TW.
Kanskje du forbinder det å være psykisk syk med å være gæren. Kanskje du tenker at ingen av vennene dine sliter psykisk. Kanskje tenker du at du ikke kjenner noen med psykiske problemer.
Men, det gjør du, garantert.
Alle mennesker har en psykisk helse, og det må vi ta på alvor. Jeg vet at det er vanskelig å snakke om, jeg vet at vi aller helst skal være både flinke, pliktoppfyllende og på topp hele tiden og jeg vet at det er en enorm skam knyttet til psykisk helse.
Jeg tror vi må snakke om det. Det er nemlig vanvittig mange som sitter der ute og har det skikkelig dritt, fordi de enten ikke tør eller kan prate om det. Kanskje fordi det er skam, fordi det ikke er akseptert og eller fordi man er redd. Redd for konsekvensene og redd for hva som kan skje.
I september er tema i podkasten min psykisk helse. Jeg skal få besøk av fire forskjellige mennesker, med fire forskjellige historier. Kanskje kjenner du deg igjen i noen av de, kanskje flere av de. Kanskje det går opp for deg at du faktisk kjenner noen eller kanskje du kan forstå hva man kan gjøre for å hjelpe en man er glad i. Forhåpentligvis kommer du hvert fall til å føle deg litt mindre alene.
Vi har jo alle kjent på det å ha dårlige dager, men hvordan er det egentlig når livet er helt mørkt? Hvordan er det egentlig å være innlagt på psykiatrisk? Hva gjør at man velger å forsøke og ta livet sitt?
I dagens episode får vi lytte til historien til Elizabeth. Hun er nestleder for Mental Helse Ungdom Ytre Østfold og brenner for mer åpenhet om psykisk helse. Selv har hun en diagnose som heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.
Hun har drevet med selvskading, hatt flere selvmordsforsøk og hun har vært innlagt på psykiatrisk mange ganger.
Du finner episoden der man finner podkast ved å søke etter ‘Sykt Ærlig Med Martine’ på feks iTunes, Spotify eller i Podkastappen (kan lastes ned for de med Android eller andre mobiler)🖤
Ta vare på deg selv.
Jeg har selv vært innlagt på psykiatrisk grunnet anorexi.
Ble møtt med fordommer og folk som trodde jeg var gal,uten og vite grunnen til at jeg var der.
Jeg er evig takknemlig for jobben de gjorde for meg i 20 års alderen, nå er jeg 48 og koser meg med mat,veier det jeg skal og mere til.
Takk Marty for at du setter dette på dagsplanen.
Dette å ta opp psykisk helse blir aldri gammelt. Det er noe man burde bli mint på til en hver tid.
Er første gang jeg ser bloggen din her og hører om deg men dette gir et veldig godt førsteinntrykk for min del!
Har selv diagnosen C-PTSD som blir å vare meg livet ut. Vær inn og ut av psykiatrisk flere ganger over 8 år (jeg er bare 21) men håper å se å høre hva du har stelt i stand. Er så greit å få vite at man ikke er helt alene i denne store skumle verden ❤️