Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for akkurat nå er det så mye som kjennes helt uvirkelig. Det er så mye som virker så fjernt! 

For cirka en måned siden oppfordret jeg folk til å nominere meg til Vixen Influencer Awards, og jeg var helt ærlig på at jeg satset høyt. Faktisk mye høyere enn jeg egentlig noen gang har turt tidligere! Jeg var også ganske tydelig på at jeg ikke hadde noen forventinger, for det har jeg overhode ikke hatt. Kanskje mest av alt fordi jeg ikke en gang ble invitert til forrige Vixen Awards og fordi det faktisk er ganske så stort. 

I går ble semifinalistene sluppet og jeg er jaggu nominert i hele 3(!!!!) kategorier.

Altså, jeg er så ydmyk og ikke minst takknemlig. For noen virker det kanskje ikke stort i det hele tatt, men for meg er det en bekreftelse på at jeg hvert fall har gjort noe riktig dette året, at jeg har truffet noen og at det faktisk er verdt all den jobben jeg legger ned.

… Og det er så ufattelig stort fordi jeg er nominert med mennesker jeg anser som mine egne forbilder, som jeg har sett opp til og mennesker som er så ufattelig dyktige. 

Jeg er nominert i kategoriene:

Årets stjerneskudd – Dette er jo helt rått. Sannheten er at det å blogge for meg plutselig har blitt en ganske så stort business og noe jeg kan leve av. Og jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å satse på noe jeg syntes er så morro og noe jeg digger å drive med. For et år siden var bloggen min er hobby, og nå er det en jobb. Med andre ord så har egentlig ting skutt til værs, på veldig kort tid. Jeg har lært ufattelig mye og jeg er opplevd ufattelig mye – På både godt og vondt. 

Årets sterke mening – Det er ingen hemmelighet at bloggen min i seg selv er en “sterk mening”, haha. Jeg mener mye og alt og det er sånn jeg vil at det skal være. Jeg er fullstendig klar over at det gjør at man stikker seg frem, blir lagt merke til og at det gjør at folk gjør seg opp en mening om det meste. Samtidig er det faktisk SÅ verdt det! Det er verdt det i den form av at lille meg faktisk kan være med på å påvirke og mene, og ikke minst skape forandring. Noe jeg har klart flere ganger i år! Det er så sinnsykt rått og si noe, og se at jeg blir hørt og at jeg kan være med å påvirke. 

Årets influencer – Denne var HELT uventet! Er dere klar over hvor mange bloggere og influencere det finnes i Norge? Det at jeg står på listen med 10 navn er ikke annet enn rørende og STORT. Det står kun bra navn på den lista, og jeg er så ydmyk og stolt av at mitt navn får lov til å menge meg med de andre navnene på lista. 

Hvis du vil og har lyst blir jeg superhappy om du vil stemme meg videre HER. Du kan stemme en gang hver 12 time (i alle kategoriene som betyr at du kan stemme i alle tre på en gang) frem til 15.januar. 

Tusen, tusen takk ♥

// Marty

2017 har vært litt av et år. Jeg har opplevd mer enn jeg kunne drømme om, jeg har møtt motstand, jeg har lært mye og jeg har bygd opp en takknemlighet knyttet til det å få drive med det jeg gjør. For ikke å snakke om en takknemlighet oven for meg selv.  

I fjor bomma jeg på alle nyttårsforsettene mine, men i år har jeg lyst til å forsøke å klare noen av dem. 

Jeg har lagt alt som har med trening og kosthold på hylla, og heller tatt for meg en helt annen ende av skalaen. Jeg vet at jeg har en lang vei å gå, men allikevel så er jeg villig til å gjøre et forsøk. Alle punktene dreier seg egentlig om å bli fornøyd, så jeg vet at det vil bli tøft. Klarer jeg et av punktene skal jeg være fornøyd, klarer jeg flere er det supert – Jeg vet at jeg i løpet av neste år ikke vil klare alle, for jeg tror de fleste av de er ganske menneskelige ting – Men jeg lover å forsøke å være bevisst. 

 

1. Jeg skal kvitte meg med trangen til å alltid ha rett

2. Jeg skal kvitte meg med folk som ikke er bra for meg

3. Jeg skal kvitte meg med alt av anger på ting jeg har gjort tidligere

4. Jeg skal slutte å snakke nedlatende til meg selv

5. Jeg skal begynne å imponere meg selv, fremfor andre

6. Jeg skal slutte å forsøke og gjøre alle fornøyde 

7. Jeg skal slutte og syntes synd på meg selv

8. Jeg skal kvitte meg med tanker som begrenser meg selv

9. Jeg skal slutte med baksnakking, både om meg selv og andre – og jeg skal slutte å klage

10. Jeg skal slutte å bekymre meg for fremtiden

 

// Marty

For første gang noen gang skal jeg ikke feire jul sammen med familien min! C har nesten ikke fri i jula og vi har derfor bestemt at vi skal feire jul i Norrköping. De to forrige årene har vi feiret med familien min, så i år kommer familien hans ned for å feire med oss. Familien min er ikke langt unna, for de kommer ned i romjula, men allikevel så er det litt rart. Det er rart fordi jeg egentlig ikke vet om noe annet enn å være sammen med de, men samtidig så stresser jeg egentlig ikke så mye med det. 

For jul blir det vel uansett?

Det blir rart å feire i Sverige, oppleve noe annet og kanskje skape litt egne tradisjoner og rutiner. Jeg har aldri arrangert noen julaften før, men en gang får vel bli den første. C og jeg har smisket oss ut av matlagingen, men resten av showet får vel kanskje vi stå for. Jeg hadde ikke trodd at det kom til å bli julaften i leiligheten når vi fikk den i august, men den duger heldigvis helt supert til det! 

Jeg har fortalt til noen hvordan jeg skal feire i år og de fleste har spurt om det kommer til å bli trist, og den tanken har jeg jo egentlig ikke tenkt en gang. Altså, sånn er det jo bare! På en måte er jeg egentlig mest takknemlighet for at vi får være sammen med de vi er glad i, tilbringe tid sammen og nyte! Og familien min har det jo toppen selv om vi ikke er sammen. 

Og, det blir norsk julemat – Så sånn veldig annerledes blir det vel ikke. 

xx

// Marty

 

En liten (småskummel) nyhet i ermet si! 

Dette har jeg ventet en liten stund med å fortelle, men jeg er med i et nytt TV-program! Jeg får ikke lov til å fortelle hvilket program det er snakk om helt enda, men jeg kan si så mye som at det er Novemberfilm som har det og at det er et program som har gått på TV før. 

Jeg fikk en telefon for noen uker siden fra en av de ansvarlige som lurte på om jeg ville være med. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvordan programmet enda blir lagt opp og jeg er heller ikke sikker på om jeg er med i én eller flere episoder. Men, uansett så tror jeg at det kommer til å bli veldig bra og forhåpentligvis veldig viktig. 

Grunnen til at jeg er med i dette programmet er at de skal ta tak i hevnporno og spredning av nakenbilder på nett. De har derfor blant annet vært med under anmeldelsen av bildet som ble tatt av meg i garderoben på Elixia. De vil også følge meg i prosessen og hvordan saken blir fulgt opp. 

Jeg er veldig takknemlig for at noen tar tak i tematikken og ønsker å sette fokus på noe jeg selv syntes er så viktig og bra. Forhåpentligvis gjør mer fokus på denne tematikken at det blir mindre av det.

Jeg har lovet og sagt at jeg skal gjøre det jeg kan for å snakke dette i hjel, trampe på det og minske omfanget av det – Og håper og tror at dette kan bli veldig bra. 

Det er litt skummelt også, fordi dette både er sårt og vanskelig. Men jeg håper at det hjelper å ta del og vise hvordan jeg har det og hvordan saker som min blir håndtert hos politiet. 

// Marty

 

… På lik linje som det er lov til å føle seg glad, blid, fin, rar, tullete, pen eller dritt! Og i dag føler jeg meg SKIKKELIG fin, og det er så digg til tross for at formen ikke er helt på topp.

Det slo meg i dag hvor sjeldent jeg faktisk tillater å innrømme ovenfor meg selv at jeg føler meg fin, og hvor ofte jeg selv klarer å finne ting som er feil. Du kjenner kanskje til det? Hvis noen kommenterer at jeg er fin på håret, er fint sminket, ser bra ut eller har en fin bukse så klarer jeg alltid å nekte for det, i stedet for å være så kul at jeg kun takker og sier meg enig! 

For i dag føler jeg meg fin, og det er faktisk ganske digg å innrømme det. Jeg er så lei av at vi tråkker oss selv og andre ned, at vi kommenterer utseende til hverandre både til hverandre og bak ryggen til hverandre. Som at det på en måte betyr mest av alt. Vi snakker om nesa til folk bak ryggen deres, om de smale leppene, vi kommenterer at noen har lagt på seg eller at noen prøver for hardt å være fine. Som at det er dumt å ville være fin! 

Her om dagen hørte jeg at jeg aldri ville bli pen fordi jeg hadde for stor nese, og jeg har bare en ting å si, nemlig: HAHA. 

Så hey, i dag føler jeg meg fin og jeg har til og med på meg sexy undertøy – Og jeg rocker det. 

// Marty 

 

Jeg husker en venninne fortalte meg om et julebord hun var på for noen år siden. Hun var ganske så fersk på jobben, og hun hadde jobbet både lenge og hardt for å få den. På julebordet samme året startet det hyggelig, men det tok ikke mange timer før sjefen, altså. SJEFEN, begynte å sjekke henne opp. Det må nevnes at sjefen er over 20 år eldre enn min venninne, som da akkurat hadde fylt 22 år. For ikke å snakke om at han aldri tidligere hadde ofret henne et blikk, og at hun denne julebordkvelden var hun både livets kvinne og det vakreste han hadde sett. 

Utover kvelden ble han mer og mer intens, og han ga rett og slett ikke opp. Når hun gikk på do ville han være med, når hun gikk for å danse ville han være med. Når hun skulle hjem ville han være med. På et tidspunkt ga venninnen min etter. Lurt, det vet jeg ikke. Men hun gjorde det hvert fall. 

Neste dag på jobb kom en av de andre unge jentene på jobben bort og sa: “Oja, i år var det deg. Det var meg i fjor. Lurer på hva kona han egentlig syntes”. 

For en liten stund siden snakket jeg med en annen som kjente en der sjefen dagen etter julebordet hadde sendt ut en felles mail om at kvelden før (der han hadde vært utro) aldri skulle snakkes om igjen. 

Og jeg må bare spørre: Er det ikke bare sjukt kleint å være utro på julebordet? Alle på jobben er klar over sivilstatusen din, alle kjenner deg og det kommer en dag i morgen. Man møter jo kollegaene man kvelden før han slengt seg i lianene med, i sengehalmen eller på doskåla med? Og er det sånn at man plutselig etter et år som kollegaer, kanskje uten å ha utvekslet et ord, plutselig finner ut av at det er verdt å ofre både unger, hus og ekteskap, for et småkleint one night-stand? Med en KOLLEGA? 

Jeg vet ikke, men jeg kjenner at jeg kvier meg med å bare tenke på det. 

Jeg lurer også på når det ble en greie. For det første at julebordet for veldig mange skulle bli en arena der man rølper så mye man vil, men også en arena der det var fritt vilt på liggefronten. 

Etter å hatt en liten research er de proffe sitt svar på hvorfor man er utro på julebordet følgende: 

– Mange forteller at de er ikke fornøyd med eget parforhold. Og en del går med misnøyen inni seg uten å dele det med partneren. Så kommer julebordet. Det kan være en kollega som en har ekstra god kjemi med og intensjonen er å bare ha det gøy. Dersom man ikke har klare grenser for hva er uskyldig flørt og hva er direkte utroskap øker faren.

Jeg er ikke i tvil om hva jeg velger hvert fall, og det er heller én mindre drink enn en brutt samboerkontrakt. Og ny jobb. 

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty

Og dette bildet er OVERHODE ikke fra nå…. For nå sitter jeg i joggisen, med en dott på hodet og syntes synd på meg sjæl. 

Jeg elsker å sove med vinduet oppe om natten. Jeg elsker når det nærmest er kuldegrader på soverommet og at jeg kan ligge godt under dyna, selvfølgelig med ullsokker på. Jeg elsker også å ligge under den varme dyna og kjenne at resten av rommet er iskaldt. Rar? Tja. C syntes hvert fall det, og det vi kanskje krangler mest om er hvor kaldt det skal være på soverommet. HAHA! 

Uansett, det virker som at det har straffet seg nå. Eller, jeg vet egentlig ikke om det er grunnen heller! Kanskje grunnen er så enkel at kroppen for en gang skyld begynner å lande litt, puste litt og at jeg kanskje nå har tid til å bli syk? Jeg vet ikke. Kjipt er det hvert fall uansett! Jeg merket det egentlig i går, for jeg var jo helt kjørt etter noe som egentlig var en helt vanlig dag og i dag har jeg hatt feber. Kroppen er kald, varm, kald, varm, jeg snufser og er bare slapp.

Men, men, sånn er det. Jeg er jo på Hamar nå, og det skjer jo ikke akkurat så mye action her de neste dagene så det går nok fint! 

Det er lenge siden jeg har vært i dårlig form på den måten jeg er nå, og jeg hadde helt glemt hvor kjedelig det faktisk er å være syk. Jeg trøster meg hvert fall med at det kunne vært ganske så mye verre…

God bedring til meg selv. 

// Marty

 

Annonse: I samarbeid med Daniel Wellington

H O L I D A Y 2017

Daniel Wellington sine nye gaveesker er så fine! Den lille sorte esken med den røde sløyfen gjør gaven (til deg selv eller en du er glad i) ekstra eksklusiv og ikke minst morsom å gi! 

I dag vil jeg anbefale klokkene fra Daniel Wellington! De er stilrene, enkle og ikke minst passende til et hvert antrekk! Klokkene har uten tvil blitt ikoniske og det postes bilder verden over av disse klokkene. Daniel Wellington er et svensk merke, og ettersom jeg bor i Sverige syntes jeg det er litt ekstra stas. Det er helt rått at de har klart å bli så store og dyktige som de faktisk har! 

Det jeg liker så godt er at de som nevnt er enkle, brukervennlige og ikke minst at du kan bytte reim på klokken selv. Det at man kan bytte reim på klokkene gjør at klokken nærmest aldri går ut på dato, og at man aldri blir lei.

Det å ha en klokke på armen passer til alle og enhver, og jeg vil påstå at klokkene fra Daniel Wellington passer absolutt alle. Så hva med å overraske en venninne med en gave derfra, eller kanskje storesøster, kjæresten eller en annen du er glad i? 
 

For meg symboliserer klokker tid, og julen handler om å gi glede, omsorg, kjærlighet og varme til de du er glad i. Og hvem vil vel ikke gi bort tid til de man er glad i? Det vil hvert fall jeg. 

Nå har de også laget tilbehør som passer til de minimalistiske klokkene og som jeg mener utgjør prikken over i-en. 

“Våre tilbehør er designet for å reflektere den fengslende skjønnheten vil våre minimalistiske klokker. Med sin avslappede, men likevel smakfulle sjarm, er estetikken til våre tilbehør en ekte feiring av det plettfrie håndverket bak alle av Daniel Wellingtons tidløse designer.”

HER kan du faktisk designe ditt helt eget gavesett der du kan velge en valgfri klokke og legge ved en ekstra reim eller et av de fine armbåndene. Du kan også velge farge på reim, selve klokken og størrelse! 

Nå før jul har også Daniel Wellington et tilbud som gjør at hvis dere kjøper to valgfrie produkter får dere 10 % rabatt(!) + at dere får denne fine gavesken. Det som er ekstra fint er at dere i tillegg kan få 15 % over den andre rabatten med koden min HALVORSEN. De tilbyr fri shipping og returer verden over og du betaler ikke for frakt. Men husk at tollavgift må beregnes for alt som sendes til Norge som koster over 350 ,- ♥ 

Og du, husk å bestille innen 19.desember for å få gaven din i tide! 

#DWforeveryone

Happy shopping!

// Marty

 

Jeg er på farta, som vanlig!

Nå har jeg og pappa akkurat satt oss i bilen for å dra til Hamar. C er på landslagssamling der oppe og vi tenkte å få med oss kampene hans de neste dagene! Flere fra C sin familie kommer også, så det blir veldig hyggelig.

Jeg har jo også noen venninner som også skal, så det blir veldig stas. Jeg har faktisk ikke vært på Hamar sånn ordentlig tidligere så det skal bli kult å henge litt rundt der. Det er vel ikke akkurat verdens navle, men uansett! Jeg har egentlig syntes at det er litt dumt at samlinga ikke er på Lillehammer, for Lillehammer er jo helt fantastisk nå før jul! Jeg skal uansett ikke klage, for deilig, fint og bra blir det antakeligvis uansett.

Egentlig passer det veldig fint at jeg skal avgårde noen dager, for jeg jobber med et prosjekt som krever tid, tålmodighet og ikke minst ro akkurat nå. Forhåpentligvis så får jeg det der oppe, til tross for at flere av favorittmenneskene mine skal henge rundt der. 

Nå skal jeg høre på julemusikk, få pappa til å stoppe på Espa (og kjøpe boller) og jobbe litt herfra.

xoxo

// Marty

 

 

For noen uker siden skrev jeg at jeg er lei av at vi ødelegger jula, og i dag skriver jeg fordi det flere steder i landet inviteres til lysfest i stedet for Lucia. På lik linje som at skoleballene nå flere steder kalles vinterball i steder for juleball. Fordi det kan støte noen og fordi det muligens ikke inkluderer alle. 

For hva skjedde egentlig? 

Funker demokratiet litt for godt? Tilpasser vi oss til for godt? Er vi litt for redd for å ikke føye oss? Er vi litt for gavmilde? Er vi redd for å ikke være inkluderende nok?

Jeg har aldri vært Lucia, og jeg kan love deg at jeg har felt mange tårer for det. Det var faktisk så trist at jeg et år at fikk med meg barna i nabolaget til å lage et Luciatog sammen med meg, og i det toget fikk alle som ville fikk lov til å være Lucia.

I dag er det noe jeg ler av, men den gangen var det blodig alvor. Men samtidig så var det alltid gøy med Lucia, vi fikk gå i tog, pynte oss, synge sanger, spise lussekatter og drikke saft. På mange måter var det et av høydepunktene før jul. 

Lucia er en tradisjon jeg alltid kan huske vi har hatt, og at flere og flere velger å kalle Lucia-tradisjonen for lysfest i frykt for å støte noen gjør meg ikke annet enn trist. 

På lik linje som at juleballene kalles vinterball, fordi noen ikke feirer jul. Eller på lik linje som at noen barn ikke får bruke nisseluer i barnehagen før jul. 

Fordi det heter Lucia, ikke lysfest. 

Faktisk står det i læreplanen i skolen at man kan få fritak fra religionsundervisning (noe som overhode ikke er nytt). Men det er noe jeg faktisk sliter med å syntes er riktig. For undervisningen som foregår på skolen skal i utgangspunktet være nøytral, og hvorfor skal man ikke få kunnskap om alle slags forskjellige religioner? 

Jeg mener overhode ikke at man skal tvinge noen til å feire jul. Men man skal heller ikke slutte å feire jul fordi noen ikke vil. 

Jeg mener overhode ikke at man skal tvinge noen til å gå i Luciatog. Men man skal heller ikke slutte å gjøre det fordi noen syntes det er tull.

Jeg mener overhode ikke at man skal tvinge noen til å bruke nisseluer. Men man skal heller ikke slutte å tro på nissen fordi noen ikke gjør det.

Jeg mener bare at man må få lov til å holde på tradisjoner, uten å være redde for å krenke noen. For det er helt lov å stå over Lucia-toget, juletrefesten og julaften, men det betyr ikke at alle andre må det. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs 

// Marty