hits

Kjre mamma og pappa

Kjre mamma og pappa. 

Kjre mamma og pappa. Jeg er sliten. Jeg har vondt i kroppen og hodet verker. Jeg er sliten, og jeg er sint. Jeg vil skrike og gi slipp. Jeg er ensom, forlatt og tom. Elsket, hatet og forventingsfull. Jeg er forvirra. Jeg vrir meg i forvirring nr kroppen sprenner seg i frustasjon. Jeg orker ikke mer, s la meg slippe - kjre mamma og pappa. Hvor ble det av latteren min mamma og pappa, latteren min som ronget hyt i husets vegger, nr snen falt og nr solen begynte varme igjen? Latteren som var s uventet, som fly som en lek, helt uten regler. Hvorfor slutter vennene mine leke mamma? Hvorfor sluttent vi leke med dokkene som jeg fortsatt nekter  kaste. Hvor ble det av timene p lkka, leken og mageflelsen? Er livet s mrkt, og grtt og trist pappa? For det vil jeg ikke. Hvor ble det av forventingene til hva livet ville bringe? Hvorfor kom pluselig redselen for ikke oppn disse forventingene? 

Hvilke forventinger er det jeg egentlig er redd for? Vi er redde for? Forventingene om ikke f det til, ikke lykkes? Hvem faen har sagt at vi m lykkes? Hvem definerer det lykkes? Mamma og pappa, jeg var lykkelig nr jeg lp barbent, men hret til alle kanter, sang og danset i den tilgrisete kjolen min. Jeg er lei av streve etter forventingene jeg fler.

Kjre mamma og pappa, hvorfor tok leken slutt, og vil det noen gang begynne igjen?

I Tv 2 serien Sykt Perfekt snakket vi unge jenter om hvordan vi egentlig har det og hvordan det er vokse opp med presset om vre perfekt hele tiden. Og jeg tror at foreldre og andre voksne m hjelpe oss unge dempe prestasjonsjaget. Jeg tror at mange voksne, at mange foreldre bruker sine barn som symboler p vellykkenheten. Tar jeg feil? Kjre mamma og pappa, vi skal prestere overalt. Vi skal prestere p alle arenaer. 

Dere merker vel det selv gjr dere ikke? Jeg syntes nemlig dere gjr ett tappert forsk for at alt skal vre perfekt slik at vellykkheten kommer frem. Vi ser jo det p bildene p facebook og instagram at det oser av lykkelige, perfekte voksne med fancy utstyr p tur i fjellheimen med hyttefasaden i bakgrunnen p vei inn i skibakken, men lykkelige barn - og gjerne ett par nybakte boller i sekken. Dere voksne m jo ogs for all del vise det frem, og vi lar oss jo igjen fascinere av det perfekte. Vi barn og unge blir og er et produkt av dere voksne, s dere voksne har vel ogs ett ansvar? Dere vil jo at vi skal lykkes? Vil dere ikke? Dere voksne gir jo s mye skryt for kropp og utseende. Dere dyrker og fremhever prestasjonene vi gjr. Det er jo det ytre folk ser, men hva med det inne i oss? Kjre mamma og pappa, fler dere dere mislykkete hvis vi ikke er perfekte og gjr som dere nsker?

Kjre mamma og pappa, dere snakker da sykt mye snakk om kosthold, karakterer, trening og prestasjoner... Gjr dere ikke?

Det er vel ikke helt uvanlig at dere er p slankern? Drikker shaker for g ned i vekt, og ikke spiser middag? Det er vel ikke uvanlig at du str foran speilet mamma og er misfornyd med kroppen din? Men mamma, da kan vi jo kanskje vre sammen om st foran speilet kritisere kroppene vre, slanke oss og drikke shaker for droppe middagen? 

Kjre mamma og pappa, kanskje foreldregenrasjonen burde gjre en snuoperasjon og vise at dere er fornyd med livet deres, snn det faktisk er. Ikke alltid vre p jag etter det som er enda bedre, og flottere. Dere foreldre sier liksom en ting til oss, og gjr noe annet, og nei... Vi liker ikke hre p det dere har si, men vi gjr ofte som dere gjr. S nr dere aldri har tid, fordi dere har et mte p jobben, spinning time, syklubb, jobbreise, noen livsviktige mail, s tror kanskje vi at det er snn det skal vre? 

Kjre mamma og pappa... Det er faktisk viktig at dere ogs viser at dere setter pris p livet, at dere kan slappe av og ikke bare stresse av grde. Dere er faktisk vre rollemodeller, s slutt klag over at dere ikke strekker til. For ja, mamma og pappa - det tar mye tid og trene til Birken, og reise i jobben, trene lillebrors fotballag og invitere til fest i det nyoppussete huset. Smitteeffeffekten ovenfor oss barn og unge er strre enn dere tror. Dere er jo vre forbilder. Vi lever jo i verdens rikeste land, s la oss nyte, selv om arbeidsledigheten er p vei oppover og innkassogjelden aldri har vrt strre og at det ryker av kjpekortene deres. Husk at det er vi som er deres generasjon Sykt Perfekt.

For kjre mamma og pappa, dere som kritiserer vr generasjon - ikke glem hvem som oppdro den. 

 





- Marty

72 kommentarer

Kjre Martine:) N lrte jeg mye. Tusen takk for pminnelsen!

Veldig bra skrevet! Deler.

Hvorfor tror du mamman din str foran speilet og kritiserer kroppen sin? Hvorfor er det viktig for pappa ha det siste i skiutstyr? Historien gjentar seg dessverre og det er til syvende og sist kun DU som kan gjre noe med livet ditt.

Tror du alt blir ok bare mamma liker kroppen sin eller pappa har ski fra ungdomsskolen? Det er INGEN som kan gjre livet ditt bedre, kun deg selv.

Historien gjentar seg. Det var ikke mindre press og mer lek fr. Den enkelte av oss kjente like mye p forventninger, klare eller uklare, hver dag. Det er bare mer synliggjort i dag. Samtidig har hver enkelt av dere som kjenner p presset - og legger ansvaret utenfor dere selv - et ansvar for ta opp dette innenfor detes egen aldersgruppe. Bryt ut! St fram! Vr sterk alene og vr sterk sammen.

Mamma og pappa gjr s godt de kan... men nr de ikke har klart lse forventningspresset for seg selv... hvordan kan de forst og hjelpe dere?

Dagens norske ungdommer er de mest bortskjemte i verdenshistorien og s klager de p et fiktivt press som ikke eksisterer annet enn i deres hoder. Dere har det s godt at dere finner p noe klage p. Dermed basta. Case closed.

sykt perf, liksom

sykt perf, liksom

Ja, det er meget hardt vre en privilegert hvit jente i 2016. Tror faktisk ikke det finnes en generasjon i noe land som har hatt det s hardt.

Men i svarte... voks opp og deal with it.

