Kategori: Blogg

Vi er oppdratt til å ikke kalle andre stygge ting, på lik linje som vi er oppdratt til å ikke kalle andre folk for feite. Vi er oppdratt til å ikke peke, til å ikke le av andre, til å ikke gjøre narr. Så hvis vi skal bryte ut fra denne berømte janteloven, og kalle en spade for en spade – er vi redde for å få stygge barn? 

Det finnes vel ikke et fasit svar på hva perfeksjon, vellykhet og suksess er idag – men dette er vel noe alle streber etter, bevisst eller ubevisst? Og vi er jo opptatt av å skape produkter, resultater og annarkjennelse. Vi er opptatt av å ta en god utdannelse, vi er opptatt av å få en fin kjæreste og vi er opptatt av å få flotte barn. Hvis en bekjent av oss har gått inn i et forhold, så er jo noe av det første vi spør om hvordan personen ser ut, og i løpet av få sekunder så har vi dannet oss ett bilde, av denne personen og vi har latt utseende tale, for vårt inntrykk av personen.  

Vi lever i en boble, i en verden, der alt perfeksjoneres og alt fremmes. Vi poster bilder av flotte kropper, ansikter og resultater, og blandt disse vellykkete faktorene, er det vellykkede barn. Det postes bilder av premier fra fotballcuper, det postes bilder fra skoleavslutinger og karakterkort, men hvor er bildene når omgangssyken treffer, når de er tatt i billettkontroll og når de blir misfornøyd med middagen?  

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Kjære foreldre, vi er barna deres – vi er deres resultater. Vi blir serieprodusert etter deres vellykkete jobber, biler, hus og #annet. Og jeg føler til og med, at vi kunne vært skrevet ned på CVen deres, når dere søkte jobb? Er vi CV barn? Danner vi en generasjon CV barn? Altså er generasjon så vellykkete barn, at dere vil bruke oss til å fremme dere selv? For dere diskuterer vel oss, hvor dyktige vi er, hvor gode resultater vi får, og hvor godt vi gjør det? På et punkt er det ikke lenger dere selv dere fremmer, men oss? Det er vel oss det prates om på kontoret, på spinning, på jobbreise og på #annet? Hvis neste generasjons barn skal være så perfekte, så er det ikke rom for å mislykkes, for å ha dårlige dager, for å ha lidelser og være #annet? 

Jeg sier ikke til deg at du ikke skal fremme meg når jeg lykkes, jeg bare lurer på hvorfor du ikke forteller om når jeg ikke lykkes. 
 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

– Marty

Hei dere!

Jeg håper dere har en bra lørdag 🙂 Jeg kickstarta dagen min idag med en treningsøkt helt alene. Helt rolig, kun for å koble av. 
Jeg trener når jeg er sint, jeg trener når jeg er glad, jeg trener for å få det bra og når jeg har det bra. Trening gir meg energi – og trening gir meg velvære. Jeg trener til og med når jeg er stressa, og når jeg egentlig ikke har tid, og egentlig burde gjort alt annet enn å trene. Jeg er lei av å dra på trening for å imponere, jeg er lei av å høre om folk som ikke vil dra på trening, men drar fordi de må. Trening skal være lystbetont, trening skal være givende og trening skal ha en mening. 

Jeg har alltid vært glad i å trene, og det er klart at dørstokkmila av og til er lang, men jeg er fast bestemt på at jeg skal over – for jeg vet at både kropp og sinn har godt av det. Trening trenger jo ikke å være å løpe en mil, en time på spinningsykkelen eller å løfte tonnevis av vekter – det er så vanvittig mye mer, og det er det jeg syntes er så digg med trening. Kroppen har godt av å pushe seg over dørstokkmila, og det er faktisk vanvittig deilig. Samtidig så tror jeg det er forskjell på dørstokkmila og veggen. Mila kommer du deg over, fordi du vil – men veggen kommer du deg ikke gjennom. Det skal være morro, og det skal være givende. 

Jeg håper du får en fin lørdag videre, dørstokkmil eller ei! 

