hits

Navnene som delte:

21.11.2017 - 18:00 Én kommentar

Ikke vær en dritt. Tenk deg om og tenk hvis det hadde vært deg sjæl.

Bare, ikke vær en dritt. 



Dette er et utvalg av de som har delt nakenbildet. 

Del gjerne. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Dritings på julebordet?

21.11.2017 - 14:54 Én kommentar

Jeg er en av de som ikke drikker alkohol. Jeg velger heller å kjøre til fest, enn å bruke hundrevis av kroner på taxi. Jeg velger heller en god morgendag, fremfor fylleangst. Jeg velger heller en time mindre på dansegulvet, enn å aldri komme meg hjem. Jeg velger heller å te meg, enn å miste alle hemninger. Sannheten er egentlig at jeg ikke får noen ting ut av det å drikke alkohol. Jeg liker ikke vin, eller øl, og syntes genrelt ikke at alkohol er noe for meg.

Samtidig har jeg venner og bekjente som ELSKER alkohol, og jeg har flere som gjerne tar seg et glass vin hver eneste kveld hvis muligheten byr seg. Jeg har også de vennene som er ute og fester hver eneste helg og de som ikke vet hva de skulle gjort uten. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt sliten av presset om å drikke alkohol. Den skjulte forventingen til at jeg skal drikke, som kommer fra både mine jevnaldrende og voksne. For ikke å snakke om alle spørsmålene jeg får når jeg takker pent nei. For jeg er ikke gravid, syk eller kristen fordi jeg ikke drikker alkohol. 

Jeg elsker å danse og slå ut håret, og jeg blir derfor gjerne med ut. Samtidig så foretrekker jeg pizzakvelder, sofakos og stearinlys fremfor enda et navn på en liggelista, grøftefyll og fortrolige fyllasamtaler. 

For noen kvelder siden gikk jeg og noen venninner hjem fra en treningsøkt. Vi støtte på en gjeng med mannfolk som forsøkte å sjekke oss opp. De kommenterte hvor svette, fine og deilige vi var. For ikke å snakke om hvor bra rumper vi fikk i treningstights. De fortalte at de var lærere, og at de kunne lære oss noen triks hvis vi ville, men vi takket pent nei. Vi kom oss ikke unna før etter at en av mennene hadde klasket den ene venninna mi på rumpa, og vi hadde bedt de drite og dra. 

I disse julebord-tider kjenner jeg at jeg syntes mye av det det er mer et herk enn moro. Jeg føler at alt er lov så lenge det heter julebord og det er alkohol innblandet. Jeg føler at det er en forventing til at man skal drikke, ha hæla i taket og glemme alle hemninger. At det er lov til å glemme hvordan man egentlig skal oppføre seg. Og at man har noen som venter på deg hjemme. 

Jeg har ingenting i mot alkohol. Du må gjerne drikke til du danser, spyr eller havner i samme seng som kollegaen din. Bare la meg slippe. Og oppfør deg, for det kommer en dag i morgen. 

 

AV-OG-TILs 10 alkovettråd på julebord

1. Dropp lange vorspiel

Det blir som regel nok av drikke utover kvelden. Lange vorspiel kan føre til at man starter feiringen med for høy promille.

2. Ikke drikk på tom mage

Mange sparer på kaloriene ved ikke å spise så mye hvis de vet de skal drikke øl eller vin som har et høyt kaloriinnhold. Dette er en dårlig strategi.

3. Drikk vann

Dersom man husker å drikke vann i løpet av kvelden blir både festen bedre og man får en hyggeligere dagen derpå.

4. Gi beng i bong

Det er faktisk lov å ikke bruke opp drikkebonger dersom man føler man har fått nok. Eller kjøpe noe som ikke inneholder alkohol.

5. Unngå å ta opp konflikter

Julebordet er verken tid eller sted for å løse jobbkonflikter. Miksen av alkohol og vanskelige følelser kan være nokså eksplosiv.

6. Vær helt sjef

Dersom du er leder har du et spesielt ansvar for å sette standarden når det kommer til hva som er akseptabelt på julebord. God alkoholkultur starter på toppen.

7. Ta vare på hverandre

Gode kolleger forteller hverandre på en hyggelig måte når man bør roe ned tempoet på drikkingen.