Barneelskeren

Barneelskeren

Eplet faller ikke langt fra stammen, slik det alltid har gjort. Barna lrer hva foreldrene oppdrar de til (de som er s heldige ha foreldre som ikke tar de av dage fr de har rukket bli fdt, vel merke). At barn ser sine foreldre som forbilder, er ingen overraskelse. Hvordan kan da foreldre og "oppegende" samfunndebattanter foresprke eks aborter? Barna lrer da jo selvsagt at drap i mors mage, er helt greit (de sier selvsagt ikke noe om de forferdelige traumer 99% opplever etter aborten, for hele livet....). Dreper du ditt barn nr det er 3 mndr gammelt, blir du dmt for drap. Begge deler er like avskyelig og noen m snart vken opp av sine forledende og begravende "snillhet".

Dagens generasjon er svrt oppegende og opplyst som ingen andre tidligere generasjoner, og flere og flere ser n hva slags barbari det er skrape ut en levende baby i biter, som verken er spurt om bli til, eller bli kappet levende opp i mors mage.

Tenringer og unge; dere er smartere og har mer moral enn deres bortkomne foreldre. Ikke hr p alt som mora di sier. Ja til barns rett. Ja til kjrlighet, til alle baren.

Jss, endelig er en gammel mann som meg imponert over innholdet i en blogg. Dette var glitrende, skal prve overfre dette til mine tenringer :)

Magnus, hva skal hun deale med? At foreldrene dine bruker mer penger p lykke enn p deg?

Skravlekjerring.

Kidsa som vokser opp i et av de rikeste landene i verden, griner over "ingenting". Hallo. Dette er ikke reelle problemer. Vkn opp. F litt perspektiv. Se litt utover i verden. Innse at vi har alle muligheter her. Grow the fu** up. Dette er ikke reelle problemer. Reelle problemer: ikke f mat/vann, ikke husly, fryse, ikke ha klr, bli forfulgt av politi/stat, reell fare for liv.

Ikke reelle problemer: "buhuhuh .. ohhhh... I don't know... who am I.."

Fy fa**

Jeg blir litt lei meg som mor nr jeg leser dette. ikke pga at du hele tiden m gjre , tenke som dine foreldre. du kommer fra en familie med hy status og penger. hva med de barna som vokser opp med ingen penger, luksus . ikke alle de barna som har det nyeste av klr og vesker , sminke osv . de er de barna som blir mobbet . tenker du p de. min far var ikke snill men jeg var snill mot mitt barn . man m ikke gjre det foreldrene gjr . det er viktig at du setter deg ned snakker med foreldrene dine i stedet for angripe de p en pen side s alle kan lese. slr de det, drikker de hver dag eller helg, ruser de seg......jeg bare spr. du er faktisk heldig hvis de ikke gjr noen av de tingene. jeg synds dere skal sette dere ned med venner ogs og vre rlig og si det som det er at du er sliten av alt mas og prestisje. hvem har dyrest jakke, veske , sko osv. dette m ta slutt. men det er kun du som kan snu dette og ikke skylde p dine foreldre. hvis min far slo eller drakk s er det opp til meg flge i hans fotspor. men det gjorde jeg ikke. lykke til

Mange voksne i dag er ikke i kontakt med seg selv ,men er mer opptatt av det ytre , og fasade .

Martine ,du kommer med mye bra her .

Ja , de fleste har det bra i Norge - materielt . Men er vi i kontakt med oss selv ,og flelsene vre ?

Her referere jeg til foreldre generasjonen . Jaget om ha det ,oppleve det ,ha de riktige tingene....Gud bedre ,man blir da ikke gladere / lykkeligere for det .

Barn og ungdommer trenger vr tid ,oppmerksomhet ( ogs p tingene de ikke sier ) og tilstedevrelse .Barn og ungdom m f vre den de er ,ikke det VI VIL at de skal vre .

Martine ,flg mageflelsen din p hva som er RIKTIG for deg - HVA gjr DEG glad ?

Slutt med drlig samvittighet og jag .

Sender deg over en klem og nsker deg lykke til p ferden . PS Du og jentene i Sykt perfekt var modige med det dere gjorde :)

Senk skuldrene. Dagens unge er stort sett mer enn bra nok. Det er deres liv, ingen andre sitt. Flg drmmene deres, s blir det bra.

First world problems. Rett og slett.

90% gr vi for bruke av venstre hjernehalvdel; Tall, ord og logikk. Det ytre. = Roboter styrt av en fjernkontroll. Dessverre s gr batteriene tom til slutt.

Mennesket blir fortrengt p grunn av alle de ytre kravene. En m vge gi seg blaffen. Hre p seg selv og det fantastiske indre. Ikke fortrenge mennesket som dessverre har blitt tabu I vr kultur. Er det oppegende? Ptide vkne?

Synes du snakker veldig stygt om foreldrene dine n.. De som kjrer deg til treninger, leger, skole osv. De som gjr alt for at du kan flge drmmen og oppn dine ml. Det er ikke mdre og fedre alene som skal ta p seg skylden for stresser ungdom. Tipper du ser daglig p "fitspiration"bilder, kostholdtips og treningstips. Tenk heller p hvordan du selv kan gjre det lettere for deg. Du er en stor jente n...

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til legge igjen en kommentar. Veldig spennende og interessant se hvordan en sak kan tolkes p forskjellige mter, bde positivt og negativt. Dette er en sak, for samfunnet, foreldre og ikke minst oss ungdommer, og jeg syntes sprsmlene burde stilles. Jeg nsker alle dere i kommentarfeltet en god natt, p fjellet, byen eller hjemme. Alene, med familien eller venner. Igjen, takk for at du har tatt deg tid :-)

Hei Martine

Jeg er stolt av deg, at du trr vise flelsene og tankene dine. At du trr vre sint. Viktig beskjed til foreldre. Det barn egentlig trenger er en god dose tid, kjrlighet og tilstedevrelse. Jeg har ikke god konomi og kan ikke gi barna mine alt jeg vil. Men kjrlighet, tid og tilstedevrelse kan jeg gi dem. Jeg tror du har tatt et stort skritt i riktig retning, nr du skriver at du er sliten og at du trenger ar mamma og pappa er der. St p videre og ikke hr p de usaklige og usmakelig kommentarene over. Smerter er s individuelt og kan ikke sammenlignes. Du har rett til uttrykke dine smerter og frustrasjon som alle andre mennesker. Jeg heier p deg p skrittene videre p din vei. Ta de selv og kjenn p det som er godt for deg. Jeg snakker av erfaring som barn og som mamma. Bruk sinnet ditt til noe som drar deg fremover. Gjr det annerledes enn dine foreldre. Det gjorde jeg!! Klem til en modig jente

Sparkle har helt rett. Det er ikke noe tffere vokse opp i dag enn for tidligere generasjoner, heller tvert i mot. Den eneste forskjellen er at dere i dag har internett og sosiale medier hvor det offentlig kan sytes og klages til den store gullmedalje. Dagens ungdom er historielse som tror de har det s tft i sin relativt overfladiske virkelighet. Foreldrene deres har dog skyld i en ting. Dagens barn overbeskyttes og dulles s voldsomt med at de vokser opp som puddinger uten evner og ryggrad til hanskes med livets vanskeligheter. Det mener jeg faktisk helt serist.

Utrolig flott og viktig innlegg!! Og du skriver veldig godt.

Tommel opp!

Kjre Martine. Du er en modig jente som er flink sette ord p hva du fler, og det er en styrke! Jeg har selv en datter p din alder, og har ogs sett TV-serien Sykt Perfekt. Jeg ble skremt! Vi, foreldregenerasjonen kan kanskje ha skyld at dere fler press og prestasjonsjag. Det viktigste vi foreldre kan gjre er fortelle deres generasjon ofte er "godt nok" helt ok, og det aller viktigste er at man er et godt menneske. Vi kan bruke tid, og snakke med ungdommen. penhet, god oppdragelse (verdier og folkeskikk) og kjrlighet er det viktigste vi foreldre kan gi til ungdommen. Jeg ble som sagt skremt da jeg s Sykt Perfekt fordi jeg satt igjen med et inntrykk at vi har gjre med en generasjon selvopptatte, utakknemlige, materalistiske og utseendefikserte ungdommer som synes synd p seg selv - og jeg vet at det ikke er riktig bilde! Mitt inntrykk som mamma (i Brum) er at de aller fleste str p, jobber, trener, er reflekterte, er hflige og i tillegg har beina godt plantet p landejorda. Min pstand er at dagens unge ikke har mer press enn tidligere. Da jeg var ungdom p slutten av tti og begynnelsen av nittitallet var det skyhy arbeidsledighet etter bankkrisen, det var vanskelig f boligln, og ja, det var bde kropps- og motepress da som n, men vi hadde ikke sosialmedier p godt og vondt! Min generasjon mtte i mye strre grad klare oss selv. Jeg f.eks flyttet hjemmefra som 18 ring, og har i det stor grad mtte klare meg selv konomisk hele veien. Jeg hadde 2 jobber ved siden av studiene for klare betale faste utgifter - og det var mye jeg ikke hadde rd til i ungdommen - og det var et slitt, i tillegg til annen motgang. Men motgang bygger karakter og ofte kommer man styrket ut. S Martine, mange i din generasjon lever p "Solsiden" i verden, ingen generasjon har generelt hatt det konomisk fordelaktig og har all verdens muligheter bde til ta den utdannelse og f det livet dere nsker. Det foreldrene kanskje kan gjre i mye strre grad realitetsorientere ungdommene. Alle muligheter er der for dere, men ingenting kommer gratis. S lft hodet, ikke skyld p foreldrene dine (som helt sikkert har gjort sitt aller beste for at du skal ha et godt liv og en enda bedre enn dem) og fokuser p det som betyr noe! Kanskje er det p tide gi noe tilbake og vise takknemlighet!

Kjre, Martine!

Du har s rett! veldig klokt og godt skrevet.

And the blame game goes on ...

Vi lever i en tid hvor mye av det som har vrt grunnleggende forutsetninger, for folks helse og velvre, er i store endringer. Endringene har gtt over generasjoner, de har blitt allminnelige og er ikke alltid s lette f ye p, men lytter man til fagfolk s er det grunn til alarm.

Det handler om at familiene er i opplsning, srlig at den naturlige tilknytningen mellom mor og barn svekkes, og at dette er en akselererende prosess som har negativ innvirkning p hele samfunnet - og p noen av oss, isr.

Alle store primater i naturen dier moren sin, i over fem r. Det er inntil melketennene deres feller, og om det samme var tilfellet for oss ville vi diet helt til syvrsalderen. Idag er gjennomsnittlig ammeperiode i underkant av 1 r, mens den for bare ca. 100 r siden var 2,5 r, i Norge. I et evolusjonrt tidsperspektiv er det en momentant endring, og det er ikke snakk om at naturen vr henger med.

I tillegg er menneskenaturen tilpasset ha den samme, kontinuerlige nrheten til mor som det alle andre primatunger har, under hele oppveksten, noe som langt ifra er realiteten idag. Blant akademikermdre er samvrstiden med ungene n nede i 4 timer per dgn (1/6 av hva den engang var), og blant elitemdre er tallene ofte langt lavere.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om flgene dette, om relasjonsproblematikken (tilknytningsangst / separasjonsangst) som gjerne flger, om hvordan vi fester stadig mindre lit til hverandre, blir mer egosentrert og s videre, men det fr bli til en annen gang. Jeg har mer lyst til avslutte med en "godbit", midt i all elendigheten:

For dette er ikke noe hverken moren eller faren din har skyld i, Martine. De er ofre, p samme mte som deg, i en spiral som drar i feil retning. Det er som en snballeffekt som har balet p seg for hver generasjon som har gtt, gjennom tusener av r, og som idag har blitt til et veritabelt snskred - srlig i vr del av verden. Visst finnes det forskjeller p egnethet, mdre og fedre imellom, men normene for fostring av barn har en langt strre og mer negativ effekt, enn vi ofte tar inn over oss.

Du er utrolig flink til skrive! Kanskje det bor en forfatterspire i deg!

Hei Martine.

Man kan ikke dmme hva som fles vondt/tft trist for ett annet menneske. Derfor hper jeg du ser bort fra alle dumme kommentarer. Nr det gjelder livet ditt fler jeg med deg. Da jeg vsr liten var de fleste mdre hjemme med barna sine. Min var spill avhengi s hun var borte. Det blir som barn i dag fler foreldre ikke har tid. Begge skal jobbe fullt, begge skal trene i barna sin kjerne tid, jobb reiser, au pair osv. Hye forventninger,jeg hadde ingen vondt det og.. M vre en normal balansegang. Rik eller fattig flelsen av bli forlatt er like vond.

Den tiden du er i n er den tiden kroppen din er i opprr,alle flelser er forsterket og lysten til gi opp er veldig stor (selv prvd) men kan trste deg med det blir s mye bedre... Om noen r s kan du velge ditt liv!! Du kan forme det slik du vil skape deg ett godt liv. Slik som jeg gjorde jeg valgte gjre motsatt av min mor. Noen syns kanskje jeg er sykelig opptatt av barna mine. De gr foran alt. Trene kan jeg og far gjre p skift nr de sover. Men det fles riktig for meg har de jo bare p ln i noen r. Vil jo vre den som er der nr de slr seg,oppdra de osv. Noe jeg hper du tar lrdom av. Samfunnet er p vei il bli ett egoistisk samfunn!! Der man ikke bryr seg lenger om hva nabo ungene gjr, eller sier fra om noen har det vondt.. Man skal ikke blande seg.

Streben etter perfekt betyr at oppi dette livet mange lever,sitter det mange barn som er ulykkelige. Som skulle nske de hadde foreldre med lite penger som istede var hjemme med barna sine og tok de med p skiturer osv.

Hper du klarer se fremover. Det vil snu og du kan snu det.

Klem fra meg.

S fint et blogginnlegg. Du er kjempeflink til skrive Martine!

Hei Martine.

Veldig bra skrevet! St p!

Jeg synes du er ei flott jente, & du setter fokus p et viktig tema - som jeg tenker at Alle - enten de er foreldre eller ei, kan f noe reflektere over.