– Marty

Hvor har vi sviktet når videregående elever lar være å dusje etter gymtimene? Hvem har sviktet? Hvem skal ta på seg skylda? Og hvorfor lar vi være?

Idag trenes det i gymmen, noen ler, noen har det gøy. Noen har det mindre gøy. Noen syntes det er flaut, noen flørter. Det svettes, det testes. Noen syntes det er kjedelig. Noen syntes det er gøy å vise seg frem. Så avsluttes gymtimen, og elevene går inn i gymgarderoben. Der sprayer elevene seg ned med parfyme. Noen tar papir med vann på, og tørker seg under armene. Andre hopper rett i klærne sine og løper ut i friminuttet. De aller ferreste dusjer. Jeg dusjer som regel alene. 

Vi snakker om at 8 åringene ikke dusjer, og at 12 åringene dusjer med trusa på – men at 18 åringene lar være? Hvor har hygienepraten tatt veien? Den obligatoriske praten om at man dusjer når man har trent? Vi er en utseendefiksert generasjon, vi er generasjon perfeksjon. Vi er tilsynelatende perfekte. Vi sprayer oss heller ned med parfyme enn å ta en dusj, før vi setter oss tre timer til på skolebenken, i ett klasserom – fullt av medelever. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Er det kroppspresset som er problemet? Nei kjære jente, jeg går ikke på at du har mensen hver gang, og at dette er grunnen til at du ikke vil dusje. Vi er en genrasjon som prioriterer trening og utseende, fremfor selvfølelse og det å ha det bra. Kanskje vi må prate mer om dette? Sette et mer fokus på dette? For ett sted på veien har det gått galt, når ikke 18 åringene engang dusjer. 

Jeg tror rett og slett ikke vi tør. Jeg tror rett og slett de ferreste tør og kle av seg nakne, gå inn i dusjen og vaske seg, i frykt for å bli dømt, i frykt for idealvekten, i frykt for at sin kropp ikke skal være bra nok – eller kanskje vi skal si, normal nok? 

Jeg tror heller ikke at dette er noe nytt – men kanskje det er på tide og begynne å tenke nytt. Kanskje det er på tide å sette et fokus på dette, kanskje det er på tide å undervise i dette? For hygiene er vel like viktig som kanonball? På lik linje som kosthold og kropp kanskje av og til burde vært viktigere enn mye annet. 

Husk at feilen er ikke det du ser i speilet, men det du forteller deg selv når du står der – jeg håper det en dag skal bli ok å bære sin egen kropp. 
 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

– Marty

1. Hater når jeg tror jeg kan få til et bedre bilde på snap og sletter det. Men så viser det seg at det forrige bildet var det beste.

2. Å ha iphone uten deksel er som å ha sex uten kondom… Det føles veldig digg… Helt til det går veldig galt. 

3. Når en kvise dør og det kommer ti til i begravelsen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 4. Når jeg skjønner ting jeg aldri har skjønt før… Som idag når jeg forsto at det gule i kinderegget skal forestillet egget i plommen….. 

5. Når jeg må sette på tekst på netflix fordi jeg spiser potetgull. 

6. Drar på den fordømte festen… Ingenting skjer. 
    Jeg blir hjemme…..
    Hele verden er der….
    Justin Bieber er DJ og Kim Kardashian serverer gratis øl til alle

7. Når jeg spiller bowling og må komme på ett nytt ansiktsutrykk hver gang jeg snur meg….

8. Når jeg skal dusje… 2 timer senere. Kjæresten min går i dusjen. – HÆ!!!! Jeg skulle jo dusje….

Og husk – Det viktigste er ikke å delta – men å legge ut hele vorset på mystory :-):-) 

Denne la jeg under katogorien sex og samliv på blogglisten. 

