Ed Sheeran over høyttaleren, en hund som sover i hjørnet og roser i kinna. Det beskriver egentlig situasjonen nå ganske så godt.

C har veldig lyst på hund, men det er altså ikke vår hund. Egentlig er jeg litt redd for hunder, men Molly, som hunden heter er så liten og søt at det ikke er noe problem. Jeg passer henne for et av de andre parene her nede, og forsøker å si ja når jeg kan. Annalisa, som eier hunden har en jobb der hun ikke kan ta hun med og han spiller jo hockey så det sier seg vel kanskje at hund egentlig ikke er det enkleste. 

Hils på denne snella a. Og ikke spør om rase, for det aner jeg ikke!!!! Men, jeg er forelska. På ekte. 

C maser støtt og stadig om hund og han har egentlig sagt at et av målene hans med 2018 er å skaffe en hund men det kommer faktisk ikke på tale. Grunnen er så enkel som at jeg vet at det er jeg som må ta ansvar for den og sånn ting er nå så er jeg faktisk ikke interessert. Jeg høres kanskje veldig kjip ut, jeg vil kunne hoppe på et fly, bli hos venninner så lenge jeg vil og kun ha ansvar for meg selv sånn ting er nå. 

C har jo ikke mulighet til å ta vare på en hund når han lever sånn som han gjør, og dermed blir det er klart nei. Men kanskje en gang i fremtiden? Det er uansett nok av hunder å låne her vi er nå, haha! 

Jeg er alene hjemme i kveld og skulle ha dusjet for flere timer siden, men jeg gjør alt annet. Jeg surrer rundt, hører på musikk, jobber litt og finner liksom ikke helt roen. Jeg tenkte jeg skulle lage taco til middag og forhåpentligvis sette meg ned med boka mi å lese ferdig den. 

Hvis ikke jeg blir sittende å jobbe, haha!

Jeg håper dere har en fin dag.

// Marty 

Av hvem eller hva kan jeg bli krenket av i dag?

I går fikk jeg kjeft fordi jeg skrev at jeg bemerket han som satt på spinningsykkelen bak meg pusta tungt. Til tross for at jeg bemerket at det gikk helt fint hvis det var det som fikk han gjennom treningsøkta. 

Så jeg har en bønn for 2018 og det er at folk skal få seg litt humor og ironi – Og ikke ta seg nær av alt. Jeg digger å kødde, men det er vanskelig når folk skal kikke på alt mulig og skape egne små bagateller. For når jeg skriver at jeg bemerka pustinga til en som trente bak meg behøver vi ikke å lage en støttegruppe for de tungpustede på trening. 

Det er så mye vi kan la oss krenke av! Det er så mye vi kan reagere på! Det er så mye vi kan bli sinte for!

Vi kan reagere på at barn blir seksuelt misbrukt. Vi kan reagere på at det foregår dyremishandling. Vi kan reagere på at bloggere deler ut rabattkoder for at kidsa skal endre på seg sjæl. Vi kan reagere på at flyktninger drukner. Vi kan reagere på at politikere seksuelt trakasserer.

Vi må bare disponere reaksjonene våre litt.

For jeg kan la meg krenke av at jeg ikke er like digg som Kylie Jenner.

Jeg kan la meg krenke av at det var en ulv på melkekartongen (i noen uker). 

Jeg kan la meg krenke av at julenissen fremstilles som tjukk.

Jeg kan la meg krenke av at DNB bruker tilfeldige ord som bekreftelses referanse.

Eller så kan jeg puste med magen og bruke energien min på noe viktig.

Som krig, elendighet, urettferdighet og ekte problemer. 

Selv bommer jeg av og til, men da prøver jeg å innrømme det – Selvom det sårer stoltheten min. 

#Laossikkekrenkes

 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

 

Like sikkert som at vi trer inn i et nytt år 1.januar er det at artiklene som skal gjøre deg til et bedre menneske dukker opp. Artikler som forteller deg om hvordan du kan kjappe deg ned i vekt, artikler som forteller deg hvorfor du får hengepupper (og hva du må gjøre for å slippe det) og artikler som skal gjøre deg topptrent på tre uker. 

