God mandag! Dagene og ukene går så fort, og jeg har allerede begynt å tenke frem mot jul. Jeg er IKKE klar for å begynne med julekjaset allerede. Det ser heldigvis ut som at vi skal ha noen deilige høstdager før den tid kommer. Nå sitter jeg og skal snart inn og fikse vippene mine hos @Neglhuset. Jeg reiser tilbake til Norrköping på torsdag, så da er det greit at det er på stell. Jeg skal også på litt greier både i ettermiddag, i morgen og onsdag så da er det digg å føle seg fresh! 

Jeg sov nesten ikke et eneste sekund i natt. Etter at jeg postet DETTE innlegget var det så mye adrenalin i kroppen at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det er ironisk hvordan jeg kan få adrenalin av å skrive, men sånn er det alltid når jeg legger hele hjertet og sjelen i det jeg skriver. Når ting interesserer meg og får meg litt forbanna er det liksom så greit å skrive og det går så fort, og med en gang det er publisert og reaksjonene begynner å komme vil jeg aller helst gå gjennom bakken. Det er så skummelt å være så ærlig, rett på sak og legge så mye følelser i en sak! Jeg både ser og skjønner at det er enormt mange delte meninger om det var rasistisk eller ei, så jeg tørr faktisk ikke å sjekke mitt eget private kommentarfelt på Facebook en gang. Jeg må nok la det synke litt inn før jeg gjør det hvert fall. 

Tenk å føle seg så naken etter å ha ment noe a. Herregud. 

Etter at jeg har fått orden på vippene mine skal jeg tilbake til Nesodden der jeg har et møte på helsestasjonen med samme helsesøster som jeg hadde på barneskolen. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva agendaen er, men jeg tror hvert fall at det blir både spennende og interessant. 

Vi hørs. 

// Marty

Nå har jeg akkurat kommet inn etter en fantastisk høstdag. Denne dagen trengte jeg! Sol, frisk luft og familien. Blir det egentlig bedre? I dag har jeg faktisk hatt en sånn dag som jeg kan sitte og drømme om på hektiske, tunge og grå dager. Jeg er oppvokst med frisk luft, turer i skogen og bål, så når både jeg og resten av familien hadde en ledig søndag var det nærmest en selvfølge for meg og lillesøster å komme oss ut på tur! 

Her i huset er det bading året rundt. Vi konkurrerer også om alt, så alle veddemål ender som regel opp i sjøen på ett eller annet vis. Hvis en drar opp ideen om å bade, så er det alltid en konkurranse om å komme seg uti først, uansett hva gradestokken viser. Dumt? Barnslig? Ja, mye mulig. Men, vi har det også sinnsykt moro! Som dere ser vant jeg konkurransen idag… Vi gikk ned en fin tur langs vannet og fant oss en liten og lun bugt der vi slo oss ned. Pappa fikk stå med ryggen til mens mamma og lillesøs lo seg ihjel. Det blir ikke mer moro enn man lager sjæl si! 

Nå skal vi snart spise middag før jeg tenkte å få med meg Farmen. Jeg vet egentlig ikke hva jeg syntes om årets sesong enda, men god underholdning er det hvert fall. 

Tommel opp for den beste (og mest nødvendige) dagen på veldig lenge.
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Den svenske modellen, kunstneren og fotografen Arvida Byström la nylig ut et bilde fra en kampanje hun var med i for Adidas. På bildet har hun blant annet hårete legger som har skapt reaksjoner, og hovedpersonen selv forteller at hun blant annet har fått meldinger i innboksen om at hun burde voldtas. I bunn og grunn handler det om at folk syntes det er ekkelt at jenta har hårete legger, og mest av alt fordi det bryter med det typiske skjønnshetsidealet. Det skjønnhetsidealet som handler om at jenter skal være yndige, nybarbert og ha hårfrikropper på samme måte som barnehagebarn.

Kvinner har jo i alle år måtte tåle å få kropp vurdert, diskutert og utskjelt i offentligheten, og jeg må innrømme at det er festlig at de aller fleste hatefulle, tåpelige og ekle kommentarene i Byström sitt kommentarfelt kommer fra menn. For er det mannfolka som bestemmer at det er usexy å ha med en hårete dame hjem fra byen? Er det mannfolka som bestemmer at det er tiltrekkende med en glattbarbert kvinne, som kan sammenliknes med en 10-åring? Er det mannfolka som bestemmer at det er greit at de har hårete legger, mens vi damer ikke kan?