– Marty

Hvem har ikke hørt historien om jenta med røde musefletter, lange fargerike strømper og altfor store sko? Hvem kjenner ikke til verdens sterkeste jente, som hamler opp med både tyver, lærere, politi og andre bøller? Pippi Langstrømpe er på mange måter mitt forbilde, og hun trenger verken bil eller moped – for hun har jo en hest hun kan ri på. Hun trenger ingen til å forsvare seg, for hun hamler opp med både stort og smått. Pippi reiser verden rundt etter sin sjørøver pappa, med en veske full av gullpenger. Pippi bryr seg ikke om hva folk mener om henne, verken hva hun spiser, hva hun gjør, når hun legger seg eller hva hun har på seg – det gjør derimot vennene hennes Tommy og Annika, som er veloppdragne, lydige, pliktoppfyllende og gjør som de stort sett får beskjed om. 

Jeg lurer på hvordan Pippi hadde klart seg i 2016. Kanskje pappaen til Pappi hadde jobbet i den delvis statseide banken DNB og lagt til rette for at kundene kunne skjule pengene sine på de syv hav og unngå skatt, i stedet for å være sjørøver? Kanskje han hadde leid inn en Au pair til å ta seg av Pippi, og gitt Pippi ett Visakort fra banken, istedet for en veske med gullpenger? Kanskje Pippi måtte vært på barnehjem og hadde vært diagnotisert med ADHD? 

Kanskje Tommy hadde vært gutten som lurte Aftenposten til å trykke debattinnlegget og lage en nyhetssak på en usann historie om russebussen som silte ut taperne ved hjelp av spørreskjemaer? Eller kanskje han hadde vært homofil, jobbet for menneskers rettigheter og vært trenngsentusiast? Kanskje vi hadde møtt Tommy i “Petter Uteligger” på TV 2 i vinter? 

Kanskje Annika hadde hatt det såkalte “flink pike syndromet”, fordi hun var så pliktoppfyllende og flink? Kanskje Annika hadde hatt seksere i alle fag og søkt seg inn på legestudie? Eller kanskje Annika hadde hatt spiseforstyrrelser, så hun ikke kunne bakt pepperkaker med Pippi på kjøkkengulvet? Eller kanskje Annika hadde vært med i Hele Norge Baker? 

Hadde Pippi egentlig passet inn hos oss i 2016? Med røde musefletter, fregner, sine egne meninger og sterk som en okse? Og har vi egentlig noen Pippi idag? 

Jeg tror kanskje vi som faktisk lever i 2016, har godt av å ta med oss litt av Pippis holdninger og meninger. For det er ikke bare, bare, men da er det kanskje viktig at vi gjør som Pippi, er litt selvstendige, ikke er så pliktoppfyllende og tør å stå litt i mot? For det er klart Pippi kunne levd hos oss i 2016, dømt hadde hun nok blitt – sånn som alle, men det er da Pippi hadde måtte sått i mot, vært seg selv og stått opp for sine egne meninger og verdier. 

For det er vel som Pippi sier at: “Det har jeg ikke gjort før… Så det kan jeg helt sikkert!”. 

Bildekilde
 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER

– Marty 

Jeg digger vafler, og det er lite som slår nystekte vafler sammen med de jeg er glad i. Derfor vil jeg anbefale min favorittoppskrift som passer for alt fra stressa pappaer, pliktoppfyllende storesøstre, tøffe lillebrødre, tentamenshatere og ikke minst for deg!  

Denne oppskriften funker både til en god søndagfrokost, matpakka og hvis du ønsker litt ekstra god, sunn kveldskos! 

Det du trenger er:

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

♥ 1 ½ dl hvetemel 

 ♥ 1 ½ dl sammalt hvete, fin 

 ♥ 1 dl havregryn 

♥ ½ ts salt 

♥ ½ ts bakepulver 

♥ 4 dl ekstra lett melk 

♥ 2 stk egg

♥ 2 ss smør

♥ En liten teskje sukrin ved behov

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

– Marty 

Hei alle!

