Kategori: Blogg

Jeg ønsker å bli sett, jeg ønsker bekreftelse, jeg ønsker muligheter. 

Jeg vil gå på skole. Jeg vil møte mennesker. Jeg vil møte trygghet. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg vil få kunnskap. Jeg vil få lærdom. Jeg vil få visdom. 

Jeg vil leke. Jeg vil leve. Jeg vil dele. 

Jeg har alltid ville være barn – med et barns muligheter. Jeg har alltid hatt muligheter til å være barn. 

Leken er dyrket i min barndom, lærdommen er plantet og visdommen gror. 

Siden jeg er jente, og jeg er født i Norge, så har ikke dette bydd på noen utfordringer. Annet enn at noen av gutta kanskje har syntes det har vært flaut å bli takla av en jente på fotballbanen. Det er kanskje først nå, mens visdommen enda gror, at jeg forstår hvor heldig jeg har vært – og hvor heldig jeg er. 

Jeg er heldig fordi jeg går på skole. Fordi jeg har muligheten til det. Er det synd på meg, fordi det forventes at jeg må gå på skolen?

Jeg er heldig fordi jeg kan spille fotball. Fordi jeg har muligheten til det. Er det synd på meg, fordi jeg må dra å spille kamp, selvom det regner? 

Jeg er heldig fordi jeg har kunnskap. Fordi jeg har muligheten til det. Er det synd på meg, fordi jeg har en jobb jeg må dra til? 

I henhold til FN er det over 200 millioner barn som lever som barnearbeidere. Barnearbeid hindrer barn i å utvikle og utfolde seg. Det frarøver dem skolegang, mulighet til å tilbringe tid med sine jevnaldrende og dette får store konsekvenser for fremtiden deres. Dette er en av flere grunner til å anerkjenne den internasjonale dagen for Sport for Development and Peace (IDSDP), som er idag, onsdag 6 april. Denne dagen gir oss alle en grunn til å delta og markere idrettens rolle innen global utvikling. Og hvor man her kan vise hvordan leke – og idrettsaktiviteter er et viktig virkemiddel for å kunne gi barn muligheter for å få bedre utdanning, helse og å få leve i fredelige samfunn. 

Jeg er så stolt over å ha blitt ambassadør for Right To Play. Right To Play mener at lek og idrett kan bedre barn og unges hverdag i verdens mest vanskeligstilte områder, som er med på å inspirere enkeltpersoner og samle lokalsamfunn. Gjennom lek og idrettsaktiviteter lærer barn toleranse, samhandling, respekt og empati for hverandre. De får også kunnskap om hvordan beskytte seg mot sykdommer som malaria og HIV / AIDS. Barn og unges regelmessige deltakelse i lek og idrettsaktiviteter, er også med på å utvikle viktige basisferdigheter som samarbeid, kommunikasjon og lederskap.  

Jeg er heldig. Jeg er heldig som får være en del av lek, kunnskap og læring. Idag markeres Sport for Development and Peace, som minner oss på fordelene, og verdiene sport og lek har å tilby. 

Gjør som meg, og bli Right To Play fadder – meld deg inn HER. 

– Marty

Heiaaa! 

Jeg har jo faktisk funnet ut, ved god hjelp av snapchat – at jeg er penere som hund. Samtidig som jeg dør inni meg av den nye snapchatoppdateringa…. De må virkelig fikse den nye story-funksjonen tilbake til slik den var. Holdt på å sette lunsjen i halsen da jeg trodde tante var på hyttetur med bestekompisen. Det er virkelig ikke greit. 

Men uansett… 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg er snapchat addicted, og sender snaps i hytt og pine :-):-) Om han er på hyttetur med tante eller ei… 

Hvis du vil bli venn med meg på snapchat, så add meg da vel! Jeg heter MARTINEHALV, ikke martinehalvssss, som må bloggen. 

– Marty 

Jeg løper lett på tredemølla, letthetsskalaen kan vi diskutere, men ikke nå. Mobilen min lyser opp som en sol og jeg hiver meg over den som en hvilken som helst annen sulten tenåring som lurer på hva vanvittig viktig som har skjedd nå. Jeg må hoppe til siden, for jeg klarer ikke løpe og ha fokus på mobilen samtidig.
Den forteller meg at 9 av 11 fitnessutøvere er dopingtatt under NM. Jeg blir lykkelig, jeg blir så vanvittig glad. Jeg blir lykkelig fordi det da forteller meg et lite øyeblikk at det derre fitnesskjøret er litt umenneskelig – ja, og at jeg som løper her med helt vanlig kropp faktisk er normal og at det perfekte – den kroppen jeg driver og løper etter kanskje ikke eksisterer. Deilig. Jeg løper mine siste minutter, enda lettere nå – ja, det er helt sant. Klart jeg gjør, jeg er jo så glad og velvitende om at jeg ikke trenger å ha 8 i fettprosent og det samme i pack – og at jeg heller ikke trenger og ha den derre timeglassfiguren jeg ikke helt skjønner hvordan jeg verken skal få i virkeligheten eller klare å redigere inn i photoshop? Hmm…

Jeg trer av mølla, drar opp mobilen og tar den pålagte skrytesnappen – og lykkefølelsen den forsvinner…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel, var deilig så lenge det varte, helt til min skrytesnapp på mølla var tatt, og Victoria Secret fortalte meg at jeg burde ta en runde til.

