Singlet, tights og sminkefri

21.02.2017 - 14:04 Én kommentar

Jeg kom akkurat hjem fra treningssenteret, og gjett hva jeg trente med i dag? 

Min gule singlet OG min fargerike tights, uten sminke. Snakk om å gå ut av min egen komfortsone! Tilbakemeldingene har vært enorme etter innlegget "for tjukk til å trene", og det er ingen tvil om at folk er enige i at man skal kunne kle seg med hva man vil. For min del, blir det da desto viktigere å ikke holde igjen, og hvert fall ikke på grunnlag av hva andre tenker. Jeg syntes det er viktig at man da faktisk tør å følge magefølelsen, kle seg i hva man vil og at man faktisk bryr seg om sin egen mening fremfor andre sin. Det er ille at noen faktisk får seg til å kritisere hva andre kler seg i, når det faktisk ikke er deres business i det hele tatt. Jeg ser meg hvert fall for god til å bry meg om noen trener i tights, joggebukse eller stilongs. 

Jeg stiller meg selv spørsmål om det finnes normer og regler som går ut på hva jeg, som ser ut som jeg gjør kan bruke, og hva du, som ser ut som du gjør kan bruke. Jeg lurer også på hvem som eventuelt er med på å lage disse reglene? Kroppen skal ikke definere deg som person, og identiteten din ligger heller ikke i kroppen din - Hvis du ikke velger det selv. Min gule singlet er ikke hvem jeg er, men hva jeg ønsker å fremstå i. Identiteten min er hvem jeg velger å være, hva jeg gjør og hva jeg sier. Jeg er meg, jeg velger å trene i singlet og jeg velger å si at det er greit. 

For tjukk til å trene i singlet? Samma det. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty

Snakker jeg alltid sant på bloggen min?

21.02.2017 - 10:30 Én kommentar


 

Episoden med Ærlige Norge har akkurat kommet ut og jeg har akkurat sett den selv. Jeg ser i utgangspunktet aldri noe jeg er med på selv, men denne gangen følte jeg at det var litt annerledes. Episoden er morsom, interessant og jeg blir stilt noen spørsmål du garantert (!!) lurer på. Jeg hadde med storebror Trond Marius på opptaket, og jeg må si at han imponerte meg litt! Jeg syntes dette var SUPER gøy, og det var veldig gøy å gjøre noe helt annet. Denne uken handler det om familieforhold, så gjett om vi fikk noen spørsmål som satt forholdet vårt på prøve. Det var faktisk et par spørsmål jeg kunne ønske kom med, men som ikke gjorde det. 

"Er du alltid 100 % ærlig når du skriver på bloggen?"

"Handler bloggen din om penger, eller faktisk innhold?"

Du kan se hele episoden, eller spole til 15.20 for å kun se min og TM sin del. Se episoden her HER

// Marty 

Noen dager

20.02.2017 - 13:15 5 kommentarer

Jeg ser meg selv i speilet. Det er lenge siden jeg har gjort det. Hvert fall sånn ordentlig. Det er lenge siden jeg har studert meg selv, lenge siden jeg har betraktet den litt skjeve nesen, de runde kinnene og de dype øynene mine. Det er lenge siden jeg har sett meg selv inn i øynene og spurt meg selv hvordan jeg har det. Jeg tror ikke jeg har turt, eller at jeg har orket. Jeg har heller ikke turt å skrive det, for jeg forteller meg selv hvordan jeg har det når jeg gjør det. For det er ikke skummelt å vite hvordan jeg har det, men prosessen i å faktisk føle på det. 

For dagene er fine, dagene er lange, korte, tøffe, fine og varme. Alt om hverandre, akkurat slik hverdagen skal være. Det er så mye jeg ikke forteller om, så mye jeg holder for meg selv. Som jeg ikke snakker med om meg selv en gang, men som jeg lukker ikke i en boks som jeg ikke vil innse at begynner å bli full.
Jeg har på en måte lukket meg litt, og jeg har tenkt mye på hvorfor.

Jeg tror rett og slett jeg har blitt skremt bort av holdningen som går på at alle forteller, alle snakker og at åpenheten nesten er giftig. For er det giftig å fortelle hvordan man har det? Jeg vil si at mye ikke er et tabu lenger. Vi har blitt flinkere til å prate, og åpenheten har nådd et nytt nivå. Men samtidig som åpenheten har gjort det, så har jeg lukket meg. Kanskje falt litt tilbake til gamle rutiner? Rutinene som handler om å ikke snakke, det å klare ting selv og la være å føle på hvordan jeg har det. Rutinene som jeg var borte fra, men som jeg selv merker at sakte men sikkert henter meg inn igjen. 