Nå er jeg så lei grått og trist vær. Det regner og regner dagen lang. Men men. Vi får vel bare håpe på at solen er rett rundt hjørnet? Uansett, jeg drar på meg både skinnjakka og maxikjolen på trass:):) 

Jeg har fått masse reaksjoner på innlegget jeg skrev før idag, og det er alltid veldig spennende hvordan folk tar slike innlegg. Det er klart folk har forskjellige meninger, og det er jo det som er litt spennende med slike debattinnlegg! Jeg tror det er viktig å skape litt debatt. Jeg syntes hvertfall det er morsomt når det koker litt, og folk får tenkt litt, hamra litt løs og kjefta litt 🙂 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Håper alle får en fin dag videre:):) 

– Marty

Jeg leser om ungdom som måles opp og ned for å delta. Jeg leser om ungdom som forbreder russetiden fra de går i 10.klasse. Jeg leser om ungdom som prioriterer russemøter fremfor skoletimer. Jeg leser om ungdom som bruker hundretusen på russetiden. Jeg leser om ungdom som ikke kan vente med å drikke seg drita fulle, ligge med flest mulig og kaste alle hemninger. 

Jeg vil ikke måles opp og ned, det gjør jeg nok av fra før av. Jeg hadde aldri orket å forbrede noe jeg ser på som unødvendig så lenge. Jeg hadde aldri valgt å prioritere et russemøte fremfor en skoletime. Jeg hadde aldri valgt å bruke hundretusen på russetiden. Jeg har heller ikke et ønske om å drikke meg drita full, ligge rundt og kaste alle hemninger og rote bort 13 år med skolegang.
Jeg ønsker ikke være del av en gjeng med like gensere, som hopper opp og ned til en sang som oppfordrer oss alle sammen til å være horer og kaste oss ned på kne til neste gutt som trer inn i rommet. Jeg ønsker ikke være en del av en gruppe der vi velger ut de peneste, de rikeste og de mektigste. Jeg ønsker heller ikke være del av en gruppe som står i mot mine verdier, mine holdninger og mine ønsker. 

Jeg trives ikke når jeg oppfordres til gruppesex, når jeg oppfordres til å drikke meg så full at jeg ikke husker mitt eget navn og sniffe kokain til det renner ut av øra på meg. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg vet ikke hvem det er synd på heller. Jeg vet egentlig ikke om det er synd på de som ikke får delta, eller om det er synd på de som prøver å få nr. 9 på knutelista nemlig: Fareskilt – Ha sikker sex med to andre medruss samtidig. Eller nr. 45. Ha sikker sex med syv forskjellige personer på syv dager. 

Til neste år er jeg russ, og jeg har ingen planer, og jeg gleder meg ikke stort heller. Faktisk, så tror jeg at jeg vil få prestasjonsangst til å nå opp, hvis jeg hadde gått inn for å være kul nok, rik nok, flink nok og deilig nok. Egentlig så syntes jeg det er ganske synd – for så mye som vi klager på skolen, så syntes jeg vi burde feiret at vi var ferdig med 13 års skolegang med måte, sammen, alle sammen. For vi forbinder denne festen med de største bussene, penger, mest mulig alkohol, sex og er du ikke på buss – er du en taper, eller hva? 

Det finnes mye bra russ. Det finnes russ som velger å bruke feiringen sin på å hjelpe andre, på og virkelig feire, sammen i et trygt og godt fellesskap. Men de vi hører om, er de som voldtar, de som drikker, de som sloss og de som sløser. Det finnes jo også positive sider? Jeg oppfordrer og ønsker mye heller å være en taper i et fellesskap, der alle får delta – enn å være i en “sekt”, “der alt avsluttes i en hookering på Tryvann natt til 17. mai”. 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER
 

#nettavisen 

– Marty 

Litt bilder fra instagrammen min!

Hvis ikke du føler meg, så gjør det gjerne: 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

MARTINEAHALV

dill og dall, og dessverre litt for lite fotball.