//Reklame

Jeg er så heldig å være ambassadør for TRUE, som er en energidrikk som blandt annet er sukkerfri og inneholder naturlig koffein, aroma og farge. TRUE finnes i fire forskjellige smaker: Blåbær/Acai, Citrus, Pære/Lime og Jordbær/Goji. Vi er nærmere 40 flotte ambassadører som i går morges klokken ni møttes på The Thief i Oslo for en sikkelig kick start på dagen! Vi spiste en deilig frokost og hørte på veldig innholdsrikt foredrag med Eilif Harloff, om motivasjon, stressmestring/mindfullness og hvordan man kombinerer dette med trening. Dette var veldig nyttig, og ikke minst interessant – ikke bare som treningsentusiast, men også hvordan man kan takle hverdagen best mulig. 

Etter dette førte turen ned i garasjen på The Thief hvor vi ble delt inn i tre forskjellige grupper og roterte mellom tre stasjoner. Kroppsvekttrening med dyktige Jørgine aka Funkygine, strikk og ball med Camilla aka Treningsfrue og en som imponerte meg stort Nils Lundgren som førte oss gjennom et ordentelig kettlebellprogram. Super morro å trene med så entustiastiske og flotte mennesker, som jeg er så heldig å være i team med. 

Etter en real treningsøkt, som hvertfall motiverte meg veldig spiste vi lunsj. 

Hvis du vil vite mer om TRUE her, så anbefaler jeg dere å sjekke ut innlegget til Funkygine HER. 

Foto: GotVision

TRUE finnes blandt annet i utvalgte Coop butikker, XXL og proteinfabrikken.no. 

– Marty

Terroren

Vi lever i en verden der vi frykter terror, men ikke kjenner den. Vi lever i en verden der vi hører den prate, men ikke lytter. Vi lever i en verden der vi skimter det skje, men ikke ser. Vi lever i en verden der vi leser om det, men ikke tar det til oss. Vi lever i en verden der unge jenter frykter mer for eget speilbilde enn for en bombe, og i en verden der unge gutter frykter mer for fylleangst enn for et smell. Vi er vitne til terrorangrep, vi er vitne til sult, vi er vitne til flukt, vi er vitne til alt det vonde, og alt det verst tenkelige. Vi er vitner. Vi lever i ett land der det tulles med at vi er mer redde for billettkontroller enn for terrorister, ironisk hva? 

Anders Behring Breivik utførte grusomme terrorhandlinger her hos oss, og vi holder på han, vi holder han varm, vi forer han, vi underholder han til og med. Han drepte 77 mennesker, i vårt sommerparadis, i vårt trygge lille Norge. Vi har kjent på det, vi har kjent på smerten og vi har kjent på tapet. 

Mulla Krekar tillater seg jo å la Europa legge hat på en hel religion, gjør han ikke? Han har vi vel også gitt tak over hodet, strøm, tilgang på trygghet, vakthold og alle nødvendigheter. Han nyter igjen friheten i naive Norge. 

Terror er ett faktum. Terroristene er ett faktum. Hva er det terroristene ønsker å oppnå? Vi forbinner terror med en religion og religion med terror. 

Jeg tror vi må bekjempe frykten og innse at terroren er et faktum og skjønne at i det øyeblikket terroren ikke har en effekt på oss, at det er noe alvorlig galt.
Vi er et land som er elsket, et land folk rømmer til og et land som er så naivt at vi mater terrorister. Vi er et land som må stå sammen, vi er et land som må se mulighetene, i stedet for å lukke øynene og la være å diskutere. Jeg tror ikke vi noen gang kan bli enige, for det finnes alltid noen som vil være uenige – men vi skal ikke la våpen bestemme enighetene og uengihetene. Vi skal ikke la terror være uviktig i speilbildet vi ser og vi skal ikke la terror være uviktig når fylleangsten tar oss – vi må se den i øynene, og vi må ta den som den er, i den tilstanden vi velger å være i, en og en, mann for mann, land for land – tann for tann. 