Det er for så vidt fint at vi har fokus på helse og trening – For det er ingen hemmelighet at det er bra for oss. Det jeg derimot ikke syntes er så fint er når vi eksponeres for at “hey du er for tjukk”-reklamer og sånn løser du problemet og at det popper opp illustrasjoner av mennesker som sakte men sikkert går ned i vekt på Facebook… Sånn uten at vi egentlig har bedt om det. Lillesøsteren min på 14 år blir nemlig også eksponert for disse reklamene, og hun behøver de HVERT FALL ikke. 

I går poppet det opp slankepiller når jeg var inne på en av landets nettaviser. Eller, det sto jeg ikke slankepiller, men det var piller som skulle “kickstarte” mitt 2018 og få meg tilfreds med min egen kropp. Som at noen piller gjør meg tilfreds med min kropp… 

Jeg ble også vitne til en reklame fra en de klinikkene som forteller meg at de vil hjelpe meg å fjerne den huden og fettet jeg ikke behøver. 

Det jeg egentlig irriterer meg over er at dette med kropp og vekt blir et synonym med lykke og det å ha det bra. For selv om jeg trener vel og ofte selv, så er det ekstremt mye annet som også gjør at jeg er glad og fornøyd.

Jeg mener at folk skal få holde på som de vil, trene så mye de vil og trøkke i seg så mye dritt de bare vil. Det eneste er at jeg ikke syntes at dette skal være det viktigste i livet og at vi skal gå rundt å jage etter et ideal i stedet for å kanskje lære oss å trives i den situasjonen vi er i. 

For det er så mye viktigere å smile fordi du er glad. Det er så mye viktigere å danse fordi du har hatt en fin dag. Det er så mye viktigere å synge fordi du er forelska. Det er så mye viktigere å le fordi noen forteller deg noe morsomt. Og det er så mye viktigere å være tilfreds med deg selv, enn å konstant krige mot deg selv. Telle kalorier. Herje med målebånd. Være sulten og være sur. 

Jeg blir hvert fall dødssliten av det. 

Egentlig har jeg lyst til å si at vi skal drite i nyttårsforsettene våre, og ikke fordi folk ikke skal få lov til å trene, komme i bedre form eller bli mer tilfreds med seg selv, men fordi det er like viktig å ta vare på seg selv både fysisk og psykisk i september som det er i januar når det såkalte ribbefettet skal av. Og ironisk nok så tror jeg de fleste av oss forbinder nyttårsforsettene med noe som er godt glemt i februar. 

Jeg lover å klappe i hendene til de som skriver at man skal løpe til man får roser i kinnene, at man skal danse edru en kveld og ta det som en treningsøkt og at man kan leke seg i form med å spille fotball med gode venner. Uten en app som forteller deg hvor godt du ligger an og hvor mye middag du kan spise.

Nå skal jeg ut å gå meg en tur med den kroppen jeg har, fordi det er godt for både kropp og sjel. Året rundt. 
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty

Foto: Annie Hyrefeldt

I dag er bloggen min 2 år gammel. På en måte så høres det mye ut, men på en annen måte så høres det ikke ut som noen ting. I dag har jeg litt blandede følelser, og på den ene siden så burde jeg feiret og men på den andre siden så vet jeg ikke om det er riktig. 

Jeg har utviklet meg mye som menneske de siste 2 årene. Jeg har prøvd meg frem, jeg har bomma, jeg har truffet blink, jeg har lært mye og jeg har klart ting. Jeg har møtt motstand, truffet fine mennesker, blitt inkludert og fått en enorm erfaring. 

Det å blogge er ikke barebare. Eller jo, det er på en måte det. For det handler om å skrive og dele, men det handler også om å by på seg selv og om å finne godt innhold. Samtidig er det en jobb der du må prestere hver eneste dag. Og det er vanskelig. For plutselig var ikke blogg et sted der jeg bare kunne skrive hva jeg ville. Plutselig var blogg et sted der alle hadde en mening om meg og et sted der jeg hele tiden må hige etter anerkjennelse. 

Jeg byr på meg selv stadig vekk og til tross for at jeg er personlig så forsøker jeg å unngå at ting skal bli for privat. Jeg har valgt å dele det meste av det som har hendt det siste året – Til tross for at jeg kanskje ikke egentlig har håndtert det selv først. Vi kan sikkert diskutere om det har vært lurt, men for meg så har det føltes riktig og jeg står for de valgene jeg har tatt.

Samtidig så plager det meg hvordan jeg føler meg fanget i bloggbobla. Det plager meg hvordan jeg føler at jeg forandrer meg selv for at folk skal like meg. Det plager meg hvordan jeg hele tiden higer etter noe som i utgangspunktet ikke betyr noen ting for meg. 

Jeg vil blogge fordi jeg liker å dele, fordi jeg har sterke meninger og fordi jeg på en eller annen måte finner det viktig. Som at det er større enn meg sjæl på en måte. Rett og slett fordi det hjelper noen. 

Jeg vil ikke blogge fordi det kun er en jobb. Jeg vil ikke blogge fordi jeg føler at det forventes av meg. Jeg vil ikke blogge fordi det er et krav. Jeg vil ikke blogge kun for å blogge.

Jeg utvikler meg stadig og jeg forandrer meg. Det hender jeg forandrer mening og det hender at jeg tar feil. Og akkurat nå føler jeg meg innhentet av det at jeg hele tiden må være politisk korrekt. Jeg må hele tiden si de riktige tingene, og jeg hater det. 

For det er faktisk ikke meg. Og alt dette har gjort meg redd på en måte. 

Her om dagen sa jeg til og med til en venninne at jeg vurderer å ta fettsuging. Altså. HVA FAEN! Grunnen er så enkel at jeg har mulighet til det og fordi jeg ikke føler meg som mange de andre bloggerne. De med store pupper, opererte midjer og utseende som alltid er perfekt. Fordi jeg tror at jeg hadde blitt lykkeligere av det. Når jeg skriver det nå så forstår jeg hvor dumt det høres ut, men når jeg ser meg selv i speilet så høres det ut som noe av det lureste jeg kan gjøre. 

For det er som om jeg glemmer meg sjæl og hva jeg står for i denne overfladiske bransjen. Og jeg er mer opptatt av at folk skal like meg enn at jeg skal like meg selv. 

Jeg vil at bloggen min skal være et sted der folk kan diskutere, der folk kan føle seg litt bedre, der folk kan lese morsomt innhold, der folk kan lese ting de kan kjenne seg igjen i og et sted folk ønsker å anbefale for andre. 

Nå har jeg lyst til å finne litt tilbake til den gode greia, og hvis ikke jeg klarer det så får jeg finne meg noe annet å drive med. 

Også skal jeg slutte å være så forbanna redd. 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

Foto: Kjersti Westeng 

Nytt år og nye muligheter, er det ikke det vi sier? 

I dag er jo bloggen min to år gammel. Det som har skjedd de siste årene er helt fjernt å se tilbake på, rett og slett fordi mye av det nærmest kjennes uvirkelig. 

Noe av det kuleste som har skjedd de to siste årene er at jeg turte å satse. Jeg hadde egentlig aldri satsa med begge bena før, før jeg valgte å slutte på videregående. Jeg sluttet ikke på videregående for å satse på bloggen min, men jeg sluttet fordi jeg på mange måter ikke fiksa det lenger og fordi det for meg finnes andre måter å fullføre den på.

Den dagen jeg sluttet så lovte jeg mamma og pappa at jeg skulle gjøre noe, finne på noe, skape noe og leve. Eller lest med andre ord: Ikke sitte på rævva. 

Og det har jeg klart, og det er helt sinnsykt.

Av og til så hadde det faktisk vært godt å sitte litt på rumpa, men alt som skjer i stedet for det er faktisk ganske så mye kulere. 

August 2016 signerte jeg med Mediehuset Nettavisen (som var SUPERSTORT) og fra og med i dag er jeg ikke lenger der. Egmont har kjøpt opp blogg.no, Side2 og Side3 (og da også min blogg), og jeg er dermed nå under Egmont i stedet for. Eller egentlig liker jeg ikke å si under, for de gir meg ingen ordre eller bestemmer på noen som helst måte. Men, vi skal samarbeide, vi skal skape og vi skal utvikle oss sammen – Noe jeg gleder meg VELDIG til. Bloggen min er og kommer til å fortsette å være det den er (hvis ikke bedre), og den kommer til å fortsette å være selvstendig.

Hvis jeg skal være helt ærlig så vet jeg ikke helt hva som skjer fremover, men jeg kan hvert fall love mye spennende, mye godt innhold og mye fjas fra denne kanten. Egentlig er det bare å sparke fra og ønske 2018 velkommen! 
 

