Jeg er lei av å tørke spy

23.06.2017 - 10:12 Ingen kommentarer

Vennene mine begynte å teste alkohol allerede i 8.klasse, det var ikke de store mengdene, men folk fikk smaken på det allerede så tidlig. Da fikk folk eldre søsken til å kjøpe for seg, og hvis ikke de kunne kjøpe gikk de i barskapet til foreldrene sine. Jeg følte at så fort folk fikk smaken på alkohol, var det ikke lenger rom for filmkvelder og kos i helgene. Plutselig var det alkohol som var viktig, og drakk du ikke - Var du egentlig ikke en av de kule. Og jeg lurer på om man aldri kommer til en punkt igjen der det er innafor med filmkvelder og kos, nå som de fleste drikker hver helg - Og prioriterer det. 

Jeg merket fort at jeg ikke klarte å holde følge, og at jeg ikke ville holde følge. For min del var det alltid trening dagen derpå, og jeg følte ikke at jeg hadde tid til å være fyllesyk. Idretten ble derfor en arena der jeg kunne fortsette å leke, være barn og være meg selv, for på mine andre sosiale arenaer tok leken slutt og plutselig var det forventet at man skulle drikke i 15 års bursdagen til hverandre. En gang, var det en venninne som ikke kom i bursdagen min fordi hun syntes det var dumt at det ikke ble servert alkohol, og da fylte jeg 16 år. 

For hva sier man egentlig når resten av vennene skal ut å feste? Når de skal sitte på en strand for å drikke? Når de skal smugle med seg alkohol på klasseturen? For intensjonen er jo å bli full, og jeg ble aldri en del av de kule historiene fordi jeg trakk meg unna. Du vet, de fyllehistoriene som blir bedre og bedre hver gang man forteller de. 

Jeg er ikke motstander av alkohol, men drikker svært sjeldent selv. Jeg er ikke avholds, men har heller ikke et behov for å drikke alkohol. Fortsatt opplever jeg å ikke bli inkludert hvis det er alkohol inne i bildet, og jeg blir automatisk en outsider - For jeg trenger jo ikke å være med på jentetur til Kos, jeg som ikke drikker.

Det er et enormt drikkepress, og det starter tidlig. Det starter mye før det burde, og det tar knekken på filmkvelder, late fredagskvelder og den siste tiden av barndommen. Jeg tror det handler om at det er en forventing til det å drikke, men jeg klarer ikke å leve opp til de forventingene. Jeg vil heller ikke ta del i et samfunn der det forventes at du må drikke alkohol for å være med. 

Hvis jeg først blir med på fest blir jeg ofte den som tørker spy, tørker tårer og rydder opp etter de andre - Fordi jeg er edru. Kanskje det letteste er å gi etter for presset, så jeg slipper å henge på utsiden og ikke få være med?

Første gang jeg tørka spy var jeg 15 år gammel, og jeg er lei. Jeg syntes det er synd at alkoholen er løsningen for mange, spesielt i en så ung alder. For det har ikke blitt noe bedre, og 8.klassinger skal ikke gråte, fulle og fortvilet - Fordi livet er tøft. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 





 

// Marty

Når læreren min drakk.

22.06.2017 - 16:16 3 kommentarer

Hvert øyeblikk slår klokken helg, og det åpnes vinkartonger, ølbokser og temperaturene øker betraktelig. Det er sommer, og vi skal unne oss det lille ekstra. Akkurat som vi gjør i julen, i påsken, på 17.mai, og nesten hver lørdag. Vi skal nyte solen fordi vi fortjener det, vi skal slå ut håret fordi vi fortjener det og vi skal spise reker fordi vi fortjener det. Gjerne med et glass til. 

Hver ferie og høytid finnes det mange unnskyldninger for å drikke, men haugevis av flere ganger enn det finnes unnskyldinger finnes det barn - Og jeg mener at alkohol og barn overhode ikke hører sammen. For et glass, kan være et glass for mye. Og hvor går egentlig grensa for ditt barn? 

Jeg husker så godt at jeg var i et selskap når jeg var yngre. Jeg husker så godt når det sluttet å være hyggelig, og når volumet økte. Når vi barna måtte gå et annet sted, opp på rommet å leke, bort på fotballbanen eller legge oss. Det verste av alt var å legge seg. Jeg husker det så godt fordi jeg alltid gledet meg, og aldri turte å spørre hvorfor det aldri ble som forventet. Det endte nemlig alltid med at noen kranglet, at noen kastet opp og at noen var ekle. Og de noen var voksne, fotballtrenere, lærere, politimenn og mammaer.

For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig når man har drukket, hvert fall fra et barn sitt perspektiv. På et tidspunkt følte jeg at selskapene kun dreide seg om å bli fullest mulig, og det ble verre og verre for hvert eneste år. Det ble til slutt så ille at mamma og pappa sluttet å dra. 

 

"For det er så fort gjort å bli ekkel, skummel og ubehagelig"

 

Når vi voksne drikker tvinger vi barn inn i en rolle de ikke er klare for, og på noen som helst måte burde være klare for. Når vi voksne drikker påtar de seg automatisk roller vi ikke forstår. De har da et ønske om å beskytte, være klovner, være tøffe, være brannmenn og barnevakter, de bekymrer seg for hvordan de skal klare å holde humøret til alle i familien oppe og om pappa skal orke å stå opp for å være med på fotballcup. Fordi pappa har drukket "et" glass. 

Jeg føler at det å drikke alkohol er helt normalt og helt akseptert. Jeg føler at flere og flere selskaper blir arrangert for å kunne drikke. For å bli fullest mulig. Nå er jeg gammel nok til å drikke selv, men jeg har ikke noe behov for det. Nå er det jeg som tørker spy på fest, kjører de som har drukket og møter fulle fedre som sjekker meg opp på byen. Og jeg er fast bestemt på at den dagen jeg får barn, skal de slippe å føle at voksne mennesker som er viktige for de drikker. At læreren deres er full, at politimannen i gata sovner, at mammaene til vennene hyler og er vulgære og at de selv er utrygge. 

Vi har en tid i møte der det er lett å unne seg det lille ekstra, og føle at man fortjener det. Men husk at det sitter småsøsken, barnebarn og barn som plutselig trenger deg kjørbar og tilgjengelig. Eller at de plutselig trenger en klem som ikke lukter alkohol. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 


 

// Marty

 

Kapital, helt seriøst?

22.06.2017 - 12:35 3 kommentarer

Jeg er 19 år, og burde antakeligvis bry meg mer om sminketips, de nye trendene og hvilke juicer som er best. Dette er hvert fall det de bladene som skal gjelde for min alder skriver om. Den siste tiden har jeg derimot fått øynene opp for business-magasinet Kapital. Jeg er muligens langt under målgruppen, men syntes det er spennende å engasjere meg og gå litt utenfor den rosa boblen jeg i utgangspunktet føler at jeg ikke passer helt inn i. 

I går hadde Kapital kåring av Norges mektigste kvinner, og jeg fulgte kåringen beundringsverdig over nett. For en liten stund siden postet de en film på Facebook der de reklamerte for dette, der hovedfokuset i filmen var vesker, høye heler og andre svært feminine ting. Allerede da stusset jeg, for det var ingen resultater, mektige stemmer og noen forklaring på hva en mektig kvinne er - For jeg håper ikke en mektig kvinne må bruke høye heler for å være mektig. Eller hold-in strømpebukse som ble delt ut i goodiebaggene i går kveld, i følge Sandra Bruflot, 1. nestleder i Unge Høyre.

For det er flott at man har fokus på kvinner og at man snakker om problematiseringen rundt kjønnsroller, likestiling, forskjellsbehandling og forventinger. Men mitt inntrykk er at enda et magasin fokuserer på det feminine og selv er med på å underbygge kjønnsrollene, noe de også gjorde med tittelen "Gullvagina" på et av magasinene for en tid tilbake. 

For hvis dette var en kåring av Norges mektigste menn (som vel ikke er en kåring som eksisterer???), hadde man da delt ut goodiebagger bestående av magasinet VI MENN, en barberhøvel, en sykkelpumpe og litt viagra? Kun for å signalisere at de er menn, menn og atter menn? 

Den anerkjennelsen disse kvinnene fortjener er et diplom for den viktige jobben de gjør, for å være forbilder og for å lede ann for oss andre. For tips til hjemmet, antrekktips og hårkremer kan de ta meg seg alle andre steder. Kjønnsrollene forfølger oss hvor enn vi går, og jeg sier ikke at man ikke skal skille på menn og kvinner - Men jeg vil tørre å påstå at dette bremser likestillingen vi iherdig ønsker. For ikke å snakke om forventingene. 

Jeg må innrømme at jeg håpte at Kapital sin film om kåringen var en dårlig parodi, men så feil kan jeg ta. Jeg syntes det er synd at man ikke kan ha et magasin som ikke er så fordummende og underbyggende. 

For vi kvinner behøver andre ting en tips, triks og kremer, for det er faktisk ingen av disse tingene som gjør oss mektige. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Marty

Jeg er sliten.

22.06.2017 - 11:01 Én kommentar

Jeg vet ikke hvordan man skriver om hvordan man har det. Jeg får derimot ofte spørsmål om hvordan det går. Du vet, av bekjente på butikken og i samtaler på Facebook. Jeg svarer alltid det samme, at det går fint, at det mye som skjer - Og at det er deilig at været er bedre. 

I januar svimte jeg av, igjen. Det har skjedd flere ganger, og det skjer når kroppen sier ifra at det er litt for mye. Og jeg har ikke sagt det til noen. Jeg vet ikke om det er fordi jeg syntes det er flaut, eller fordi jeg er redd for at noen skal syntes at det er tåpelig. Antakeligvis er det en god blanding. Det høres nemlig så lett ut å bare slappe av litt, og bare ta det litt med ro. Jeg vil ikke det, det er faktisk det siste jeg vil. Hvis jeg på noen som helst måte skulle roe ned, gi slipp på noe og puste ut - Ville det føltes som en svakhet, og jeg er faen ikke svak.

Det snakkes mye om åpenhet, og jeg er en av de som oppriktig mener at det er viktig å prate. Men, jeg gjør det ikke selv. Hver eneste gang jeg tenker at jeg skal prate, så stopper det seg fordi jeg ikke vil. Tankene om at alle andre har nok, om at jeg ikke skal plage noen og at det ikke er så nøye med meg kommer i fokus. Sammen med denne åpenheten opplever jeg at noen vil skyve den litt tilbake, fordi de syntes det blir litt mye og at psykiske lidelser blir normalisert. At det blir in. Jeg er til en stor grad enig, og jeg tror det blir lettere med selvdiagnostisering. Men jeg syntes ikke vi skal skyve det tilbake, jeg tror heller vi trenger et større mangfold av åpenhet. Vi trenger nemlig åpenhet om mer enn psykiske lidelser. 

Jeg trenger åpenhet om dårlige dager. Jeg trenger åpenhet om hvordan det er å være helt vanlig, og føle at man ikke strekker til og at man aldri er bra nok. 

Det å aldri føle seg bra nok er vondt, og jeg føler meg ikke bra nok fordi jeg tror at jeg er den eneste i verden som har det sånn som meg. For jeg finner ingen å sammenlikne meg med, noe å kjenne meg igjen i. 

For klumpen i brystet vokser, og akkurat nå er den vond. Jeg kan ikke sammenlikne med meg kjendiser som snakker om at de hadde det sånn for 15 år siden, når jeg har det sånn akkurat nå. For akkurat nå er det litt mye, litt fylt opp og jeg vet at det er menneskelig. Jeg er så sliten av å ikke føle meg god nok, bra nok og flink nok. For jeg er tilsynelatende frisk og flink, men drukner i forventingene om vellykkethet. 

Dette er ikke ment som klaging, for livet er fint. Jeg er frisk, sunn og ting er på stell. Tilfellet kommer aldri til å bli at jeg ikke er frisk, sunn og at ting er på stell, for det er jeg for flink til. Og kanskje det er akkurat det som er problemet?

Jeg sammenlikner meg med bilder av mennesker som er lykkelige på båtturer, av mennesker som spiser middag med gode venner og mennesker som i mine øyne er fullkomne. Jeg forsøker iherdig å være sånn selv, og jeg tror av og til det er viktig. For det er ikke feil å ha det bra. Jeg skulle bare ønske at det kanskje var mer vanlig å være menneskelig, å ha dårlige dager og ubarberte legger.

For jeg klarer søren ikke å holde følge med alt. 


Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 



 

// Marty

Jeg tok feil

21.06.2017 - 18:56 Én kommentar


Kameraet ligger i en eller annen eske det ikke skal ligge i, så mobilen it is. 

 

Hei sjukt kule folk. Jeg hadde helt glemt hvor stress det er å flytte. Jeg trodde helt ærlig at jeg ikke hadde så mye, men nå blir jeg helt flau over hvor mye jeg har. Det dukker opp ting jeg ikke ante hvor var og ting jeg ikke visste jeg hadde. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk har samlet på SÅ mye tull? Hvorfor i alle dager har jeg en boks med silkepapir under sengen? Skolisser i en boks? Og plagg jeg vet at er altfor små? Jeg tenker vel at det er smart, og at jeg kanskje skal få bruk for det en eller annen gang. Noe jeg overhode ikke gjør... Vi har jo kun bodd i denne leiligheten i 1 år, så jeg kan jo bare tenke meg hvor mye rart folk som har bodd i samme hus i alle år har klart å samle opp i kriker og kroker. 

Nå tenker jeg at jeg skal få ordentlig orden i tingene mine frem over, og at jeg skal slutte å samle på alt mulig rart, men det blir vel antakeligvis akkurat som før. Jeg skal hvert fall prøve å bli bittelitt mer orden i tingene mine... Og slutte å samle på ting som overhode ikke er nødvendig. Som sokker som ikke hører sammen med noen andre sokker, buljongterninger og skruer jeg ikke vet hvor kommer fra, haha. 
Det er på en måte deilig å rydde opp i alt mulig rot, men HERREGUD som det tar på. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan vi skal få med alt til Sverige, men det går vel til slutt, hehehe. 

Nå skal jeg for en gang skyld huske å spise, så må jeg og mamma dra med ett lass til Nesodden. Etter det må vi en tur på IKEA og så tilbake til Asker. Jeg jobber 24/7 de neste dagene, så vi må fortsette på lørdag, og da må vi nesten bli ferdig. Etter det skal vi nemlig til Norrköping på besøk, det er masse jobb, også reiser vi jo bort til Spania. SOM TIDEN FLYR! 

Jeg håper dere nyter dagen. Vi snakkes! 

// Marty 

I dag begynner det

21.06.2017 - 08:38 Én kommentar


 

GOOOD MORGEN people. Hvor digg er det ikke å våkne til sol? Jeg elsker det. Det er nesten komisk å tenke på hvor mye gladere jeg er om morgningen nå, sammenliknet med om vinteren. Dagene flyr av gårde og jeg rekker nesten ikke å henge med. Eller, jeg gjør jo det... Selv om det ikke helt føles sånn. Uansett, i dag begynner første prosess av flyttingen! Jeg vet ikke helt om jeg skal glede meg eller grue meg. Jeg gleder meg hvert fall til å rydde ordentlig i klesskapet og få orden på ting jeg føler flyter over. Det jo litt vemodig og rart, men sånn er det vel kanskje alltid? Jeg har jo aldri flyttet ordentlig bort fra familien, venner og Oslo tidligere, så jeg merker at det blir rart. Jeg beroliger jo meg selv mye med at jeg kommer til å være mye hjemme, og det hjelper litt. 
Jeg har vært hos mamma og pappa de siste dagene når C har vært borte, og det sier vel kanskje sitt. Jeg merker at jeg er ganske ferdig med leiligheten egentlig, jeg har jo faktisk vært mer borte fra den enn jeg har vært der de siste ukene. 

Nå tenkte jeg å komme meg ut av døren og på trening, før jeg må starte flytteprosessen. Wish me luck!

// Marty

Usikker

20.06.2017 - 23:47 Ingen kommentarer

Tankene svirrer rundt i hodet mitt om dagen. Jeg syntes det er vanskelig å henge med på min egen hverdag og føler av og til at jeg står og ser på meg selv fra sidelinjen. Jeg føler på forventinger, krav og plikter, men mest av alt et driv om at jeg har lyst til noe. Jeg vet ærlig talt ikke hva. Jeg er 19 år gammel, og av og til føles det som om jeg er mange år eldre. Jeg prøver, prøver, prøver og feiler. Jeg lærer vanvittig mye, og jeg kjenner på et driv om dagen som jeg aldri tror at jeg har følt på før. 

Samtidig så er jeg sliten, glad, trist, sint, begeistret og surrete på samme tid. Jeg syntes det er vanskelig å ønske noe, og jeg skal ærlig innrømme at jeg iherdig forsøker å finne min egen plass og hvem jeg ønsker å være. Jeg jobber mye, og jeg vet at jeg til tider setter meg for høye krav - Og at jeg fort går i kjelleren hvis jeg ikke når de. 

Jeg føler så sjukt på det å være ung, og ikke ha peiling på hva jeg vil, hvor jeg skal og hvem jeg er. Jeg føler så sjukt på det at det er så mye jeg har på hjertet som jeg ikke tør å si høyt, men som samtidig brenner inne i meg. 

Jeg gjør mye rart, jeg sier mye rart og jeg tenker mye rart. Jeg liker å tenke at det er en del av det å være ung, jeg forsvarer det kanskje ovenfor meg selv. Mest fordi jeg er livredd for at det jeg gjør ikke er bra nok, og at folk skal syntes at det er teit. 

Jeg er livredd for å være teit. Ensom. Dum. 

Innerst inne, bak ordene, meningene og tankene så er jeg nemlig bare meg. Og jeg er redd, og jeg er liten, bitteliten faktisk. 

Hvis noen ler av det jeg gjør eller mener noe om hva jeg gjør, forsøker jeg å sette meg inn i deres situasjon og se saken fra deres øyne. Som regel så klarer jeg å forstå at det kanskje ikke er jeg som er problemet, men litt for ofte så er jeg enig med de - Enig i at jeg er dum, teit eller rar. Hvor komisk er ikke det?

Den siste tiden har jeg lukket meg veldig inne, og jeg har ikke turt å være like ærlig om meg selv som jeg egentlig vil. Mest av alt fordi jeg er redd for at mine tanker og følelser ikke er bra nok. At noen gidder å lese. 

Jeg skal åpne opp, i hvert fall litt. Jeg skal prøve. For jeg ønsker det så sykt. 

Det er mulig du ikke skjønte noe, men det gjør egentlig ikke jeg heller.

 

// Marty

Da jeg møtte Zlatan

20.06.2017 - 20:01 Én kommentar


 

Jeg har kun hatt et ordentlig forbilde noen gang, og det er den mannen her. Jeg har lest boken hans titalls-ganger, og jeg kan fortsatt bla opp boken hans for å bare lese - For å la meg inspirere. Det er noe med Zlatan både som spiller og som menneske som jeg digger! Jeg vet ikke om det er pågangsmotet, holdningen eller det at han aldri har gitt seg. Jeg har begynt å gråte når Zlatan har scoret mål og jeg har latt meg inspirere noe enormt. Han er så sårbar, så ekte og så kul. 

For to år siden møtte jeg han, og jeg får enda gåsehud av å tenke på det. FY SØREN for en fyr. 

// Marty

 

Jeg vil ikke se tissen din!

20.06.2017 - 12:47 13 kommentarer

I dag morges satt jeg på bussen og gikk gjennom sosiale medier som vanlig. Jeg skrollet meg gjennom diverse nyheter, sladder og statuser, og når turen var kommet til Snapchat var det første jeg fikk slengt i ansiktet en halvslapp tiss. Fra en fyr jeg kjenner. En fyr med dame. I skam og frykt for at damen som satt bak meg hadde sett det samme som meg, gjorde jeg alt jeg kunne for å ikke gjemme meg under sete på bussen i skam. 

Det er fullt mulig jeg er veldig håpløs som ikke finner det interessant men...

Jeg liker ikke å få peniser slengt uoppfordret i fjeset.

Jeg syntes ikke det er tiltrekkende og attraktivt. 

Jeg kommer ikke til å gjengjelde.

Jeg får ikke lyst på deg.

Jeg vet ikke om det er et behov for å få oppmerksomhet, bekreftelse eller anerkjennelse, men jeg har overhode ikke lyst til å gi noen av delene. Jeg vet heller ikke om det gjøres fordi man føler seg mandig, men jeg vil mye heller hilse på deg enn tissen din. Det finnes så vanvittig mye som er mer tiltrekkende på menn enn penisene deres, så for guds skyld - By på noe annet! By på sjarm, by på en kopp kaffe, by på et smil eller på en hjelpene hånd. Hvis målet er å få en dame til sengs, så bommes det hvert fall totalt. 

Og når du har dame...

Please don´t. 



 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 
 

Les også: "Kjære du som sender datteren min penisbilder"

 

// Marty

 

Fra en trenerpappa

20.06.2017 - 09:12 Én kommentar

Gjesteinnlegg fra pappa

Jeg har så lenge jeg kan huske engasjert meg i idretten, det falt seg helt naturlig at barna mine skulle begynne med idrett så fort de var gamle nok. Det hender fortsatt ofte at jeg forteller de historier fra den gangen jeg var ung. "Du vet den gangen jeg scoret tre mål på hodet?... Med knekt arm?" Historiene blir bare bedre og bedre, og jeg ser tydelig forskjell fra den gangen, til nå. 

Jeg meldte meg som fotballtrener allerede når første barnet mitt var gammel nok til å begynne å spille fotball. I dag er det 15 år siden, og jeg trener fortsatt. For min del har det blitt det jeg har valgt å bruke fritiden min på. Det har vært fantastisk, og jeg har vært borte i mange talenter, mange foreldre, mange historier, mange skjebner og mange armbrudd (selv om ingen av de har scoret tre mål på hodet, med knekt arm...) 

Det diskuteres stadig rundt topping og satsing i idretten, og det stilles spørsmålstegn ved når man burde starte. Jeg skal innrømme at jeg har skiftet mening de siste årene, og jeg tror kanskje det henger sammen med at jeg har blitt mer voksen. Selvfølgelig skulle jo min talentfulle sønn satses på! I dag er han 22 år gammel, og har sluttet for lengst. Han syntes fortsatt fotball er gøy, men han ble ikke Norges nye fotballstjerne selvom jeg innerst inne håpet på det. 

Det skal være gøy å drive med idrett. Den dagen idrett slutter å være gøy, er det faktisk ikke vits å fortsette. Men det er ikke vår oppgave som forelder, trener eller støttespiller og bestemme når det ikke er morsomt å drive med idrett lenger. Det er ikke vår oppgave å bestemme hvem som skal bli best, og hvem som skal få trene mest. Det er vår oppgave å motivere, glede og heie. 

Jeg vet at jeg har bommet på mange talenter i løpet av min karriere som pappatrener, og de jeg trodde skulle bli best, ble aldri det. Men de som syntes det var gøyest, de holder hvert fall fortsatt på. Idretten er en arena for så mye mer enn prestasjoner. Det er en arena for utvikling, samhold og læring. Nå trener jeg et jentelag, og disse jentene lærer om å støtte hverandre, om å ha respekt og om moral. Det er en unik arena til å være sammen og få koble av fra en hverdag som ellers er fylt opp av krav og prestasjoner. Det er min oppgave å fokusere på hva de får til, og ikke hva de ikke får til, for det er det nok av andre som gjør. 

Det er greit å være god og ville satse, men det er ikke greit når det går på bekostning av de andre som kanskje ikke er fullt så gode i en alder av 12 år, eller de som kun spiller fordi det er moro og sosialt. Jeg mener det er viktig å trene sammen, og ikke skille - Uansett nivå. Det er nemlig fullt mulig å løse situasjonen best mulig, for alle. 

Det er ikke nødvendigvis de største talentene som lykkes, de som har best utstyr eller de som har foreldre som pusher mest. De barna som får bevare idrettsgleden, som tar på seg skoa, leker, lærer og opplever - Det er de som fortsetter og utvikler seg som spillere og enkelt individer. 

For hardt arbeid slår talent, om talentet ikke jobber hardt nok. 


 

// Pappa Trond
 

Til du som gir meg trygghet

19.06.2017 - 20:13 Én kommentar



 

Til den klokeste, tryggeste, snilleste og varmeste dama jeg kjenner. 

Takk for at du alltid er til stede, stiller opp og tar vare på meg. Takk for alt du alltid backer meg, heier på meg og setter pris på det jeg gjør. 

Du lærer meg så enormt mye, og du gir meg glede og omsorg. Jeg setter stor pris på at du veileder meg og for at du lærer meg forskjellen på rett og galt. Du inspirerer meg og overøser meg med kjærlighet. 

Du er sterk, fin og god. 

Kjære mamma, gratulerer så mye med dagen. Hipp hurra for at du er den du er og for at du er min mamma!

Jeg er enormt glad i deg.

// Marty 

hits