Hijab på forsiden

17.08.2017 - 13:05 9 kommentarer

I går viste motemagasinet Costume frem coveret sitt for septemberutgaven, der Iman Meskini kjent som Sana fra SKAM pryder forsiden. Forsiden er historisk fordi det er første gang i Norge en kvinne er avbildet med hijab på forsiden av et magasin, og jeg jubler! Jeg jubler fordi Iman Meskini er en vakker, talentfull, ung og dyktig dame, så selvfølgelig skal hun også få være på forsiden av et magasin! Norge er heldig som har en rollemodell som henne, og ikke fordi hun bruker hijab, men fordi hun symboliserer en sterk og selvstendig kvinne. 

Du kan ikke si annet enn at dama er FLOTT!
 

Forsiden har skapt mange reaksjoner. Blant annet har flere ropt høyt hvor håpløst det er at Costume velger å fronte hijab, og det gjør meg trist. For denne forsiden handler ikke kun om hijab, og at det er kun det mange av oss evner å se er synd. Iman Meskini sin skjønnhet er nemlig mer enn hijaben. Jeg tenker at vi kan velge hvordan vi ønsker å ta det. Jeg velger å hylle det, fordi det er på tide at alle kvinner får noen å sammenlikne seg med. For magasinforsidene har gjennom alle tider vært preget av vakre, vestlige kvinner, noe som kun gjør det sammenlikningsbart for en viss gruppe.

Jeg er ikke naiv eller håpløs fordi jeg klarer å se hvor positivt det er at man har tatt enda et steg i riktig retning. For mens kommentarfeltene som for det meste består av mennesker som kommer fra en eldre generasjon enn meg raser, forteller Meskini åpenhjertelig om sin religion og tro, og hvem av oss vet egentlig best? Jeg sier ikke at jeg forstår alt ved Islam eller at jeg kan sette meg inn i alt ved Meskini sin tro, men jeg sier at det er viktig med ledene forbilder som henne fordi hun representerer en annen side av mangfoldet vårt. 

I bunn og grunn er dette bare et plagg, og det er synd at så mange glemmer å se kvinnen som representerer den. For det er ikke hijaben som er i fokus, det er to vakre øyne og et vellykket smil. 

 

"Muslimske jenter fortjener og de trenger forbilder på lik linje som meg"

 

Samtidig som denne forsiden kommer på trykk blir NRK klaget inn til Likestillingsombudet for religiøs diskriminering. Dette er på bakgrunn av at NRK i 2013 nektet har NRK-programleder Siv Kristin Sællmann å bruke kors på TV, samtidig som de nå støtter opp under bruken av hijab. Jeg er for så vidt helt enig i at dette muligens blir dobbelt moralsk og feil av NRK, spesielt når kors har vært, og til dels fortsatt er et viktig symbol for oss nordmenn. Det er fullt mulig det er kontroversielt å si det, men hijaben og korset er begge et symbol på en religiøs overbevisning - Og er det ene mer greit enn det andre? 

Forsiden til Costume er historisk, og det er muligens en av våre viktigste forsider. Noen vil nok påstå at den representerer Islam, og at Costume velger å støtte Islam. Jeg vil påstå at Costume gjennom denne forsiden velger å representerer mangfold, og det er både viktig, riktig og nødvendig. Vi hyller til stadighet mangfoldet av kropp og fasonger, og jeg syntes dermed vi skal hylle bruken av hijab på lik linje som vi gjør med kropper og fasonger. Det er muligens kontroversielt, men med våre vestlige holdninger om at hijab er påtvunget og et negativt plagg syntes jeg det er fabelaktig at noen går frem og viser at muslimske, troende og hijab-bærende kvinner kan gjøre akkurat det samme som det jeg kan. Uten å la seg stoppe av verken religion eller tro. 

Muslimske jenter fortjener, og de trenger forbilder på lik linje som meg. Hvorvidt hijab er en viktig del av troen eller ei, tror jeg at vi kan diskutere til evig tid, men ikke på bekostning av unge, muslimske jenter sine drømmer og jobber, forbilder eller idealer. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Nå skjer det!