For min del, kan jeg ikke vise til noen psykiske lidelser, noe som av og til hadde vært behagelig. Samtidig som jeg vet at det hadde vært grusomt. Det hadde vært behagelig, nei, behagelig er helt feil ord. For en psykisk lidelse, det er ikke behagelig. Det hadde bare vært deilig å slippe og innrømme for meg selv at jeg har dårlige dager jeg også, og at jeg ikke kan klare alt, fordi jeg bare er et helt vanlig menneske. Fordi jeg har noe å vise til, noe som forklarer hvorfor jeg kan gråte ut av det blå, syntes synd på meg selv og føle meg ubrukelig, redd og skamfull. 

Noen dager klarer alt, andre dager får jeg ikke til noen ting. Det er hvert fall sånn jeg føler det, og det er hvordan jeg føler det som telles. Som gjør vondt. Som føles som en svakhet. For meg, så handler det om å føle at jeg ikke får det til, og ikke være komplett som menneske. Og være ubrukelig. Kan du tenke deg noe så latterlig? Det er skummelt å si det høyt, for jeg er redd det gjør at noen syntes synd på meg, at noen vil skåne meg og at noen skal tro jeg ikke har det bra. For det handler ikke om å ikke ha det bra, det handler om å innse at jeg også er vanlig, og ikke perfekt. Altså, i mine øyne ville jeg aldri blitt det uansett, men jeg ville til tider gjort alt for å bli det. Når jeg sier alt, så mener jeg alt. 

Jeg syntes det er for lite fokus på å være menneske, og ha det bra med seg selv handler ikke nødvendigvis lenger om å akseptere oppturer, nedturer og ting vi ser på som feil. Det å ha det bra med seg selv handler ofte om å gå milevis på ski, selvrealisering, være omringet av venner og være strukturert nok til å spise sunt, hele jævla tiden. Vi må ikke blande det å ha det bra, med det å være lykkelig. Jeg forteller meg selv, at det er viktigere å være tilfreds, enn å være lykkelig. For hvem er konstant lykkelig?

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


Foto: Heidi Kristine Jørgensen Goodreid

 

 

// Marty

 

 

 

 

Uken som gikk

20.02.2017 - 10:16 Ingen kommentarer

Hei alle! Jeg håper dere har fått en fin start på denne mandagen. Jeg skal innrømme at jeg har hatt en sikkelig treg start. Jeg er egentlig super motivert om dagen, men idag morges slumret jeg en halvtime og var veldig lite effektiv. Det var den treningsøkten for å si det sånn! Forrige uke var en rar og fin uke. Den var litt mindre hektisk enn andre uker, noe jeg egentlig får litt panikk av. Når det ikke skjer ALT for mye, får jeg plutselig tid til å ta litt vare på meg selv, og det blir ofte en svært følelsesmessig prosess det der altså. Jeg følte at jeg forrige uke fikk tid til å spørre meg selv hvordan jeg har det, og selvom jeg har det fint, så er det rart å forsøke og ta hensyn til meg selv på den måten. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener, jeg prøver hvert fall å si at jeg har det fint og at forrige uke var en fin uke!


 

♥ Ukens serie: Sons of Anarchy. Jeg tror jeg har brukt snaue to år på den serien, og i går så jeg siste episode. Du vil ikke tro hvor mye jeg gråt! Jeg tror faktisk jeg kommer til å få litt kjærlighetssorg nå som den er over. Jeg som egentlig ikke er noe typisk "seriemenneske", har forelsket meg i karakterene, historien deres og hverdagen. Tenk at jeg skulle la meg fenge av motorsykler, vold og tragiske skjebner. Jeg anbefaler den på det sterkeste! 

♥ Ukens sang: "Helium" med Sia har gått på repeat her hjemme. Jeg liker den så godt, og den vekker så mange følelser! Syntes Sia har en amazing stemme. 

♥ Ukens nedtur: Jeg syntes egentlig ikke at det har vært noen nedturer? Det har bare vært en typisk uke, og det er klart det skjer ting i løpet av en uke. Men det er ingenting jeg sitter igjen og føler at var en sikkelig nedtur forrige uke. 

♥ Ukens måltid: Grønnsakssuppe! Det er vel ingen hemmelighet at det spises enormt mye proteiner, grønnsaker, poteter og ris her hjemme. Ofte så er det ikke bestemt av meg (!!!). Men mamma kom hit i går formiddag og vi lagde det til lunsj, og det var sikkelig godt. Jeg skal absolutt lage det en gang til uken som kommer! 

♥ Ukens tanke: Jeg tenkte faktisk jeg skulle lage et eget innlegg om ukens tanke. Jeg har nemlig tenkt MYE, kanskje litt i det meste laget. 

♥ Ukens opptur: Jeg ELSKER det punktet her. Oppturer er jo kanon bra! Det skjer alltid oppturer, men jeg prøver å lære meg og sette pris på oppturene i hverdagene. Kanskje litt mer de små tingene? For min del trenger jeg liksom ikke å vinne i lotto, for at jeg skal ha en opptur - ikke det at det hadde gjort noe. Jeg ønsker å bli flinkere til å sette mer pris på at middagen står klar når jeg kommer hjem, at lillesøster har spilt en bra kamp, at C har hatt en fin dag og at jeg skriver noe bra. Sette pris på hverdagslykke, kanskje? 

Nå har våknet ordentlig opp, og er klar for en ny uke til tross for en relativt treg start!

 

// Marty 

For tykk til å trene?

19.02.2017 - 11:00 51 kommentarer

Svetten renner, jeg har kun tre minutter igjen av treningsøkten og musikken dunker i ørene mine. Telefonen ligger fremfor meg og jeg løper ekstra fort nå. Det gjør jeg alltid når det bare er litt igjen. I disse siste minuttene føler jeg meg alltid udødelig. Det er som om jeg kunne løpt sånn i en evighet. Jeg stopper likevel opp når de tre minuttene er over, og det første jeg gjør er å sjekke telefonen min. Jeg dokumenterte treningsøkten får jeg slang meg på tredemølla, og åpner nå spent svarene jeg ser har kommet inn. 

Jeg måper. Grøsser, og går rett i kjelleren. Jeg ser ned på armene mine i den gule singleten, som jeg egentlig følte meg ganske sporty i. Jeg går av tredemølla, og subber inn i garderoben. Jeg blir sittende, og lure på hva i alle dager jeg skal svare. 

Jeg har summet meg litt nå, og jeg har klart å legge det bak meg. Samtidig som jeg aller helst har lyst til å kaste singleten min. Jeg lot være å svare, og det er jeg egentlig glad for. Personen ble selvfølgelig sletta, for hvem i alle dager har rett til å si noe sånt til meg? Eller til noen andre? Jeg er så lei av at vi rakker ned på andre på den måten, ser ned på andre og i det hele tatt er villige til å si sånt til andre. 

Må man være en viss størrelse for å kunne bruke singlet? Jeg kan ikke fatte at man skal le, se ned på og snakke nedlatende om mennesker som befinner seg på et treningssenter, uansett hvilken størrelse man er. Har man ikke allerede nådd et mål, når man har kommet seg over dørstokkmila med joggesko? 

Uansett, her har du et til bilde av meg og min gule singlet :-) 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

// Marty 
 

10 ting jeg elsker

18.02.2017 - 10:30 6 kommentarer



Hva jeg elsker?
 

♥ - T-shorter! Jeg elsker t-shorter i alle farger og fasonger, gjerne også med MASSE print. 

♥ - Vepsebol. Du vet de sure, rosa? AAAH. Det er litt flaut, men jeg tror faktisk jeg spiser noen sånne nesten hver eneste dag. Det er så godt...

♥ - Pommes frites. NAM! Jeg elsker det, og kan godt spise det istedet for potetgull. Det er ikke så ofte jeg spiser det, så når jeg først spiser det blir jeg kjempe skuffet hvis den ikke er fersk og ordentlig stekt. 

♥ - Gåturer. Gjerne sammen med noen jeg kan skravle med! Jeg syntes det er så forfriskende, deilig og jeg får alltid en sånn sunn, frisk og god følelse etterpå.

♥ - Nordisk krim. I LOVE IT. Jeg tror ikke det finnes en eneste nordisk krimfilm jeg ikke har sett faktisk. Hvis du har noen tips til hva jeg burde se er det BARE å rope ut! 

♥ - HaPå. Du vet kanskje det sjokoladepålegget? Jeg har alltid vært veldig dårlig til å spise pålegg, noe som gjør at jeg veldig sjeldent lager meg en brødskive. Det er også veldig upraktisk, siden jeg ofte lager ting som tar ganske mye lenger tid. Men, nå har jeg forelsket meg i HaPå. 

♥ - Ren leilighet. Altså, jeg blåser i blomster, sjokolade og diamanter, for hvis leiligheten er ren når jeg kommer hjem er jeg solgt! 

♥ - Jordbær og kesam. Jeg gleder meg så til sommeren! Det er vel ingen hemmelighet at jeg elsker is, men kesam er et veldig godt alternativ. Is fungerer jo litt dårlig til frokost, men jeg kan fort spise is og kesam til frokost. 

♥ - Teite quotes. Ahhh, akkurat. Jeg klarer ikke å gå forbi et skilt med et ordtak på, uten å lese det. Jeg syntes jo ofte at det er litt harry, men må innrømme at jeg har noen stående hjemme selv. 

♥ - Lørdag! Jeg elsker lørdager. Spesielt hvis jeg har fri. Da elsker jeg å sove litt lenge, spise god frokost og gå ut. Gjerne gå en tur, dra å kikke litt, spise en lunsj og bare være. 

Jeg håper dere får en fantastisk lørdag, og gjør noe dere digger!

// Marty 

 

En pille for alt

17.02.2017 - 11:30 2 kommentarer

I går kom jeg over nok en artikkel der det fortelles om at ungdom bytter tjenester mot sex. Tidligere denne uken leste jeg en annen artikkel om prestasjonsdop blant unge. Jeg blir alltid trist når disse artiklene dukker opp. Statistikker og tall på hva vi ungdom gjør, hvordan vi har det og hva vi driver med. Det er skremmende, og det er skremmende fordi mye av det stemmer. 

Jeg tror det er mye foreldre ikke vet, og mye foreldre ikke ønsker å vite. Jeg tror det foregår mye fornektelse, og jeg tror mange velger å se unna. For visste du at ungdomsfestene ofte er basert på status? Visste du at jentegjenger ofte inviterer russebusser med gutter, for å få rulleplass? Og visste du at disse gutta ofte har ganske sinnsyke krav, som bygger under statistikken om sex for å få tjenester? Fordi det er kult? 

Visste du at det finnes en pille for alt? Absolutt alt? Har du vondt i hodet, tar du paracet. Men har du vondt i hodet fordi du er stressa, har sovet lite og har mye å gjøre, da tar du helt andre ting. Veldig effektivt, og veldig enkelt. Det finnes piller for å bli slankere, penere, fullere, smartere, og disse er lett tilgjengelig. 

Visste du at du kan ta en pille for å bli full? Eller rusa? Uten å legge på deg. Det er effektivt, og hos noen veldig populært. I noen miljøer er dette tabu, og veldig spennende. Det er ingen hemmelighet at det er mye kalorier i alkohol, og hvem vil vel ikke bli full uten å dukke unna for sine strenge regimer? 

Visste du at kondomer ikke er in lenger? At en angrepille er mye enklere? Ulempen er at angrepillen er litt dyr, og at det er krise hvis helsesøster ikke er på skolen før torsdag. Og man trenger den innen 72 timer. 

Visste du at det arrangeres slåsskamper for morro skyld? Der man møtes for å slåss? Det har antakeligvis foregått lenge før min tid også, så jeg skal overhode ikke skylde på en råtten ungdomskultur. Samtidig så lurer jeg på hvorfor 15 års gamle gutter finner glede i å slå ut tenner og lage blåveiser på en helt vanlig fredagskveld. 

Visste du at det arrangeres slankekonkurranser blant venninner? Der venninner konkurrerer om hvem som kan bli tynnest. 

Igjen, jeg vil ikke omtalte oss som en råtten ungdomskultur, for de såkalte statistikkene viser noe annet. Jeg vil heller si at store deler av generasjonen vår er på ville veier. Mange av oss driver med en virkelighetsflukt, og hvem har skylden for dette? 

Vi kan jo velge å si at dette, sammen med statistikkene åpner øynene våre, eller så kan vi velge å lukke de. Det mest behagelige er vel å lukke øynene. men er det lurt i lengden?

