Nå har jeg sittet med macen foran meg i flere timer, uten at det har kommet frem et eneste klokt ord. Det er noe jeg egentlig har veldig lyst til å skrive om, men som jeg rett og slett ikke får til akkurat nå. Griseirriterende.
Jeg har hatt en indre ønske om at inspirasjonen har skulle kommet kastende over meg mens jeg har lengtet ut til solen som skinner inn vinduet, samtidig som jeg har svart på mail og forberedt et foredrag. Nå, en del timer senere har jeg konkludert med at jeg må akseptere at jeg ikke kan være på topp hele tiden. Vel, det er jeg egentlig fullstendig klar over, men det er kjipt å måtte innrømme det ovenfor meg selv. Spesielt når jeg så gjerne vil og når jeg egentlig har en plan.
Hodet er rett og slett ferdig for i dag og jeg har egentlig for lengst skjønt at det bare er å klappe igjen macen og fortsette å jobbe på i morgen. Sånn er det bare.
Jeg håper at dere har hatt en fin mandag og at hodene deres har fungert litt bedre enn mitt eget i dag.
Klem fra meg💗
// Marty