16.08.2017 - 15:04 Ingen kommentarer


Foto: Marius Aune

HVEM hadde trodd at jeg noen gang skulle spille ishockey? Altså, vi snakker ikke litt leken hockey på løkka, men på en ordentlig stadion, med sjukt mye publikum, forbilder, musikk, susp og ikke minst - Live på TV. Jeg må innrømme at jeg har en litt indre panikk akkurat nå, og jeg vil egentlig aller helst bli værende under dyna. Men! Disse nervene er for en god sak. Inntektene rundt arrangementet går nemlig til Right To Play! 

Sendinga til kampen starter 16.50 på TV 2 Sportskanalen, og jeg håper (ikke) du vil se på! 

PS: Jeg må forresten bare be venner og familie om unnskyldning for drakta på bildet. Også burde dere gi meg en unnskyldning for at dere ikke har lært meg å gå på skøyter. 

God kamp!

// Marty

Slutt å send bilder av tissen din!

16.08.2017 - 12:00 4 kommentarer

I dag morges våknet jeg opp til en melding som lød som følger "Vil du komme hit og suge kuk". Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, for hvordan skal jeg egentlig håndtere det? Skal jeg bare la det være og finne meg i det? For hvordan får man egentlig satt en stopper for meldinger som dette? 

Det fornuftige svaret er at man skal anmelde. Men hvor seriøst blir egentlig dette tatt, og skal man gjøre det hver eneste gang? Hver gang dette temaet blir tatt opp er det alltid noen som svarer useriøst, som i eksemplene under: 

1. Det er jo bare å blokkere personen: 

- Nei. For dette gjelder ikke bare én person. Dette gjelder så vanvittig mange, og det er skremmende hvor mange det er som finner det pirrende og interessant å sende slike bilder.

2. Du kan ikke ta screenshot, for det er ulovlig.

- Okei, men hvordan skal jeg da kunne anmelde forholdene hvis ikke jeg har noe bevis på at penis, etter penis dukker opp i innboksen? Er det seriøst verre å ta screenshot enn at en fremmed person, uoppfordret sender bilder og meldinger som dette? Hadde mannen stått på døren min og gjort akkurat det samme, så hadde det blitt tatt ekstremt alvorlig - Hvorfor er det mer greit når det skjer i innboksen?

3. Det er jo bare å ikke svare:

- Ser det sånn ut? 

4. Det er jo helt uskyldig morro:

- Nei, dette finnes ikke uskyldig, og det er hvert fall ikke morro. Det handler heller ikke om at jeg er sur eller sutrete, det handler om at det oppriktig kan være ubehagelig. For det er ikke bare jeg som får disse bildene uoppfordret. Vi kan da ikke finne på å normalisere og uskyldiggjøre dette? Det blir som å si at man må finne seg i at man får vulgære meldinger og bilder, og at det er noe vi bare må lære oss å leve med. Det er faktisk ikke greit. 

5. Du må ta det som er kompliment:

- Når skal man skjønne at penis ikke er det som gir bekreftelse til oss damer? Vi kan ikke feie dette under teppet, med unnskyldninger om at det er en bekreftelse på at man er attraktiv og flott. Sier man også det til 13 års gamle jenter som også får penisbilder? 

6. Hvis du sier ifra eller blir irritert, så kommer det bare flere:

- Skal man læres opp til at man ikke skal si ifra? Og er penisbilder en morsom lek, som aldri stopper? 

7. Hvis du slutter å vise deg så frem, så slutter det kanskje:

- Disse bildene har ingenting med utseende å gjøre. Det er ikke sånn at man ber om intime meldinger eller penisbilder fordi man legger ut et bilde i bikini på Instagram. 

Dette er ikke noen andre sin feil enn den som sender, og hvis man på død og liv har et behov for det - Så spør hvert fall om det er greit først. Vi må slutte å legge skylda på de som mottar det, for det finnes ingen grunn til at man verken fortjener det eller ber om det. 