8. Husk at dere blir sett av andre

Hvis dere har julebordet på et offentlig sted representerer dere bedriften. Det kan skade omdømmet dersom man fester vilt.

9. Det er ingen skam å snu

Gå hjem mens kvelden er på topp og før du er blitt for sliten.

10. Vis respekt

Flørting på jobb kan være gøy og mange treffer partneren sin i arbeidslivet. Seksuell trakassering eller ubehageligheter er aldri greit. Samme om du er full eller ei.

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

Menneskene som delte nakenbildet av meg:

21.11.2017 - 10:30 2 kommentarer


                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Foto: Annie Hyrefeldt

En lærer. Flere studenter. En politistudent. En venninne. Noen pappaer. En frisør. En personlig trener. En skoleelev. En barndomsvenn. En datter. En sønn. En eiendomsmegler. En selger. En barnehageansatt. En kompis. 

For noen uker siden ble det spredt et nakenbilde av meg på nett. Bildet ble tatt i garderoben på Elixia og spredd på appen Jodel. Bildet ble spredd fort, og jeg mottok haugevis av eksemplarer selv. 

#Metoo-debatten startet med sexskandalene rundt den mektige Hollywood-produsenten Harvey Weinstein. Debatten ruller også i Norge. Viktige saker og hendelser har kommet frem i lyset, og tilfeller som burde vært tak i for lengst blir nå endelig snakket om. Rett etter at debatten satt i gang ble bildene av meg spredd, og for få dager siden gikk det private bilder av Nora Mørk rundt. 

I forbindelse med dette har det vært snakket mye om man skal fortelle hvem som gjør dette. Hvem som er så onde at de utfører overgrep, trakasserer og deler private bilder av andre. Svaret er at man egentlig ikke kan dele hvem som gjør dette, til tross for at man egentlig har beviser. I mitt tilfelle er det egentlig større sannsynlighet for at jeg blir dømt for å fortelle hvem som har delt bildene av meg, enn at de som har gjort det blir dømt. Faktisk ble lederen av "Barnas Trygghet" dømt til 75 dagers fengsel for å krenke privatlivet nå nylig. Altså, krenket privatlivet til voldektsmenn. Overgrepsmenn. Menn som har har hatt lyst til å møte mindreårige. Og kommunisert med disse over nett. 

I mine øyne er det festlig. Nærmest utrolig. For skal man egentlig le eller gråte? 

Jeg sitter på en liste med navn, og på denne listen står det navn som jeg både kjenner og ikke kjenner. Det står navnene til mennesker i alle forskjellige aldre og arbeidsgrupper. Det står venner og bekjente. Det yngste navnet er 14 år. Det eldste er 47 år. 

Jeg har de siste dagene kontaktet foreldrene til de mindreårige på denne listen. Jeg har også kontaktet flere av de jeg kjenner som har står på den. Det er ironisk hvordan alle beklager seg og ikke har en god forklaring på hvorfor. 

For hvordan kan man egentlig forklare at man ønsker å blottlegge en annen? At man har tatt kontroll over en annen sin kropp? At man har ønsket en annen vondt? At man har ønsket å drite ut en annen? 

Ingen klarer det, men samtidig har alle valgt på listen valgt å gjøre det. 

Jeg deler dette fordi jeg ønsker å poengtere at det skjer, og at det ikke er en spesiell gruppe mennesker som trakasserer, utfører overgrep eller sprer private bilder av andre. 

Og for å fortelle hvor vondt det gjør. 

Hvis du får et nakenbilde, så vær så snill å:

1. Slett det med en gang. Ikke lagre det på telefonen din "bare for å ha det".

2. Send melding til dem/den som har sendt det til deg og be de skjerpe seg. Spør om de faktisk er klar over hva de gjør (du kan også anmelde dem).

3. Ikke send bildet videre til personen som er avbildet. Antakeligvis er denne personen fullt klar over situasjonen, og trenger ikke å vite at du også sitter på bildet (noe som er like ille). 

4. Det du derimot skal gjøre er å fortelle personen hvem som sendte deg det/sprer det videre. 

5. Ikke ta screenshot. Vil du ikke ha det, be personen slutte/blokk den. Vil du ha det, se, og legg det vekk. 

6. Ikke vis det videre til kompiser fordi du vil være kul. Ei eller til venninner for å le. 

7. Ikke gjør narr av personen på bildet og ikke stemple den. 

8. Personen på bildet sitter antakeligvis på en skikkelig skamfølelse og har det antakeligvis fryktelig vondt. Forsøk å sette deg inn i situasjonen, fremfor å heve deg over den. Det kunne faktisk vært deg eller noen du var glad i. 

Nå skal jeg fortsette å kontakte de jeg vet hvem er. Fordi det er viktig. 
 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

 

Denne kan du ikke gå glipp av!

20.11.2017 - 18:00 6 kommentarer

Annonse

Jeg er av typen som ikke får sove etter å ha sett skumle filmer. Aller mest fordi jeg ligger og funderer, tenker og kverner over alle inntrykkene og historien som blir fortalt. Jeg er også den typen som kan skvette av hver minste lyd, sånn som at C snur seg i sengen... Eller av at det blåser ute. 

Uansett, jeg vet ikke om du har hørt om filmen «Hjemsøkt»? Det er en norsk grøsser som kommer på kino nå på fredag (24.november).

(Jeg tror forresten ikke at det finnes noen som er større fan av norske filmer enn det jeg er heller, og jeg har sett alt. Yes.)

Jeg har vært så heldig å få se filmen før den kommer på kino, og den anbefales på det sterkeste! C og jeg satt oss ned i sofaen for å se filmen for noen dager siden, og jeg har ikke noe annet å si enn: WOW. For en fortelling og overbevisning! Jeg elsker å se filmer som får meg hekta fra første sekund, og filmer som gjør at jeg glemmer å sette på pause for å tisse... 

Filmen er både fengende og intens, og det var et øyeblikk under filmen at jeg måtte sette på lyset i taket... Filmen dro meg med inn i en historie som både var dyster, spennende og igjen, sjukt intens. 

«Hjemsøkt» er årets norske skrekkfilm. Filmen handler om Cathrine, som har hovedrollen. Hun spilles forresten av en av mine favorittskuespillere, Synnøve Macody Lund og som blant annet har spilt i Frikjent! 
Når faren til Cathrine dør arver Cathrine det gamle familiegodset. Hun reiser alene tilbake til barndomshjemmet for å selge eiendommen og for å komme seg videre. Det tar ikke lang tid før det viser seg at huset bærer på flere mørke hemmeligheter, og at Cathrine ikke er alene. Og, det som venter bak dørene kan hun ikke flykte fra. Cathrine blir nødt til å konfrontere familien sin mystiske fortid, og det blir fortalt en historie man som seer føler at man er nødt til å få svar på. 

«Hjemsøkt» er faktisk verdt hvert eneste sekund. Jeg anbefaler deg å ta med deg kjæresten, kompisene eller jentegjengen på kino, eller hvert fall en hånd å holde i. Jeg lover at det er verdt det! Noen filmer kan man faktisk ikke gå glipp av. 

Se traileren ved å trykke på bildet, og la deg fenge!  

gi1agJCBHPw
 
// Marty


 

Dette er ulovlig!

20.11.2017 - 12:42 3 kommentarer

Er det i det hele tatt mulig? 

Anne Brith ringte meg nettopp, fordi det er en person som har laget en falsk Snapchat-konto og utgir seg for å være meg. Brukeren kaller seg for Martine Halvorsen, og kontoen heter "Martinehalv". Det er ingen hemmelighet at jeg har vært utsatt for mye det siste halvåret, og Anne Brith forsto fort at dette ikke var meg. Sammen med meg bestemte vi oss for at hun faktisk skulle fortelle personen hva det betyr å utgi seg for å være en annen. Og det tok ikke lang tid før personen blokkerte Anne Brith. Tommel opp til Anne Brith for å faktisk være så tydelig og "skremme" personen! 

Det følger av straffeloven § 202 om identitetskrenkelse at det er straffbart å opptre med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksles med en annens identitet, dersom man har som mål å oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen eller dersom hensikten er å påføre en annen person tap eller ulempe. Straffen for dette er bøter eller fengsel i inntil 2 år.