Følg meg gjerne på Facebook her

Og på Instagram her 

#nettavisen

– Marty 

Mindfullness i en stressa boble 

I går var jeg så heldig å være gjest hos Aftenpostens podkast sammen med psykolog Aksel Inge Sinding for å snakke om mindfullness og stress. Det er vel et kjent fenomen at vi er en stressa generasjon, at vi alltid tenker på neste steg og at vi sjeldent lever i nuet. Mindfullness er noe jeg alltid har vært skeptisk til, så det var veldig spennende og diskutere dette med Aftenpostens Amalie Lereng, som var like skeptisk som meg, og med ekspert Aksel. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ta deg gjerne noen minutter til å høre på podkasten HER, og si hva du syntes!
Jeg er hvertfall overbevist om at vi av og til må koble av og ta oss bedre tid til å fokusere på hva vi gjør her og nå, og slutte å tenke på hva vi skal servere i selskapet om tre uker, hva vi skal ha på oss i bursdagen på lørdag og han har svart på snappen – mindfullness eller ei. 

Følg meg gjerne på facebook her

Og instagram her 

– Marty

Penisforlenger og ny en panne

Kjære frue, du som er fylt med restylane, botox, silikon og plater steder jeg ikke visste det var mulig å fylle en gang – hvorfor tier du i botoxdiskusjonen?

Kjære finansmann, du som løper i designdressen din, med den dyre klokka di og kjører i den eksklusive kompensjonsbilen din – hvorfor tier du i stressdiskusjonene? 

Kjære tante, du som kun drakk smoothie, dro på spinning hver kveld og aldri deltok på familiemiddagene – hvorfor tier du i spiseforrstylelsesdiskusjonene? 

Kjære lærer, du som plutselig forsvant, du som alle sa prøvde å ta livet av deg og du som aldri kom tilbake – hvorfor tier du i psykologdiskusjonene? 

Kjære frue, alle vet jo at du fyller deg med plastikk. Kjære finansmann, alle vet jo at du stadig møter veggen. Kjære tante, alle vet jo at du før kastet opp hver dag og ikke klarte å spise. Kjære lærer, alle vet jo at du ikke takler hverdagen og at du er avhengig av psykologhjelp. 

Så hvorfor kan ikke dere være ærlige? Hvorfor kan ikke dere fortelle? Kanskje det hadde vært litt lettere for oss hvis dere hadde snakket og informert om hvordan ting er? Kanskje det ikke er 20 åringene som burde herjet i botoxdiskusjonene – når dere er like ille? Kanskje 15 åringene som går på antidepressiva hadde hatt en litt lettere hverdag hvis pappa, onkel, bestefar eller gud vet hvem sto frem og sa at det er normalt å være stressa, ha tøffe dager og tatt opp kampen sammen med de? Kanskje kroppspresset blant de som sliter hadde blitt bedre hvis en voksen, sånn som deg, kjære tante hadde stått frem og kjempet litt i mot dette enorme presset du later som du aldri har vært fanget av? Kjære lærer, kanskje terskelen vår for å søke hjelp hadde vært litt lavere hvis du hadde vært villig til å stå frem å si at det faktisk er normalt å trenge og snakke med noen og søke hjelp? 

Kanskje dere i foreldregenerasjonen bare har dukket unna, kjøpt dere en penisforlenger, rynkefri panne, og latt være å prate – og at det har hatt en påvirkning på oss, som tar opp kampen dere kanskje burde tatt for oss – eller som vi hvertfall burde tatt sammen? 
 

Følg meg gjerne på Facebook her

Og Instagram her 

#nettavisen 

– Marty

Når vi voksne får kjeft

Har du noen gang sett en voksen som har gjort deg flau? En voksen som har gjort deg sint? En voksen som har gjort deg brydd? En voksen som har gjort deg frustert? Har du noen gang stått i kø, mens en voksen dame har sneket foran deg? Har du noen gang vært ute på gata, mens en voksen mann har vært tydlig beruset og oppført seg ubehagelig? Jeg har det. Og jeg tror ikke alltid vi voksne, hvis jeg skal tørre å kalle meg det – er noe bedre enn barna. 

Vi har da vært til stede når vårt eget barn, vår egen søster, bror, fetter, kusine eller barnebarn har spilt kamp, og den usympatiske supporteren står på sidelinjen? 

Vi har da vært til stede når mannen foran oss, lett sniker inn foran oss i køen, og tar plassen vår?

Vi har da vært til stede når den visse damen himler med øynene og gir utrykk for at du er det nullet du er? 

Vi har da vært til stede når mannen i gata roper og hoier, full som en alke, og oppfører seg uanstendig der vi går? 

Vi har da vært til stede når damen åpenlyst snakker stygt om en annen i telefonen sin på bussen? 

Så hvorfor sier vi ikke ifra? Tør vi ikke? Føler vi at det kanskje ikke er vår sak? 

Hvem liker egentlig å få kjeft? Liker du å få kjeft? Jeg liker ikke å få kjeft. Har det egentlig noen gang hjulpet å kjefte? 

Og jeg tror egentlig ikke effekten er noen annerledes på barna. Joda, det hender vi irritert inngår en heftig diskusjon med den usympatiske supporteren, mannen som sniker og damen som himler med øynene – men vi er vel så konfliktsky at vi helst lar være? Så når vi diskuterer om det er greit å kjefte på andres barn på lekeplassen, så er jeg sannelig ikke sikker. Ja, vi burde vel sikkert si i fra – men hadde vi sagt ifra hvis dette gjaldt oss voksne, og jeg var litt slem mot deg? Det er klart vi ikke skal la ungene hamre løs på hverandre, men har man som voksen, forelder, søsken, tante eller onkel tillatelse til å kjefte på det andre barnet fordet? 
Hadde du kjeftet på meg, så tror jeg at jeg hadde blitt flau, bitter og egentlig bare sint? Hadde ikke du? 

Hadde vi sagt i fra hvis vi gikk forbi og så to voksne krangle upassende på butikken?

Hadde vi sagt ifra hvis vi så en kvinne slå en mann på gata?

Hadde vi sagt ifra hvis jeg kalte deg en dust på puben en sen fredagskveld? 

Nei, jeg tror dessverre ikke det. 

Følg meg gjerne på Facebook her 

Og instagram her 

#nettavisen #side2 #side2blogg

– Marty 

Kjære helsesøster.

Når jeg googler hva du er, får jeg er fasit som sier at en helsesøster er en som gjør et viktig arbeid med å ta vare på barn og unges fysiske og psykiske helse. Men helsesøster hvor er du? Hva heter du? Når er du her? Jeg trenger å prate med deg. Jeg trenger å prate med deg om hvordan jeg har det, om hva som skjedde i helgen, jeg lurer hvorfor ting er som de er og jeg trenger hjelp. Jeg trenger ikke hjelp av deg på torsdag helsesøster, jeg trenger hjelp idag.
Du er liksom tilstede hver tredje torsdag hvis Venus står rett og rektor halter, og da sliter jeg litt hvis jeg trenger angrepilla mi nå, eller jeg ikke har noen andre å prate med enn deg. 

Og kjære helsebror – finnes du der ute? Kanskje det er på tide at du trer ut av mørket og at du begynner å lære gutta om hvordan de bruker prevensjon, og at du er tilstede for gutta som kanskje ikke har så lyst til å slå av en prat med eksdama til naboen og som kanskje trenger en samtale mann til mann? Jeg tror gutta trenger å prate med en som deg, jeg tror gutta trenger å vite at det ikke alltid er lett å være gutt heller, og at det faktisk er ok å prate. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kjære helsesøster, og kjære helsebror – hvis du har et navn, så kanskje du skal synliggjøre deg litt, så vi som trenger deg, som du har som arbeid å ta vare på, kan få bli kjent med deg, få vite hva du heter, og få vite hvilket rom du befinner deg i? Det gjør det kanskje litt enklere å finne veien til deg, for jeg vil tro du egentlig kan være ganske nyttig – og jobben din er jo å ta vare på vår psykiske og fysiske helse, så da vil jeg jo tro at du kan en del også? Jeg vet verken hva du heter, hvor du befinner deg eller hvem du er – så kom frem kjære helsesøster, vær så snill, jeg tror vi trenger deg, og jeg vet vi trenger fler som deg, både søstre og brødre.
Jeg tror, at jo mer dere hadde synliggjort dere, jo mindre tabu hadde det vært å subbe inn til dere, men en dårlig unnskyldning om at man skal på do. 

Men det er vel bare å håpe på at Venus vil stå rett fremover, at rektor har tråkket over, så helsesøster vil være tilstede hver tredje torsdag – fullbooket. 

Etter gårsdagens møte med Jonas Gahr Støre og andre bloggere om psykisk helse; se innlegg her

Følg meg gjerne på Facebook her

Og instagram her 

– Marty 

Idag har jeg vært så heldig å få møte noen av Norges fremste politkere og bloggere, der vi har tatt opp temaene psykisk helse, press og ungdom. Jeg er så vanvittig glad, og takknemlig for at noen ser at dette er viktig og for å få være med på å diskutere dette temaet. Psykisk helse er viktig, presset vi lever under er beintøft og ungdomstiden er hard – og det er klart det er viktig å prate om. Ungdomstiden er en sårbar tid, det er vanskelige valg som skal tas og hva kan egentlig politkerne våre gjøre for at det skal bli enda litt bedre for oss? 

Tusen takk til Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Hedda Ingerborgvik, Emilie Bersaas, Leif-Erik Sørensen og Sophie Elise for en super samtale! 
 

TV 2 var til stede under hele sekvensen, så følg med på nyhetene 18.30 og 21.00 i kveld! 

Følg meg gjerne på Facebook her

Og instagram her 

– Marty