Tankespinn

26.04.2017 - 21:00 Én kommentar

Idag er en sjukt blurry dag, fin, men blurry. 

 

Tankene mine spinner. Jeg vet ikke hvor. Eller hvorfor. Dager som idag er så rare. Jeg eksisterer, men føler at jeg står ved siden av meg selv. Ironisk? Ja. Nærmest latterlig. Teit. Jævlig teit. Jeg vet at noen syntes det er rart at jeg banner. Jeg syntes ikke det er rart. Det faller seg bare inn, her og der.
Jeg vet ikke om du selv har hatt en av de dagene der du føler deg helt ut av deg selv? Jeg har det idag. Jeg har det bra, så absolutt. Det er mer som en klump i brystet som ligger og ruger. En klump jeg ikke tørr å navngi i frykt for at den skal eksplodere. 

Hva er det jeg vil? Bort? Hjem? Aller helst vil jeg legger meg under dyna og bli der. Tulla. Bare tanken gjør at jeg nesten vil felle en tåre. Jeg kjenner allerede på ensomheten jeg vet da vil banke på ruten og fortelle meg hvor ubrukelig jeg er. 

Jeg har så mange spørsmål. Jeg har så mange tanker. Det hender jeg møter mennesker og blir stående etterpå og tenke på hvor alt kom fra. Hvor smilet, latteren og den sinnsykt hyggelige tonen kom fra. Ikke misforstå meg, det er meg, det er bare rart å føle at man står ved siden av seg selv og ser på det påklistrede ansiktet som hele tiden er sånn. 

Okei. Nå skjønner sikkert ingen hva jeg babler om. Samtidig gjør det ingenting, for det er min dagbok. Der jeg raser, ler, deler og griner. Jeg gråter ikke så ofte faktisk. Jeg gråter når jeg er forbanna, og det er irriterende. Når jeg er sint skulle jeg ønske at jeg kunne være tøff, at jeg beholdt masken og klarte å slå i bordet uten å legge så himla mye følelser i det. 

Nei, jeg er ikke sint. Da hadde jeg ikke sittet her og surra dere inn i tankene mine. 

Nå skal jeg hjem til familien, og jeg gleder meg. 

Jeg håper dere har hatt en fin dag! 

 

// Martyparty

12 grunner til at jeg ikke drikker

26.04.2017 - 13:37 14 kommentarer


 

Det hender jeg føler meg som verdens kjedeligste. Jeg skulle gjerne sagt at jeg elsket å feste, for det virker så enkelt, så gøy og ikke minst festlig! Jeg skulle ønske at jeg kunne slippe alle hemninger og ikke tenke gjennom konsekvenser. For jeg elsker å danse, og jeg er veldig sosial. Du må ikke misforstå meg. 

Jeg skulle ønske jeg hvert fall kunne skryte på meg at jeg var avholds, men jeg har ikke en visjon om at jeg aldri skal drikke alkohol. Forskjellen er bare at jeg overhode ikke har peiling på hvordan jeg skal åpne en vinflaske, og at jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært full. Forskjellen er bare at jeg ikke har et behov for å drikke alkohol, og at jeg dermed nesten aldri gjør det. 

Jeg er lei av å måtte forsvare at jeg ikke ønsker å drikke alkohol. Jeg har derfor skrevet ned 12 ting jeg ofte får høre når jeg takker nei takk til alkohol. 

Er du gravid?

- Nei, jeg er ikke gravid fordi jeg ikke drikker alkohol. Jeg føler bare ikke for det, og må jeg virkelig ha en slik grunn for å la være?

Hvordan kan du ha det gøy?

- Jeg syntes det er synd at vi har bygget oss opp en mentalitet om at vi må ha alkohol for å ha det gøy. Du kan fint danse uten å ha noe og skylde på! De gangene jeg har drukket har jeg hatt det gøy, men jeg klarer fint å ha det gøy uten også. 

Hvordan slapper du av da?

- Slappe av? Jeg lurer heller på hvorfor du må ha alkohol for å slappe av. 

Er du ikke redd for å være kjedelig? 

- Fordi jeg ikke drikker alkohol? Jeg har aldri forstått hvorfor man må drikke på seg selvtillit, og hvorfor man blir stemplet som kjedelig når man ikke drikker. Tro meg at jeg fint kan le, danse og være sosial (også på byen) uten alkohol. 

Tar du noe annet i stedet?

- Nei, jeg behøver verken å røyke eller sniffe for å føle meg sosialt akseptert. 

Jeg har dessverre ikke noe alkoholfritt, annet enn vann i springen. Men det går vel fint?

- Dette skjer ofte. I mine øyne vitner det om forventingene til at alle drikker alkohol. Det går helt fint med bunnslammet fra colaen din eller vann fra springen, det er ikke det. Jeg bare lurer på hvorfor det kjøpes inn drikke med henhold til at alle vil drikke. 

Suger det ikke å ikke drikke alkohol?

- Nei, det suger ikke. Jeg velger jo det selv? 

Hva skal du skylde på hvis du gjør noe dumt? 

- Dette lurer jeg så ofte på. Hvorfor må vi ha noe å skylde på? Hvorfor er det akseptert å drite seg ut hvis man har drukket? Noe som er sinnsykt håpløst er hvis man har hooket noen på fest edru, og blir ledd av etterpå fordi man ikke har noe å skylde på. 

Hvordan kan du slå deg løs?

- Med å tråkke ut fra den firkantede boksen vi nordmenn trives så godt i. Ved å ta på danseskoa og ikke ta meg selv så sinnsykt høytidelig! 

Hva gjør du når andre drikker? 

- Da slår jeg de ofte med en flaske i hodet.
Nei, jeg gjør vel akkurat det samme som deg? Jeg har ikke noe med hva andre drikker, eller hva de gjør. Jeg aksepterer at de drikker, på lik linje som de burde akseptere at jeg ikke gjør det. Du må gjerne drikke vin hvis vi spiser middag sammen, ser film sammen eller hvis vi skal ut å danse. 

Det er best at du ikke kommer, siden du ikke drikker. Det blir så kjedelig for de andre. 

- Den setningen der har jeg fått slengt etter meg altfor ofte. På ungdomsskolen kom det flere ganger, og nå i etterkant er jeg glad for at jeg hevet hodet og så forbi det. Hvordan signaler er det man egentlig sender med å si ting som dette? Det har blitt bedre med alderen, kanskje også fordi jeg har trukket meg unna de som forventer at jeg må drikke for å passe inn. Alkohol er ikke limet i noe som helst vennskap, tro meg. Ironisk nok har jeg juridisk sett bare hatt lov til å drikke alkohol i ett år. 

HVA? Du drikker jo, jeg trodde du var sånn avholds jeg. Pass på å ikke bli alkis nå da, og ikke drite deg ut.

- Jeg trenger ikke drikke meg dritings hvis det skulle falle meg inn å ta en øl, og hvis jeg skulle finne på å gjøre det betyr det ikke at jeg er nødt til å drite meg ut. 

Det er nemlig ingen sykdom å takke nei til alkohol. Jeg spør ikke deg hvorfor du velger å drikke, så hvorfor skal du spørre meg hvorfor jeg velger å ikke drikke? Det er synd at alkohol er en av de viktigste ingrediensene på de fleste sosiale sammenkomster. 

Jeg behøver heller ikke et klapp på skulderen eller skryt for å ikke drikke alkohol. Hvis det er det som faller deg inn, mener jeg at vi har en lang vei å gå.

Jeg vil mye heller at du spør meg om vi skal danse neste gang du ser meg ute, for jeg vil ikke sitte igjen i minnet ditt som en festbrems fordi jeg ikke drikker alkohol. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

 

 

 

Utroskap i en podkast

25.04.2017 - 17:13 Ingen kommentarer


 

Jeg har akkurat kommet over podkasten til Tusvik og Tønne. Den har faktisk fulgt meg i hele dag, både på bussen i dag morges, i lunsjen og gjennom rushen på vei hjem. De to hysteriske damene har underholdt meg, til tross for at jeg ikke helt klarer å sette ord på hvorfor jeg har funnet det underholdende. Antakeligvis den fengende settingen, ærligheten og åpenheten. Disse damene satte virkelig ord på ALT. 

Jeg har hørt mye om episoden i podkasten der Tønne bretter ut om historien om da eksmannen Kyrre Holm Johannessen var utro, og jeg skal ærlig innrømme at det var derfor jeg startet å lytte (Var det meningen, kanskje?). Muligens fordi jeg var interessert i noe sladder, eller fordi jeg rett og slett var sinnsykt nysgjerrig på hva dette kunne være. Men mest sannsynlig fordi sladrekjerringa i meg var nysgjerrig, og fordi jeg var redd for å gå glipp av noe. 

Min første reaksjon var å bli sint, ikke på Tusvik, og hvert fall ikke på Lisa Tønne, som jeg forøvrig har stor respekt for. Jeg reagerte med å sette meg inn i situasjonen hennes, og jeg kjente at raseriet i meg boblet. Et lite øyeblikk var jeg villig til å bli med på heksejakten av den kommende eksmannen hennes. 

Vi snakker ikke nok om utroskap, men i denne podkasten oppfatter jeg ikke at det var temaet utroskap som ble synliggjort. Jeg oppfattet det mer som en ubevisst hevnaksjon fra Tønne sin side, en hevnaksjon jeg i utgangspunktet syntes var helt grei. Jeg vet ikke hvorfor jeg har et behov for å forsvare henne, men det er mulig at kvinnen i meg føler for å forsvare noe av det sureste du antakeligvis kan oppleve. Samtidig kan det jo stilles spørsmål om det var verdt det. 

 

"Dessverre har ikke utroskap noen straff"

 

Jeg ser at det finnes folk som påstår at begge disse komikerne har gått ut på dato, men akkurat i denne podkasten var det ikke komikerne vi fikk lytte til. Vi fikk lytte til en dame, med en bestevenninne som var sinnsykt forbanna og såret. I bunn og grunn syntes jeg at de var snille, uten og vite hvordan jeg selv ville reagert. Jeg oppfattet nemlig ikke et snev av festligheter. Det jeg derimot oppfattet var svik. Det eksisterte ikke hat, men jeg oppfattet at det var sviket som snakket. 

Det diskuteres om det juridiske i denne situasjonen. Noe jeg absolutt forstår. Men hvis vi skal se bort fra det juridiske er jo dette intet annet enn en forferdelig trist familietragedie.

Dessverre har ikke utroskap noen straff. Det er ikke noe annet en trist. Jeg kan forstå sviket Tønne føler, og er spent på hva eksmannen faktisk mener. Samtidig vil han alltid være den "utro-pappaen", "den utro-naboen" og "den utro-eksmannen til Lisa Tønne", og jeg vil ikke tro at det var hoved intensjonen til Lisa Tønne. 
Samtidig forsvarer ikke det handlingen og det som ble gjort.

Jeg lot meg nesten kjøpe av argumentene og reglene som skriver under på at dette ikke var innafor. Samtidig er det noe inne i meg som støtter fullt opp under det Lisa Tønne har gjort. Jeg forstår at barna skal forsvares i denne saken, men hvilke av partene har virkelig såret og tråkket i feil rede? 

Etter det lille jeg har kjent disse radar-damene ville de sagt: "Altså, vel fortjent når man bare tenker med kukhodet"  hvis dette gjaldt noen andre. 

Jeg tror absolutt jeg vil fortsette å lytte til de fremover. 

Syntes du det er innafor? Og er Lisa Tønne egentlig unnskyldt? 

Forresten: Jeg kjøper ikke argumentet med at alle av og til driter seg ut. Du faller nemlig ikke inn i en annens sitt liv, og spesielt ikke med tissen først. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

 

// Marty

 

En ufiltrert treningsselfie

25.04.2017 - 12:19 13 kommentarer



Jeg er dårlig til å ta treningsselfies. I utgangspunktet vil jeg aller helst la være, men av og til får jeg et innfall om at det er en god ide å legge ut et treningsbilde. I bunn og grunn mest for å skryte. Jeg følger haugevis av treningskontoer både på den ene, og den andre kanalen. Jeg beundrer alltid disse menneskene og hvordan de fremstiller seg selv, for ikke å snakke om hvor bra de ser ut! 
Når jeg får et av mine innfall om å poste et bilde på mine sosiale medier av min egen treningsøkt forsøker jeg alltid å ta meg godt ut. Jeg legger meg enten i en søt, eller sexy positur. Hvis ikke jeg ligger, så står jeg ofte i speilet, med rumpa litt lenger ut enn nødvendig og med magen blåst inn. 

Lyder det kjent? 

For jeg blir nesten irritert på meg selv, når jeg tar bilde, på bilde, på bilde for å forsøke og bli fornøyd med et bilde når jeg egentlig er svett og jævlig. For jeg trener ikke med sminke, med puppene klemt opp mot haken og jeg fremstår hvert fall ikke sexy. 

Her om dagen fikk jeg en kommentar på at jeg alltid tar meg så godt ut, og det kan jeg love deg at jeg absolutt ikke gjør. Jeg får også valker på magen når jeg tar situps, jeg får også svetteringer og det hender faktisk at jeg er uheldig å prompe når jeg er på treningssenteret. Det er sinnsykt flaut, men helt sant. 

(Helt ærlig, så er det egentlig ikke flaut heller. For jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste) 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs


(SJUKT LANGT UTE AV KOMFORTSONA)
 

// Marty

 

Selvskading er en svakhet

24.04.2017 - 14:00 9 kommentarer

Bildet er brukt med tillatelse. 

"Kanskje du kan zome inn litt mer på sminken neste gang?"
"Det blir litt mye av deg kanskje"
"Du er oppmerksomhetssyk."
"Tenker du ikke på at andre vil skade seg på grunn av dette?"

"Du burde kanskje dekke deg til litt?"
"Fine vipper, men du kunne kanskje zomet inn litt så vi hadde sluppet å se resten?"

 

Jeg skroller nedover Facebook og blar meg gjennom alle de vanlige oppdateringene. Midt på Facebook-feeden dukker det opp et bilde av en jente i en av de mange sminke-gruppene jeg forsøker å tilegne meg kunnskap fra. Jenta har postet et bilde av sminken sin, men det jeg ser er kuttene som brer seg utover armene hennes. Det er det kommentarfeltet også ser. Vi ser ikke sminken hennes. Kun kuttene hennes. Kun fortiden.

Hvorfor? 

Jeg tar meg selv i at jeg automatisk syntes synd på jenta. Jeg begynner å tenke på hva som er grunnen til at jenta har skadet seg og om hun fortsatt gjør det. Den siste tanken som slår meg er at jeg også har lyst til å skade meg.

Neste dag poster jenta et nytt bilde, og igjen er det kuttene hennes, nei, arrene hennes som kommer til syne. Igjen legger jeg mer merke til arrene hennes enn sminken. Og det gjør også kommentarfeltet som ber henne kle på seg, som ber henne advare andre om at hun nå poster et bilde av seg selv slik at ingen blir trigget. Kan hun ikke bare forstå at vi ikke vil se arrene hennes? Kroppen hennes? Fortiden hennes?

Jeg har aldri vært avhengig av noe sånt i noen som helst form. Jeg har forsøkt å skjønne, men jeg klarer ikke. Samtidig stiller jeg spørsmål om fokuset rundt psykisk helse, og hvorfor vi gang på gang krever åpenhet, og hvorfor vi gang på gang vil slippe og bli eksponert for det. Jeg lurer på hvorfor jenta får beskjed om å kle på seg og hvorfor hun stadig må bli påmint om at hun ikke er bra nok. For hvorfor skal hun dekke seg til, og ikke jeg? Jeg forsøker å ha full forståelse for at de som sliter med selvskading selv muligens kan føle seg trigget.

Til tross for at jeg ikke kan forstå hvordan selv, kan jeg forstå effekten av sammenlikning, for den er jeg selv god på. Jeg vet nemlig alt om det å sammenlikne seg med noen som er tynnere, penere, høyere, rikere og bedre. Men jeg vil tørre å påstå at denne trigger-effekten ikke skal begrense jenta som bruker sminke for å komme seg ut fra et av de mørkeste stedene vi mennesker kan være på.

Disse arrene er en del av denne jenta, jeg mener at vi ikke har noen grunn til å dømme henne, for ikke snakke om å kritisere henne. Hun blir antakeligvis påmint om hennes egen fortid hver eneste dag, og er det da vår oppgave å kritisere henne for den? Jeg hører stadig folk i alle aldre snakke om selvskading som idioti. I min øyne vitner det om at vi ikke har nok kunnskap, og nok fokus på sider av den psykiske helsen som dette.

Vi trenger flere tilbud.

I mine øyne er det tøft av jenta og møte fortiden sin, for ikke snakke om å dele av seg selv på den måten hun gjør. Jeg vil tørre å påstå at vi bærer på noen enorme fordommer når det kommer til selvskading, og er det egentlig riktig av oss?
Jeg sier ikke at vi skal normalisere selvskading, men skal jenta dekke seg til for vår skyld? For at vi skal slippe å se? Jeg syntes ikke det. For jeg mener hun skal ha like stor rett til å vise seg frem som meg.

Personlig skal jeg slutte å se på folk som kutter seg som svake, for det er en av mine store fordommer.

For burde ikke hun ha like store muligheter som meg?

Vi velger hva vi ønsker å se. Vi velger å se arrene, psyken og fortiden. Vi velger ikke å se øynene, sminkene og jenta bak masken som forsøker å få anerkjennelse. Selvskading er en del av den psykiske helsen som vi ikke prater om, og jeg vet ikke om det er fordi vi syntes det er flaut, eller fordi det er ubehagelig for oss. I et samfunn der vi er så opptatt av at kropp er topp må vi ikke glemme å akseptere ALLE.

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

 

// Marty

Storbyguide

24.04.2017 - 12:00 2 kommentarer



 

Jeg har akkurat kommet hjem etter en fantastisk helg i Stockholm. Jeg har besøkt en rekke storbyer den siste tiden, og tar meg selv i å gjøre de samme feilene om og om igjen. Jeg pakker blant annet ALT for mye, for ikke å snakke om mye unødvendig. 

 

Her er mine beste tips til deg som skal besøke en storby:
 

- Gjør en grundig forhåndssjekk. Sjekk ut hva som er verdt å få med seg og hva som anbefales. 

- Hvilke sko du tar med er viktig. Det å ha med seg høye heler er egentlig totalt unødvendig. Det blir alltid mye gåing og lange dager, og det er da mye viktigere å tenke komfort fremfor hva som ser godt ut. Det finnes så mange behagelige sneakers og jeg kan love deg at du vil takke meg etter en dag i gatene... 

- Pakk alltid med en varm genser. Jeg gjør alltid det, og jeg får alltid bruk for den. 

- Legg en plan. Personlig er jeg av typen som helst ikke vil legge for mange planer, og spesielt ikke når jeg er på ferie. Samtidig har jeg erfart at det faktisk kan bli kjedelig i lengden hvis man ikke har noe man ønsker å gjøre! Anbefaler å gjøre en sikkelig research for å finne ut hva byen du kan besøke kan tilby. Musikaler, dyreparker, museumer eller et show. 

- Solbriller er like viktig som paraply. Dette må alltid med, og jeg trenger vel ikke forklare hvorfor...

- Pakk smart! Jeg pakker alltid for mye, men blir stadig flinkere. Jeg er typen som kan stå over kofferten og dra meg i håret. Ofte fordi at jeg vet at det jeg vil ha på meg akkurat nå henger hjemme i klesskapet mitt. Et godt tips er å sette sammen antrekk på forhånd. Det er da også lurt å ta med en jeans som passer til flere andre plagg! 

- Unngå kjederesturantene. Alle byer har sine unike, smakfulle og gode restauranter! Gå inn i sidegater, forhør deg med befolkningen og søk på nettet for å få en best mulig matopplevelse. 

- Hvis du er som meg, så kommer du alltid hjem med mer enn du dro med... Derfor er det alltid lurt å sørge for litt ekstra plass i kofferten! 

God tur ♥

// Marty

S I L V ER PANTS

23.04.2017 - 16:30 2 kommentarer


 

Jakke: Vila
Skjorte: Kappahl
Bukse: H&M
Sko: Zara
Belte: Gucci
Leopardskjerf: Fretex
Veske: Chanel (Vintagekupp)



Basic, enkelt og behagelig.
Gårsdagens antrekk besto av mine kjære sølvbukser og min elskede fuskepels. Det blåste surt i Stockholm i hele går, så jeg måtte til og med kjøpe meg et skjerf på veien. Jeg elsker å gå i høye heler, men på dager som i går er det totalt uaktuelt. Når man først er på storbyshopping er det så mye viktigere med komfort, enn med hvordan man ser ut. Det er jo fullt mulig å kle seg behagelig og med komfort til tross for at man vil ta seg godt ut!

Akkurat nå sitter jeg og jobber på vei hjem. Nå gleder jeg meg til å komme hjem, pakke ut og se både lillesøs og min kjære C igjen. I går kveld var mamma og jeg på Wallmans i Stockholm, og det var så fantastisk gøy. ELSKER det showet.

Jeg håper dere også har hatt en finfin helg. Jeg har forresten skrevet en Storbyguide til dere som kommer i morgen! 

 

// Marty



 



 

Stor rumpe er sexy

23.04.2017 - 12:30 2 kommentarer

Jeg har aldri skjønt dette helt. For min del er det nesten et traume når favorittbuksene ikke passer, mens de damene med store rumper på Instagram spiller på det. Jeg skulle gjerne hatt den rumpa der, men skjønner allikevel ikke helt den sexy delen av det at buksen ikke passer. Er det sexy å fremstille en rumpe på den måten her?

// Marty



 

Et kapittel er over

22.04.2017 - 10:00 4 kommentarer


 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Det er så rart og ikke minst sprøtt på en gang. Det har lenge vært usikkert hva C skal gjøre neste sesong, det har vært mange tilbud og det har vært enormt mange samtaler om hva som er best. Jeg føler selv at jeg har levd litt i en boble, og at jeg egentlig ikke helt har forstått hva som har foregått. Det har skjedd så mye, og jeg føler at ting har skjedd veldig fort. I går signerte han for en ny klubb i Sverige, som betyr at han flytter til Sverige rundt 1.august. Jeg har så mange blandede følelser i kroppen at jeg ikke helt klarer å sette ord på det. Det er helt fantastisk, skummelt og spennende på en gang. Jeg er vanvittig stolt av han, og jeg er helt sikker på at det er riktig valg for han. Samtidig er det skummelt å forlate alt som er trygt. 

Jeg har tro på at han vil få det til, at han vil levere og at han kommer til å være fornøyd med valget sitt. Uansett, så mener jeg at man alltid skal prøve. Det verste som kan skje er jo at det ikke går, og at han må komme tilbake. Han er ung, og han kan få til så mye hvis han jobber hardt nok og hvis han kjører på. 

Det er mange som lurer på hva jeg skal, og jeg skal helt ærlig si at jeg ikke helt vet enda. Dette har skjedd fort og det er mye jeg må finne ut av før jeg legger en plan for det neste året. Jeg er jo i Sverige nå, og besøkte stedet han skal spille for i går. Magefølelsen var god, og jeg tror absolutt at jeg skal klare å tilbringe en del tid der. 

Akkurat nå skal jeg fordøye litt, feire han og glede meg. Han har lært så vanvittig mye i klubben han har vært i, og det blir rart med så store forvandlinger. Samtidig så tror jeg at man må satse litt av og til, og ikke minst følge drømmen. Jeg heier på han, uansett. 

// Marty

S T O C K H O L M

21.04.2017 - 16:00 Ingen kommentarer

Jakke: La redoute
T-shirt: Zara
Bukse: H&M
Sko: Tamaris
Belte: Gucci



FOR en fin by Stockholm er! Det er min første gang her og jeg er betatt. Harmonien og hele konseptet med byen er så behagelig. Jeg elsker jo Oslo over alt, og syntes Oslo er fantastisk. Samtidig så tror jeg at Stockholm muligens skriver seg opp på listen over en av favorittbyene mine. Solen har skint i hele dag og jeg la igjen jakken min på hotellrommet. Jeg skal være her til søndag og gleder meg til å surre rundt, spise is og oppdage enda mer av denne byen. 

God helg.

// Marty
 

10 tips for å ikke voldta

21.04.2017 - 12:30 15 kommentarer

Det kryr nå av våryre russejenter og snart lettkledde damer. Sesongen for korte shortser og bare legger er rett rundt hjørnet. Noen kaller det voldtektssesongen.

For noen år siden kom jeg over fem råd fra politiet om hvordan du skulle unngå å bli voldtatt. Rådene var for eksempel å snakke i telefonen hvis du gikk alene, bære voldtektsalarm og unngå stille eller uopplyste gater på nattestider - så langt det lot seg gjøre.

Jeg har sett meg grundig lei av råd om hva man må gjøre for ikke å bli voldtatt.

I bunn og grunn føler jeg egentlig at disse rådene gir deg litt skyld hvis det først skulle skje.

For hvis du nå har gått i en mørk gate - helt uten å holde noen våkne i den andre enden av telefonen - og en eller annen kommer og voldtar deg - da kan du vel egentlig takke deg selv?

Derfor er disse rådene helt bak mål, og jeg syntes det er på tide at vi begynner å ta tak i det faktiske problemet.

For problemet er ikke de som går alene i mørket, de som ikke bærer voldtektsalarm eller de som drikker for mye på fest. Problemet er de som voldtar. 

Jeg har utarbeidet noen nye punkter som jeg vil anbefale. Jeg har faktisk utvidet de fem rådene fra politiet om hvordan du skal unngå å bli voldtatt, til ti råd om hvordan du skal unngå å voldta. 

 

1. Ikke putt dop i andre sine drinker. 

2. Lær deg at nei betyr nei - UANSETT. Og hvis du sliter med å forstå nei, må du faktisk lære deg forskjellen på stønning og grining. 

3. Når du ser en kvinne som går alene, la henne være i fred. 

4. Gå aldri inn i et hus som ikke er ditt. Men hvis du likevel skulle havne der ved et rent uhell, ikke skrem og ikke voldta.

5. Gå alltid med en voldtekstsfløyte. Hvis du er i ferd med å voldta noen, blåser du i den til noen får stoppet deg. 

6. Når en kvinne ligger og sover, betyr det ikke at du kan voldta henne. La henne sove i fred. 

7. Når en kvinne går alene ute på gaten, betyr det ikke at hun vil at du skal voldta henne.

8. En kvinne kan gå naken om hun vil, uten at du det er greit å voldta henne. (Husk å blåse i voldtektsfløyta hvis tanken skulle falle deg inn)

9. Ikke drikk for mye, da kan det hende at du glemmer å blåse i voldtekstsfløyta og at du voldtar uten å mene det. 

10. Hvis du er redd for at du kommer til å voldta noen, ta med deg en god venn som passer på at du ikke kommer til å forgripe deg på noen.

 

Vi kvinner skal ikke behøve å gå rundt og være redde for å bli voldtatt.

Vi må prate om voldtekt, vi må innføre tiltak for at det ikke skal skje, og vi må informere grundigere om konsekvensene og vi må snakke om grunner til å ikke voldta.

Jeg har aldri hørt foreldre lære barna sine at det er feil å voldta. Det som derimot er vanlig, er å lære bort hvordan du ikke skal bli voldtatt. Det er ikke feil å ta forholdsregler. Men det endrer ikke årsaken til problemet. Nemlig at noen voldtar.

Jeg skjønner at ingen tror at sine nærmeste kan voldta. Allikevel skjer det, gang, på gang. Så slutt å snakke om voldtekt som om det er offerets ansvar å forhindre det. Begynn heller å snakke om ansvaret du har for å forsikre deg om at den andre faktisk vil ha sex, akkurat nå, med akkurat deg.

Det er på tide å snu "Nei er nei" til "Ja, er ja". Det er på tide at gutta må spørre om et ja, i stedet for å vente på et nei. Det er på tide med nulltoleranse for voldtekt.

Faceook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs

1
 

 

// Marty

 

 

hits