Uken som gikk ♥

♥ Ukens craving: Melkesjokolade. Trenger jeg å si noe mer? 

♥ Ukens tanke:  Denne uken har jeg tatt et personlig oppgjør, jeg har tatt noen store valg og jeg har tenke mye. Jeg har prøvd å finne ut hvordan jeg vil ha det og hvordan ting skal være. Jeg lover å dele når jeg er klar! Jeg tror man av og til må huske å puste, tenke når man ikke puster også finne ut av hva man tenker på når man ikke puster, og det har jeg gjort nå. 

♥ Ukens sang: “Photograph – Ed Sheeran”. Kjære, kjære Ed. Mhmmmmm….. Den stemmen der altså. 

♥ Ukens øyeblikk: Det beste øyeblikket denne uken er desidert når Norges hockeylandslag slo Frankrike og kvalifiserte seg til OL i 2018. Det var seriøst helt fantastisk og så deilig! Det var ett fullsatt Jordal Amfi, fantastisk stemning og seier, WOW. Heia Christian! 

♥ Ukens instagrambilde: 

 

Så glad, så tilfreds. 
 

♥ Ukens sitat: Alt går bra til slutt. Er det ikke bra er det ikke slutt” – Ukjent/Marie Brekke

 

Marty.

On my phone




Jeg tar ofte bilder med mobilen, og det fyller seg opp med gode øyeblikk, fine mennesker og ting jeg vil dele. En liten klisje og fremvisning av hvor fint livet egentlig kan være, når hodet ikke er surret inn i stressbobla, bøker og kjas – For livet smiler egentlig ganske ofte, og da er det fantastisk at jeg har snapchat til å dokumentere det, så alle dere får det med dere hvor fint jeg har det. 

Marty. 

Top Model-Middag


 

Hva slår vel en lørdagskveld med Top Model-jentene? Altså, mer stemning, latter og humor skal du lete lenge etter. Benedicte, Jannie, Charlotte og jeg spiste middag hos Jannie i går. Benedicte og Charlotte hadde med seg en venninne hver, og vi spiste god mat (poeng til deg Jannie), og lo i timesvis. Vi savnet Guro som har flyttet til Bergen og Linda som fløy hjemover i går. Vi har det så morsomt sammen og det er jo nesten ett galehus hver eneste gang vi er sammen. Jeg tror alle har så mye på hjertet og har så vanvittig mange følelser inne i seg som man egentlig ikke får uttrykt noe annet sted enn når vi er sammen, så skravla går i ett. Jeg mener at det beste med Top Model er de nye jentene jeg har fått gleden av å bli kjent med!

I dag har jeg jobbet litt, og er på vei inn til Jordal for å se Norge sin siste OL-kvalifiseringskamp mot Frankrike som de må vinne!! Jeg er så spent, og krysser alt jeg har. Været er jeg helt fantastisk, så jeg håper kanskje vi får fyrt opp grillen i kveld og spist grillmat. Jeg ELSKER grillmat! Og fint vær. Og gode venner. 

Marty. 

Instagram lately

 

– Instagram lately –

Jeg henter mye av min inspirasjon fra Instagram, og jeg elsker å poste deilige, inspirerende og kule bilder selv. Hvert fall bilder jeg syntes er inspirerende og som jeg syntes er delikate. Jeg byttet litt tema på instagrammen min for noen uker siden, da jeg ville ha en mer spennende feed, med hvite store rammer og en god blanding. Jeg syntes det er veldig delikat, men jeg elsker forandringer og nye ting, så kanskje jeg endrer tilbake snart? Nå nærmer jeg meg sakte men sikkert 47 000 følgere, og det helt sykt. 
Hvis ikke du følger meg så følg meg gjerne HER/martinehalv

 

Marty. 

 