Dette betyr at personen som utgir seg for å være en annen må ha til hensikt å oppnå en uberettiget vinning (for eksempel penger) eller hensikt om å påføre en annen person tap eller ulempe for at det skal være straffbart. Det vil derfor være en konkret vurdering i hver enkelt sak om vilkårene for straff etter denne bestemmelsen er oppfylt. 

Jeg forstår faktisk ikke at folk orker, gidder eller har lyst til å bruke tiden sin på ting som dette. Altså? Syng en sang, dans en dans, skriv en bok eller hopp fra et tre. Finn på noe bedre! 

Min Snapchat er MARTINEHALVS, så alt annet er noen feiginger som forsøker å ha det litt morro. 

xx

// Marty

Uken som gikk

20.11.2017 - 10:20 Ingen kommentarer

God mandag, fra kalde, frosne og snødekte Nesodden. Det er flere minus uten for, og det ligger noen centimeter med snø. Det beste av alt er egentlig alt sola skinner, for da blir jeg glad og alt blir så mye finere. Det er faktisk ganske rart, for nede i Norrköping blir det ikke vinter på samme måte som her hjemme. Flere av de som bor der har faktisk aldri gått på ski før!! 

I dag har jeg egentlig en ganske rolig dag. Eller, jeg skal ikke farte så mye, men jeg har allikevel en god del jobb å gjøre. Jeg tenkte hvert fall at jeg skulle oppsummere forrige uke for dere! (Og meg selv)

♥ Ukens måltid: Ååååh. Skinkesteken vi spiste til middag i går. Poteter, grønnsaker, brun saus og skinkestek slår faktisk ALDRI feil. 

♥ Ukens opptur: Hmm... Hehe. Jeg skal faktisk ikke gå inn på det en gang, for det er noe jeg ikke har lyst til å dele før om en stund. Men det har vært en opptur at jeg føler meg bedre enn på lenge, på de fleste måter. Det har jeg lengtet etter lenge, så det føles skikkelig bra. 

♥ Ukens nedtur: Besøket hos politiet i Norrköping på tirsdagen. Det var både et slag i magen og i ansiktet. Saken min er fortsatt oppe og går, men politiet har dårlig med resurser og det kommer til å ta opp mot et år og få svar på DNA-prøvene. ET ÅR!!!!!! Fordi politiet er overarbeidet. Er det mulig. 

♥ Ukens mest leste innlegg: DETTE om bildene til Nora Mørk. 

♥ Ukens tanke: Haha. Det er kanskje litt teit, men... Jeg følger jo en del mennesker på Instagram, Facebook og diverse. Noen av disse er selvutnevnte motivatorer, og det er for så vidt helt greit. Det bugner da av quotes, motivasjon og selvdyrkelse (selvskryt). Det er for så vidt også greit, men jeg lar meg oppriktig irritere av at disse menneskene ALDRI viser at de har en dårlig dag. For meg blir det helt uaktuelt å motivere av noen som faktisk lever et perfekt liv, og aldri får en kvise en gang. Rett og slett fordi det blir så urealistisk og tåpelig. Det er dødsfett at folk har motivasjon og glede i livet, og det er helt innafor å dele det videre med andre. Men altså. Det finnes ingen som syntes det er helt forbanna nydelig å stå opp før klokken seks hver bidige morgen veit du. Haha. Takk. 

♥ Ukens sang: ENDELIG tør jeg å si en julesang, hehehehe. Eller sanger. Jeg har ingen spesifikk favoritt akkurat nå, for jeg elsker egentlig alle sanger som har med julen å gjøre. Det er så fint og koselig. Gleder meg så innmarri til jula. 

♥ Ukens beskjed til meg selv: At som den bloggeren jeg er må jeg faktisk bli bittelitt flinkere til å ta bilder av meg selv. Jeg er rett og slett for dårlig. Beklager. Haha.

♥ Ukens sitat: "Smil til verden, og du får en støvel i trynet. Smil igjen, og du har et nytt par!" Haha, denne fikk meg til å le etter besøket hos politiet tidligere i uka. Amazing. 

Jeg håper dere har hatt en fin start på uka! 

xx

// Marty

Så noen av gutta at jeg blødde gjennom?