Jeg aner faktisk ikke hva man kan gjøre for å stoppe det. Og forventet egentlig mannen som sendte meg melding i natt at jeg skulle hive meg rundt, dra på meg klærne og løpe til bussen med glidemiddel i hånda? Eller er det bare et sinnsykt markeringsbehov? 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

Min første gang

15.08.2017 - 10:00 4 kommentarer

Det er noe helt spesielt med den første gangen, og jeg skal innrømme at jeg var sikkelig spent. Det har vært snakket mye om hvordan det er, og føles, så forventningene var skyhøye. Hva skulle jeg gjøre? Hvordan skulle det være? Hva om jeg gjorde noe feil? Hva om det ikke gikk som jeg håpte? Følelsene bød på et fullstendig kaos og tankene var mange. For ikke å snakke om spørsmålene! For hva om jeg tok et dårlig valg?
Min første gang skjedde i det ganske så nyoppussede biblioteket i kommunenen. Biblioteket som er sikkelig kommunegrått, men hyggelig. Jeg gikk lenge å tenkte på hvem jeg skulle velge, og følte at jeg var nødt til å velge riktig i og med at det var første gang. Skulle jeg velge han som garanterte at jeg skulle få en fin fremtid, eller han som ville at jeg skulle få bedre økonomi? Eller kanskje jeg skulle velge hun som lovte meg at hun skulle fortsette å jobbe for likestilling og like rettigheter? Jeg gikk lenge å vurderte om jeg bare skulle konsentrere meg om utseende. Hvem som var kjekkest, penest eller den som så snillest ut. Jeg rådførte meg mye med foreldrene mine før det skjedde, mest fordi jeg visste at de hadde gjort det før og fordi jeg håpte at de kunne komme med noen tips. Det gjorde de også. Utrolig nok så hjalp det litt, men jeg lot meg ikke påvirke av de - Og jeg følte meg ganske så selvstendig der og da. For ikke å snakke om voksen. 

 

I går stemte jeg for første gang. Jeg har virkelig forsøkt å sette meg inn i hva de forskjellige partiene står for, og jeg har tatt haugevis av partitester. Jeg husker godt når jeg var yngre og fikk lov til å være med mamma og pappa å stemme, så jeg syntes det å endelig få lov til å stemme selv var sikkelig kult. Hvis jeg skal være helt ærlig så ser jeg nesten på det å stemme som en borgerplikt. Jeg har tenkt tanken på at min ene stemme ikke har noen ting å si, men det er faktisk viktig at vi bruker stemmeretten vår. Jeg velger å stemme fordi jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være med å påvirke. Jeg syntes det er viktig å engasjere seg fremfor å klage på alt som er dårlig. Både du og jeg kan påvirke samfunnet, og ikke bare nå, men for fremtidige generasjoner. 

Vi har hvert fall ikke lov til å klage over utfallet, hvis vi ikke stepper opp, svetter litt på ryggen og bruker den stemmeretten som vi er så heldige å ha! 

Det er ikke kult å ikke ha gjort det, så godt valg og lykke til. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

O N M Y W A Y

15.08.2017 - 06:00 Ingen kommentarer

From last time
I N 
STVG

 

Hey finisær og god morgen. Først, ei litta funfact: Jeg har aldri skrevet ett innlegg så tidlig før. Altså, jeg er SÅ sinnsykt trøtt. Men, sånn er´e, jeg ville uansett stikke innom å oppdatere med hva som skjer akkurat nå.
Akkurat nå er jeg nemlig på vei til Gardermoen. Neste stopp er Stavanger og Zuccarello All Star Game! Jeg er så spent og jeg gleder meg masse. Jeg gleder meg til å møte masse kule mennesker, spille fotball (idag), spise digg mat, treffe Ingrid og Dorthea som bor i Stavanger og til å spille hockey på onsdag. Kampen på onsdag går forresten direkte på TV 2 Sportskanalen 16.50, så tune inn og få med den bambi på glattisen. 

Håper dere får en amazing dag.

// Marty

Flytte hjemmefra?

14.08.2017 - 13:14 Ingen kommentarer

Jeg har akkurat flyttet hjemmefra, og jeg STORTRIVES. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har vært veldig spent, nervøs og ikke minst redd for hvordan ting skulle bli og hvordan jeg ville fikse det. Jeg har vært både spent og nervøs for hvordan jeg ville like min nye by, hvordan det ville løse seg sosialt og hvordan det skulle gå med hjemlengselen min. 

Jeg har flyttet hjemmefra fra før, men det er første gang jeg har flyttet helt bort fra alt som har vært trygt. Så, hvis du skal flytte hjemmefra og skulle trenge noen tips utenom det praktiske, så har dette fungert for meg: 

 

♥ Vær smart med hva du tar med deg. For min del har det vært viktig å få mitt personlige preg på den nye leiligheten, men det er ikke nødvendig å fylle skuffene like fulle som de er hjemme hos mamma og pappa. 

♥ Lån deg en sykkel eller ta bena fatt, og opplev den nye byen din! Alle steder, store eller små, har en historie og noe unikt. Det er alltid lurt å sette av litt tid til å bli kjent med nye omgivelser. Det er kanskje ikke sightseeing som er første prioritert når man akkurat har flyttet til et nytt sted, men finn ut hvor nærmeste buss-stopp er, nærmeste butikk, kino, klesbutikker, apotek og treningssenter ligger! 

♥ Vær frempå! Hvis man flytter til et sted for å for eksempel studere blir man helt i begynnelsen plassert inn i et miljø. Jeg det er viktig å gjøre det beste ut av det og faktisk tørre å være litt frempå. Tør å snakke med folk, inviterte folk med og by på deg selv. Det sosiale kommer, men det kommer ikke gratis!

♥ Forsøk å ha rutiner. Jeg er sånn at jeg nærmest får feriefølelse når jeg flytter på meg, for det er så spennende med ny leilighet, nye mennesker og nye omgivelser. Samtidig må man ikke glemme hvorfor man har flyttet, og forsøke å ha så gode rutiner som mulig. Men hallo, man skal jo selvfølgelig leve og nyte litt også! 

♥ Add folk på Facebook. Dette er et STORT steg for mange, men det koster så lite, og med en gang man gjør det føler folk seg inkludert. Hvis man har flyttet til en studentby, så er faktisk de aller fleste i samme situasjon som deg, og det er faktisk ikke kleint å si hei først. 

♥ Tillat å syntes at det er litt skummelt. Det er nytt, rart og litt skummelt å flytte hjemmefra, og spesielt hvis man flytter til et helt nytt sted. Det er ikke unormalt (håper jeg) å ha litt hjemlengsel en gang i blant. Jeg har savnet kattene mine noe ekstremt, faktisk så ille at jeg har Facetimet med de. 

(♥ Ta kopi av husnøkkelen og finner ut hvor sikringene i leiligheten er. Man vet aldri....)

Lykke til, lev, lek og le - Og nyt hvert eneste øyeblikk (bortsett fra når sluken tetter seg, det plutselig er tomt for dopapir og strømmen går.... ;-) 

 

// Marty

 

Oppnår du noe?

14.08.2017 - 11:04 4 kommentarer

I helgen har det vært populært å sette "♥" i Facebook-statusen sin. Noen har også skrevet at "Jeg ble stoppet av politiet i en fartskontroll, men jeg blottet puppene og kom meg unna". Hvis du ikke har skjønt bæret av hva det har dreid seg om, eller ikke har fått haugevis av meldinger i innboksen - Så er dette en form for å minne på oss kvinner om brystkreft. Jeg anser det nesten som er kjærlighetserklæring mellom oss kvinner, og bemerker at dette er noe som skal være topphemmelig for alle menn. 

Etter at jeg hadde fått min tidene melding på lørdag kveld, og enda ikke hadde plassert dette hjertet i statusen min, fikk jeg melding fra en av avsenderne som lurte på hvorfor jeg ikke ville delta på dette. Først følte jeg meg litt ukomfortabel, for hvem vil vel ikke sette fokus på kreft og hvem vil vel ikke være med å støtte? Sannheten er at jeg ikke gadd, mest fordi det i mine øyne er totalt unødvendig. Jeg valgte heller ikke å svare henne noe ytterligere, annet enn å sende kontonummeret til kreftforeningen. Jeg fikk ikke svar. 

For til du som spurte meg:

Jeg syntes det er flott at du støttet kreftarbeidet. Jeg er også rimelig sikker på at det finnes kreftsyke som anser disse statusene som en støtte, og at noen av disse er takknemlige for alle statusene du skriver om dette i løpet av året. Statusene i form av hjerter, nakenvitser og puppestunt. Men. Har du økt din egen bevissthet rundt brystkreft? Har du dratt på mammografi så ofte som du burde? Sjekker du brystene dine for kuler? Har du donert penger til kreftforskningen? Eller forblir disse lekene og statusene med hjerter og tall? Uten at vi oppnår noe? 