For min del har jeg alltid barbert meg, og jeg kommer antakeligvis til å fortsette med det. Hvis du spør meg hvorfor jeg gjør det så har jeg ikke noe godt svar. For sannheten er at jeg er opplært til at det er det eneste riktige. Jeg er opplært til at kvinner barberer leggene sine, armhulene sine og tissen sin. Og at hår er ekkelt. Ikke på hodet da. I forbindelse med disse kampanjebildene til Adidas finnes det også de som klapper i hendene og sier at Byström tar opp en viktig feministisk kamp, og på mange måter så gjør hun det. Men mest av alt så gjør hun som hun vil, upåvirkelig fra resten av verden. Og der har veldig mange noe å lære! For hun viker fra alle forventinger (krav) til hvordan hun skal se ut, og der har både kvinner og menn noe å lære. For stort sett gjør vi ting med utseende og kroppen vår fordi vi har sett andre gjøre det og fordi det er en forventing til at det er rett.

Jeg tror ikke nødvendigvis hårete legger eller armhuler tar oss et steg videre i den feministiske kampen som blant annet omhandler likelønn, men jeg tror det gjør at vi kvinner kanskje kan lene oss litt tilbake og revurdere hvorfor vi tar det valgene vi tar. 

For hvorfor barberer vi oss sånn egentlig? 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

Nå har jeg akkurat gjort meg ferdig på badet. Jeg skal snart ture innover til Oslo meg gjengen min (aka familien). Vi skal spise litt i byen før vi skal se Grundis på Skal Vi Danse i kveld. Jeg gleder meg SÅ masse! Jeg tror kveldens dans blir sterk, kul og rå. Grunde forteller en sterk historie, og når jeg skjønte at han skulle snakke om både det ene og det andre så felte jeg faktisk noen tårer. Herregud, jeg har blitt så emosjonell den siste tiden. Jeg griner til og med av The Voice. HVEM GJØR DET? Jaja. 

I dag har jeg egentlig gjort minimalt. Hvert fall frem til nå! Jeg våknet i ti-tiden, men brukte en stund på å krangle med Telenor på telefonen. Eller, de gjorde vel sitt beste. Nettverket på telefonen min ville plutselig ikke fungere, og for meg var det katastrofe. Haha. Det var noen feilkoder og surr, men det ordnet seg heldigvis! Etter litt klabb og babb med nettet mitt jobbet jeg litt. 

Jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder fra telefonen min fra de siste dagene, så here you go!

Følger du meg på Snapchat? Jeg heter MARTINEHALVS, legg meg gjerne til!

Nå skal jeg kle på meg og komme meg av gårde:):) Jeg har lommetørkle i veska og er klar for en digg lørdag. 

NYT lørdagen. Klem fra meg ♥

// Marty 

 

Av og til lurer jeg på om vi har mistet all sans for humor. Skal vi reagere og bli sinte for alt, eller skal vi posisjonere sinne vårt ut der det trengs? Skal det ikke lenger være lov å dra en spøk, uten at det blir oppfattet feil eller vondt ment? 

Forrige uke skrev jeg innlegget «når kjæresten skal på lønningspils». Innlegget var ment som et festlig innslag en fredag ettermiddag og det lå enormt mye humor i det. Og jeg må ærlig innrømme at jeg lar meg fascinere over at folk er nødt til å blande feminisme, kjønnsdiskriminering og kvinnesyn med en gang man setter noe på spissen. KUN for å være festlig.

Har det norske folk mistet ALL sans for humor?

For en tid tilbake måtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legge seg flat etter at han i et privat bursdagsselskap hadde tullet med at man skulle kalle det ene laget i quizkonkurransen for “Hvit makt”. De fikk poeng for å lage lagnavn først og de fikk utdelt hvite bånd. Flere var enige at dette var rasistisk, mens mange var enige i at vi muligens har blitt litt for hårsåre. 

På fredagskvelden satt jeg i sofaen med familien og ble plutselig parodiert på TV 2. Det var en scene fra dokumentarserien «Sykt Perfekt» jeg var med i for en tid tilbake, og det var hysterisk morsomt. Jeg kunne antakeligvis slått i bordet og blitt forbanna på at «Sølvrekka» gjorde narr av noe jeg hadde sagt og gjort, men jeg valgte heller å la det være morsomt. For vi kan ikke være så hårsåre at vi er redde for å gå fremover. 

Det er mye vi ikke skal tulle med, og det finnes en balansegang. Men samtidig er humor med på å håndtere mye. Både stress, dårlige opplevelser og dårlig stemning. For ikke å snakke om for å sette i gang latteren i en bursdagsfeiring. Humor kan være giftig, men vi må ikke bli så seriøse at vi lar det bli for giftig for oss. Vi kan ikke la humor bli så farlig at vi ikke kan dra en fleip, sette noe på spissen eller tulle med kollegaene. 

Det virker som vi har fått et samfunn der folk står opp hver morgen og tenker på: «Av hva, eller på vegne av hvem, kan jeg bli krenket i dag?». Det finnes mange voktere, og disse har i oppgave å ta de som ler, fleiper og tuller med ting de mener at ikke skal tulles med. Men blir disse aldri slitne? 

Jeg blir hvert fall det. Jeg blir sliten hvis ikke vi skal kunne tulle med kulturforskjeller, festlige utsagn på TV eller såre hendelser. Jeg blir sliten hvis man hele tiden skal være redd for å si noe feil! 

Generasjonen min må passe seg så vi ikke blir generasjon alvor. Generasjon “det er ikke lov å kødde». Humor er fantastisk, og en god latter forlenger livet. 

Det er mye vi kan bruke sinnet vårt på. Vi kan blant annet bruke sinnet vårt på at 1 av 10 norske kvinner er voldtatt, at 59 mennesker ble skutt og drept i Las Vegas nylig og at små barn blir drept i Nigeria fordi de er annerledes. I stedet for å ødelegge en god latter. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

Solen skinner, det er fredag og jeg føler meg fin. Er det egentlig lov å si at jeg føler meg fin? Hmm. Egentlig spiller det ingen rolle, for jeg gjør det uansett. Akkurat nå er jeg på vei fra kontoret hos Nettavisen. Jeg har hengt der med Anne-Brith i dag, og det er alltid inspirerende og lærerikt. De som følger enten hun eller meg har antakeligvis fått med seg at vi har møttes en del den siste tiden! Vi samarbeider rett og slett veldig godt, og hun har så mye kunnskap. Det er så godt å treffe mennesker som kan gi meg litt innputt og ikke minst lære meg noe. 


Throwback til Barcelona

Når jeg er i Sverige blir det ofte litt lengre morgninger, mye jobbing ved kjøkkenbordet og litt humpete dager. Det er helt fantastisk, for jeg slapper av på en helt annen måte når jeg er der. Samtidig er det veldig godt og ha litt struktur på livet mitt når jeg er hjemme i Oslo. Jeg tror faktisk jeg hadde flydd på veggen hvis jeg kun skulle gått hjemme og kun hatt kjøkkenbordet som kontor. Jeg tror jeg er ganske flink til å ha hjemmekontor, og jeg tror det handler om at man faktisk må stålsette seg litt. Men til tross for at jeg tror at jeg er ganske strukturert, så er det veldig lett å henge opp en klesvask, lage ekstra god lunsj og surre. Spesielt når C ofte er hjemme på dagtid! 

Nå er planen å spise litt med Grunde på Aker Brygge før jeg skal hjemme for og henge med familien hjemme. Lillesøster og pappa kommer hjem fra Barcelona idag, og jeg er så misunnelig på dem! Hvor digg hadde det ikke vært med en tur til selveste Barcelona nå? Strender, sol og varme. Aaaah. Jaja, det er heldigvis ikke så verst her hjemme heller. 

Jeg håper dere har en helt fantastisk fredag!

xx

// Marty

1. Jeg elsker Paprika Potetgull! Maarud så klart. 

2. Jeg er redd for hunder. Jeg har full forståelse for at folk digger hunder, men personlig blir jeg ofte ordentlig redd! Ikke alle så klart, men hvis jeg møter en hund når jeg er ute og trener så liker jeg det sikkelig dårlig hvis den bjeffer eller kommer bort. 

3. Jeg hater å legge meg. Det beste jeg vet er å sitte oppe til langt på natt. Gjerne alene, eller med noen jeg er glad i å bare skravle. Sitter jeg alene er det super digg å se en film, surre på macen, spise digg eller høre på musikk. 