Jeg opplever at du Etterlyser noe du Trenger..., mer enn at du er ute etter Kritisere!

D du tar opp her, slik jeg ser det, er tema, s angr oss alle..i en eller annen forstand;

hovedtema s jeg opplever at du skriver om, er;..

...nr er vi bra (nok), & Hvem bestemmer det..?

..hva trenger vi for fle oss trygge og glade?..

Det er Bra at du tar deg selv p alvor, fortsett med det!

Og du, som andre, har lov til ytre deg om hvordan Du har det, og bli respektert for d.

Du har rett til Fle det du fler, & vre deg Selv!

Alt vel til deg fra meg!

Man velger dessverre ikke sine foreldre selv...

Ka i helvette? Dokke sei at vi ikkje he nke klage p, det e ikkje de att vi "klaga" men det e presse om VERE PERFEKT FLEKKFRI. Det ho skrive om i innlegge(veldig godt skreve) skremme dokke voksne fordi dokke e redde for sannheita. Skal en voksen m/barn bytte plass i 1 mnad med ei 15 r gammal jente so skal vi sj korleis dokke takla det. Det ekje berre presse heime, det e p skulen ogs, blant venna p internett. Det e me at vi skal ha dei beste karakterane, ver flinkast imponere. Ver finast "inspo" ha fin kropp osv.. Prv det sjl, d fe du sj korleis det egentli e. Det ekje berre sj snakke om det. Det ligge i tankane heilie tida.

Jeg er 45. Jeg har ikke barn, men jeg har venninner som har barn. De slanker seg, spiser ikke middag, jobber dgnet rundt, er mere opptatt av seg og sitt. Og alt dokumenteres med bilder p FB, Insta og Snap. Og da mener jeg fine, oppstilte, vellykkede bilder. Gjerne med filter og ramme. Det er vel ikke noen tvil om hva slags signaler dette sender til barn og unge?

Min generasjon har en jobb gjre.

Vi m formidle til vre barn viktigheten av vre glad og fornyd med den man faktisk er.

Vi m slutte selvrealisere oss ihjel.

Vi m slutte snakke sammen via en skjerm.

Vi m ta en pause og nyte hver dag, hverandre og det livet vi lever.

Vi m lre barna vre at det er disse stundene og disse minnene som vil flge oss til livets slutt....

Bildene p sosiale medier vil forsvinne etterhvert og vi kommer ikke til huske de stundene fordi vi var s opptatt med f tatt det perfekte bilde, s alle kunne se hvor lykkelige vi var.....

Jeg syns det er ganske skremmende at du overlater alle problemene dine til dine foreldre. De har vrt der for deg hele livet ditt, de har gjort alt for deg - og dette er takken? Skjerp deg. Du har vokst opp i ett av verdens rikeste land, du har alle forutsetninger for lykkes. Du er din egen lykkes smed, det er bare du som kan n eplet p den ytterste grenen. Du kan f hjelp av en stige for klatre opp, men til syvende og sist er det du selv som m strekke deg og gripe eplet. Jeg vet det hres klisje ut, men tenk p alle barna i verden som gruer seg til st opp om morgenen i redsel for at de skal d, for at de ikke skal ha et sted sove neste kveld, i redsel for at de ikke skal f mat p bordet. Det er mennesker som deg som gjr at vr generasjon er blitt til "generasjon prestasjon". Senk skuldrene, tenk hvor mye verre du kunne hatt det og prv gjr noe med det. legge skylden p andre vil ikke f bukt med problemet, men bare gi deg en smule bedre samvittighet.

Hper p f svar fra deg!

Foreldre har et stort ansvar for sine barn. Men nr barna blir strre har de ogs selv et ansvar. Jeg kan nevne et par ting som kanskje minsker presset noe:

1. Mobil. Ha mobilfrie dager.

2. TV/stream Ikke se p noe annet enn nyheter i ukedagene. Aldri p reality!

3. Trening. Trening gir glede, ikke fin kropp!

4. Skole. Livslang lring starter n, du har god tid, men ikke kast den vekk.

S alt presset er dine foreldres feil?

Kjente jeg ble litt matt av dette innlegget. Har du tenkt hvordan de har det, og at de kanskje prver s godt de kan?

Jaja, skal ikke skrive mer her, men flte meg truffet. Ikke p presse barna mine, men at jeg drikker shaker av og til, drar p turer med barna mine. Og tar "perfekte" bilder fra turer.

Jeg hper at ungene mine setter pris p det vi som foreldre forsker gjre for dem. For vi vil jo at de skal ha det s bra og godt som mulig. De fleste foreldre med litt i hodet nsker jo det.

Press og press

Press og press

Selektivitet er en fin ting. Vi velger bort kjedelige ting, vil ikke hre eller tro p ting vi mener er feil og fremtidige problemer er fr, det gjelder ikke meg.

Forhandlingsgenerasjonen er en saga blott, de unge fr det noenlunde slik de nsker. De har det meste av klr, idrettsutstyr, Iphone, de drikker nr det passer dem, har sex nr de vil og ingen pekefinger hindrer dem i bde plage seg selv eller andre. Hvorfor prioritere nr vi ikke trenger det?

Det som str igjen er press. De fleste vet at vi er en ekstrem priviligert verden. Kanskje det ogs er derfor det er prestasjon som gjennstr som logiske. Hvis jeg har 4 par ski, hvorfor skal jeg ikke vre best? Hvis jeg ikke trenger diskutere med mine foreldre om hva jeg skal og vil, da str det jo p meg selv, jeg er den ansvarlige. Alt str p meg!

Men selektiviteten tar over og jeg m da som individ f bestemme hva som er best for meg, eller?

Martine ! Jeg syns du skriver veldig bra. Jeg hper foreldrene dine setter pris p dette flotte inlegge. For jeg tror du er en super flott datter.:-) Godt f ut flelsene sine. Jeg hper du fler deg mer fri lettet etter ha skrevet s mye bra.... Du er en ung jente med sterke meninger. Foreldrene dine har helt sikkert gjort sitt beste Martine. <3 Hper det ordner seg for deg....

Veldig bra skrevet Martine om en viktig problemstilling!

Jeg ble sittende og lese kommentarene nedover og ble sltt av hvor mange forskjellige mter innlegget ditt ble tolket p... Noen virket faktisk direkte fornrmet og det tenker jeg betyr at de faktisk fler seg truffet, det er ikke enkelt nr noen pirker i den perfekte fasaden, da gr enkelte litt i forsvarsposisjon. ;)

Kjre Martine, det jeg leste var ikke deg som skyldte problemene dine p mamma og pappa, og jeg er helt sikker p at du er takknemlig for det foreldrene din har gjort for deg. Det jeg leste var en bnn om at foreldregenerasjonen skal slappe litt mere av, ikke jage etter det "perfekte" i seg selv og sine barn hele tiden, men heller vre ett godt forbilde!

Det er desverre en kjensgjerning at en del av foreldregenerasjonen i dag har tatt av og blitt en gjeng selvopptatte, selvrealiserende egoister som ser p barna sine som noe de skal vis frem til verden. En "se hvor flink en datter/snn JEG har, s slank og fin, gode karrakterer og flink i sport! Se hvor perfekt jeg er som mor/far som har oppndd dette... Og selv s er jeg det perfekte forbildet, fordi jeg er veltrent, slank, har pene og dyre klr, og s tar jeg selvflgelig barna mine med p dyre ferier... De m jo tross alt ha noe snakke om nr de kommer tilbake til skolen"-mentalitet som ikke er sunn, hverken for foreldre eller barn... Men det bunner ofte i ens egen selvflelse og gjerne ubevisste konkurranse med naboer og venner. Hvis man ikke har ett perfekt ytre er man misslykket som forelder tror mange... Det er leit synes jeg, for det er ikke naboens menig som skal telle p om du er en god forelder... Men hvordan dine barn ser p deg...! :) Disse skylder gjerne p press fra samfunnet, men skjnner ikke selv at de er med p lage dette presset... Resultatet er at de presser bde seg selv og barna for mye og lrer barna sine at de skal jage etter det perfekte... Da fr vi ett samfunn der du blir mlt etter hvor vellykket du er, bde i klr, jobb, hjem, skole og trening... Om du har det siste av det siste og har reist til de kuleste stedene...

Noen presser barna sine i den beste mening, for at barna skal klare seg i en brutal verden med overkompansering... Vi er kommet dit at man nesten m ha mastergrad for sitte i kassa p Kiwi (satt p spissen s klart). Man vil at barna sine skal fremst som vellykkede fordi de ikke vil at barna skal bli mobbet, eller fle seg utenfor... S de kjper klr de ikke har rd til, tar opp ln for gi sin hpefulle den nyeste iPhonen til jul, pusher barna sine p trening og streber etter gode karrakterer.... Mens de samtidig glemmer at barna m ha treningsfri for faktisk rekke gjre lekser og lese til prver....

Det er ikke enkelt for hverken foreldregenerasjonen eller barna, vi gjr alle s godt vi kan! Men jeg er helt enig med deg;

-vi m stoppe opp med jage etter det perfekte.

-vi m la barna vre barn mye lengre... Ikke gi dem telefoner og padder/pc for tidlig...send dem heller ut for leke med venner!

-ens beste m f vre godt nok.....!

-stopp med bruke penger vi ikke har, la barna jobbe hjemme for tjene egne penger (ukelnn)- slik at de lrer at penger ikke kommer av seg selv, ett kort er ikke uttmmelig!

-lytte til barna vre.... Sier de at de er slitne er det en ide la dem slippe trene 5-6 dager i uka.. (Enkelte gjr faktisk det)

-ikke minst... Tilbringe tid sammen med barna istedet for hele tiden dra ut for selvrealisere seg selv.... Barna vil mest av alt ha en mamma og pappa som faktisk ser dem, og er stolte av dem- akkurat slik de er! Og som er fornyde med seg selv og ikke stresser rundt hele tiden...

St p Martine, senk skuldrene og husk.... Ditt beste er godt nok -du er god nok! :)

Klem!

Bleilittsintops

Bleilittsintops

Til alle over som sei at dutta ikkje e reelle problem, syns ikkje da dokke ha psykiske vanska f.eks? E reelle problem? Om ca halvparten av dagens jente i det flotte rike lande vi he i dag, kordan skal det klare takle presset med mtte gjer det for bra, elr ikkje klare gjer det bra i det heile tatt i lpet av utdanninga si. Om dei da ikkje klare bli ferdig eller knekk ned under eksamen pga alt presset, ken e det da som skal styre ditta skallte flotte landet? Dokke fleste tenke ikkje over at ditta e en anna generasjon. I dag m man ha fagbrev for kunne ver vaskedame, mens fr va det berre g rundt sprre for f sej jobb, ikkje mange for videre etter ungdomsskulen heller. S fortell mej det, e ikkje vre problem reelle fordi der e barn i afrika som svelt? For det he dokke hatt heile livet dokka p hjulpe med hekje dokke det? ken e det som ikkje he hjulpe dei,nei det e dagens foreldre. no skal dokke presse det p oss at dei svelt nr dokke he hatt god nok til sjl til kunne hjelpe. S ikkje kom her sei vi skal skjerpe oss, for det ekje vi men dokke

Kjre Martine.

Jeg kjenner jeg blir trist og fler p de mrke kantene av ordene du har skrevet. Det er ikke alltid at det kun er skriften som er sort, men ofte ogs tankene de kommer fra. Jeg er 18 r gammel og fyller 19 i sommer. Jeg, som deg, har opplevd prestasjonsangst, fordi mine foreldre ofte snakket om hvor flink min storesster var p skolen. Den flotte storessteren min, som dde i en ulykke for fem r siden, snart seks. Det gjr meg vondt se p Sykt Perfekt, s jeg har kun sett en episode, men det var nok. Det gjr meg vondt at jenter, som meg, bor i bobler av selvhat og angst. Ikke fordi noen ser p de, og skulle nske de s noen andre, men fordi de ser p seg selv og skulle nske de s noen andre.

Jeg er en del av generasjon Sykt Perfekt, men jeg kan ikke si jeg fler noen tilhrlighet til begrepet. Hver dag fr jeg hre hvordan min generasjon er og hvordan vi alle sliter, men det er ikke sant. Jeg sliter ikke. Ikke n lengre. Jeg elsker meg selv. Jeg elsker vre i mitt eget selskap, og g p senteret alene, ta en matbit alene p en restaurant eller g en tur alene. Kanskje er jeg et ekstraordinrt tilfelle, eller s har jeg kun sprukket min boble. Jeg sluttet slite, fordi jeg sluttet slite meg selv ut. Ja, jeg har tilbakefall, men det er alt de er; tilbakefall. Vi har alle mrke dager, dager der vi fler at vi ikke strekker til, men vi m ikke vre s blinde og tro at hvis vre mdre slutter kritisere seg selv, s slutter vi ogs?

Vi str nok alle i sentrum av vr egen destruksjon, og nei, det er ikke bare innse det og s plutselig bli god igjen. Det tok meg flere r, og for noen tar det enda lengre tid, men det starter med ta litt ansvar for hva du gjr mot deg selv. Faren din sliter seg kanskje ut med trene til birken, men det er ikke en beskjed til deg at du ikke er god nok fordi du ikke trener du ogs. Vi m slutte lese mellom linjer som ikke eksisterer. Jeg sier ikke at vi brer all skyld for vr ulykke selv, men at vi brer mer enn vi nsker innse. Jeg har selv konfrontert mine foreldre med det du har skrevet her, og det var faktisk slik jeg fant ut at det ikke var der kilden til mitt mrke l.

Og til slutt. Vennligst husk at om vi blir pvirket av vre foreldre, s blir unge mennesker pvirket av dette innlegget ogs. Begrepet syndebukk ble oppfunnet for en grunn, og vi velger ofte legge skylden p andre, s vi slipper hndtere den selv. Jeg hper da at du forstr at du setter tanken om at foreldrene vre er grunnen til generasjon prestasjon, i mange unge hoder.

Dette er veldig bra skrevet! Utrolig bra faktisk!

Til alle nettroll der ute: dere trenger ikke vre enige, men dere kan ihvertfall prve se saken fra flere sider. Enkelte av dere er gjerne s trangsynte at dere ikke fikser dette, men vr s snill PRV. Respekter at dette er et problem. Et problem som rammer barna i verdens rikeste land. Slik ER REALITETEN!

S utrolig bra skrevet, tusen takk! Jeg tror veldig mange er glade for at de kan kjenne seg igjen i det du skriver her. Det er jo s godt vite at man ikke er alene om negative opplevelser og flelser.

Bli medlem i et Vikinglag og ta livet ditt tilbake :)

Interessant innlegg.

Det mange ikkje har forsttt, er at det er ikkje om gjere bli noko stort, men berre vere.

Da strekk ein seg ikkje etter noko ein ikkje er i utgangspunket, for det blir berre gjete vinden. Ei svrt frustrerande oppgave.

Enkle lsninger

Enkle lsninger

Samfunnet dreier mer og mer i retning av individets rett og mindre om fellesskapets plikter.

Dette hres veldig bra ut for mange, men jeg tror det er stikk motsatt. Vi tror vi er i sentrum og verden gr i sirkel rundt oss. Nr dette bildet ikke stemmer s ramler verden sammen, selvbildet ogs. Presset om prestere i sentrum er ekstremt hyt.

Hvis vi forstr at vi er del av et fellesskap, et samfunn der alle er sm brikker som er verdifulle og trengs for at helheten skal fungere, vil vi skjnne at alt handler ikke om oss selv, hjelpe andre mennesker kan bli like verdifullt som selv lykkes. Lagnd kalles dette i idrett. Presset blir lavere og selvrespekten hyere.

Det er foreldres plikt fortelle og lre barn og unge at de er avhengig av samfunnet rundt seg, at de er verdifulle brikker, bde for seg selv, men ikke minst for andre.

Til dere som kritiserer

Til dere som kritiserer

Bare fordi det finns ungdommer som har "strre" problemer, (som dere nevner lenger opp s dr folk av sult og trst hver dag) men betyr det at bare fordi noen der ute i verden har et strre problem s er ikke ditt problem reellt?? Det er det mest forskrudde jeg har hrt p lenge.

Greit, vi har det godt i Norge. Men har den materialistiske "lykken" tatt over? Jeg syns vi er altfor trangsynte, vi er ndt til se virkelighetene og sette de viktige sprsmlene under debatt - slik Martine gjr. Dette er realiteten. Vi burde heller fokusere p de tingene som gjr en glad. sitte p en telefon og dokumentere hvor bra livet er, gjr deg ikke lykkelig. Legg tlf bort, g ut, lek, ha det gy - fokuser p den ekte lykken.

Kjempe bra skrevet, Martine! Viktig sette denne saken under debatt.

Det er en forskjell p god levestandard og god livskvalitet. Levestandarden gr ofte under de materielle og konomiske fordelene, mens livskvaliteten gr mer p flelsene vre. Jeg tror ikke helt at dere som kritiserer ungdommen med at "dere har ikke noen bekymringer fordi dere har alt dere trenger, mat, vann, muligheter, dyre vesker og whatever" er helt klar over forskjellen.

Selv om at vi har god levestandard i Norge - s har vi faktisk ganske drlig livskvalitet.

Tankevekkende og til dels urovekkende lese kommentarene her..

Som 21 r gammel mamma synes jeg dette er et fantastisk innlegg! Det treffer meg som bde mamma og ungdom (hvis jeg fremdeles kan kalle meg det?). Utrolig bra budskap som mange burde tenke mer over. Tror ikke poenget her ndvendigvis er fordele skyld, men kanskje mer et forsk p f voksne til forst at barna deres blir pvirket s mye mer av dem enn hva de tror. Prve f folk til reflektere over hvem de er for barna sine og hvilke verdier de setter hyest for dem. Som voksen og forelder er dette s utrolig viktig ha med seg i bakhode, fordi det gjr faktisk noe med barna. Det skaper et bilde om hvordan barna vre m vre. Jeg er enig i at ungdommen ogs har muligheten til vre med p endre dette, men ingen klarer det alene og ungdom har behov for sttte fra sine foreldre - i hvert fall i en s stor og viktig "kamp"!

Det blir for dumt hvis vi/dere som voksne bare skal si fra oss det ansvaret - la barna fortsette bli pvirket av holdninger, gjerninger og ord, men nekte dem hjelp til f et bedre syn p hva et vellykket menneske er.

Tror foreldrene dine PRVER ikke oppdra deg som en liten bortskjemt drittunge, slutt klag over smlige ting, g p skole og gjr noe ut av livet ditt. Virker som om du snakker for alle ungdommer, har det s bra her i Norge og har du er hjem og fr mat s synes jeg dessverre ikke s mye synd i deg, med mindre du blir sltt, mobbet eller har det hardt av en god grunn. P tide ta seg sammen gjre noe produktivt med livet ditt nr du er 18 r. Lykke Til.

http://m.veronicacr.blogg.no/1456698808_hvem_er_smittebreren.html

Du burde lese dette

Hei Martine!

Jeg syns du har skrevet et veldig fint og viktig innlegg, tft og modig gjort av deg uttrykke flelsene dine p denne mten! Og snn jeg tolker det sier du ikke at du har drlige eller ubrukelige foreldre, bare at du skulle nske at din mamma, pappa og andre eldre (voksne hva det n er?) med de satt ned "farten" og senket de materialistiske / prestasjonsmessige kravene sine litt da de nesten er umulige fr mange yngre i dag n og leve opp til de. Noe jeg mener er naturlig og helt urealistisk forvente at et barn ikke skal prver p, det nettopp fr prve gjre sine foreldre stolte ("bli like flinke og vellykkede")!

Men jeg ser flere her drar inn det argumentet at vi (du) bor i et av verdens rikeste land, ja rent materialistiske og konomisk s gjr vi det. Og at du av den grunn automatisk skulle ha alle muligheter i verden til skape deg et godt liv, men de glemmer vist at det finnes flere typer av fattigdom og nd (undertrykkelse). F, eks en innvendig og emosjonell fattigdom som jeg mener ikke er noe mindre reel, alvorlig eller hemmende for livskvaliteten eller livsutfoldelsen! En fattigdom jeg syns bare har ket i tak med velstanden, og som jeg personlig opplever at bare rammer flere og flere yngre.

Og da helst en overvekt av jenter snn jeg ser det da det er de som har mest / flest krav og forventninger p seg, gutten fr ogs kjenne p dette men ikke i nrheten av like mye som mange av jentene! Men det jeg lurer p er hvor langt dette m g fr vi voksen legger ned forsvaret og stoltheten vr og virkelig begynner lytte til hva barna og ungdommen prver si oss? For jeg fler virkelig med de som er unge i dag, for selv om jeg har vrt gjennom veldig mye dritt i min oppvekst hadde jeg ikke takket ja til en ny ungdomstid om den mtte vrt i dag!

Derfor syns jeg du skal vre stolt som vger uttrykke seg s pent og rlig, vi trenger virkelig flere slike ungdommer og yngre mennesker deg. Og jeg hper ikke du lar kritikken g for hardt innp deg, for det er som andre her ogs nevner som regel ikke annet enn et tegn p at enkelte fler seg truffet! At du treffer et srbart punkt (en drlig samvittighet kanskje), s g rak rygget ta det heller med deg som et kompliment!

PS: Jeg vil gjerne dele dette innlegget p min blogg om det er greit for deg, det da jeg selv engasjerer meg mye i dette selv og har som ml utdanne meg nettopp for veilede barn og ungdom.

Hei igjen Martine!

Ser at jeg postet kommentar min (anonymt ) med kun navn, det var ikke meningen s jeg poster den igjen (s du kan slette den frste om du vil). For jeg nsker st for det jeg sier og denne sttten jeg prver vise deg og de som er unge i dag ;-)

Jeg syns du har skrevet et veldig fint og viktig innlegg, tft og modig gjort av deg uttrykke flelsene dine p denne mten! Og snn jeg tolker det sier du ikke at du har drlige eller ubrukelige foreldre, bare at du skulle nske at din mamma, pappa og andre eldre (voksne hva det n er?) med de satt ned "farten" og senket de materialistiske / prestasjonsmessige kravene sine litt da de nesten er umulige fr mange yngre i dag n og leve opp til de. Noe jeg mener er naturlig og helt urealistisk forvente at et barn ikke skal prver p, det nettopp fr prve gjre sine foreldre stolte ("bli like flinke og vellykkede")!

Men jeg ser flere her drar inn det argumentet at vi (du) bor i et av verdens rikeste land, ja rent materialistiske og konomisk s gjr vi det. Og at du av den grunn automatisk skulle ha alle muligheter i verden til skape deg et godt liv, men de glemmer nok at det finnes flere typer av fattigdom og nd (undertrykkelse). F, eks en innvendig og emosjonell fattigdom som jeg mener ikke er noe mindre reel, alvorlig eller hemmende for livskvaliteten eller livsutfoldelsen! En fattigdom jeg syns bare har ket i tak med velstanden, og som jeg personlig opplever at bare rammer flere og flere yngre.

Og da helst en overvekt av jenter snn jeg ser det da det er de som har mest / flest krav og forventninger p seg, guttene fr ogs kjenne p dette men ikke i nrheten av like mye som mange av jentene! Men det jeg lurer p er hvor langt dette m g fr vi voksen legger ned forsvaret og stoltheten vr og virkelig begynner lytte til hva barna og ungdommen prver si oss? For jeg fler virkelig med de som er unge i dag, for selv om jeg har vrt gjennom veldig mye dritt i min oppvekst hadde jeg ikke takket ja til en ny ungdomstid om den mtte vrt i dag!

Derfor syns jeg du skal vre stolt som vger uttrykke seg s pent og rlig, vi trenger virkelig flere slike ungdommer og yngre mennesker som deg. Og jeg hper ikke du lar kritikken g for hardt innp deg, for det er som andre her ogs nevner som regel ikke annet enn et tegn p at enkelte fler seg truffet! At du treffer et srbart punkt (en drlig samvittighet kanskje), s g rak rygget ta det heller med deg som et kompliment!

PS: Jeg vil gjerne dele dette innlegget p min blogg om det er greit for deg, det da jeg selv engasjerer meg mye i dette selv og har som ml utdanne meg nettopp for veilede barn og ungdom.

Et nske om en fin lille lrdag fra meg til deg og dine, st p videre! :-)

Kjre deg.

Dette var veldig godt skrevet. Her har vi foreldre utrolig mye lre. Hper du finner "Lykken" Uten fle p behovet for alltid vre Perfekt!

Selv har jeg 5 barn. Prver lre dem at s lenge du gjr ditt beste , s er du mer enn bra nok.

Men om vi voksne lykkes, er ikke alltid sikkert. For der ute er det nok av andre som ogs stiller krav. Umenneskelige krav! Og ofte er det slik at vre kjre Barn ser opp til disse menneskene. Noen av dem er venners foreldre, andre er lrere. Og da m du ikke vge sitte der vre den som sttter opp om barnet. For du blir dmt. Da er du et drlig forbilde og en elendig forelder. Ja for samfunnet er faktisk blitt snn. Man skal vre sykt perfekt hele tiden. Og vi foreldre sliter ogs. Vi har ogs , kniven p strupen. For om vi ikke oppfyller kravene til hvordan en A4 forelder skal oppfre seg, ja da m samfunnet vurdere sterkt om du i det hele tatt egner deg til ha barn! Det er samfunnet vrt som er skakkjrt. Det er her vi m starte opprydningen.

Hper at fokuset p dette fortsetter, og at det kan bli positivt for alle parter. St p !!!

merker jeg blir helt sykt flau og irritert nr jeg leser noe s tilbakestende dumt som dette. hvordan du i det hele tatt kan tenke p at det er foreldrene sine feil for at barn og unge idag er opphengt i elektronikk og ''sosialt press'' er deres egen feil. jeg er selv oppvokst i denne alderen s jeg vet veldig godt hva det er snakk om og jeg vet at det er fullt mulig lsrive seg fra alt dette hysteriet.

denne artikkelen er ikke mer en videre rettferdighring av klagingen ved legge skylden p andre.

du er kanskje vokst opp som en bortskjemt dritt men det betyr ikke at du ikke kan gjre med det.

hrer dette p en daglig basis og jeg vet at det eneste presset der ute er det du lager for deg selv.

TA KONTROLL OVER DITT EGET LIV

SLUTT KLAG

Slik tolker jeg det:

Jeg mener at mange voksne ofte er stresset og er dagen lang p jobb. Det er fint ha stort hus og kunne skjpe alt man vil, men nr du er gammel hva vil du tenke tilbake til da? Ville du vrt mer fornyd med livet vis du spredde mye kjrlighet og var mye med barna dine en nr du hadde et fint hus og familien din kunne ftt nesten hva de ville, men knapt s noe til dem. I Norge i dag har vi det s gtt at vi ikke merker hvor gtt vi har det. Alle gjr feil av og til, det er greit s lenge man klarer se hva som er viktigst i livet.

Dagens oppdragelse bestr av drama.

Jeg leser noen av kommentarene og blir veldig sjokkert. Det du skriver er sant, men samtidig kan vi ikke legge s mye skyld p foreldre.. De fleste gjr nok s godt som de kan. Jeg tror ikke at du ikke vet det, og jeg tror ikke det er det du mener.

At den eldre generasjonen kaller oss unge for den mest bortskjemte generasjonen og kaller oss drittunger begynner jeg bli temmelig lei av. Jeg hrer selv av og til hva de gjorde p den tiden de var sm, og de var ikke akkurat s snille alle sammen, hele tiden. Jeg tror de gjorde vesentlig mere "jvelskap" en det vi gjr den dag i dag (gjelder ikke alle). Syntes det var et fint og flott innlegg!

Jeg ville heller sagt vi er en generasjon som skyver skylden over p alle andre istedenfor ha litt selvinnsikt og innse at problemet ligger bare i hodet til hver enkelt person. Man m lre seg ikke bry seg, gjre det som gjr seg selv lykkelig og leve det livet du selv vil leve. Ingen andre bestemmer over ditt liv enn deg s det blir for dumt peke med fingeren mot alle andre, bloggere, kjendiser, foreldre osv. Til syvende og sist s er det du som str til ansvar for din egen lykke

S fantastisk bra sant skrevet! 😄

PATETISK!!!

Til alle dere som sier hvor sm disse problemene er om de blir satt i perspektiv; dette er likefullt reelle problemer for mange norske ungdommer som burde tas p alvor. Selv om et barn sulter i Afrika gjr ikke det at ei norsk jente er mindre deprimert eller sliten? Noen ganger burde ikke ting settes i perspektiv.

Jeg leser frustrasjon mellom linjene. Men hvem er det som skaper dette presset? og trenger man egentlig leve opp til det? Det er ikke ndvendig sluke alt rtt! Sosiale medier gir tilgang til informasjon en aldri fr har hatt. Det er ikke en ting man ikke finner ut p nett. Men man m sortere, filtrere ut. Ingen sitt liv er perfekte, selv ikke de som smiler i front med utsikt mot flyen eller fjellheimen. Det er det gode vi vil vise, det negative beholder vi for oss selv. Hver enkelt m vre tff nok til st for egne valg, uten lene seg p andre eller etterligne noen. Opplevelsen av det "sykt perfekte" skjer frst nr en kan akseptere seg selv akkurat slik en er, og ser det positive i seg selv. Det er bra hige etter no, og strekke forventningene, men det har en grense. Og en m finne den grensen hvor nok er nok. Verden har aldri hatt mer tilby, men aldri har fallhyden vert s stor heller. Vi m finne bakkekontakten, og gleden i det som faktisk betyr noe. Ta vare p menneskene rundt oss, og ta vare p seg selv. Det er den beste investering man kan gjre.

Kjre vene! Her var det mye negativt. Jenta str fram! Dette er hennes reelle hverdag og dette er hva hun sliter med. Hun vil bli sett, hun har en stemme og er ikke redd for bruke den!

Alle sliter med sine egne problemer og her er det faktisk mange som kan kjenne seg igjen i det hun skriver. Ja det er folk som sliter mer enn ei hvit jente i dagens samfunn 2016. Andre har det vrre, men er det grunn nok til at hun skal miste retten for sin egen yttring? Tror ikke det.

St p! Bra skrevet! Og jeg fler med deg!

Rister p huet.. Det er opp til hver enkelt hva de vil gjre. Perfekt eller ikke. Gi bare litt mer FAEN i hva dere TROR andre mener. Er s lei den der undvendige sytinga der.

Jeg blir sjokkert over enkelte kommentarer. Nr skal mennesker slutte sammenligne Nordmenn med fattige i Afrika for eksempel? Vi kommer fra to forskjellige steder, der problemene ogs da blir forskjellige. Selvom Nordmenn i prinsippet burde hatt det supert og ikke slite med noe, s er ikke det tilfellet! Skulle bare nske folk kunne pne ynene litt mer.

Unge i dag m automatisk prestere mer fordi vi mennesker har skapt samfunnet den veien. Skal man f seg jobb s blir utdanning og karakterer veldig viktig! Man er derfor ndt for prestere for f til. Mislykkes man s blir man dratt nedover, hvordan vil et menneske fle seg om de hele tiden da mislykkes? Samfunnet er ikke bygd opp for alle, og det er synd. Alle m prestere like bra, presterer noen drligere s vil de f konsekvenser for det osv.

P grunn av s mye press fra media, arbeid, skole, familie, venner osv. s skaper det utrolig mye negative flelser nr man m hele tiden jobbe s utrolig hardt. Man blir rett og slett utslitt. Skulle nske folk snart kunne pne ynene mer og se hvert menneske forskjellig og forst at det er faktisk greit ha det vanskelig selv om vi bor i Norge. Kunne sagt s mye mer.

Det er viktig lykkes i det som betyr noe. Det ha mat i magen og tak over hodet. Alt annet er luksus. Men lykkes kan bety minst to ting.

Det ene er lykkes for innfri andres forventninger.

Det andre er lykkes i vre seg selv.

Selv foretrekker jeg lykkes i vre meg selv. Fr personlig mestringsflelse, og ikke fle at jeg mestrer for andres skyld.

F tilegnet kunnskap gjennom egne interesser, egne erfaringer. Man kan ikke lytte seg til erfaringer. Jeg trenger ikke applaus fra andre, og mestrer heller ikke for at andre skal se p, men det er alltid hyggelig f en overraskende og positiv tilbakemelding p at jeg har gjennomfrt en oppgave p en god mte.

Jeg gir blaffen i vre perfekt. Det har ingen hensikt annet enn tmmes for energi, og havne p psykiatrisk avdeling etter et angstanfall.

Blir s stolt av dagens ungdom nr dere kan stille noen sprsmlstegn ved foreldrenes verdier og levesett. Utrolig bra skrevet!!

Herregud, vi har det Jo ikke hardt i det hele tatt.. synes faktisk det er bra at voksne er mer opptatt av helsen sin n enn fr. Jeg er i allefall glad for at mine foreldre kpmmer til leve lengre enn de hadde gjort fr i tiden

rlig talt! Det legge skylda for dine indre forventninger p foreldra er bare tull og drlig gjort. Er sjl ei jente som har brukt mange timer p f toppkarakterer, ikke fordi det er ndvendig, men fordi jeg kunne. Jeg og samboeren har ln p et smbruk og to biler til sammen, i en alder av 21 og 26 r. Jeg studerer tredjeret p hyskole utdanningen og har to jobber ved siden av for at det skal g, i tillegg er jeg hygravid med vrt frste barn. JEG ELSKER DET! Det er slitsomt, strevsomt og jeg blir bde lei og trtt, men ingen ber meg om det? Jeg kunne valgt en lettere utdanningsveg,valgt bli boende hos mamma enda lengre (flytta som 16 ring) valgt vente med barn. Men jeg kan jo velge det selv. Mamma har siden september slanket seg 18 kg, og jeg har lagt p meg 12 i svangerskapet, men jeg kan ikke legge skylda p mamma for at jeg ikke fler meg vel etter fdselen?

Jeg velger hyskole, jobb, smbruk og tidlig familie. Sstra har gtt tilrettelagt yrkesfag (div. diagnoser) for klare en utdanning og et n i 100% jobb. Vi er like verdifulle begge to. Og det er ingen som legger press p hvilke veier vi velger g.

Helt enig med Linn Therese i kommentarfeltet her! Folkens, husk at man har lov ha det vanskelig, selvom noen har det vanskeligere. Det vil alltid vre noen som har det verre. Det blir det samme som tenke at du fr ikke lov til vre glad, fordi andre er mer glad enn deg.

Bra skrevet Martine, du har gode poenger!

Skriv en ny kommentar