Hva er det egentlig med oss jenter? Jeg leser stadig vekk at vi bløffer oss til dårligere versjoner av oss selv, og at den nye folkesykdommen er depresjon. Jeg leser at vi sammenlikner oss med kjendiser, politikere, bloggere, familie, venner og kollegaer. Jeg leser konstant at vi ønsker å forbedre oss på alle våre arenaer – skole, jobb, privat og sosiale medier. Er vi rett og slett forbanna på oss selv fordi vi ikke er like flinke som alle andre? Er det ikke sånn at hvis man snakker negativt til seg selv og gjentatte ganger forteller oss selv at vi ikke duger og at vi aldri er bra nok – så blir det sånn?
Jeg føler at spesielt vi jenter, blir sittende nede og stille når de “store tøffe” gutta snakker. Vi tør liksom ikke si helt hva vi mener, selvom vi kanskje egentlig vet at vi har rett. Gutta breier seg og hever stemmen – og gjør dette at vi faktisk tror dem? Hvorfor føler jeg dette? Er jeg den eneste? Er vi fortsatt pappas “lille pike”, og hvorfor tør vi ikke? Er vi litt redd for hva disse gutta vil si om oss? Hva de vil syntes og kalle oss? Er vi redd for å skille oss ut?
Er det en myte at man på ligge seg til suksess? Leser stadig om nye FIFA-skandaler hvor alt handler om korrupsjon og aldrende menn som er beskyldt for det ene og det andre. Er dette er bevis på at alt handler om penger og makt? At den som hever stemmen høyest blir hørt? Dette ser vi vel uten å trekke kjønnsparalleller også. Hever du stemmer blir du hørt, og hvis du fra før av er redd for å snakke – ja, da forblir det vel kanskje sånn. Leser også i avisene om jenta som ble voldatt og neddopet av sin far fra hun var 14 år gammel – den, trygge stabile faren, som var sjef i barnevernet. Er det rart vi syntes systemet svikter av og til? Er det rart vi kanskje av og til ikke stoler på at ting fungerer som det skal? Vi er vel alle mennesker, er vi ikke?
Samtidig sitter vi her hjemme, i lille rike Norge og ler av Donald Trump i USA, herregud så mange fans han har. Jeg undrer på hvordan vi hadde sett på dette hvis det hadde vært en kvinne i samme posisjon, med de samme meningene?
Jenter, gutter, damer eller menn. Jeg sier ikke at menn verken er skumle eller farlige, for det er vel ingen som kan være så jævelige mot hverandre som det kvinner kan. Og jeg kan forstå som kvinne at det kan være provoserende å få slengt i trynet at man kanskje selv stiller seg litt etter gutta, og jeg har ikke svaret. Jeg undrer bare. Lar vi kvinner og jenter oss fortsatt overkjøre av det motsatte kjønn, fordi de snakker høyere, fordi det enda er diskriminering i samfunnet vårt og for å unngå bråk?
Igjen, jeg har ikke svaret – men jeg lurer så ofte på hvorfor jeg sitter med følelsen at vi alltid lar oss overkjøre av den høyeste stemmen i klassen, rundt møtebordet og i selskapet vi befinner oss i, som ofte kommer fra en mann – eller? Eller er jeg kanksje bare en nybakt attenåring med tusenvis av spørsmål i hodet, om krig, fred og kjærlighet, og om hvordan systemet ikke kan oppfatte at sjefen i barnevernet misbruker datteren sin – og at fortsatt altfor mange resultater kommer fra penger under bordet.
Men kjære alle jenter, mammaer, bestemødre, mormorer, tanter, søstre og venninner. Jeg tror verden trenger at vi rister litt på nisselua vår så vi ser litt bedre og kommer oss opp og frem og så vi blant annet får denne folkesykdommen til å forsvinne. Disse mannfolka kan ikke være så tøffe, og jeg tror sannelig de til og med syntes vi er svært nyttige av og til. Halvparten av oss er jo kvinner, så kanskje vi må heve hodet, ta frem godheten, røsten fra magen, fremsnakke og heie. Da vil det kanskje bli akseptert i samfunnet vårt at jenter spiller jentefotball og gutter spiller guttefotball, og at jenter vil bli elektrikere og gutter vil bli frisører. Kanskje det er rett det pappaen min sier? Nemlig at bak hver vellykket mann står en sterk kvinne? Vel, jeg tror bare det er viktig at vi ikke blir stående der.
– Marty
Wow så bra innlegg! Kjenner meg så igjen i det du skriver her, i tillegg til det meste av det andre av det du skriver egentlig. Føler det er spesiellt 3 gutter i klassen min som alltid skal heve stemmen i alle diskjusjoner hver eneste, og ubetinget ha rett på alt. I tillegg gjør de litt narr av andre bak ryggen deres når de prøver å bidra i klassediskusjonen og kanskje sier noe litt feil, spesielt jenter. Generelt føler jeg gutter har mye mindre filter når de snakker i alle mulige situasjoner, mens jenter må overveie og alltid tenke seg nøye om. Ikke bra at det er sånn! Liker veldig veldig godt bloggen din og at den er litt annerledes enn alle andre blogger. Du setter viktige temaer på dagsorden og er et forbilde! Stå på :–)
Dessverre er det sånn i Norge, selv i 2016 at folk kommer til å holde deg nede og ikke ønske deg best i verden. Nettopp fordi en er ei kvinne. Og når kvinner snakker høyt så bryr folk seg litt ekstra. Mitt råd til deg medsøster; vær deg selv og rop så høyt du kan! Du er like sterk og flink som gutta som sitter i klassen din eller som du vil møte når du blir eldre. Don’t let no man hold you down!
Bra blogg, jeg heier på deg!!
Jeg synes du har mange gode tanker og skriver bra, men jeg lurer på hvorfor du skriver “vi jenter”. Jeg skjønner problemstillingen din, men dette gjelder ikke alle jenter. Jeg kjenner meg ikke igjen i “men jeg lurer så ofte på hvorfor jeg sitter med følelsen at vi alltid lar oss overkjøre av den høyeste stemmen i klassen, rundt møtebordet og i selskapet vi befinner oss i, som ofte kommer fra en mann – eller?” Jeg opplever svært sjelden dette, og det skjer like ofte at en jente/kvinne prøver å ta styringen rundt bordet i miljøet jeg jobber. Jeg jobber i et mannsdominert yrke,men blir akseptert og får akkurat den tilliten, respekten og taletiden jeg fortjener.
Jeg tror mye ligger i det at mange jenter ikke tør å prøve, at de tror de blir dømt før de faktisk har prøvd å ta litt plass. I tillegg tror jeg mange rett og slett ikke tar nok ansvar for seg selv, at de ikke krever noe som helst av plass og respekt, men forventer at den skal bli servert på sølvfat. Lettere å si enn å gjøre for mange vil jeg tro, men jeg er stor fan av å stå opp for seg selv og gi av seg selv- det ser jeg ofte at mange jenter har til gode! Ta dere sammen a’ jenter, det funker 🙂
Syns ikke kvinnfolka må la mannfolka styre verden,så dem må skjerpe seg og ikke bare tenke på hvordan alle andre ser ut
Lest litt av hu derre simone de beauvoir sitt “det annet kjønn”, jeg skal ikke lyve på meg at jeg har lest hele boka selv, men hun sier noe kult i forordene (eller var det bare første side?) .
kort fortalt snakker hun om at kvinnen er på lag med kvinnen, helt til hun får en mann. da er hun på lag med den mannen.
jeg vil selv påstå at kvinner er veldig flinke til å dra opp stigen etter seg. f. eks da Erna og Siv dro stigen opp etter seg ved å si “fuck dette. vi trenger ikke flere tiltak for likestilling. folk skal få lov til å velge selv!”, som tok vekk noen uker pappaperm. minking av pappaperm kan være grunnen til at du og jeg ikke får jobb etter studiene. fordi vi har kjønnsorganene som trengs til å lage et barn og ha barselpermisjon. drit i hva du vil. er du kvinne og 25 år er det vanskelig å bli valgt fremfor en mann,
dette ble mye babling, så tilbake til det du faktisk skrev om! 😉
Ikke gi opp! du vil møte så mange kvinner som tar tak i livet med den største selvfølge. og de som holder kjeft helt til det kommer noe vettugt ut av dem, er de som vinner tilslutt. det tar bare så forerdelig lang tid å følge sin egen stemme enn andres. men du kommer utrolig mye lengre.
stå på! jeg gleder meg til å høre dine tanker ang. parole til 8.03.