Husk gjerne å stemme på meg (3 kategorier) til Vixen Influcencer Awards HER og til Årets Influencer på Se og Hør sin kjendisgalla HER

// Marty

 

 

 

 

Nesten rett etter at rakettene hadde tatt slutt på nyttårsaften bestemte jeg og en venninne oss for at vi skulle ta taxi hjem.

Vi ringte til hvert eneste taxiselskap og fikk beskjed om at alle selskapene var opptatt og at det var godt over en times ventetid. Vi bestemte oss derfor for å ta bena fatt og begynte å gå hjemover. Kun etter noen minutter kjørte det er tom taxi forbi oss. Vi veivet derfor med armene og taxisjåføren stoppet. Han tilbød seg å kjøre oss hjem og vi hoppet gladelig inn og var storfornøyde for at vi slapp å gå. 

Det tok ikke mange minuttene før taxisjåføren inviterte oss med på en fest. Vi takket pent nei, men han ga seg ikke. Han sa at han hadde noen kompiser som ville likt å møte to søte jenter som oss. Når vi takket nei for fjerde gang begynte taxisjåføren å bli sint, og det var da jeg la merke til at takstometeret ikke gikk. 

Hendelsen skjedde i Sverige og taxisjåføren bet seg ekstra merke i at jeg snakket norsk. Han sa at vi måtte holde sammen og tok tak i armen min, for også påpeke at vi var innvandrere begge to. Jeg trakk armen min tilbake, også begynte han å stryke meg på låret. Jeg ba han slutte, men da sa han at vi damer var så sure og at vi måtte finne oss i såpass. 

Taxisjåføren fortsatte og etter litt ba jeg og venninnen min han om å stoppe, noe han gjorde. Men han holdt dørene stengt så vi ikke fikk kommet ut av bilen. Han fortalte oss da om hvor godt vi hadde hatt av en omgang med kompisene hans, om hvor godt vi hadde hatt av litt ordentlig mannfolk og om at vi hadde hatt godt av å la kompisene hans knulle oss i bedre humør. 

Venninnen min truet da med å ringe politiet, og da slapp han oss av med en beskjed om at han håpte at vårt nye år kom til å bli horribelt. 

Jeg var veldig glad for at jeg ikke var alene i denne situasjonen, for da vet jeg faktisk ikke hva som hadde skjedd. Det som egentlig skremmer meg mest er at det finnes mennesker som dette og mennesker som oppfører seg på denne måten. Og det irriterer meg kraftig at personer som han i taxien ødelegger for andre i sitt yrke, som faktisk er veldig dyktige i jobben sin. Det å ta taxi burde på mange måter være det tryggeste i hele verden. 

Jeg kjenner at jeg er rimelig lei av at man blir behandlet sånn som dette, og at man ikke kan ferdes rundt omkring uten å bli utsatt for denne typen oppførsel. Faktisk så er jeg drittlei.
 

Facebook HER – Instagram HER – Snapchat Martinehalvs
Stem gjerne på meg på til Vixen Influencer Awards HER

// Marty 

 

 

Jeg er ikke akkurat kongen av fyllesyke, ettersom jeg nærmest aldri drikker alkohol. Men, jeg er derimot selvskreven ekspert på hva som bare er tull om fyllesyke, og jeg har fått mye kunnskap gjennom at jeg har drevet med idrett i mange år – Men jeg elsker også saker som informerer om “tull rundt fyllesyke” fordi jeg blant annet elsker å si til de som påstår at smertestillende før sengetid hjelper mot fyllesyke… Og spesielt når jeg er edru og irriterende. 

Ta smertestillende før du legger deg…

Effekten av vanlige smertestillende forsvinner jo etter vanligvis etter fire timer. De færreste planlegger vel mindre enn fire timers søvn etter en fuktig kveld, så dermed har egentlig ikke smertestillende noe effekt. 

Det hjelper å drikke mer…

Noen får det for seg at de skal løse fyllesykeproblemene sine med enda mer alkohol (og kanskje spesielt når man er på sydenferie). Men det sier seg vel egentlig selv at det ikke er en god ide, for til tross for at problemene løses der og da, så utsetter man jo bare problemet!

Kaffe er lurt å drikke…

Kaffe dehydrerer faktisk kroppen enda mer enn alkoholen allerede har gjort, det vil si at kaffe i utgangspunktet gjør fyllesyken verre enn nødvendig. Kaffe burde hvert fall ikke inntas hvis du er så heldig å kaste opp gårsdagens morro. 

Du skal ikke blande forskjellige typer alkohol…

Det er mengden som i utgangspunktet slår ut, ikke om du tar et glass vin for også ta deg x-antall øl (i følget studiet) 

Spis pasta (karbohydrater) før du legger deg…

Jeg har alltid lurt litt på dette, og hvorfor folk tenker at det er veldig viktig å hive innpå med mat for å unngå fyllesyke før man legger seg. Det er klart at man skal spise hvis man er sulten, men det er jo faktisk maten man spiser før man begynner å drikke som i utgangspunktet gjør susen. Og, hvis man først drikker så er det faktisk smartere med en tur på Mc Donalds enn å spise “restepasta” fra kjøleskapet. Fett hjelper jo kroppen med å forbrenne alkohol som i utgangspunktet er det eneste man kanskje vil når man er fyllesyk.

Kvinner og menn blir like mye fyllesyke…

Selv om dette irriterer meg litt så viser faktisk en del forskning at kvinner er mer utsatt for fyllesyke enn det menn er. Grunnen er visst at menn har et høyere væskenivå i kroppen og at de derfor tåler alkohol bedre. Ikke det at det er en grunn til å drikke enda mer. 

Vin er det beste alternativet…

Faktisk så inneholder rødvin en syre som heter tannin og denne syren gir visst hodepine til uheldige personer. Ironisk nok er ren sprit, altså for eksempel vodka de tryggeste alternativene for en fin morgendag i følge WebMD

Drikk vann…

Dette stemmer jo faktisk og det er vel kanskje det viktigste og det vet vel alle. 

Jeg er i tipptopp-form og superglad (hehe) og jeg ønsker alle som ikke er det goood bedring 😉

// Marty 

 

Kjære meg sjæl. 

Takk for at du er du. Takk for at du bærer deg selv på deg måten du gjør. Takk for at du står opp om morgningen og gjør det du liker best. Takk for at du kjemper, samme hva. Takk for at du aldri gir deg, uansett hvilken motstand du står i. Takk for at du forsøker å se løsninger i stedet for problemer. Takk for at du smiler.

Takk. 

Fremover skal du minne deg selv på hva du har verdt. Du skal minne deg selv på målene du har satt deg og du skal minne deg selv på hva som gjør deg, til deg.

Du skal synge når du har lyst til det. Du skal danse når du har lyst til det. Du skal sove når du har lyst til det. Du skal spise når du har lyst til det. Du skal løpe når du har lyst til det. Du skal leve, på den måten du ønsker – Fordi det er ditt liv.

Du skal ikke slutte å ta hensyn til andre, men du skal forsøke å tenke litt på deg selv først.

Du skal ikke slutte å inkludere andre, men du skal forsøke å inkludere deg selv først. 

Du skal ikke slutte å passe på andre, men du skal huske å passe på deg selv først. 

Du skal ikke slutte å gråte, men du skal vurdere om det er verdt å henge med hodet. 

Du skal ikke slutte å bry deg om andre, men du skal ikke bry deg om hva de syntes om deg. 

Du skal ta vare på deg selv og gjøre de tingene du liker. 

Men mest av alt, så skal du ha det bra. 

Og kjøre på, som faen. 

Godt nytt år – Det fortjener du. 

// Marty

 

2017 har vært litt av et år. Jeg har satt meg mål, nådd de målene, for også finne meg nye. Bloggen min har gått fra å være en hobby til å bli en jobb, et firma og et levebrød. Den har gitt meg mye, og da snakker jeg også om nedturer, motgang og mye frustrasjon. Men den har også gitt med nye bekjentskaper, opplevelser og minner jeg aldri ville vært foruten. 

Bloggen har vært en stor del av meg dette året, og det er rart hvordan jeg har snudd det å være “Fotball-Martine” til å bli “Blogg-Martine”. Herregud, hvem hadde egentlig trodd det? Det hadde hvert fall ikke jeg. Men, jeg er faktisk ufattelig stolt av meg selv og hva jeg har fått til. Jeg er stolt av stormene jeg står i og for at jeg fortsatt klarer å rette blikket fremover og jobbe på. 

Jeg er ufattelig stolt over at jeg ikke gir meg – Samme hva. 

Egentlig ville jeg stikke innom for å si takk og for å samtidig si at nå takker jeg for meg dette året og si at gleder meg til det neste.

Planen min nå er å logge av for første gang i hele år, feire nyttårsaften uten sosiale medier og minne meg selv på at jeg er bra nok. For i år skal nyttårsaften bli bra nok, uten å ta hensyn til hvor kult alle andre har det. 

Og til du som er ensom eller ikke føler deg bra nok i kveld: Les en bok, se en film, dans til favorittsangen din og forsøk å gi litt faen. Nyttårsaften er ikke livet og igjen, til syvende og sist så er det bare en dag. 

Takk til alle og takk for meg 2017 ♥

// Marty

Hey og hå! Årets siste spørsmålsrunde er på G, jeg spiser restetaco og skal snart hoppe i dusjen. C og jeg har vært og spilt badminton med en gjeng andre, og det var SÅÅÅ himla gøy. Jeg tror nesten jeg kunne spilt til i morgen, haha! 

By the way: Jeg hater sånne titler som det her. 

Spørsmål & svar: 

– Hva var grunnen til at du ble lagt inn på sykehuset i januar?

Jeg var vel rett og slett så sliten og kjørt at jeg svimte av og måtte ta konsekvensene av det.

– Hvorfor henger du aldri med Grunde lenger? Er det ikke kjipt at du og Grunde ikke er venner lengre?

Jeg snakker med Grunde omtrent hver eneste dag, og grunnen til at vi ikke ses så ofte er jo fordi jeg bor i Sverige. I høst har han vært opptatt med Skal Vi Danse og livet hans har omtrent kun handlet om det, så det er egentlig grunnen. Grunde er og kommer fortsatt til å være min bestekompis:)

– Hvem er høyest av deg og C?

Hahaha. Jeg. Et centimeter. 

– Stemmer det at du har ligget med Jan Fredrik Karlsen for å få kjendisstatus?

HAHAHAHAHAHHAHAHAHA. Seriøst? Neineineinei. Jeg har aldri hilst på han en gang. 

– Hva gjør deg aller mest glad?

Det er mye som gjør meg glad. Men jeg er glad når jeg og mine er mette i magen, når jeg har god tid og når jeg kan tilbringe tid og skape minner med de jeg er glad i. Og is, det gjør meg nesten alltid glad, hehe.

– Idun eller Heinz ketchup?

Heinz uten tvil. Spiser kun Idun ved nødstilfelle. 

– Tjente du over 100 000 forrige måned? Hørte noen rykter om det… Og hva syntes du om at bloggere tjener så mye?

Jeg har ingen planer om å snakke om hva jeg tjener for det finner jeg ikke interessant. 

– Hvor lenge skal du ha åpen snap?

Akkurat nå fungerer det kjempe fint, så jeg har hvert fall ingen planer om å stenge den med det første.

– Har du ikke kontakt med broren din? 

Jojo, det har jeg 🙂 Han er kanon. Han er bare ikke så ofte å se på mine sosiale medier! Heller ikke sine egne heller for så vidt. HAHA.

– Hvem er den morsomste du følger på Instagram?

@Espenpalervaag. Han er faktisk sjukt lættis! 

– Når forelsket du deg første gang? 

Jeg har aldri vært ordentlig forelska før jeg møtte C. 

– Er Grunde homo? 

Dette spørsmålet hadde jeg faktisk ikke tenkt til å ta med fordi Grunde liksom egentlig burde slippe det. Men så tok jeg det med allikevel (fordi han er så sikker på seg selv) for å si dette: Jeg gleder meg til den dagen legning ikke har noen ting å si for hvem du er eller hva du gjør. Og nei, det er han ikke og hva er egentlig bakgrunnen til dette spørsmålet, haha? 

– Hvilken blogger snakker du mest med?

Hmm… Det må bli Anne Brith tror jeg.

– Når vil du ha barn?

Når jeg og C er klare for det, når jeg har så god økonomi at jeg kan gjøre det beste for barnet og en livssituasjon som er så stabil som overhode mulig. Altså, ikke nå, haha. 

– Har du ditt eget firma?

Ja, det har jeg 🙂 

– Kan du legge ut bilder av puppene dine?

Jaja, seff. 

Takk for alle sjuke, fine og spennende spørsmål i 2017 ♥

// Marty