Disse meldingene skal bare gå mellom oss kvinner, og det er for så vidt greit. Men det hadde vel vært en idé å inkludert mannfolka? For brystkreft er ikke noe som rammer bare oss kvinner. Jo, tenker du sikkert nå. Men hva med ektefeller, barnebarn, fettere, onkler og sønner? 

Når vi skriver "Roma i 27 uker", for å lage mer fokus på brystkreft, vil jeg tørre å påstå at vi har satt i gang en lek. Og kreft er ingen lek. Jeg finner nemlig ikke brystkreft, eller kreft i seg selv som morsomt. Under noen omstendigheter. 

Jeg er den prosenten som ikke "tør" å sette dette i min status. Men jeg er en del av den prosentandelen som er utsatt for brystkreft, enten i form at jeg en gang får det, eller noen som jeg er glad i. Når det skjer vil jeg mye heller at folk har brukt tid og ressurser på å hjelpe, støtte og bidra. For vi redder ingen liv ved å sette hjerter i statusen vår. Men vi kan redde liv ved å dra å sjekke oss, oppfordre de vi er glade i til å sjekke seg og bruke to minutter foran speilet, for å sjekke at alt kjennes ut som det skal.  

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

Ble det noe på deg?

13.08.2017 - 17:25 Ingen kommentarer

Vi har akkurat flyttet inn i ny leilighet. De som ikke har flyttet inn i nytt hus eller ny leilighet det siste året husker kanskje ikke hvor mye det innebærer å flytte. Men la oss si det sånn... Jeg hadde aldri trodd at jeg eide så mye. Det er utrolig hvor mye drit som kan samle seg opp i kriker og kroker. Nå har jeg gått inn med en visjon om at jeg skal eie minst mulig, men jeg har allerede på veldig kort tid gått til innkjøp på nye totalt unødvendige ting. 

I går kveld følte jeg at ting i den nye leiligheten begynte å falle på plass. Jeg vil tørre å påta meg mye av æren for at den nye, romslige leiligheten nå er klar til å bli bodd i, så etter at jeg i går hadde puttet alle klær inn i skapene, skiftet trekk på sofaen, vasket de fleste rommene og fikset alt annet som var mulig å fikse, spurte jeg pent om min kjære kunne vaske over badet. 

Etter en god del sukking fra sofakroken fikk han dratt seg opp for å ta fatt på arbeidet og han brukte akkurat 4 minutter på å vaske badet. Og ja, badet er lite - Men ikke SÅ lite. 

Uansett. Senere på kvelden ringte en av kompisene hans og jeg bemerket hvor mye han skrøt av den nye leiligheten og av at han hadde vasket badet. Snill som jeg er, og sliten som jeg var bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle engasjere meg noe i selvskrytingen - Selvom jeg himlet godt med øynene. 

Jeg klarte å la være og engasjere meg helt til jeg hørte at kompisen i den andre enden spørre: "Ble det noe på deg da eller?"

HVA SA?! 

Kjæresten min humret lett i røret og gliste - "Neeeh. Ikke enda, hehehehe". 

Og det ble det ikke heller. I mitt moderne hode er det nemlig ikke noe annet enn en selvfølge at mannen i 2017 skal bidra, vaske bad og lage middag. Det er ikke under noen omstendigheter en jobber som tilhører meg som kvinne, og jeg vet ikke om det er en guttegreie å gire hverandre opp med løgner og vas. Jeg skal ikke juge å si at jeg ikke satt pris på det, men ikke nok til at han hadde en kul historie å fortelle gutta. 

Misforstå meg rett. INGEN av mine venninner har spurt meg om jeg etter å ha jobbet 24/7 de siste dagene har fått noen form for belønning? Og er det forventet at gutta skal få et klapp på både skulderen og baken for å bidra hjemme? i 4 minutter? 

Nei, jøye meg. 

Uansett. Hvis jeg skulle fått samme belønning som det er forventet at han skulle få hadde jeg forventet et imperium av greske guder. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Selvfølgelig photoshopper kjendisene bildene sine!

13.08.2017 - 11:24 Ingen kommentarer

Når jeg var yngre husker jeg så godt hvem forbildene mine var, eller, jeg vil egentlig ikke kalle det forbilder. For det var ikke disse som motiverte meg til å bruke stemmen min, til å stå på eller som motiverte meg på grå dager. Men det var disse som jeg så gjerne ønsket å se ut som, og være som. Jeg har skjønt at det var en umulig oppgave. Så når jeg hastet inn på salget på H&M i en alder av 13 år, kun for å kle meg likt som Taylor Swift, var det fordi jeg ville se ut som henne. Eller som når jeg nesten vurderte å klippe, og farge håret mitt som Rihanna sitt. 

På et tidspunkt ble kropp mer i fokus. Det kan for så vidt hende at det har vært det i alle år, men det kan umulig være så mye kropp som det er nå. Du vet, "kropp selger". Og det gjør det, det er et faktum. Legger man ut et bilde av kropp, tiltrekker det seg enormt mye mer oppmerksomhet enn om man ikke gjør det. 

Den siste uken har det vært mye fokus på bildet som Rihanna delte på sin Instagramkonto, der man tydelig ser at hun har redigert bilde. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke la merke til det før folk begynte å kommentere det. I kommentarfeltet har folk rast, og stilt spørsmål om hvorfor hun gjør det. Men det kan jo ha en sammenheng med bildet hun postet for et par uker siden, der folk kommenterte som følger: 

Når andre kjendiser også redigerer bildene sine så kan det også har en sammenheng med artikler som dette:

Disse menneskene lager idealer som vi strekker oss etter, men disse er også et produkt av det utseendefikserte samfunnet vårt. Disse er også bare mennesker, og det er klart at de også har menneskelige komplekser for sine kropper. Det er klart de også føler på en usikkerhet knyttet til egen kropp, og ikke minst forventninger til hvordan de skal se ut. 

Ja, de burde gå frem som gode forbilder - Men, hvis forventningene er å være uoppnåelig, så forstår jeg at det kan bli ganske vanskelig. Problemet er at vi sammenlikner oss til det ekstreme, og at det finnes jenter som ikke vil ligne på seg selv lenger. Jenter som går inn i skjønnhetssalonger og ber om å få likne på forbildene sine. Og ja, det er muligens ikke noe nytt. Men når jeg ønsket samme hårssveis som Rihanna handlet det bare om håret. Det handlet ikke om leppene mine, kinnbena mine, brystene mine eller midjen min. 

Disse kjendisene lager uoppnåelige idealer, og de er uoppnåelige. Men mest av alt er de uoppnåelige fordi de er seg selv. Så ja, det er kleint når kjendisene blir fersket i å redigere bildene sine. Men skal jeg være helt ærlig så blir jeg nesten litt glad, for jeg har gjort det så mange ganger selv. Fordi jeg ikke har opplevd at bildet har vært godt nok i utgangspunktet. Samtidig må vi huske at det for mange ikke heter puberteten, men penger. Og at penger kan fikse nesten alt, også Instagram-vennlig materiale og kropper. 

Dette forsvarer ikke redigering eller retusjering, for hver gang vi gjør det, styrker vi urealistiske idealer. Men, kanskje det derfor burde bli kult å heller sammenlikne oss med oss selv. 

 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Gjelder ikke reglene for Donald Trump?

12.08.2017 - 20:10 Én kommentar

Kjære Twitter,

Jeg har et kjapt spørsmål, nå som Nord-Korea's Kim Jong Un og USA sin president Donald Trump har innledet en kraftig ordkrig:

Gjelder ikke deres retningslinjer og regler for Donald Trump?

Jeg viser spesielt til reglene som lyder som følger:

  • Trusler om vold (direkte eller indirekte): Det er ikke tillatt å true med eller oppmuntre til vold (innbefattet terrorisme). 
  • Hatsk atferd: Det er ikke tillatt å true, oppmuntre til vold mot eller gå til direkte angrep på personer på grunnlag av rase, etnisitet, nasjonalitet, legning, kjønn, kjønnsidentitet, religion, alder, funksjonshemning eller sykdom. Vi tillater dessuten ikke kontoer som har som primært formål å hetse andre på grunnlag av kategoriene over. 

Donald Trump truer indirekte med atomkrig, og hvis ikke det er et brudd på reglene så vet ikke jeg. Trump oppmuntrer til vold, han truer og han lar dette gå utover svært mange uskyldige mennesker. Jeg vet ikke hvordan dere stiller dere til dette - Men jeg tror dere er nødt til å ta en oppvask med presidenten, eller rett og slett utestenge han fra Twitter, sånn som dere gir utrykk for at er vanlig i følge reglene deres. 

USA angrep Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen under andre verdenskrig i henholdsvis 6. og 9. august i 1945. Siden den gang har ingen land benyttet kjernevåpen i krigssammenheng. 2017 er ikke året der det skal gjøres igjen. 

Kjære Twitter, ta ansvar. 

 

// Marty

Hvordan er det å leve med en toppidrettsutøver?

12.08.2017 - 18:54 Ingen kommentarer

Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har ventet, hvor mange timer jeg har lengtet og hvor mange timer jeg har savna, grått og vært frustrert. Men jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har jubla, hvor mange gledestårer jeg har grått og hvor mange oppturer jeg har hatt. 

Når jeg valgte å bli sammen med Christian skjønte jeg fort at jeg valgte alt annet enn et A4liv. Jeg skjønte at jeg valgte bort lange morgninger sammen, faste kveldsrutiner og mye tilstedeværelse. Samtidig har jeg den tiden vi har vært sammen blitt haugevis av erfaringer og opplevelser rikere. Jeg kan kun snakke på vegne av Christian sin idrett, men når man velger å bli sammen med en som satser 110 % på idrett og en som lever av idretten sin, så er det en livsstil. Det handler om idretten nesten hele tiden, og alt handler om prioriteringer og valg. Det handler om neste måltid, neste treningsøkt og nok søvn. Det er selvfølgelig tid til middager, filmkvelder og opplevelser, men alt er veldig begrenset. Men igjen, så handler det om valg. 

Vi har akkurat flyttet inn i ny leilighet i Sverige. Han har kontrakt her nede i år, og jeg valgte å bli med. Det er mange som har reagert, og det har, og er haugevis av spørsmål. 

Hvorfor vil du gi opp livet ditt for å bli med han?

For min del handler det om alt annet enn hans drøm. Det handler om vårt liv, og om hvordan vi velger å leve det. Christian kan til en viss grad velge hvor han vil, men til syvende og sist så må man velge det som er det beste for hans karriere, og per dags dato så er ikke det hjemme, i trygge Oslo. Jeg gir på ingen måte opp mitt liv, og jeg velger heller å se på det som en ENORM mulighet til å treffe nye mennesker og utvikle meg. Jeg kunne selvfølgelig blitt hjemme, men jeg finner flere grunner til å satse enn jeg finner grunner til å bli hjemme. 

Skal du leve på han resten av livet da?

Selvfølgelig ikke. Jeg jobber og jeg står på, på lik linje som han. Det er ikke sånn at han bare gir meg bankkortet hans, også kan jeg gjøre akkurat som jeg vil. Det er heller ikke noen garanti for at man er så priviligert at man noen ganger har mulighet til det. Det er ingenting å bekymre seg for, for jeg klarer meg fint selv! Jeg har ikke valgt å dele hverdagen min med han, fordi at jeg en dag skal slippe å jobbe. 

Er det ikke kjedelig å bare gå hjemme?

Jo, det er det helt sikkert. Men nå har det seg sånn at jeg ikke gjør det! Jeg jobber, trener og jeg treffer mennesker. Uansett hvor man bor eller hvor man velger å leve livet sitt, enten om det er i form av noen måneder, sesonger eller år - Så må man gjøre det beste ut av det. 

Skal du bare være hockeyfrue da, og hva med ditt eget liv?

Mitt eget liv er det heldigvis jeg som har ansvar for, og jeg er så heldig at jeg har mulighet til å forme det akkurat slik jeg vil. Jeg opplever nesten at respekten for meg og mitt arbeid forsvinner, fordi noen tror at det å leve med en som satser på idrett kun handler om det. Mitt eget liv er nå, og Christian er selvfølgelig en STOR del av det. Jeg kan velge å se begrensninger eller så kan jeg velge å bli med han på de eventyrene som er. 

Vi er begge unge, og vi vet aldri hva fremtiden bringer. Dere fikk sikkert med dere prestasjonen til Karsten Warholm tidligere i uken? Jeg blir så glad på hans vegne, for jeg VET hvor mye det kreves - Men hvis jeg skal være helt ærlig, så tenkte jeg kanskje mest på kjæresten hans, og på hvor heldig han er som har en som stiller opp og heier på han. 

 

// Marty 

 

hits