Psykisk syk er bare tull

Psykisk syk er bare tull 

Jeg er skoleelev. Jeg er en skoleelev som prøver så godt jeg kan, en skoleelev som jobber så hardt jeg kan og som trives på skolen. Jeg har venner på skolen og jeg har alltid folk å være sammen med. Jeg får gode karakterer, til tross for en hektisk hverdag, og jeg tør å snakke høyt i klasserommet, til tross for at jeg ikke alltid vet svaret. Jeg syntes det er slitsomt å måtte dra på skolen, til tross for at det er der vennene mine befinner seg. Jeg syntes det er slitsomt at vi må prestere hver dag, til tross for at jeg sikkert burde skjønne at det bare blir verre med årene. Jeg har en helse som av og til stopper litt opp, som gjør at jeg må være litt borte. Da drar jeg til legen også hjelper legen meg med det, til tross for at dette er dumt og at det går utover undervisningen så pleier det å ordne seg ganske greit, for skolen er ganske grei på det området. Jeg er ofte sliten når jeg kommer hjem etter trening, åtte timer på skolen, en time med lekser og nitti minutter med reisning mellom etappene. Og jeg tror verken det er uvanlig å være på trening, skolen, jobb, gjøre lekser eller å reise – og heller ikke være sliten etter dette. 
Jeg sliter ikke psykisk, med jeg har tunge dager. Sånn som alle andre. Men jeg har også gode dager, der jeg syntes det er morsomt å være på skolen. Dager som er bra. For det er ikke bare dårlige dager. 

Fra skoleåret 2016/2017 ønsker staten å innføre fraværsgrense på 10% i norske videregående skoler. Udir.no skriver dette:
“Grensen vil gjelde fravær fra timer i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær. Elever som har mer enn 10 prosent fravær i ett fag, vil ikke få karakter i faget. Elevene vil likevel kunne få karakter hvis han/hun kan dokumentere at fraværsgrensen er overskredet pga. helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, religiøse høytider”

Vi setter oss på bakbena – alle mann. Vi lager facebookarrengementer, protester, vi klager, vi syter og vi kjemper i mot. Og jeg er enig. Jeg er enig i at dette høres dramatisk ut. Jeg er enig i at dette er med på å forme et samfunn for A4 menneskene, de vi hele tiden forteller hverandre at ikke finnes. Et samfunn for A4 menneskene, sånn som alt annet. Det er ikke rom for å være psykisk syk i arbeidslivet, og da er det kanskje ikke heller rom for å være pyskisk syk på vidergående? Det er for jævelig. Ja, jeg er helt enig. 

Skulk er ikke ok, men utskillelse av ett enda tydligere A4 samfunn er heller ikke ok. 

Og – det er ok og slite psykisk – for eller i mot fraværsgrensa, så burde kanskje du som bestemmer satt deg ned med oss som skal fullføre og kommet til en enighet – så vi får gått i bestemors begravelse, hatt omgangssyke, dratt til tannlegen og hatt en dårlig dag, sånn som du hadde – for 25 år siden. 
 

Følg meg på facebook her
Følg meg på Instagram her 

– Marty 
 

 

Siste innlegg