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
 





 

// Marty

 

Sunshine

16.02.2017 - 19:04 8 kommentarer


 

Jakke: Day Birger et Mikkelsen
Genser: 2NDDAY
Bukse: 2NDDAY
Sko: H&M
Veske: Et Day Birger et Mikkelsen
Solbriller: BikBok



 

Sol, deilige dager og nyheter i butikk. Livet smiler akkurat nå og jeg er STOR fornøyd. 

 

// Marty

 

Umodenhet gjør oss forskjellige

16.02.2017 - 12:34 4 kommentarer

Jeg har akkurat lest meg gjennom Facebook, og klikket meg inn på diverse artikler. Noen av artiklene er givende, andre totalt bortkastet. Det er sånn det pleier. Jeg biter meg merke i den ene artikkelen som handler om umodenhet blant gutter, der artikkelforfatteren stiller spørsmål ved om gutter burde starte senere på skolen enn jenter, faktisk opp til to år etter. 

Spørsmålet kan diskuteres, og jeg mener at dette absolutt er et felt der vi må være åpne for mer forskning. Men, hva med jentene som var like modne som meg? Som var mange hoder høyere enn de andre, gjorde pensum flere år opp og som samtidig trengte å leke med dukker, spille fotball og være barn? Utdannelses modellen er smal, og det er den allerede fra første skoledag - Og faktumet er så enkelt at du enten er med, eller så er du ikke. Skolen bygger på teori, og altfor lite praksis, og jeg tror alvoret kommer for fort for mange. 

I en debatt om såkalt umodne gutter, og høyere statistikk av jenter på universitetene, så er jeg nødt til å tilføye tilspissingen og den sinnsykt ensformige veien det legges opp til. For samfunnet vårt er på generelt basis ikke basert på praksis, håndarbeid eller annet en teori. Hvert fall i en altfor liten grad.
Jeg vil tørre å påstå at den er en generaliserende vei, fordi man til stor grad ikke legger til rette. Eller at det ikke er lagt til rette, for at man skal kunne legge til rette. 

Samfunnet vårt er i disse dager ekstremt opptatt av å akseptere, åpne opp og se andre. Vi er dyktige til å rose og vi heier på alle som tør å gjøre noe annet enn oss selv, hvert fall til en viss grad. Det har blitt en trend å være seg selv, noe som i mitt hode er håpløst og vanvittig, i og med at det burde være den største selvfølgen i verden. Samtidig, så gjøres ikke dette noe med i praksis. For allerede fra barneskolen så skiller man ut de flinke. Og hvem ønsker vel at åtteåringen sin ikke skal føle seg flink? Eller fjortenåringen? Eller nittenåringen? 

For hva innebærer det egentlig å være umoden? Er det å kjøre for fort? Er det å ha "mark i rumpa"? Er det å ville løpe, i stedet for å sitte stille? Er det å drikke seg full? Eller burde umoden byttes ut med det å være forskjellige? Jeg tror ikke nødvendigvis det å holde igjen gutta ett par år ekstra er løsningen, jeg tror problemet ligger i konkurransen og forventingene, og at de starter ALT for tidlig. 

Vi trenger forskjellene for at samfunnet vårt skal gå rundt. 

 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat: Martinehalvs


// Marty

 

Lunsjtips

16.02.2017 - 11:00 4 kommentarer

Oppskrift:
- Brød
- Avokado
- Kylling

 

Hvor digg ser ikke dette ut? Jeg har fått totalt dilla på dette, og har spist det til lunsj de siste dagene. Det er så enkelt, raskt og deilig. Sjekk oppskriften, hvis ikke det er en av de enkleste oppskriftene jeg vet om, så vet ikke jeg. Dette er det jeg skal servere neste gang jeg inviterer til lunsj, eller skal imponere med noe kjapt og enkelt. Jeg er i utgangspunktet veldig lite kreativ og dyktig på kjøkkenet, så jeg må le litt av hvor fornøyd jeg er med dette altså.

 

Dette gjør jeg:

- Kutter kyllingfilet og steker det i panna. 
- Rister så mange brødskriver jeg vil ha
- Kutter avokadoen og smør den ut på brødet. Det er også veldig deilig å kutte hele biter, men det er en smakssak! 

- Legger kyllingen oppå

 

Enkelt, eller hva?

Velbekomme. 

