hits

Sorteringssamfunnet

Vi er n midt i fellesferien, og som vi koser oss. Solen skinner, gresset er grnt og lufta er varm, hvert fall de dagene regnet ikke hljer ned, ullgenserne m dras frem og gradstokken viser ti. Flyplassene er stappfulle og grillmaten er robbet fra en hver lokalbutikk. Feriedager er spart opp og markedsfringen er i gang.
Jeg ser nemlig mdre som er p flotte ferier. Jeg ser at barna vokser og at sommerkjolen fra 82' endelig passer igjen. Jeg ser at barna vinner cuper og at mannen trener til birken, jeg ser ogs at morgenyogaen fr seks er i gang igjen. Jeg ser solbrune fedre som fortrer l med god samvittighet sammen med eldste snnen p 17 og et halvt. Jeg ser at yngste mann har lrt seg svmme, til tross for solbrente skuldre i det karibiske hav og at yngste datteren elsker markedene stemor drar hun med p. Jeg ser at flyturen gikk bra, og at gnagsrene fra toppturene blir automatisk bra med en god biff p grillen.

Og dere er heldige, dere er vanvittig heldige. Men jeg kan ikke forst hvordan dere kan feire alle cupseirene med barna nr du ikke er 100 % tilstede, jeg skjnner ikke at len smaker bedre nr alle andre vet du drikker den eller at yngste mann i det hele tatt kan lre seg og svmme nr telefonen din ikke tler vann?

Jeg ser dere drukner, og ikke i Middelhavet, jordbrkurver eller latterkramper - men i markedsfring. En markedsfring av det perfekte. Samtidig hagler kritikken mot meg og ungdommen rundt bordet p den rlige sommerfesten som dokumenterer alt fra ankomst til det sjangles hjem.

Nei alts. Jeg prver bare forst meg p dere, for jeg strever etter det perfekte, og er egentlig det s rart? Dere som er mine, deres barn og samfunnets forbilder er jo ikke alltid bedre enn oss? Og det er kanskje en grunn til at samfunnet vrt sjener ut den veien det gjr? For sorteringssamfunnet blir tydeligere, og for du har kanskje merket at enkelte Facebookvenner gr i skjul denne mneden, muligens i frykt for prestasjonsangst eller kanskje i panikk. Kanskje fordi pappa vant ungenes vilje om fire ukers ferie i Dubai, fremfor mammas forslag om kubb og hyttetur med myggstikk? Kanskje fordi nattevaktene fles ekstra lange nr alle andre dokumenterer de hete nettene de opplever bde p byen og i varmere strk? 

Vi sker etter en forklaring p hvorfor vi er mer stresset, deprimerte og slitne. Men jeg blir stresset av holde flge med jaget, jeg blir deppa av aldri rekke opp og sliten av alltid skulle prestere - og dette er kanskje hvert fall en av grunnene?

Det er nemlig litt kulere nr mamma og pappa hopper i vannet og bader med, i stedet for dokumentere hvor flotte ungene som svmmer rundt er.

Og det er forresten ikke s sinnsykt kult at mamma og pappa er mer opptatt av fange Pokemons enn det barna er; bare fordi de slipper dyre telefonregninger takket vre Telenor Frihet.

 


 

 

Flg meg gjerne p Facebook HER

og Instagram HER

 

- Marty

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

S utrolig stt antrekk :)

Veldig bra skrevet, st p. Mange gode poeng👍🏽

Hilsen gutt 23.

Skriv en ny kommentar