Håper dere har hatt en fin dag ♥

– Marty

I forrige uke ringte jeg mitt lokale legekontor. Jeg ringte siden jeg var tett i bihulene, litt pjusk. Jeg vet egentlig hvordan medisin jeg trenger, etter fem nesebrudd på fotballbanen, så er jo dette grunnen til at bihulene ikke spiller helt på lag. Jeg fortalte også legesekretæren om noen andre greier hun mente var ganske akutt. Men hun forteller meg at min fastlege har sluttet, og at jeg har fått ny. Min nye fastlege er kun til stede to ganger i uka, og det er derfor ikke plass før neste uke; men siden hun mente dette var ganske akutt, så måtte hun notere at det var det, sånn i tillfelle noe skulle skje.  

Javel. Så 1,5 uke senere får jeg og mine bihuler legetime. 14.20. Seneste timen på dagen – upassende for en skoleelev. Jeg setter meg pent ned 14.15. Klokken tikker, og legekontoret blir etterhvert mer og mer tømt, og jeg ser ingen ny lege hente noen av pasientene som sitter der. 15.05 går jeg i luka og spør pent om jeg har kommet til feil tidspunkt, jeg beklager meg nesten. Damen i luka ser pent på meg og sier at nei, nei, “du er neste”. Det går vel snaue ti sekunder før det er min tur. Hmm, tenker jeg… Kanskje legen trengte en powernap. Jaja, jeg hilser pent på min nye lege. Høflig og hyggelig. Vi går inn og setter oss. Så spør han hva som er galt. Først spør han om dette så kalte “akutte” tilfellet, som nå ikke er så akutt lenger, noe jeg også sier til han. Så forteller jeg om mine bihuler. Og ja, kjære lege. Det er slitsomt for meg og komme til deg, og fortelle hele min sykdomshistorie, og skadehistorie, når dette faktisk henger sammen. Spesielt når jeg føler at vår kjemi ikke er helt på nett. 

Uff…. Trenger en pustepause….

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Legen klarer å finne ut mens jeg sitter der at jeg har trykk i ørene mine, og skriver en resept på dette. Javel. 
Legen som ser ut til at skal snart av med pensjon finner ikke journalene mine, men klarer i stedet å slå av pcen sin. I mens han fikler og banner, prøver jeg å spørre om han kan finne resultatene på et MR jeg var på for en stund tilbake. Ikke det at jeg tror det var noe galt på de bildene, men er jo greit å vite. Legen finner ikke de heller. Jeg skal også henvises videre til en annen lege, men det kan han ikke hjelpe meg med, forteller han. Og jeg har da vært på legekontoret i 1 time og 25 minutter, alene. I all frustrasjon klarer han å slette resepten på duhartrykkiørenemedisinen og jeg blir så sendt ut til sektretæren i luka for å finne MRbildene, også blir jeg sendt hjem.

– Takk for idag. Du betaler der! 

– Ehm… Men, bihulene mine da? Ehm…? Henvisningen min? Hæ? 

Jeg leser at 1 av 3 nordmenn har negative møter med helsevesenet. Jeg syntes det er vanvittig synd. Jeg syntes det er vanskelig å stå på legekontroret som 18 åring, og trenge hjelp. Ikke mye hjelp, men litt hjelp. Hva gjør man? Hva gjør man når man er litt pjusk? Eller veldig pjusk, og legen kun er tilstede to ganger i uka? Jeg spurte om hvordan man bytter fastlege, men fikk i svar at alle var opptatt. Jeg kan få en melding hver gang noen blir ledig, denne meldingen koster 49 kroner. Jeg har de siste 2 årene byttet fastlege ufrivillig 4 ganger. Det er vanskelig å komme til en ny person og legge frem sin situasjon hver gang – eller kanskje bihulene mine bare må fortsette å være litt tette? 

Dette er jo bare meg, og mine bihuler. Men tenk på de som faktisk behøver å dra til legen for å snakke med noen, for de trenger denne akutte hjelpen, eller bare hjelp. Da er det fryktelig synd, hvis møtet skal oppfattes på denne måten. Det er veldig greit å ha knekt et bein, og for legen å sende deg til røntgen. Men hva med alt det andre? 

Kom igjen a Helse Norge! 

Bikdekilde
 

Følg meg gjerne på Facebook HER

og Instagram HER 

– Marty