4. Litt motsiende til forrige punkt kanskje… Men jeg elsker å få mest mulig ut av dagen, som gjør at jeg liker å stå opp tidlig. 

5. Jeg digger ishockey! Jeg syntes det er sikkelig kult. Mange tror jo at dette er på grunn av Christian, men jeg har sett på hockey lenge før jeg møtte han. Jeg anbefaler alle som ikke har sett en hockeykamp om å se det med en eneste gang, det er super gøy! Si i fra hvis du vil være med en dag ;);)

6. Jeg har alltid likt å henge med gutta, og har ofte valgt det fremfor å være med jenter. Jeg har alltid syntes at det har blitt så mye drama og krangling. 

7. Jeg har vært med på å gi ut en CD! Haha, tenk på det. Jeg er totalt tonedøv, så jeg har ikke sunget, spilt eller vært medvirkende sånn. Men jeg har skrevet teksten til en av sangene på CDen. 

8. Jeg trodde ALDRI at jeg skulle klare å få førerkortet. Jeg har vært redd for teoriprøven siden 8.klasse. Det er ikke det at det er noe problem å kjøre bil, det digger jeg, men i mitt hode var det umulig for meg å klare, haha! 

9. Jeg har ridd store deler av livet mitt og omtrent vokst opp i stallen! Jeg savner det sikkelig til tider. 

10. Lillesøsteren min er kanskje min største inspirasjon. Jeg tenker alltid på henne når jeg er deppa, for hun er seriøst ALLTID positiv og glad. Samtidig så kjører hun alltid hardt og tar alt med ett smil. Kul jente! 

xx

 

// Marty

Et lite vink i ettermiddagsrushet

For av digg høstdag. Mamma og jeg er på vei hjem fra Norrköping. Igjen. Herregud så mye pendling det har vært de siste ukene. Jeg kjenner på kroppen at det har vært litt vel mye de to sist månedene, men allikevel så trives jeg så godt med hverdagen min og ikke minst jobben min. Hvis ikke jeg hadde gjort det hadde det nesten vært umulig å reise så mye mellom Norge og Sverige som jeg har gjort i det siste. Jeg skal hjem for å ha en del møter, heie på Grunde i Skal Vi Danse på lørdag og være tilstede under tildelingen av Jenteprisen 2017 (som jeg er SÅÅ himla stolt av å være nominert i). 

Når jeg var yngre klarte jeg så vidt å se ned på gulvet i når vi kjørte uten at jeg kastet opp. Jeg kjenner at jeg er rimelig glad for at jeg ikke blir like fort bilsyk nå lenger, spesielt nå som jeg jobber mye fra bil! Nå skal jeg svare på noen mail, fortsette å høre på Tina Turner, også blogges vi (måtte bare prøve å si det) senere idag. 

// Marty

 

 

I går kjørte jeg forbi den lokale barnehagen i nabolaget der jeg bor i Sverige. Barnehagen bugnet av lekne barn, men jeg bet meg ekstra merke i noen av de. Eller, jentene. De aller fleste jentene hadde nemlig på seg hijab, og jeg har aldri tidligere tatt stilling til om barn burde bruke hijab eller ei. Men i går knøt det seg i magen, og jeg har ikke klart å slutte og tenke på det. Når jeg gikk i barnehagen lånte jeg BH-en til mamma, jeg tok på meg leppestiften til bestemor og jeg hadde huskekonkurranser med gutta. Men mest av alt så var jeg fri. 

For hvorfor skal barn ned i barnehagealder dekke seg til? For å ikke være tiltrekkende? For å representere religionen sin på en god måte? Fordi de er opplært til det? 

For noen dager siden oppfordret Mina Ghabel Lunde feministene til å bli sinte. Hun var selv forbanna og sa blant annet:

“Hvorfor forteller jeg alt dette nå? Fordi jeg er forbanna. Ikke på de som lager rosa ting til jenter. Nei, jeg er dirrende forbanna på de som fyller blogger og aviser med harme over alt fra rosa skolesekker til rosa Lego-brikker, men som aldri sier ett ord om hijaben mange barn bærer. Når jenter som går på barneskolen er tullet inn i et tøystykke som er til for å dekke til en kvinnes skjønnhet og beskytte det fra menns blikk, bør det opprøre alle som er opptatt av jenters likestilling. Alle! Om en rosa matboks eller sparkesykkel prakker kjønnsstereotypier på en seksåring, tør jeg ikke tenke på hva en sømmelig slør gjør.

Men barna med stramme tøystykker på hodet har ikke engasjerte bloggere og feminister som passer på dem og deres framtidsutsikter. De som raser mot rosa prinsessekjoler, raser ikke mot rosa hijab. Selv om hijab, i motsetning til rosa klær, kan hindre fritt valg i alt fra fritidsaktiviteter når man er liten, til livsledsager og karriere når man blir stor.”

Og i dag raser jeg. Faktisk mer enn når jenter blir kledd opp i rosa fordi det er en forventing knyttet til det å være jente. I dag raser jeg, og ikke på grunnlag av fargen på hijaben til jentene i barnehagen. Jeg raser fordi barn ikke skal dekke seg til. På skolen lærte jeg at hijab brukes for å dekke kvinner skjønnhet, sånn at menn ikke skal føle begjær for henne. I mine øyne er hijaben dermed med på å seksualisere barn helt ned i 3 års alderen. 

Jeg er i mot at små jenter skal kles opp i små bikinier og andre «sexy voksenantrekk». I mine øyne hører det rett og slett ikke hjemme. Alle barn skal og burde være invitert til likestillingsfesten, for ved å kle små jenter opp i hijab begrenser man både lek og frihet. 

For et par uker siden uttalte Terje Andersen ved Tøyen skole at «barnehijab er ikke noe problem» og at det er «mest et moteplagg». Men hvis hijab er en motesak, og hvis vi aksepterer at hijab brukes mest fordi det er trendy (av barnehagebarn) så skal jeg herved melde meg direkte ut av mote-Norge, for da vil jeg ikke være med på leken lenger. 

For min del handler ikke dette nødvendigvis om religion. Det handler mest om at barn skal få være barn. De skal ikke være en gjenstand for voksnes begjær, uansett hva slags religion de tilhører.

For barn skal ikke bruke hijab. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Little girl muffled in a shawl
Licensed from: AndreyKr / yayimages.com

// Marty

Det er sjeldent jeg skriver innlegg i affekt, men nå så må jeg det.

Nylig ble det publisert et innlegg på en blogg der en jente forteller om en voldtekt som har funnet sted for en tid tilbake. I innlegget anklager hun alle hockeygutter for å være dårlig oppdratt og for å være voldtektsmenn. Jenta henviser seg til mødrene til hockeyspillerne, og spesielt i Lørenskog-området. Jenta skriver om både omsorgssvikt, dårlig oppdragelse og dårlige mødre. Bloggeren skriver også at gutter ikke bryr seg om hvor fulle vi jenter er så lenge de får seg noe, etterfulgt av en historie om hva som skjedde. Hun forteller om det hun beskriver som en gruppevoldtekt, der det også ble tatt filmopptak som fortsatt ligger ute på nettet. 

Jeg kjenner til historien, og jeg vet at saken ikke kom lengre enn inn på politistasjonen. Hva som er sant og hva som ikke er sant kan jeg ikke uttale meg om, men jeg klarer ikke å holde munn når denne saken blir snakket om på landets hockeytribuner, hockeyhaller og rundt middagsbordene etter trening. Spesielt ikke når det handler om at alle hockeygutter er voldtektsmenn, for det er ikke annet enn tåpelig og feil. Jeg tviler ikke på at det regjerer mye dårlig holdninger og at det skjer mye rart, men dette handler ikke om hva du driver med på fritiden. Du har nemlig ikke rett til å gjøre hva du vil fordi du spiller hockey! 

Det kan godt hende det er en del hockeyspillere som må ta seg sammen, men det gjelder fotballspillere, ryttere, håndballspillere, studenter, lærere, mammaer og pappaer også. 

Jeg blir ikke annet enn lei meg, for kjæresten min er ingen voldtektsmann. Kompisene hans er ingen voldtektsmenn. Brødrene hans er ingen voldtektsmenn. 

En jobb eller hobby gjør deg ikke til en voldtektsmann. Rævva holdninger og dårlig oppdragelse gjør det. Ikke bland hockey og dritt. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty