For noen uker siden var fjeset mitt fullt av blåmerker og sår etter at jeg ble overfalt. I dag er det bare noen arr igjen. I dag ser ingen at jeg har det vondt. 

For til tross for at sårene i fjeset har leget er det fortsatt store og åpne sår innvendig. 

Jeg hører ofte folk stille spørsmål om hvorfor andre er så slitne. Jeg har alltid hørt klassevenninner baksnakke andre klassevenninner som har vært mye borte fra skolen. Jeg har alltid hørt gutta i klassen snakke om hvorfor en av de andre gutta ikke deltar i gymtimene. Jeg har alltid hørt folk snakke stygt til en person som opptar et sete på bussen, fremfor å gi det fra seg.

For nei. Det ser ikke ut som jeg har det vondt. Det ser ikke ut som at jeg kriger time for time. Det virker ikke som om at jeg kjemper en kamp. 

På lik linje som man nødvendigvis ikke ser at jenta i klassen har spiseforstyrrelser. Som at man ikke ser at kollegaen går gjennom en skilsmisse. Som at man ikke ser at kompisen blir slått hjemme. 

Her om dagen måtte jeg avlyse en avtale jeg hadde med noen venner av meg, og når hun ene venninnen min skrev at det var så kjedelig at jeg ikke orket å være med om dagen, så stakk det så langt inn i brystet at jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere.

For nei, jeg er ikke lat. Jeg har bare vondt.

For nei, jeg er ikke uinteressert. Hodet vil bare ikke.

For nei, jeg er ikke sur. Kroppen fikser det bare ikke. 

Det er nemlig sant at det er en vanlig påstand å si:

«Å være på kafé og gå turer har hun krefter til, men ikke å jobbe» «Han må bare ta seg sammen, ikke være så lat»

Og det er også sant at vi må slutte å stille spørsmålstegn til hvorfor. Vi må forsøke å vise respekt, forståelse og gi en klem fremfor en kald skulder. Alle mennesker vi møter kjemper en kamp vi ikke vet om. Alle disse kampene er inviduelle og kamper vi som utenomforstående ikke klarer å sette oss inn. 

For når du ser meg så ser du hvordan jeg smiler, hvordan jeg ler og hvordan jeg oppfører meg. Du ser ikke meg når tårene renner i senga om kvelden og når kroppen verker.   

Jeg vet at ting kommer til å bli bedre, men av og til skulle jeg heller ønske at jeg hadde brekt benet fremfor psyken. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

 

// Marty

 

Jeg fikk nylig denne mailen i innboksen min, og jeg vet ikke om jeg skal le eller om jeg skal gråte. 

Kjære du DAGLIGE LEDER som sendte meg denne.

Jeg har noen ting å si:

Jeg liker julebordsesongen og jeg liker å føle meg fin. Jeg liker også å ta meg godt ut, men det jeg ikke liker er kjipe, hensynsløse bedrifter som oppfordrer meg til å endre på mitt eget utseende, totalt uoppfordra. I mine øyne er dette er ekstremt dårlig form for markedsføring og jeg stiller meg selv spørsmål om dere kun er desperate eller dumme. Dere vet ALDRI hvem som blir mottaker av et slik tilbud, og dere vet heller ikke hvordan jeg håndterer det. Jeg oppfatter det som uetisk og trist at dere ønsker å gå etter unge, sårbare mennesker på denne måten. 

Jeg kan jo også spille dum og spørre hvilke lepper du mener, for jeg er ganske så fornøyd med alle leppene mine. Ingen av disse leppene definerer selvfølelsen min. Ekstremt mange unge jenter er sårbare i et møte meg slik reklame og det eksisterer faktisk et stort nok utseendepress i dagens samfunn. Jeg vil på ingen måte være en fanebærer til at unge jenter skal oppfordres til å endre på sitt eget utseende, ei heller legge muligheter i hendene på dem. 

La oss slippe hensynsløse reklamer i innboksene våre og la oss slippe reklamer for hvordan vi kan forandre utseende vårt i feeden på Instagram (Som jeg har sett at dere gjør).

I mine øyne blir det like dumt som at jeg skulle sendt dere en mail der jeg hadde skrevet: 

“Hei, jeg har nettopp utviklet en ekstremt effektiv penispumpe, vil du prøve den ut gratis mot at du reklamerer for den?
Vi vet jo hvor underlegen dere mannfolk føler dere når tissen er for liten.”

Skam dere og la folk få feire julebord AKKURAT slik de er. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Gjesteinnlegg fra Christian

Kjære Ikea. Dama mi har klikka! I dag har vi gått i timesvis rundt hos dere, og hun føler seg litt vel hjemme… HVORFOR må dere har så interessante og levende utstillinger? Hun skal jo ha absolutt alt, og alt må testes… 

HVA gjør jeg?

Først startet hun med å dusje hos dere. Den var hun ekstremt fornøyd med, til tross for at hun ikke helt likte dusjforhenget. 

Deretter inviterte hun meg med…

Hun var også nødt til å teste et av toalettene deres… Hun syntes forresten at badet hadde en fin størrelse, så det er skrevet opp på ønskelista. 

Hun likte kontorene deres veldig godt og benyttet muligheten til å svare på noen mail…

Hun har også begynt å forberede middagen, og hun har funnet ut at dette ikke var drømmekjøkkenet allikevel. (Beklager at hun ikke tok av seg skoa når hun var på kjøkkenet)

Og nå har hun funnet seg så godt til rette i senga at hun nekter å dra hjem. 

HVA GJØR JEG? 

Jeg har nemlig veldig lyst til å rekke en kamp på TV som begynner snart, og jeg er møkklei for lengst. 

Hvis du er mann og har opplevd at dama blir til et IKEA-monster tar jeg gledelig i mot tips.

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

 

 

“Trusemannen” er dømt for flere hundre tilfeller av seksualiserte, plagsomme meldinger til unge jenter – men politiet klarer ikke stoppe ham. Det er politiet i Buskerud som er ansvarlig for å stoppe mannens kriminelle adferd, men de er maktesløse. Cirka annenhvert år blir mannen dømt, soner, og kommer ut, for så umiddelbart gå igang igjen. 

Og nå er i han i gang igjen. 

Jeg skrev om “Trusemannen” tidligere i år, og jeg ga da tydelig uttrykk for at jeg syntes svært lite om å få slike meldinger. Skremmende nok var det mange som forsvarte mannen, og skrev at man aldri måtte svare når man fikk disse meldingene, at man bare skulle sende han noen truser, at det bare er å bytte telefonnummer og at det var synd på mannen. Men jeg kan ikke fatte og begripe at man som ung jente og kvinne må finne seg i at noen gjentatte ganger sender plagsomme og trakasserende meldinger? 

Det er faktisk ikke min skyld at mannen sender meg meldinger. 

Man kan heller ikke oppfordre unge jenter og kvinner til å sende truser for å hjelpe en lett psykisk utvikletshemmet mann.

Det er vel heller ikke vi som blir utsatt for disse meldingene som skal tvinges til å bytte telefonnummer. Mange av de utsatte har faktisk gjort dette uten hell. 

Det er fullt mulig at det er synd på mannen, men betyr det at han skal få lov til å holde på fritt? Kun fordi han sliter og fordi det er synd på han?
 


(Noen av meldingene “Trusemannen” har sendt til diverse damer den siste tiden)

“Trusemannen” har holdt på i mange år, og han har kontaktet meg i nesten alle former for sosiale medier de siste årene. Det er ikke annet enn skremmende at politiet lar han fortsette å kontakte både mindreårige og voksne kvinner. Jeg kan faktisk ikke forstå at det er så tungvindt og vanskelig å ta en person som utøver denne typen atferd. 

I mine øyne forteller dette indirekte at det egentlig er lov å oppføre seg akkurat som man vil på internett, også ovenfor mindreårige jenter. Og det er ikke annet enn trist og skremmende. 

Kanskje støtter han Kreftforeningen, kanskje ikke. Politiet har uansett en jobb å gjøre. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

For en BLÅ (grå) mandag. Eller, den har egentlig vært ganske så ålreit. Det eneste er at formen ikke har spilt på lag og at jeg har subba rundt i joggebuksa i hele dag. Æsj, jaja. Jeg får så dårlig samvittighet når jeg subber rundt i joggebuksa og legger meg for å sove midt på dagen, men det er vel lov når man er litt slækk. Jeg vet egentlig ikke helt hva det er, men jeg har vondt i hodet og hele kroppen verker. Jeg håper hvert fall at det blir bedre til i morgen! Jeg har ikke lyst til å være sengeliggende nå, så jeg krysser fingrene for at det ikke er noe som har tenkt til å sitte i lenge. 

Mamma er på besøk, og til tross for litt dårlig form kom vi oss ut på en tur i dag morges. Jeg hadde egentlig gledet meg sikkelig til boksing i kveld, men jeg måtte kaste inn håndklet. De treningene er så harde at jeg ikke hadde fått noen ting ut av å være der i dag. Men, sånn er det vel av og til!

Uansett. Jeg tenkte jeg skulle oppsummere september litt. Det har jo skjedd mer enn mye den siste måneden, og det kjennes godt å ha ønsket en ny måned velkommen!

☛ Septembers nedtur: Det er uten tvil at jeg ble overfalt. Det var en sikkelig nedtur både fysisk og psykisk. Det ble lagd flere dype sår den kvelden enn jeg tror jeg har skjønt. Jeg håper det slipper tak snart. 

☛ Septembers opptur: At jeg har fått enormt mye kjærlighet både fra kjente og fra ukjente. Det har betydd ENORMT mye! 

☛ Septembers antrekk: Jeg har vært dårlig til å ta bilder i september, og mye av grunnen har vært at jeg ikke har vært så bildevennlig med tanke på fjeset mitt. Det har heller ikke vært så viktig for kroppen og hodet, men jeg håper det blir bedre nå i oktober!

☛ Septembers morsomste opplevelse: Hmmm… Det var veldig gøy å se Grunde live på Skal Vi Danse! Jeg hadde hjertet i halsen når han var en av de med færrest stemmer forrige lørdag…

☛ Septembers flaueste: Det skjedde forrige uke når jeg hadde vært ute og spist middag. Jeg var på vei til bilen på kvelden en gang, og jeg gikk rett på rumpa midt på fortauet. Jeg trodde jeg skulle gå gjennom bakken, for jeg var så flau! Ja, det hadde vært en lang dag, jeg gikk med høye heler og hodet var ikke på, men å tryne på gata? Nei og nei. Heldigvis gikk det helt fint og det var veldig godt at noen kom bort når det skjedde. Herregud. JAJA! 

☛ Septembers beste serie: ENDELIG er Farmen tilbake, haha. Det er så lættis! Men hvis jeg skal være seriøs så er vel kanskje “Jævla Homo” septembers mest givende serie. Jeg har ikke fått sett alt enda, men gleder meg til jeg får gjort det. 

☛ Septembers tanke: At det er enormt viktig å stå opp for seg selv. Det er så viktig å si ifra om rett og galt, og ikke minst å tørre og ha tro på det man vil! Jeg har også lært at det faktisk er litt viktig å være tøff denne måneden. 

Nå håper jeg formen blir litt bedre og at oktober blir en AMAZING måned.

xx

// Marty

 

USA må snakke om våpenkontroll nå. Ikke i morgen. 

For meg er maskingevær en fjern virkelighet. Det hører hjemme på TV, film og på TV-spill. I Las Vegas kan du leke med det til en billig penge, flere steder. 

Natt til mandag ble det avfyrt nok skudd til minst 58 mennesker omkom og over 500 mennesker ble skadet fra Mandalay Bay-hotell i Las Vegas. Gjerningsmannen skal være 64 år gamle Stephen Paddock.

Det har vært forbudt å kjøpe og selge helautomatiske våpen siden 1986 i USA, men til tross for dette er de tunge våpnene fortsatt å finne. Det finnes en rekke skytebaner kun i Las Vegas, og for mange er det en hobby å hamre løs med tunge skytevåpen. Det viser seg at det kun tar seks minutter å kjøre fra Mandalay Bay-hotell til de nærmeste skytebanene i området. Det er altså 6 minutter kjøring fra der hvor gjerningsmannen Stephen Paddock avfyrte sine skudd, til man er på en skytebane der man kan få skyte med maskingevær. 

I følge våpenlobbygruppen NRA finnes det ingen krav om at våpeneiere behøver lisens, ei eller at man behøver å registrere skytevåpene sine. Dette betyr at det er fullt lovlig å bære synlige våpen på gata i Las Vegas. For meg virker dette både sykt og fjernt, men for millioner av mennesker er det et faktum. 

Etter skoleskytingen i Oregon i 2015 sa daværende president i USA Barack Obama at:

– “Tanker og bønn er ikke nok, vi er nødt til å gjøre noe”.

Spørsmålet om en strengere våpenkontroll dukket opp fra tid til annen mens Obama var president. Han viste tydelig at han ønsket strengere regler for både våpenkjøp og salg. 

Samtidig så syntes jeg egentlig kun at denne hendelsen er tragisk og forferdelig. Jeg tror heller ikke at man kan legge skylden på våpen denne gangen heller, for til syvende og sist er det kun personen som avfyrer skuddene som har skylden. Men jeg tror det er høyst på tide og ta praten om våpenkontroll nå. For det finnes kanskje ikke noe bedre tidspunkt å snakke om det enn nå. Ei heller å gjøre tiltak. 

Et av problemene i USA er at det allerede er altfor mange våpen ute på markedet. Dette betyr at om det blir innført strenge våpenlovgivning i morgen, så vil det fortsatt være en enorm omsetning av våpen de neste årene. Forbud har heller aldri løst et problem. USA trenger muligens bedre sosiale tjenester, noe som på sikt vil redusere kriminalitet og ikke minst folkets syn på kriminalitet. Kanskje vil behovet for våpen og lett tilgjengelige våpen sakte men sikkert forsvinne hvis kriminaliteten går ned. 

Dette er ikke annet er forferdelig trist og grusomt. Samtidig kan ikke hendelser som dette skje, og derfor må man på ett eller annet sted ta tak. Spørsmålet er kanskje bare hvor. 

Alle mine tanker går til ofrene og deres pårørende. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

Las Vegas
Licensed from: friday / yayimages.com

 

// Marty

 

Nå som høstferien er godt i gang flere steder i landet ser jeg også at feriebildene begynner å tikke inn. Jeg ser bilder fra Gran Canaria, bilder fra hytta i Hemsedal, bilder med unger og nystekte vafler. Bilder med nytt superundertøy fra Kari Traa og en haug av rødvinsglass. Samtidig ser jeg at det igjen også diskuteres at man skal skåne barna, for hvor er egentlig bildene av barna som må være hjemme på rommet sitt fordi mamma og pappa ikke har råd? Hvor er bildene av barna som må være i barnehagen fordi mamma og pappa må jobbe? Hvorfor ser vi ikke disse bildene? Hvor er bildene av disse vi syntes så synd på? For vi syntes vel synd på de? Vi syntes vel synd på de fordi mamma og pappa må jobbe, fordi de ikke er på hyttetur eller fordi de ikke har råd til å reise til Gran Canaria? Gjør vi ikke?

Jo. Stakkars barn.

Altså folkens. 

Danner vi et klasseskillet fordi vi ser bilder på Facebook, fordi vi klager ovenfor barna og fordi vi er livredde for at vi ikke skal klare å curle de? Er vi redde for at våre småsøsken og barn skal dra på skolen og fortelle om den sykt kjipe ferien de har hatt? Eller er det kanskje greit å lære barna om at det faktisk er forskjell på folk, at mamma og pappa valgte å ha fri i vinterferien i stedet, eller at det faktisk er ganske ålreit å drikke kakao med krem hjemme også? 

Nei, det er ikke synd på oss som sitter hjemme og drikker kakao. Jeg vet at barna og vi unge snakker mer om hvor vi har vært, enn hva vi har gjort, men kanskje vi skal begynne å sette pris på at vi er ulike og forskjellige – når vi ellers er så opptatte av at vi skal akseptere alle som de er? Jeg syntes vi skal lære oss selv, og ikke minst barna å sette pris på ulikhetene og at vi må akspetere at det er forskjeller blant oss. Det er ikke nødvendigvis noe kulere å sitte på Gran Canaria å se mamma og pappa drikke rødvin, enn det er å sitte hjemme hos tante og spille kort. Eller å faktisk sitte på rommet sitt og leke.

Vi er jo forskjellige, og vi skånes jo for alt. Vi klager så fælt på hverdagen, på presset og slitet som er, så kanskje vi kan se det positive i feriene? Livet er urettferdig og vi er forskjellige. Det er jo opp til oss selv hva vi gjør ut av mulighetene vi har. Og nei, jeg tror egentlig barna driter i hvor de har vært, for jeg tror og vet egentlig at det betyr mye mer å være sammen, om man er på hytta eller ei.

For hva skal man egentlig gjøre? Skal man be barna slutte å snakke om ferien? Foreldrene har jo allerede reklamert for hvem som har gjort hva, så jeg tror de fleste allerede har fått det med seg.

Det er nemlig ikke synd på barna som sitter igjen hjemme. Jeg tror nemlig kakaoen er like god der, at filmen på TV ses like godt derfra og at #familiekosen ikke defineres av hvor man befinner seg.

Jeg vet og forstår at det kan være kjedelig å gå hjemme når mamma og pappa er på jobb, men resten av verden er ikke bortreist og det er ingen straff å måtte klare seg selv i noen timer! Man kan jo også slå seg sammen med de andre som er hjemme, møtes på fotballbanen, gå tur i skogen og lage kakao hjemme, sammen. Det lønner seg hvert fall å legge iPaden i en skuff. 

Først og fremst kan man skape sin egen lykke, med de midlende som er. For det er ikke synd på oss, fordi vi ikke er som “alle andre”. Eller fordi vi ikke gjør som “alle andre”. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Hey partypeople. Her har dere svar på noen av ukens spørsmål!

✓ Har du tatt botox? Leste det på Jodel. 

– Jodel har ALLTID rett! Det visste du vel? Nei, jeg har ikke tatt botox, og det har jeg heller ingen planer om. Jeg skjønner faktisk ikke poenget med å ta botox i en alder av 19 år?!

✓ Så du hang med Sophie Elise her en dag. Hva syntes du om hun? Hva gjorde dere?

– Sophie Elise er en sikkelig spennende, interessant og bra dame! Vi spiste litt på Sudøst på Løkka og skravla. Det kleineste skjedde etter at vi hadde sagt hadet. Jeg gikk på gata på vei til bilen og klarte å gå på tryne. MIDT på gata og helt ut av det blå! Herregud så flau jeg var. Det gikk heldigvis bra, og det kom en dame bort å hjalp meg. Jeg tror hodet er litt slitent og at det kanskje er en måte å si ifra om at det er viktig å puste litt. Denne uken skal brukes på det! 

✓ Skal du reise med utenlands dette året?

– Jeg har hatt både litt ønsker og planer om å reise en uke på sydenferie. Jeg håper og tror at jeg skal en tur til Østerrike i løpet av året, men vi får se. Jeg har også lyst til å besøke en venninne i Tsjekkia, men det tror jeg først blir på nyåret.

✓ Hva syntes du om at noen av gutta fra Paradise Hotel har kjøpt kampfisker og poster masse videoer om det?

– Det syntes jeg HELT forkastelig. Snakk om dyremishandling a! Jeg tror faktisk ikke de skjønner hva de driver med selv.

✓ Hva syntes du om Sofie Nilsen? 

– Jeg snakker litt med Sofie om dagen, og var i et møte med hun her om dagen. Jeg kjenner hun ikke godt, men syntes hun er veldig ålreit 🙂 

✓ Lever du av bloggen?

– Ja! Er så stolt. 

✓ Har du noen gang vurdert å slutte med blogging?

– Altfor ofte. Neida… Men, jeg har tenkt tanken at jeg ikke fikser det. Når jeg fikk en drapstrussel på grunn av bloggen må jeg ærlig innrømme at jeg tenkte at det ikke var verdt det. Men jeg har rett og slett forelsket meg i det å ha muligheten til å blogge, og ELSKER det jeg driver med. 

✓ Har du lest boka til Anna Rasmussen? Hvis ikke, skal du gjøre det?

– Nei, det har jeg ikke gjort. Da hadde jeg lest superfort i og med at den kom på fredag. Jeg tror faktisk at jeg blir nødt til å lese den! 

✓ Har du vurdert å skrive bok selv?

– Yes. 

✓ Hvor kjøper du klærne dine?

– Jeg kjøper klærne mine der jeg finner noe fint! Jeg har selvfølgelig butikker jeg liker bedre enn andre, men det er så mye variert og rart i klesskapet mitt at dere ikke aner. Jeg elsker å blande gjenbruk med noe nytt og fresht! Merker er på ingen måte viktig for meg, selv om det er stas med noe trendy og kult av og til. 

✓ Har du noen søsken? 

– Jepp. Jeg har en lillesøster som heter Pernille og en storebror som heter Trond Marius! Pørni er 14 og TM er 22 🙂 

✓ Har du noen dyr?

– Ikke her jeg bor i Sverige. C har veldig lyst på hund, men det er ikke aktuelt nå. Men, jeg har to katter hjemme hos mamma og pappa som heter Pondus og Beate. De er oppkalt etter to av karakterene i tegneserien Pondus (Ja, det var mitt påfunn, hehe…) 

✓ Skal du ta abort?

