hits

Ingen selvflge konfimere meg

Jeg lper ut etter de andre jentene p fotballbanen. En del av de andre jentene er ikke her, de er nemlig p mte - konfirmasjonsmte. 

Selv har jeg aldri hatt en nske om konfirmere meg. Jeg hadde ikke hverken lyst, behov eller flte jeg hadde tid til det. For meg var det viktigere trene og gjre det jeg ville, og jeg var vanvittig heldig som har foreldre som stttet valget mitt. Jeg vet ikke engang om jeg skal kalle det et valg ? for meg var det jo en selvflge. Det var en selvflge for meg trene, leke og jobbe mot noe jeg nsket. Det var ingen selvflge for meg sitte i kirken, vre p mter eller forskjellige leirer.

Frst og fremst var det mageflelsen som sa nei, og for det andre, s var det ikke viktig for meg invitere hele familien i et selskap der vi skulle feire meg.

Det var heller ikke viktig for meg arrangere et selskap basert p penger, mennesker man ikke har sett p lenge, ikke kjenner eller som jeg egentlig ikke nsket ha der. Som forelder kan du jo si hva du vil, men de aller fleste konfirmanter i dag gjr det jo p grunnlag av pengene. Jeg vet det finnes unntak, men dagen etter en konfirmasjon sprres det ikke p skolen om feiringen var fin.

Det sprres om hvor mye penger du fikk. Jeg synes det er feil.

Jeg klandrer ingen 15-ringer som synes det er lreit f penger i en konvolutt, men budskapet med selve konfirmasjonen har kanskje forsvunnet litt? Og hva med dem som m lyve klassekameratene sine rett opp i ansiktet fordi de ikke har ftt hrreisende summer, og fordi familien faktisk hadde mer enn nok med arrangere festen?

"Jeg skjemmes litt. Eller ganske mye. Vi lever i et samfunn med store klasseforskjeller, og jeg vet at det er forskjell p folk"

 

Det er klart noen fr store summer, og det er klart noen synes det er ypperlig feire med nrmeste familie. Men helt rlig ... Jeg har alltid undret p hvorfor vi inviterer til fest med mennesker vi aldri ser ellers. Det er klart det er hyggelig se igjen gamle bekjente og feire, men i mine yne bygger konseptet mye p en fasade. En fasade som utad forteller hvor flott ting er, hvor dyktige vi er, og en fasade som fremmer bunader, kjoler og stivpyntede mennesker.

I mine yne bygger konseptet konfirmasjon mye p en fasade

En fasade der vi roser oss selv, karakterene vre og prestasjonene vre. En fasade jeg som 15-ring ikke nsket. Den dag i dag gr jeg p en kristen skole, der jeg er akseptert uansett om jeg er konfirmert eller ei. Jeg valgte bare ikke gjre det, fordi for meg falt det seg ikke naturlig.

For meg har det hele veien vrt lettere si at jeg ikke valgte konfirmere meg, fremfor si hvor mye penger jeg fikk, eller feire med mennesker jeg ikke ville feire med. Skulle jeg konfirmert meg i dag, ville jeg invitert mine nrmeste venner, og de i familien jeg nsket, servert pizza og l ? og sunget karaoke. Jeg ville ogs valgt feire den midt p sommeren, fremfor i en kjlig bris i midten av mai.



 

Flg meg gjerne p Facebook HER

og Instagram HER 

Innlegget er ogs publisert HER 

5 kommentarer

Det har du s rett i, kjempe fint antrekk :) (Ukens blogg konkurranse p min blogg n, bli gjerne med)

JEG DIGGER DEG!!

Bra Martine. Du blir ikke kristen i konfirmasjonen, ei heller i dpen. Nr du ser tomheten i verden, og jaget etter penger og populritet, kan du ske mening og glede i livet i tro p Jesus.

Herlighet Martine. "disse" konseptet konfirmasjon isteden for snakke til de som konfirmerer seg pga pengene er latterlig. Greit du har egne meninger osv, det er lov, men tenk gjennom litt fr du skriver da. For meg var konfirmasjon et tydelig valg jeg tok fordi jeg nsket flge Jesus, og nsket vise de rundt meg hva jeg tror p. For det er det konf er. Ja jeg er helt klar over at mange, kanskje flesteparten til og med, konfirmerer seg pga de matrielle godene de frer med. Men konf er en reell handling. Og gjennom konfen tar du et valg. "I dine yner bygger konseptet konfirmasjon p en fasade?" H?

Jeg ser poenget ditt, men jeg er ikke helt enig! Jeg syns konfirmasjon er en utrolig fin ting. Og ja, det hres kanskje for noen dumt ut vre borte fra en fotballtrening for dra p konfirmasjonssamling, men for flere betyr det kanskje ogs samhold. Det kunne vre sammen med de fra skolen som man kanskje ikke var s mye med ellers. kunne akseptere alle forskjellige individer, til tross for tidligere krangler og uenigheter. Nr vi samlet oss p denne mten var det litt som at verden utenfor ikke eksisterte.

For meg handlet det i liten grad om pengene, og jeg vil ikke kalle meg selv kristen. Men jeg valgte likevel konfirmere meg i kirken. Kanskje var grunnen at de aller fleste vennene mine valgte det, eller fordi jeg rett og slett var nysgjerrig. Jeg lrte under tiden fr konfirmasjonen mye om bde meg selv som person og om kristendommen som religion.

For meg handlet konfirmasjonen om samle familien. En familie jeg setter s umistelig hy pris p og som jeg er s inderlig glad i. For i hverdagen sees man kanskje ikke s ofte fordi man er spredd litt rundt. Nr det er dp, konfirmasjon eller bryllup er man p en mte tvunget til komme, men allikevel blir det s koselig. Jeg er s heldig at jeg har en veldig stor familie, og nr jeg tenker meg om n i ettertid er jeg s inderlig glad for at jeg valgte konfirmere meg i kirken. Men selvflgelig, det er ikke for alle, og uansett valg burde man bli respektert!

Skriv en ny kommentar