Forventingspresset

Artikler om hvor slitne ungdommen er, hvor stresset ungdommen er og hvor presset ungdommen føler seg trykkes og diskuteres ofte. Det diskuteres hvordan samfunnet er i ferd med å bli ett A4 samfunn, som jeg allerede nå vet jeg overhode ikke passer inn i. Det er press på å prestere i fadderuka, der man synger de første sangene til Justin Bieber og holder håret til fremmede studenter som en gang risikerer å forsvare deg i retten – Samtidig som møtet uken etter i forelesningssalen vitner om at man egentlig aldri har møttes siden ingen hilser på hverandre. Vi leser artikler der fortelles om sugeleker for å passe inn, eller såkalte Blowjobs. Samtidig som enkelte, inkludert meg, burde og skal fordrede den feteste russetiden som noen gang har vært, kjøpe busser fra 84´, og krangle om hvem som skal bestemme under russetiden. 
Vi leser om alle ungdommene som stresser seg ihjel, og blir syke. Vi leser om prestisjefulle ungdommer som har høyere ambisjoner enn noen gang, og at det er hundrevis av ledige plasser på de yrkesfaglige linjene. Samtidig som de ledige plassene bare blir fler og fler flirer ungdommen av at de må skaffe seg en venn som både er elektriker, frisør, rørlegger og snekker i fremtiden. 
Vi skroller nedover Instagram som bogner av hvite joggesko og smoothie, og vi lar oss fascinere og inspirere. 

For hvordan oppfattes det egentlig at vi skal være? Hvordan forventes det at vi skal være? Forventes det at vi skal drikke smoothie hver eneste dag, og reklamere for det? Forventes det at vi alle skal trave rundt i like, hvite joggesko? Forventes det at vi skal bli Sivilingeniører hele gjengen og drikke oss dritings for så aldri prate om det igjen? Ingen kritikk til deg som drømmer om dette, eller du som allerede lever på smoothie og sparer til nye hvite joggesko, men jeg undrer. For jeg undrer på hvor veien vil ende, og om vi alle vil ende opp med hvite joggesko, smoothie og i samme døende yrke? For det dør vel ut, når vi alle følger strømmen og dilter etter for å bli det samme. For jeg fortviler meg over at det å sitte i kassa i nærbutikken er den største frykten enkelte av oss kan ha, hvordan vi kan grøsse på ryggen av å tenke på å måtte jobbe i barnehage eller av å måtte jobbe på gamlehjem. For under viktigheten av fadderuka, russetiden og det dødelige stresset vi innsnevrer oss i, så finnes det en realitet. 

Vi må nemlig foreløpig ha noen å kjøpe mat av, noen som passer barna når vi er på de mye viktigere jobbene våre og noen som tørker oss i rumpa når vi blir gamle, så jeg klarer ikke forstå at det er mindre prestisjefylt og måtte utføre noen av disse jobbene. Hvor vil egentlig vi, hvor vil ungdommen, hvor er det tillat å gå og hvor er det tillat å drømme?

Det er mulig vi har misforstått helt, og at vi allerede er langt inne i A4-samfunnet, men da er det vel kanskje på tide å sette ned foten, bryte ut og komme seg til helvete vekk fra den strømmen som vi tror forventes at vi skal følge. 

Vi har så mange muligheter, så mange veier, og så mange viktigere ting enn å forderve oss i stress, forventinger og kleine sammenkomster. 

 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER 

Snapchat: Martinehalvs

 

Marty. 

 

 

 

Dagboka

 

Hei dere ♥

Jeg skrev ett innlegg om hva jeg ønsker å bli flinkere til i september her om dagen. Et av punktene på listen er å bli enda flinkere til å planlegge, og det har jeg bestemt at jeg skal bli MYE flinkere til. Altså, ikke misforstå meg… Jeg har alltid kontroll, og jeg er en sikkelig kontrollfreak. Det verste jeg vet er å ikke ha kontroll over avtaler, hva jeg skal og hva som skjer. Jeg har jo lært at man faktisk ikke alltid kan ha full kontroll, og at det hender ting skjer langt utenfor min kontroll. På en måte er vel det ganske greit, for jeg tror det hadde vært kjedelig hvis det aldri skjedde noe uforutsigbart! Denne boken på bildet er faktisk ganske nyttig, hvis jeg klarer å være flink til å bruke den… Utrolig nok. Jeg merker allerede at det blir lettere å få oversikt hvis jeg er flink til å bruke den… 

Marty. 

 

Dagen i går


 

Fredag, septembersol og latter bydde dagen i går deilig opp til. Perfekt fredag! Surre rundt, møte mennesker, nyte og la seg inspirere. Jeg hadde klessalg i studioet til Kings&Queens i går sammen med en bunke av forskjellige og kule jenter, og det var super hyggelig! Mamma inviterte meg ut for å spise etter klessalget, så vi tuslet litt rundt på Grünerløkka og satte oss ned på en restaurant som heter CafeFontes. Jeg har vært der en gang tidligere og det er fantastisk mat der. Sist spiste jeg tapas, men i går gikk det i en saftig burger og det var helt topp! NAM. Solen sto på hele tiden og det var nesten så jeg kastet jakken. Jeg anbefaler faktisk alle som ikke er kjent i Oslo og oppsøkte Grünerløkka neste gang de tar turen til hovedstaden. Det er en unik atmosfære der, kule mennesker, mye kule restauranter og ting å se på! 
Fredagsunderholdningen i går var landskamp på Jordal, og Norge slo Italia 4-1 hurraaaa, ett steg nærmere OL-plass. Bra dag og mange inntrykk. I dag går dagen til litt jobb, en liten hangout med Christian, ettersom han har fått noen timer fri fra samlingen og middag med jentene fra Top Model! 

For hyppigere oppdateringer følg meg gjerne på snapchat: Martinehalvs

Marty. 

Jeg vil ikke være Top Model-Martine

I går kveld snurret Top Model over de norske Tv-skjermer og vi kunne se at jeg måtte forlate konkurransen ettersom jeg gikk på krykker. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke så episoden i går, og heller ikke tirsdagsepisoden. Jeg er jo fullt klar over hva som skjer, og hva som har skjedd. Jeg måtte dra hjem på grunn av at jeg ødela ankelen min i første konkurranse. Det å måtte dra hjem på en sånn måte føltes veldig bittert og seigt, men samtidig var det helt greit for mitt vedkommende. 

På skjermen ser det ut som om jeg tråkker over når jeg går på catwalken, men dette har skjedd lenge før. Faktisk en hel time, og det føles lenge når du er tvunget til å stå rett opp og ned, i ett par sko som er to størrelser for små. Jeg pådro meg som kjent en ankelskade i august i fjor, og dette styrket vel ikke det gode samarbeidet med de alt for små skoene. Jeg røk to sener og en nerve når jeg sto der, og det sa bare pang, uten forvarsel. Jeg gikk også den elegante catwalken min med skaden, og jeg slapp heldigvis å dra hjem. 

Men. Det å være modell har jeg forstått er tidkrevende, og jeg har forstått at det overhode ikke er lukseriøst. Det er beinhard jobbing, og det krever mye av deg som person. Jeg skal innrømme at det føltes surt for meg å få ett par sko som var to størrelser for små, når konseptet var og akseptere alle former og fasonger. Jeg ønsker ikke å forsvare noen ting, men å bevisstgjøre. Min deltakelse i Top Model lærte meg mye, og jeg utfordret meg selv stort. Jeg forelsket meg i konseptet, om å akseptere kropper og det å skulle endre motebildet. Jeg håper Top Model vil vise en positiv vinkling videre, og at man holder seg til verdiene som på forhånd ble satt – De verdiene jeg brenner for. Jeg tror egentlig ikke man melder seg på Top Model for å bli modell, men man kan suge til seg masse kunnskap, erfaringer og kontakter, og det kan være minst like viktig. 

Jeg har som jeg har uttalt meg tidligere aldri sett Top Model, ironisk nok. Realitydelen av programmet skremte meg, og jeg gikk inn i en boble så fort jeg kom inn i huset. Jeg hadde på forhånd spurt om det ville være mye, og egentlig få avkreftet dette – Men jeg skjønner jo nå at det må lages TV, og at det er realitydelen som selger. 

Jeg har møtt noen fantastiske jenter, fått en unik opplevelse og lært vanvittig mye. Top Model legges etter hvert bak meg, og jeg takker farvel til Top Model-Martine. Nå er jeg klar for nye utfordringer og nye eventyr! 

Måtte den beste vinne. 

 

– Marty

 

ShapeUp Convention

Hei dere!

I dag er det 17 dager til ShapeUp Convention som holdes på Bislett i Oslo lørdag 17.september, og jeg gleder meg masse. Profiler som Funkygine, Lasse Tufte, Therese Johaug og Pia Seeberg vil være tilstede og ha økter, og det er en stor ære at jeg skal få være med som foredragsholder! For deg som ikke har fått med deg hva ShapeUp Convention er, så arrangeres dette av treningsmagasinet ShapeUp i samarbeid med blant annet hovedsponsorene CASALL og XXL. Dra med deg en venninnegjeng, mammaen din eller bare deg selv på en dag fylt med masse motivasjon, varierte og spennende treningstimer og inspirerende foredrag som tilbyr både kunnskap og inspirasjon. Det blir også servert lunsj fra Starbucks! Jeg er super klar og gleder meg til å presentere mitt foredrag for deg :):) 

Håper vi ses! 

