til tross for at jeg de neste dagene fĂžlte meg helt naken, trĂ„kka pĂ„ og flau.Â
For denne fyren har forhĂ„pentligvis ikke peiling pĂ„ at jeg fĂžler det sĂ„nn som jeg gjĂžr, til tross for at han i ettertid oppfĂžrte seg som en drittsekk. Men jeg kan ikke kalle han en voldtektsmann fordi jeg ikke sa nei, og fordi han var en drittsekkâÂ
Jeg vet at det finnes mye dĂ„rlige holdninger der ute, jeg vet at det finnes mye dĂ„rlig oppfĂžrsel der ute og jeg vet at det altfor ofte oppstĂ„r situasjoner som er langt over grensa. Â
Side2 skriver: âI en nylig undersĂžkelse gjort av YouGov pĂ„ oppdrag for Economist, kommer det frem at rundt 25 prosent av amerikanske kvinner fĂždt fra tidlig 1980-tallet til midten av 1990-tallet â sĂ„kalte millenials â mener at Ă„ spĂžrre noen ut pĂ„ en drink er trakassering. Mer enn en tredjedel sier at det er trakassering dersom en mann gir en kvinne komplimenter for utseendet.â
PĂ„ fredag har jeg bursdag, og hvis det er en ting jeg Ăžnsker meg sĂ„ er det at vi jenter skal lĂŠre oss Ă„ si nei.Â
Vi mĂ„ si ifra hvor grensene vĂ„re gĂ„r. Vi mĂ„ vĂŠre tĂžffe nok til Ă„ si nei. Vi mĂ„ fĂ„ kunnskap om hva som er greit og hva som ikke er greit. Vi mĂ„ forstĂ„ at vi mĂ„ stĂ„ opp for oss selv.Â
Ingen skal gjĂžre noe med oss som vi ikke vil, men av og til tror jeg det er vanskelig Ă„ sette grenser nĂ„r det stĂ„r pĂ„. Voldtekt er aldri greit, men vi mĂ„ skille mellom voldtekt og seksuell trakassering og sex vi egentlig ikke ville vĂŠre med pĂ„. Og vi mĂ„ ikke stemple noen som overgripere fordi vi enten angrer eller ikke syntes det var sĂ„ gĂžy allikevel.Â
Og fĂžrst og fremst sĂ„ tror jeg at vi, kjĂŠre jenter, vi mĂ„ tĂžrre Ă„ si ifra. At vi mĂ„ vĂŠre tĂžffe nok til Ă„ stĂ„ opp for oss selv.Â
Livet er fullt av dĂ„rlig sex og dĂ„rlig sjekketriks, og jeg tror det er viktig at vi klarer og Ă„ skille mellom det og overgrep.Â
Jeg mener med hĂ„nden pĂ„ hjertet at alle mennesker er like mye verdt, jeg mener at vi ikke skal bry oss om andre sine kropper og jeg mener at man egentlig skal la hverandre vĂŠre i fred. Jeg er nemlig lei av at vi kommenterer og kritiserer hverandres kropper og at kropp har en sĂ„ sentral og stor plass i samfunnet vĂ„rt. At kropp er sĂ„ viktig.Â
Nylig var jeg med i podkasten Treningsstudiomed treningsekspertCornelis Elander og Petter Braathen. Der tok vi opp spĂžrsmĂ„let «bĂžr vi forby overvektige modeller»? Cornelis pĂ„ sin side er for at motebransjen tar grep og han mener at det er riktig og forby sykelig undervektige modeller, men han mener ogsĂ„ er det er riktig Ă„ forby sykelig overvektige modeller.Â
Det jeg syntes er vanskelig med dette spĂžrsmĂ„let er hva som definerer overvektige modeller. For alle vet at det ikke under noen omstendigheter er sunt eller helsemessig Ä vĂŠre overvektig. Men i motebransjen og i modellyrket sĂ„ er selv jeg som en stĂžrrelse 40 i utgangspunktet for stor.Â
Grunnen til at noen Ăžnsker Ă„ forby overvektige modeller er fordi man ikke Ăžnsker at disse skal sende signaler om at det er greit Ă„ vĂŠre overvektig.Â
Men, la meg fĂžrst si en ting: Jeg har aldri mĂžtt et menneske som har hatt et Ăžnske om Ă„ bli overvektig. Og hvis noen oppriktig er redde for at overvekt skal vĂŠre trendy, sĂ„ syntes jeg de skal slĂ„ opp hvilket som helst kvinnemagasin og lese alle artiklene som forteller oss kvinner om hva vi burde spise for Ă„ vĂŠre tynne, hvordan vi burde trene for Ă„ vĂŠre tynne og hvor mange timer vi burde sove for Ă„ holde oss tynne.Â
For overvekt er ikke trendy, og det er heller ikke det modeller over gjennomsnittet Ăžnsker Ă„ formidle. Jeg syntes nemlig ikke at man skal fremme overvekt, men jeg mener heller ikke at det er det som gjĂžres nĂ„r det gĂ„r store modeller pĂ„ catwalken.Â
Mangfoldet pĂ„ catwalken er allerede for smalt, og jeg mener det er trist hvis man skal utelukke en sĂ„ stor gruppe mennesker. For jeg savner allerede flere mĂžrkhudede, rullestolbrukere, hijabkledde kvinner og korte mennesker i motebildet. For mote er ikke kroppen som bĂŠrer det, det er klĂŠrne utenpĂ„ â Og de trenger vi alle.Â
For jeg mener at alle mennesker trenger noen Ă„ sammenlikne seg med, noen Ă„ hente inspirasjon fra og noen Ă„ se opp til.Â
I mine Ăžyne er det nemlig viktigere Ă„ fĂ„ noen til Ă„ fĂžle seg fine, enn det er Ă„ fortelle de at de er for annerledes til Ă„ fĂžle seg fine.Â
I mine Ăžyne er det nemlig viktigere Ă„ fĂ„ noen til Ă„ ha god selvtillit, enn det er Ă„ ekskludere de.Â
I mine Ăžyne er det nemlig viktigere Ă„ fĂ„ noen til Ă„ bli motivert, enn Ă„ si at det ikke finnes muligheter.Â
Mote handler om indentitet, fĂžlelser og kreativtet. Det handler om hvem du Ăžnsker Ă„ vĂŠre, hvordan du Ăžnsker at andre ser pĂ„ deg og om hvilke signaler du Ăžnsker Ă„ sende. OgsĂ„ for tjukke mennesker.Â
Og hvis jeg skal vĂŠre helt ĂŠrlig sĂ„ tror jeg det er farligere Ă„ ekskludere enn gruppe mennesker enn det er at noen er tjukke.Â
Â
Facebook HER â Instagram Martinehalv â Snapchat Martinehalvs Stem gjerne pĂ„ meg pĂ„ til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)Â
Regjeringen har nettopp sagt at de vil foreta en styrt avvikling av pelsdyrnĂŠringen innen 2025, og det er JAGGU pĂ„ tide.Â
En av grunnene til at jeg ikke lenger kjĂžper pels er fordi det ikke under noen omstendigheter lenger er trendy â Og at jeg nĂŠrmest ville fĂžlt meg dum hvis jeg skulle gĂ„tt pĂ„ gata med pels. Men, hovedgrunnen er hvordan dyrene blir behandlet.
Etter at regjeringen la frem at de ville ha slutt pĂ„ pelsdyrnĂŠringen innen 2025 var det mange som lurte pĂ„ hvorfor de skulle slutte med pels i landets kommentarfelt, og jeg har forsĂžkt Ă„ ramse opp 9 gode grunner til hvorfor vi ikke skal bruke pels:Â
1. Pels er ikke nÞdvendig. Vi lever i 2018 og det er ingen mennesker i verken varme eller kalde strÞk som oppriktig behÞver Ä ha et dyrelik hengende rundt halsen. Det finnes sÄ mange andre gode, varme, lettere og ikke minst miljÞvennlige alternativer til pels!
2. Det er dyremishandling. Det er ingen hemmelighet at svĂŠrt mange dyr pĂ„ pelsfarmer ikke har det bra.Â
3. Det foregĂ„r ogsĂ„ dyremishandling pĂ„ sertifiserte farmerâŠÂ Og jeg tror nĂŠrmest det er umulig Ă„ drive en pelsfarm der man behandler alle dyrene med verdighet â Og det er en god grunn til Ă„ bare droppe hele greia.Â
4. Norge kan vise vei internasjonalt. Vi i Norge kan faktisk vise vei og ta en viktig rolle i Ă„ forby pels. NĂ„r Norge legger ned sin pelsnĂŠring forhindrer det forhĂ„pentligvis oppblomstring av pelsdyroppdrett i utlandet.Â
5. Det er utrendy! Ekte pels er skikkelig ut hvis vi skal snakke mote, og faktisk har flere av de store motehusene valgt Ă„ slutte og produsere ekte pels. Gucci er en av de đđ»Â
6. Pels er miljĂžskadelig. IfĂžlge Dyrevernalliansen markedsfĂžrer pelsindustrien seg som miljĂžvennlig, mens pels faktisk forurenser hele fire ganger mer enn fuskepels, og syv ganger mer enn ull.Â
7. Det er ikke fint. Og hvis man syntes det er fint, sĂ„ har man faktisk blitt SĂ dyktige til Ă„ produsere fuskepels at det ikke finnes noen gode grunner til Ă„ kjĂžpe vanlig pels fremfor fuskepels. SpĂžr meg sĂ„ skal jeg gi deg tips til noen som er dyktige!Â
8. Kultur er ingen unnskyldning. «Jeg kommer nordfra og der bruker alle pels â Og det har vi alltid gjort». Ehm? SĂ„ man skal dilte etter alle andre? Skal man stĂžtte opp under denne nĂŠringen kun fordi alle andre bruker det? Er det ikke da virkelig pĂ„ tide Ă„ slutte med det?Â
9. Se pĂ„ bildet under, for meg er egentlig det en god nok grunn i seg selv.Â
Faktisk sĂ„ tenker jeg ganske ofte at jeg heller vil gjĂžre det enn Ă„ jobbe, men det betyr ikke at jeg gjĂžr det for det. Jeg tror heller ikke det er sĂ„ unormalt Ă„ av og til tenke seg til spa i stedet for jobb en kald, tirsdagsmorgen.Â
I gĂ„r uttalte Spekter-direktĂžr Anne-Kari Bratten at det er uforstĂ„elig at kvinner uten barn eller med voksne barn jobber mer deltid enn smĂ„barnsmĂždre. Jeg er for sĂ„ vidt enig, men Ă„ begrunne det med at vi kvinner velger Ă„ shoppe fremfor Ă„ jobbe mener jeg ikke er annet enn vanvittig stereotypisk og arrogant.Â
Jeg tviler ikke pĂ„ at det er en del dĂ„rlig arbeidsmoral blant oss, og jeg tviler heller ikke pĂ„ at det finnes kvinner som syntes det er mer behagelig Ă„ shoppe, enn Ă„ jobbe (jeg er faktisk en av de, men det betyr ikke at det er det jeg gjĂžr). Det Ă„ derimot Ă„ si at det er det normale er ikke annet en tĂ„pelig.Â
Jeg har bekjente jeg som sier at de aller helst ikke vil jobbe, men min oppfattelse er at de fleste kvinner Ăžnsker seg en karriere â Fremfor Ă„ shoppe, plukke blomster og gĂ„ tur i skogen, som Bratten sier at de fleste kvinner vil.Â
Erna Solberg la stor vekt pĂ„ at deltidsarbeidene kvinner utgir den klart stĂžrste arbeidskraftreserven i Norge under sin tale til NHOs Ă„rskonferanse pĂ„ tirsdag. I fĂžlge Statistisk sentralbyrĂ„ jobber 36,8 prosent av norske kvinner deltid, mot 12,5 prosent av menn. Det betyr at hvis Norge skal ha nok arbeidskraft i tiĂ„ra fremover mĂ„ flere av disse kvinnene ut i fulltidsjobb.Â
Men, jeg tror ikke lĂžsningen er Ă„ dra alle kvinner under en kam â For at det sitter enormt mange kvinner som Ăžnsker heltid fremfor deltid er det ingen tvil om. Jeg tror heller lĂžsningen er Ă„ Ă„pne opp for flere fulltidsstillinger, og kanskje spesielt i kvinnedominerte yrker, for det er helt klart en u-ting i arbeidslivet at det ikke tildeles flere fulltidsstillinger.Â
Noen kvinner har garantert godt av Ă„ ta av seg korsettet, komme seg opp av sofaen og ut pĂ„ jobb, men, jeg nekter Ă„ si meg enig i at dette gjelder de fleste.Â
Jeg legger forresten ved et bilde av meg pĂ„ shopping i sommer. Det var digg, men jeg hadde ikke hatt rĂ„d til Ă„ shoppe hvis ikke jeg jobba.Â
Forresten: Syntes det er kulere med kvinner som heier pĂ„ kvinner.Â
Â
Facebook HER â Instagram HER â Snapchat Martinehalvs Stem gjerne pĂ„ meg pĂ„ til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)Â
Jeg har akkurat sett flere av episodene av Aftenposten sin serie STUCK. Hvis jeg skal vÊre helt Êrlig sÄ vet jeg ikke om jeg skal le eller grÄte. FÞrst og fremst sÄ er jeg forbanna, men ogsÄ fortvila. Fortvila for hva jeg blir vitne til gjennom serien. Hva som vises. Hva jeg ikke vet om og alt jeg blir skjermet for.
Samtidig sĂ„ tar jeg meg selv i at jeg skammer meg litt. Jeg skammer meg nemlig for Ă„ klage over gnagsĂ„r fra de nye joggeskoa, at jeg ikke har penger til Ă„ dra pĂ„ kino eller til Ă„ sette pĂ„ nye falske vipper. Jeg skammer meg over Ă„ kun tenke pĂ„ meg selv, over Ă„ syntes synd pĂ„ meg selv og ikke reflektere over hvor bra jeg egentlig har det.Â
I den ene episoden mĂžter programleder Emilie en jente pĂ„ 17 Ă„r. Denne jenta er sammen med en mann pĂ„ 42 Ă„r som hun mĂžtte nĂ„r hun var 12 Ă„r.Â
I en annen episode mĂžter Emilie en gravid jente pĂ„ 15 Ă„r som har blitt gruppevoldtatt og fĂ„r skylden for det selv.Â
For ikke Ă„ snakke om da Emilie grĂ„ter og stiller spĂžrsmĂ„l om hva slags monster som voldtar en 8 Ă„r gammel jente etter at en Ă„tteĂ„ring er voldtatt av stefaren sin og fĂ„r vondt nĂ„r hun tisser.Â
Av og til fÄr jeg spÞrsmÄl om hvorfor jeg er feminist, og etter Ä ha sett denne serien sitter jeg igjen med haugevis av gode grunner. Haugevis av grunner til at jeg Þnsker Ä ta kampen for kvinner, og ikke minst jenter sine rettigheter.
Egentlig lurer jeg pĂ„ hvordan man ikke kan vĂŠre feminist etter Ă„ bli presentert for en virkelighet som er sĂ„ brutal at jeg nesten mĂ„ sette pĂ„ en episode med Kardashian, bare for Ă„ minne meg selv pĂ„ hvor overfladisk og falsk denne verden egentlig er. For ikke Ă„ snakke om hvor godt jeg liker det nĂ„r det er falskt og overfladisk, og nĂ„r vi krenkes av ulver pĂ„ turklĂŠr.Â
Egentlig trenger man ikke Ă„ kalle det feminist en gang, for man kan egentlig kalle det et medmenneske.Â
Ăsj. Jeg blir faktisk nĂŠrmest flau av Ă„ skrive det. Jeg blir flau av at vi klager over at brĂžd er dyrt, jeg blir flau av at vi klager over vi ikke kan kjĂžpe sprit fĂžr vi er 20 Ă„r og jeg blir flau over at idrettstopper kaster penger ut av vinduet â NĂ„r 8 Ă„rs gamle jenter blir voldtatt, nĂ„r kvinner ikke kan gĂ„ selv pĂ„ gata og nĂ„r jenter blir hindret rett til utdanning fordi de skal selge seg selv til inntekt for resten av familien.Â
Jeg blir sint og jeg blir forbanna.Â
OgsÄ blir jeg takknemlig for at noen viser frem hvordan det er, tross alt.
For jeg er egentlig lei av Ă„ lese om hvordan jenter burde organisere sminkeskuffen sin, nĂ„r det finnes jenter i verden som ikke fĂ„r lov til Ă„ smile uten tillatelse.Â
Jeg er egentlig lei av Ă„ lese om hvordan jenter burde kle seg, nĂ„r det finnes jenter i verden som mĂ„ kle av seg for Ă„ tjene penger.Â
Jeg er egentlig lei av Ă„ lese om hvordan jenter burde fylle leppene sine, nĂ„r det finnes jenter i verden som ikke fĂ„r si hva de mener.Â
Jeg forstĂ„r at verden er urettferdig og at jeg kommer fra et land der vi heller klikker pĂ„ sex, utroskap og lĂžnninger fremfor krig, mangel pĂ„ jenters rettigheter og barneekteskap â Men det gjĂžr vondt. Jeg sier heller ikke at vi skal slutte Ă„ leve de livene vi gjĂžr fordi noen har det verre enn ossâŠÂ
Men av og til mĂ„ vi fĂ„ opp Ăžyene og forstĂ„ hvor heldige vi faktisk er nĂ„r vi legger oss mette i magen, nĂ„r vi kan ta en varm dusj og nĂ„r vi kan fĂ„ klemmer fra mammaene vĂ„re.Â
Det finnes nemlig sĂ„ vanvittig mange som aldri fĂ„r oppleve det.Â
Facebook HER â Instagram HER â Snapchat Martinehalvs Stem gjerne pĂ„ meg pĂ„ til Vixen Influencer Awards HER (3 kategorier)Â