 

// Marty


 

Prosjekt sminkefri

15.02.2017 - 12:00 8 kommentarer

PROSJEKT SMINKEFRI

Jeg har den siste tiden hatt en personlig prosjekt. Dette personlige prosjektet har gått ut på å utfordre meg selv når det kommer til sminke. Grunnen til dette er at jeg har tenkt over hvorfor jeg egentlig bruker sminke, hvem jeg gjør det for og hva det gir meg. For min del har nemlig det å sminke meg hver morgen blitt en rutine, samtidig som det å gå sminkefri på søndager har blitt en rutine. Det er som om det for min del har vært akseptert å gå uten på søndager. 

Prosjektet mitt har altså vært å utfordre meg selv uten sminke i sosiale settinger, og se reaksjonen til de jeg har omgått. Samtidig å utfordre min egen komfortsone og forsøke å skape en bedre selvfølelse. Det skal sies at jeg ikke er spesielt dyktig og kreativ når det kommer til sminke, men til tross for dette så er det jo en stor del av meg, en stor del av masken jeg bærer. Det eneste stedet jeg ikke har klart å stille opp uten sminke er på jobb, i frykt for akkurat å bli sett på som syk. 

Noe av det første jeg bestemte meg for å slutte med var sminke på trening. For hva er egentlig poenget med å ha på seg sminke, når man svetter som en gris? Både velværet mitt og selvfølelsen fikk seg faktisk en sikkelig boost av å gjøre det. Og, det var ironisk nok ingen som kommenterte det. Etter jeg har lært meg å dra på trening uten sminke, har jeg også tørt å snappe meg selv uten sminke! Poeng til meg. 

Jeg forsøkte også å dra på en sosial setting uten sminke, og til tross for at jeg gikk uten sminke var capsen dratt ganske langt nedover fjeset følte jeg meg sikkelig lite fin. 

Jeg har også utfordret meg selv med å dra på butikken helt sminkefri, noe som tidligere har vært TOTALT uaktuelt. Her har det heller egentlig ikke vært noen spesielle reaksjoner. Det var kun en gammel bekjent som stoppet  meg og spurte om alt var bra, siden jeg så litt sliten ut. Hurra.

Ironisk nok har den største reaksjonen vært når jeg har møtt venninner. For det er både gamle, og nye venninner som har kommentert det aller mest. Det er de som har stilt spørsmålene om jeg har det bra, om jeg føler meg fin og om jeg er syk. 
 

"Jeg er nemlig lei av at det å vise hvem man egentlig er, fremstilles som tøft, når det burde være vanlig."
 

Jeg har altså lært gjennom mitt personlige prosjekt at det faktisk er jeg som velger den masken jeg tar på meg hver morgen. Det er faktisk ingen andre jeg sminker meg for enn meg selv, og det er sånn det skal være. De færreste tenker over det, og for min del har det ironisk nok vært jenter som har bemerket det.

For hvem er det som egentlig bestemmer at man skal ta på seg en maske bestående av sminke for å være "sosialt akseptert"? 

Etter mitt prosjekt har jeg bestemt meg for å fortsette å trene uten sminke, at jeg faktisk kun skal sminke meg for meg selv. Mye fordi jeg ikke ønsker at folk kun skal kjenne meg med masken på. For min del har det vært med på å gjøre at jeg har blitt mer selvsikker, mer trygg og mer komfortabel. Jeg prøver å lære meg at det faktisk er sånn jeg ser ut, og at det er helt greit.
Jeg kommer ikke til å slutte og sminke meg, men jeg har blitt mer bevisst på hvorfor jeg gjør det. Det har faktisk skjedd at jeg har spurt meg selv foran speilet om hvorfor jeg sminker meg nå, og om det er vits. 

For min del handler det nå om å ikke la utseende kontrollere meg. Jeg har en lang vei å gå, men jeg er hvert fall mer bevisst. Jeg er nemlig lei av at det å vise hvem man egentlig er, fremstilles som tøft, når det burde være vanlig. Det å stadig skape negative illusjoner om seg selv og hva andre tenker, er vanvittig slitsomt. Jeg tror faktisk en del av problemet er at vi tror alle andre bedømmer oss i en mye større grad enn de faktisk gjør. 

Jeg syntes faktisk det er ganske kult å være meg selv, og ikke alltid være så himla perfekt. Jeg tror faktisk at jeg har trodd at sminken er grunnen til at jeg føler meg bedre, når grunnen er at jeg egentlig kun trives bedre med den masken enn med meg selv. 
 

Følg meg gjerne: Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs
 

 

// Marty

 

hits