Påmelding kan du gjøre HER

 

– Marty

 

Utføringen av fraværsgrensen svikter

I år er det innført fraværsgrense på videregående skole og det har vært mange delte meninger rundt hvorvidt dette er gunstig eller ei. Jeg har prøvd å være positiv, jeg har prøvd å tenke at dette er til elever sitt beste og at det er en selvfølge å forvente at de som velger å gå på videregående skal være tilstede. Men jeg kjenner at oppfattelsen min nå er svært kritisk, og at jeg får fler og fler spørsmål for hver dag som går. Jeg stiller spørsmål når en videregående elev i utgangspunktet skal ha fraværsvarsel i gym etter å ha vært borte fra en gymtime på 90 minutter. Jeg kunne ønske at jeg kunne holde meg positiv, men jeg sliter med det, og jeg tror i utgangspunktet at tanken er god, men at det er gjennomføringen som svikter. Jeg tror praksisen og løsningen vil bringe med seg kortvarig lykke og jeg har faktisk ikke tro på at løsningen vil vare. 

For kjære politiker. 

Jeg er enig at man skal være på skolen, og at man står fritt til å velge det selv, akkurat på samme måte som du har valgt å være politiker. Men jeg er avhengig av å ha videregående på CV-en min, så jeg også en dag kan velge hva jeg har lyst til å bli. Jeg forstår at du forsøker å finne en løsning, men jeg tror du har tatt litt feil denne gangen. Jeg er nemlig 18 år, og du er mye eldre enn meg. Forskjellen er at jeg fortsatt er skoleelev og at du gikk ut fra skolen for mange år siden. Jeg påpeker dette fordi jeg kjenner på følelsene, jeg opplever og jeg vet hvordan det er, og det gjør faktisk ikke du. Du har sikkert opplevd å være forkjølet en dag, kanskje du har vært sikkelig dårlig pågrunn av menstrasjonssmerter eller at du har fått omgangssyken? Du er jo bare ett menneske du også, selvom du har makt og bestemmer. Jeg har opplevd alt dette, og det tror jeg veldig mange andre også har. Men du slipper vel kanskje å dra til legen for å få en lapp på at du har vondt i magen, er forkjølet eller at du kastet opp for tre dager siden, og det gjør nemlig ikke jeg. Jeg vet ikke hvor ofte du er hos legen, men jeg drar kun til legen hvis jeg må. 

Jeg føler et behov for å stå opp og skrike ut, fordi utføringen deres delvis svikter. Planen deres er god, men det er flere av argumentene deres jeg ikke kjøper. Jeg kjøper blant annet ikke argumentet mot å fjerne skulkerne. Jeg kjøper det ikke fordi jeg ser og tror mange av skulkerne nå detter ut, og fordi jeg er redd for at klasseskillet blir enda større. Jeg er redd for de som sliter psykisk, de som har andre drømmer og de som ikke fikser A4 samfunnet vi er i ferd med å bygge sklir enda lenger ut. Men dette rammer ikke bare de, dette rammer alle – også de såkalte flinke. For alle må dra til legen, bruke en halv dag på det og betale for ting vi aldri ellers hadde brukt tid på. Jeg tror dette nødvendigvis dette bare er dårlig, men jeg tror at måten det gjøres på er feil. Jeg støtter ikke fridager fordi man har mulighet og ikke gidder, men jeg støtter migrene og kanskje av og til dårlige dager. 

Jeg klarer ikke støtte dere, og husk at det er lov å endre seg. Det er lov å innrømme at man har tatt feil, og det mener jeg at dere har denne gangen. Hvor mange av oss må egentlig sette ned foten? 

Jeg sier igjen at jeg er enig i at det er frivillig, at jeg er enig i at man skal være tilstede – men det finnes tilfeller, og det tror jeg du vet. Jeg tror vi må lytte til de som faktisk er rammet, fremfor at eksperter, politikere og to generasjoner over vår egen uttaler seg om hva de mener er rett. Jeg skjønner at det er lett å sitte på kontoret å bestemme slike ting, men den dagen det er din datter, din søster, din bror eller din nevø, så er det du som må bruke en halv dag, hel dag eller uke på å tørke spy, trøste, dra til legen eller være tilstede – for ingen har noen garanti, og det har vel ikke du heller og heller ikke jeg. 

 


 

Følg meg gjerne på:

Facebook HER

Instagram HER

Snapchat: Martinehalvs

– Marty