19.11.2017 - 18:00 9 kommentarer

Annonse

Hei dere!

I dag tenkte jeg å fortelle noe som skjedde på trening for noen dager siden... 

Jeg har gjort det en gang før, og jeg klarte det sannelig igjen (og det er sikkert ikke siste gang det skjer). Jeg blødde rett gjennom på trening, og jeg fant ikke ut av det før en av de andre jentene på treningssenteret klappet meg på skulderen og ga meg beskjed. 

Hun unnskylde seg og sa det rett ut at: 

"Ehm, unnskyld meg. Jeg tror du har blødd gjennom, ville bare si ifra". 

Jeg vet ikke hva jeg tenkte i det hun sa det, men jeg svarte hvert fall "Jaja, skitt au! Sånt skjer". 

Jeg hadde ikke peiling på at jeg skulle få mensen den dagen eller på hvor lenge jeg hadde gått rundt med en flekk på rumpa, og ble egentlig mest takknemlig for at noen faktisk sa i fra! 

Samtidig skal jeg innrømme at jeg tenkte en rekke tanker, som blant annet: 

Hvor mange av gutta hadde sett det? 

Hadde noen ledd av meg?

Hvorfor sa ingen i fra før? 

For også bli litt irritert på meg selv fordi jeg tenkte disse tankene, for det er faktisk BARE mensen. Det er faktisk ikke så stress. Det er bare blod, og det er helt normalt. Jeg er faktisk ikke interessert i å la det begrense meg, og om det skjer - det er faktisk skitt au! 

Det spiller faktisk ingen rolle om noen av gutta hadde sett det. Hadde det ikke vært for mensen hadde de faktisk ikke vært til!

Det spiller faktisk ingen rolle om noen hadde ledd av meg! Herregud, for det første ba jeg i så fall på en god latter - For det andre så er det antakeligvis bare uvitenhet som gjør at folk ler. 

Det verste er at det antakeligvis er flere som har sett det uten å si ifra. Og hvorfor syntes vi sånt er så flaut? Vi velger jo selv hvordan vi vil håndtere situasjoner, og det blir sjeldent verre enn vi gjør det til selv! 

Mensen er ikke noe unormalt, og vi både må og skal snakke om det. Om det så er på trening, på skolen, på jobben eller i vennegjengen!

Jeg kan velge å skjemme meg for det som skjer, eller jeg kan ta det med et smil! Halvparten av jordas befolkning har tross alt mensen, så det er ikke så veldig spesielt. Vi har så mange produkter å ta av, så mange hjelpemidler og med en god dose selvironi og selvtillit er det faktisk ikke et eneste problem. 

Jenta som sa ifra hadde en tampong i treningsbaggen, så verre var det ikke. 

#BloodNormal #BloodNormal #Sterkmedmensen

zilmoTCT8NA

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Hvorfor vil du ikke være sammen med Christian lenger?

19.11.2017 - 16:00 2 kommentarer

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvorfor bloggen min ikke heter "Hockeyfrue", og spesielt når jeg har vært på reiser som jeg var på forrige uke. 

For en uke siden kom jeg hjem etter å ha tilbragt noen dager nede i Innsbruck i Østerrike. Grunnen til at jeg var der var hovedsakelig fordi C spilte landskamper, men også fordi at jeg benyttet muligheten til å reise litt, jobbe litt og oppleve litt. 

De fleste som spør hvorfor jeg ikke heter "Hockeyfrue", henviser til det at det hadde vært festlig og at det finnes så mange bloggere som har tatt navn etter mannen sin eller kjæresten sin. De fleste spør da på nytt: "Jamen, er det fordi du ikke vil være sammen med Christian lenger, eller fordi du ikke ser for deg at dere har en fremtid?". "Er du ikke stolt?". 

Men grunnen min er så enkel at jeg er 19 år og at C er 20 år. Vi er to selvstendige mennesker som lever hvert vårt liv, samtidig som vi har det veldig ålreit sammen. Som jeg har sagt flere ganger før så har jeg min jobb og han har sin jobb. For meg ville det ikke vært annet en rart og veldig lite gjennomtenkt å bygge meg opp et navn på en annen enn meg selv! For til tross for at jeg er veldig glad i C og for at vi har det veldig fint sammen, så verken skal eller burde jeg lene meg på det han driver med. 

Og hvis han hadde vært søppelkjører, skulle jeg kalt meg søppelfrue da? (Som forøvrig kanskje hadde passet godt) 

Eller hvis han var lege, skulle jeg kalt meg legefrue?

Eller hvis han jobba i barnehage, skulle jeg kalt meg barnehagefrue?

Altså, jeg er jo ikke frue en gang, og det håper jeg ikke jeg blir på mange år heller. 

Jeg syntes faktisk det skal være litt kult å være selvstendig og satse litt på seg selv. 

For til tross for at jeg er sammen med en hockeyspiller, så er jeg veldig mye mer. På lik linje som han er veldig mye mer enn det han driver med. Hvem vet hvor lenge morro'a varer uansett? 

Jeg skriver om vanvittig mye mer enn meg og mitt, og bloggen min handler ikke på noen måte om verken hockey eller C, så derfor heter ikke bloggen min "Hockeyfrue", og det kommer den heller antakeligvis aldri til å gjøre. Han skal også slippe å relatere seg og ta stilling til alt jeg skriver og sier, for det er min greie og ikke hans. Og hallo. Jeg er 19 år. 19 år. 

Jeg er ikke en del av ryggsekken hans som han tar med seg rundt når han vil. 

Men jeg heier på han, både som hockeyspiller og som den fine fyren han er! 

Og jo, jeg er stolt. Sjukt stolt. 

// Marty 

 

En uke uten

19.11.2017 - 14:30 4 kommentarer

GOOOD søndag!

Jeg har alltid lekt meg med sminke. Samtidig har jeg aldri forelsket meg totalt i det å sitte i timesvis foran speilet og utforske alle slags mulige produkter. Men jeg har forelsket meg i følelsen av å føle meg sikkelig fin. Følelsen når masken sitter perfekt, og når du ser deg i speilet og tenker at - Idag er jeg sikkelig fin.

Jeg har tidligere hatt et personlig prosjekt i form av "Prosjekt sminkefri". Der prøvde jeg meg uten sminke i forskjellige settinger som jeg vanligvis aldri hadde turt ellers. For én uke siden bestemte jeg meg for å prøve en hel uke uten sminke. Mest av alt fordi jeg så en kommentar på Facebook der noen kommenterte under en jente sitt bilde at: Åh, du hadde vært så fin hvis.... Altså, HVIS HVA DA, tenkte bare jeg. Samme dagen ble det lagt ut en tråd i en av Facebook-gruppene jeg er en del av, der man utfordret hverandre til å poste naturlige, sminkefri bilder. Det slo meg først at det var kult at så mange hev seg på trenden, men så det slo meg også hvor synlig det ble når noen fikk 50 likes på sitt naturlige utseende, mens andre ikke fikk noen. 

Dag 1: Mandag og hjemmekontor

- Jeg sto opp, dro rett ut på løpetur, og skal innrømme at jeg følte meg ganske så fresh. Når jeg kom hjem hoppet jeg i dusjen, skrubbet fjeset og var ganske fornøyd med de røde rosene jeg hadde tatt med meg fra løpeturen. Jeg følte meg faktisk så fresh at jeg tok på meg det fineste treningstøyet mitt og beholdt det på hele dagen. Håret var jo tross alt nyvasket, huden var renset og jeg følte meg veldig sporty. Nå skal det sies at jeg var hjemme store deler av dagen, i og med at jeg jobbet hjemmefra.

Dag 2: Tirsdag og lunsjdate

- Jeg skulle gjerne stått opp og kommet meg i treningstøyet og i joggeskoa denne morgningen også, men jeg våknet med en dundrende migrene som gjorde at jeg tillot meg å sove 1 time lengre enn planlagt. Når jeg sto opp var alt vondt og jeg hadde fått tidenes kvise på haka. Etter litt jobb hadde jeg avtale om å dra ut å spise lunsj. Jeg fikk nesten panikk av det bleke fjeset mitt, så jeg hastet ned til solariumet på hjørnet og tok 20 minutters sol (svak). Det hjalp INGENTING. Capsen ble rett og slett min siste løsning. 

Dag 3: Onsdag og tur med en venninne

- Migrenen dunka fortsatt på, men jeg kom meg opp for en liten tur med en venninne. Hun kommenterte faktisk at huden min gløda, og jeg skyldte på mensen. Mest fordi jeg tror at man blir litt glødende av å ha mensen (muligens en unnskyldning ovenfor meg selv). Komplimentet fra venninnen min fikk meg gjennom dagen, men når jeg senere på kvelden stakk en tur til det lokale handlesenteret følte jeg at jeg ble nødt til å ha på meg treningstøy for å ha en unnskyldning. "En unnskyldning for å se ufresh ut". Jeg avlyste til og med vippetimen der planen var å fylle på vippeextensionet mitt. 

Dag 4: Torsdag og intervju

- Jeg startet dagen med et intervju, og dette intervjuet var jeg IKKE klar over. Da skal jeg faktisk ærlig innrømme at jeg muligens hadde skjøvet prosjektet en hel uke fremover. Joggeskoa ble stående på hylla denne morgenen også, og etter jobb dro jeg rett for å kjøpe farge til øyenbrynene. I det jeg skulle ty til mitt svake øyeblikk, sto jeg faktisk over og la fargen ned i skuffen igjen. For ikke søren om jeg skulle gi etter! Den lille soltiden fra tidligere i uken fikk være nok. Jeg smurte heller inn ansiktet med en god krem, og tenkte at huden min hvert fall har godt av det. 

Dag 5: Fredag og filmkveld

- I jobbsetting har det gått overraskende fint uten sminke, litt skypemøter, Facetimedater og surr går liksom helt fint. Samtidig føltes det litt tryggere med en rolig fredagskveld hjemme, enn en tur på byen Jeg snakket nesten en time med mamma på Facetime også, og hun kommenterte sannelig at jeg så sikkelig fresh ut. YES, tenkte jeg med en gang. 

Dag 6: Lørdag og godt selskap

- Jeg satt meg på toget for å dra hjem til Oslo/Nesodden. Jeg følte meg ikke akkurat kjempe fresh med to skikkelig blå ringer under øyene, så jeg tenkte at: Bittelitt foundattion får vel være greit? Men, så dukket tanken om at: NÅR SKAL JEG BLI FORNØYD?! opp. Jeg vasket fjeset, smurte det inn med en god krem, satt opp håret og tenkte at de blå ringene under øyene hvert fall skapte litt liv i det bleke ansiktet. Jeg fikk jo tross alt sovet 15 minutter ekstra fordi jeg lot være å sminke meg... Jeg kom hjem til familien, og alle kommenterte at jeg så SÅÅÅ godt ut. KATSJING! 

Dag 7: Søndag og pysj

- Altså, hvis jeg skal være helt ærlig så syntes jeg det er rarere å sminke meg på en søndag, enn å ikke gjøre det. Dagen i dag har blitt brukt i en håndballhall, foran macen og jeg skal snart se C spille kamp på TV-en. Det betyr at jeg altså ikke har brukt et sekund på å tenke at jeg burde hatt litt farge her eller der. 

Konklusjon

Etter en hel uke uten sminke vet jeg egentlig ikke hvordan jeg føler meg. Huden min har det veldig fint, og jeg tror den har hatt veldig godt av det. Samtidig så gleder jeg meg til å sminke meg i morgen og føle meg sikkelig fresh. 

Livet er for kort til å ikke være fornøyd, og om det er med eller uten sminke er opp til den enkelte. Men jeg tenker at det er kult å klare og være litt fornøyd med det man faktisk klistrer sminke på hver bidige dag. Jeg merker som sagt at huden min har hatt godt av det, men jeg tror jeg er litt for glad i den gløden foundationen min gir meg til å la den bli liggende for alltid. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

 

Jeg vil dele navnene til de som spredde nakenbildet mitt

18.11.2017 - 17:00 45 kommentarer

Akkurat nå er jeg nødt til å kvinne meg opp.

Det er i disse dager er stort fokus på spredning av private bilder, seksuell trakassering og overgrep, takk og lov. Nora Mørk publiserte for noen dager siden bilder av noen av de som har spredt hennes private bilder videre, og sammen med dette har det blitt satt et stort fokus på tematikken. 

Jeg opplevde jo for noen uker siden å få et bilde spredd av meg, og jeg vet at dette ble spredd videre, da jeg selv fikk haugevis av eksemplarer selv og fordi jeg har snakket med folk. Jeg har vært i kontakt med politiet, som sitter på mine andre saker og de ønsker at jeg skal anmelde det i en egen sak. Hvis jeg skal være helt ærlig så kjennes det litt for tøft ut akkurat nå. Det kjennes tøft fordi jeg personlig har nok med å håndtere smellene, følelsene og trykket som er i forbindelse med de andre sakene. Samtidig så kjennes det feil å ikke anmelde, mest fordi det er et omfang av det og fordi det er nødt til å bli brukt ressurser på saker som min. Og fordi noen faktisk har utsatt meg for et overgrep, og slipper unna med det. Jeg lover at jeg jobber med å finne både guts, motivasjon og energi til å gå gjennom enda en anmeldelse, og håper at jeg klarer det. 

Uansett. 

Jeg sitter på en liste med noen navn som jeg ønsker å publisere. På denne listen står det noen kjente navn, og noen totalt ukjente navn, det står alder og hva disse navnene jobber med. Dette er navn som med stor sannsynlighet har vært med på å spre bildet mitt. Jeg kommer ikke til å publisere den idag, mest fordi jeg ønsker å gjøre ting på rett måte. Men det er stor sannsynlighet for at det gjøres en av de neste dagene. 

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi: Hvis du er en av de som tror du står på listen setter jeg pris på at du er tøff nok til å sende meg en melding med en forklaring. Jeg er ikke ute etter å ødelegge for noen, men jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor du mente jeg fortjente det. I og med at du spredde det videre. 

For dette får ikke gå over, uten konsekvenser. Det kan det faktisk ikke. 

Del gjerne. 

Takk. 

// Marty 

Nå er jeg på vei

18.11.2017 - 12:34 Ingen kommentarer

GOOOD lørdag! Nå sitter jeg på toget hjem fra Norrköping. Jeg var oppe før syv i dag morges, noe som var ganske hardt på en lørdag. Samtidig har denne togturen vært så behagelig at jeg egentlig ikke kan klage. Jeg tok meg selv i å ha stirret ut av vinduet en hel time uten å sjekke telefonen en eneste gang i stad, og det må jo være første gang fra min side. 

Det er ikke så altfor lenge til jeg er fremme i Oslo, og planen min var egentlig å dra rett til Anne Brith sammen med Sofie og Andrea for å bake, men jeg tror faktisk jeg har feber så jeg står over idag. Lillesøster og mamma henter meg i byen, så det blir hvert fall veldig hyggelig. Det er alltid godt å komme hjem, selvom jeg aller helst skulle vært igjen nede i Sverige nå. Men, pliktene kaller! Hovedårsaken til at jeg skal hjem er at jeg skal delta på et foredrag hos Tone Lise Akademiet på tirsdag, sammen med Go nok, som jeg er frivillig ambassadør for. Jeg skal også ha litt andre møter og styr, og det passer for så vidt greit når C allikevel skulle være borte hele helgen. Planen er å dra tilbake på onsdag, så det er egentlig null stress! 

Vet dere, i går satt jeg og tenkte på en ting. Jeg tror faktisk ikke C og jeg har hatt én eneste fredagskveld alene siden vi flyttet ned til Sverige. I går hadde vi det, og det var jo nesten rart at det ikke skjedde noe. Vi spiste pizza, pepperkaker og så på The Voice, og det var så fint! Jeg kan ikke huske sist jeg satt og fikk med meg de programmene jeg egentlig digger, haha. Det er vel kanskje et luksusproblem at det skjer mye, men jeg kan love at jeg setter ordentlig pris på de kveldene man da får alene. 

I og med at formen ikke er helt på topp har jeg ingen andre planer enn å fikse opp i det. Hvis ikke lillesøster og mamma lurer meg med på noe, haha! 

Jeg tenkte å dele noe viktig, tungt og spesielt senere idag, jeg må bare kvinne meg opp litt først.

Ha en amazing lørdag!!

// Marty