– Ehm, hehe. Nå er ikke jeg gravid, men tenkte fortsatt at det var greit å svare på dette spørsmålet. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke ANER hva jeg hadde gjort hvis jeg ble gravid på nåværende tidspunkt. Det tror jeg egentlig at man ikke klarer å sette seg inni før det faktisk skjer. Jeg håper jeg slipper å ta stilling til det spørsmålet før jeg er klar til å få barn. 

✓ Har du kontakt med noen fra videregående?

– Veldig få dessverre. Men noen! 

Nå tenkte jeg at jeg skulle ta en powernap, før vi skal ut og feire Elin som fyller 22 år idag! Vi skal på en restaurant som ligger midt i sentrum her i Norrköping. Den heter Pinchos og de har SÅÅÅÅ mye digg mat. Ah, gleder meg sykt. 

xxx

// Marty

Pappa, lillesøster og resten av fotballaget deres satt seg på flyet til Barcelona i dag tidlig. De skal oppholde seg i Barcelona den neste uken, og planen var å se Barcelona – Las Palmas nå i ettermiddag. Men grunnet det politiske kaoset rundt valget som i dag skal bli avgjort blir kampen nå spilt, men uten publikum. Over 90.000 mennesker, blant annet hele lillesøster sitt fotballag blir stående utenfor av sikkerhetsmessige årsaker. 

Fotballaget til lillesøster har spart til turen i over 2 år. Det er et luksusproblem i forhold til at mennesker blir skadet på åpen gate og at situasjonen rundt valget er så kritisk som den er. Men det er også 24 skuffa jenter, og Barcelona-fans. 


Pappa og lillesøster

Utenfor Camp Nou

Hurra for demokratiet liksom. Det er et spørsmål om uavhengighet og vi får jo bare krysse fingrene for at både menneskerettigheter og demokratiske verdier blir opprettholdt. 

// Marty

 

Jeg har noen venninner som MÅ gå med matchende undertøy. Noen av de sier at de ikke føler seg stelt hvis undertøyet ikke matcher mens andre sier de kun bruker det for partneren sin skyld. Her om dagen sendte en annen venninne en liste der “Gutta forteller om hvilket undertøy som gjør dem mo i knærne“. Jeg bestemte meg derfor i dag for å oppfylle alle de 5 punktene på lista. For hvem vil vel ikke oppfylle guttas ønske om matchende undertøy? 

Først og fremst skal du kjøpe undertøy som du føler deg komfortabel i. Men du kan også gå for noe mer dristig eller annerledes som en oppmerksomhet for partneren din. Det vil få partneren din til å dåne, men også gi deg selvtillit når han/hun ser hvor flott du er. 

1. “Jeg liker undertøy som ikke viser for mye, men akkurat nok til at det teaser meg. Blonder eller litt gjennomsiktig undertøy etterlater litt til fantasien” Med eksklusivt og sexy undertøy vil selvtilliten din skinne gjennom. Undertøy som fremhever det feminine er noe partneren din kanskje vil like.

Muligens ikke så feminint eller så mye blonder. Men hvis du ser nøye ser du at (min eneste blondetruse) har litt blonder på siden. Da er det jo bare å etterlate ALT til fantasien. 

2. “Høye strømper er en sikker vinner” Strømper kan være et fint tilbehør til favorittundertøyet ditt. Det kan være en frekk liten detalj som du kan tease litt med tidlig på kvelden, men også en hyggelig overraskelse når dere kommer hjem.

Jeg hadde dessverre ingen strømper med blonder, eller noen strømper som gikk opp til lysken. Men jeg håper disse småsvette treningssokkene duger. Små frekt, HÆ?

3. “Jeg synes det er fint når overdel og underdel matcher” Du har kanskje hørt små vitser om at “når jenta har på seg matchende undertøy på daten, vet du at hun er interessert i deg”. Det stemmer ganske bra, for hvem liker vel ikke å ta seg godt ut, selv om man har tatt av ett lag med klær? 

Ingenting er så fint som når hold-in trua (halvveis) matcher BHen. Men om man er interessert av den grunn det vet jeg ikke… 

4. “Hva med bare en stor t-skjorte og en truse”? Dette er søndagsuniformen. Hva er vel bedre enn å bruke en høstsøndag innendørs og kose dere hele dagen? 

Jeg har allerede søndagsuniformen klar. 

5. “Ingenting? Dette er en klassiker”

Kast BHen, spis godis og kos deg. 

Du bruker vel matchende undertøy? 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty