KONKURRANSE!

Hei dere!

Jeg er utrolig takknemlig for alle positive tilbakemeldinger og all god feedback de siste dagene. Tusen takk. Jeg har i den forbindelsen veldig lyst til å ha en konkurranse her på bloggen! 

Kommenter et stort smilefjes og del dette innlegget på facebook for å vinne. (Husk å legge ved mailadresse) 

Gled enten deg selv eller en du er glad i og kick start helgen! 

Jeg trekker en vinner i kveld innen 24.00. 

___________________________________________________________________________________

 

Her er det ett bilde av meg og Raija, som også er med i Sykt perfekt. Vi var på sikkelig kosedate på Olivia i går og kosa oss gløgg ihjel! 

Håper alle får en super helg 🙂 

– Marty 

Herregud så sinnsykt flaut

I dag morges satt jeg på bussen og jeg begynte faktisk tre stopp før jeg skulle gå av å grue meg fordi jeg satt så langt bak, og fordi baggen min kom til å dulte borti absolutt ALLE på vei ut. Men i det jeg tenkte tanken skumpa en annen bort meg med baggen sin og det slo meg at kanskje han var like redd som meg for å gå ut av bussen, og at han syntes det var like flaut som meg. Altså, ikke vet jeg. Det er fullt mulig at jeg er spesiell, og at det kun er jeg som tenker de tankene. 

Men som når du ser en du kjenner litt sånn halvveis, en du har snakket med ett par ganger, men som du faktisk i idag – OVERHODE ikke har lyst til å slå av en prat med, sitter på bussen når du går på. Er det kun jeg som lurer på hva jeg i alle dager jeg skal gjøre nå? Er det kun jeg som får den klumpen i magen og helst har lyst til å late som jeg ikke ser personen? Vel, kanskje det er derfor folk stadig vekk jeg vet hvem er går med nesa godt planta ned i mobilen når de traver forbi meg. 

Vel, nå som jeg først er i gang. Er det kun jeg som syntes det å kjøpe haugevis av digg, is og frossen pizza på butikken er DØDS flaut? Jeg krymper meg seriøst hver eneste gang, og prøver å unnskylde meg med en dårlig unnskyldning. 

Vel, hvis du lurte på hva som fløy gjennom hodet mitt i morges, så var det disse tankene. Og jeg håper og tror vel egentlig ikke at jeg er den eneste? 

For det sitter garantert fler på bussen med de samme tankene, personen som allerede sitter på bussen ber sikkert om at jeg ikke skal slå meg ned og tro meg at personen i kassa kjøper haugevis av candy, og syntes det er døds flaut. 

Ha en fin dag videre :):):) 

 

– Marty 

Jeg er en dropout.

Hei kjære politiker. Jeg har noen spørsmål til deg, noe jeg egentlig har ganske ofte om regler og ting. 

Fraværsgrensen skal innføres fra skoleåret 2016/2017, og innebærer at elever som har mer enn ti prosent fravær i et fag ikke får halvårskarakter eller standpunktkarakter i faget. Denne fraværsgrenser blir innført for at fraværprosenten skal gå ned i norske skoler (videregående). Jeg kan ikke alle fakta, men jeg stusser allikevel og stiller følgende spørsmål: 10 % fraværsgrense. Hva om jeg får influensa og blir liggende rett ut i en uke? Jo, jeg vil tro en legeerklæring telles og ikke gjelder for disse ti dagene, men med at jeg tar med tid til å dra til legen betyr det at fraværet mitt blir enda høyere, i og med at det tar den tiden det tar. 

Dette er jo kanskje ett eksempel, og ja, kall meg gjerne sær, for jeg skjønner baktanken med dette, og jeg skjønner alvoret med fravær. Men jeg frykter at prosenten av alle som dropper ut fra videregående vil øke, betrakelig. Hva med de som virkelig sliter? De som opplever en livskrise som man faktisk ikke kan noe for? De som ikke skjønner hvordan de skal makte og fullføre videregående. Jeg snakker ikke om de som skulker, men om de som sliter eller de som er akkurat som deg og meg, de som mister noen i familien, de som blir liggende med omgangssyken, de som møter veggen? Skal ikke vi kunne fullføre vi da? Skal vi straffes for dette? 
Jeg er redd for å skrive noe feil, i frykt for å tråkke noen på tærne, men kjære politiker, jeg har så mange spørsmål. Jeg er klar over at tilstedeværelse er viktig, men absolutt alle forteller meg at helsa kommer først. Det er bra det stilles krav til oss, men jeg vet ikke, jeg er redd den ene prosenten går ned og at den andre går opp. Jeg tror nemlig at de som dropper ikke misliker det å komme på skolen og være der, jeg tror det er mer det at de faktisk ikke takler det.

Det er synd, for tar vi ikke videregående – da kan det vel ikke bli noe av oss. Og jeg kan ikke garantere at jeg ikke blir en dropout. 

– Marty

Skal vi virkelig fortsette å ta livet av hverandre?

“Mobbing er et problem for mange barn og unge. De fleste barn blir mobbet på et eller annet tidspunkt i løpet av sin skoletid. Man anslår at mobbing er et problem for hver 4. elev, og at hver 20. elev – dvs.cirka én elev i hver klasse – blir mobbet hver dag i flere år. Mobbing er et stort problem! Ingen foreldre kan være sikre på at barna deres aldri vil mobbe eller bli mobbet.” 

“Hvilke skade gjør mobbing?
Mobbing gjør barn ulykkelige og kan få dem til å skamme seg og føle seg ensomme. De mister selvtillit, blir innadvendte og kanskje syke. De prøver å fortrenge at de blir mobbet. Noen føler også at det er deres egen skyld. Kanskje avreagerer de på sine søsken eller foreldre.” (http://www.fug.no/mobbing.141889.no.html)

 

“Hva kan du egentlig gjøre hvis du eller noen du kjenner blir utsatt for mobbing?”

Jeg har nå vært skoleelev i snart 12 år. Jeg har gått på tre forskjellige skoler, med trygge stabile rammer, gode venner og et godt læringsmiljø. Mobbing har egentlig aldri vært et tema for meg, verken det å bli mobbet eller mobbe noen. Men det har vært et stort og heftig diskutert tema så lenge jeg kan huske. Haugevis av tips til hvordan du kan unngå mobbing og hva du må gjøre hvis du blir utsatt for mobbing, men jeg tror aldri jeg noen sinne har hørt et godt eksempel eller fått et godt tips om hvor hardt det kan skade noen og læren om hvorfor i helvette du skal la være. Hvor kommer dette mobbehysteriet fra? Hvor lærer 8 åringer å være slemme mot hverandre? Flere og flere eksempler på mennesker som er skadet og ødelagt kommer frem, og 8 åringene fortsetter å være slemme mot hverandre. Disse sterke, flotte menneskene står frem, de blottlegger sitt verste mareritt for å vise hvor stor skade det kan gjøre, men hvorfor ser vi det ikke? 

Er det i vår natur og skade hverandre, ødelegge for hverandre og ta livet av hverandre? 
I såfall, betyr det at noen er bedre enn andre? 
Betyr det at de som faktisk er villig til å mobbe er bedre enn de som blir mobba? 
Og da lurer jeg på, hvem bestemmer hvilken vei rangstigen vi føler skal stå? 
Og igjen… Hvor lærer en 8 åring at det er greit å være slem mot en annen? Mamma, pappa? Hvem lærer de dette av? 

I sitatet øverst står det at mobbing er et problem for mange barn og unge. For mange barn og unge, javel, mer blant og jeg tror sannelig ikke at de voksne er noe bedre. For noen må jo lære disse 8 åringene det, så kanskje pappa ikke skal snakke så høyt rundt middagsbordet om han jævla ****** på jobben som gjorde som han gjorde. 

Også er det kanskje på tide at vi og samfunnet tar fatt i det virkelige problemet, nemlig mobberne – ikke mobbeofrene. 

Men da må vi kanskje lukke opp øya først, istedet for å trekke nisselua vår så langt ned over øra at vi tilslutt ikke ser mer. 

 

– Marty 

 

 

Min første gang.

Min første gang… 
når blir den siste? 

Jeg svetter. Jeg er usikker. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva som skjer, jeg har ikke kontrollen. Jeg befinner meg på badet, jeg kjenner de harde flisene under de såre føttene og krymper meg under det kjølige vannet i dusjen. Svetta presser på og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Nei, jeg svetter ikke. Eller jo, jeg svetter under vannet som gir meg gåsehud. Hodepinen dunker på og jeg lurer på når hodet mitt skal eksplodere, når kræsjer jeg? Jeg kan ikke kræsje, jeg har faktisk ikke tid til å kræsje. Faen. Jeg orker ikke, men kroppen vrenger seg. Stopper opp ett lite øyeblikk, ting bare skjer. Jeg prøver å vinne tilbake kontrollen, men jeg evner det rett og slett ikke. Gråter, hyl gråter. Vil ringe noen, men kan ikke. Jeg rett og slett kan ikke. Legger meg under dyna, det verker i øynene og nå er faktisk hodet i ferd med å eksplodere. Tar ett par paracet…

 

Så blir jeg utslitt, helt utslitt. Jeg orker ikke og jeg vil gi opp. 

Hei du, du som sier at jeg gjør meg til, at jeg bestemmer det selv og at jeg tar mine egne valg. Joa, kult nok det. Men nei. Jeg er stressa, jævelig stressa. Er ikke du stressa? Er ikke du utslitt av og til? Kan du kjenne deg igjen? Jeg tror kanskje det. 
I det siste har det blitt mer og mer in å si at “dere unge jenter må bryte ut av stresset og forventingspresset”. Jeg vet ikke med deg, men jeg kunne virkelig ønske det. Jeg har virkelig lyst til å klare å ikke bry meg, ta en Zlatan og gi litt faen. Men hva hvis jeg gjør det? Hvordan blir jeg sett på da? Det er i utgangspunktet ikke akseptert å gå sine egne veier, ikke prestere og gjøre det som samfunnet ikke forventer av deg. Jeg føler hvertfall ikke det. Og jeg tror ikke det. Det er lett å be oss gjøre det, men du som voksenperson, som oppfordrer til dette. Du følger vel strømmen du også, gjør du ikke? Du lever opp til det samfunnet forventer av deg, gjør du ikke? Og jeg tror sannelig du oppfordrer barna dine til det samme, gjør du ikke? Vi oppfordres tll å prestere, levere og jobbe knallhardt. Kom ikke å si noe annet, vær så snill. Ikke be meg skjerpe meg. Jeg prøver så godt jeg kan. For du voksenperson, gjør ikke du? Jeg vil ikke kalle det klaging, for jeg aksepterer det, meg syntes ikke det er greit. Men hva skal vi da gjøre?

Vi får vel bare stå opp i morgen også, passe på å rekke skole og jobb, ikke svi fisken til middag og passe på at ungene legger seg tidlig så vi rekker spinningtimen vår. Ikke tenk på det, det er vi selv som velger det. 

Jeg tar en paracet til jeg, vil du skylle ned for meg?

 

 

Sjekk gjerne ut promoen til sykt perfekt som kommer på TV2 13.januar.

SYKT PERFEKT PROMO

– Marty

Jeg har både restylane og silikon.

Jeg har lenge gått og tenkt på hvordan vi mennesker kan dømme hverandre på den måten vi gjør. Jeg har lenge gått og lurt på hvorfor jeg er så opptatt av at alt skal være på stell og at alt skal se så himla bra ut hele tiden. Jeg har lenge gått og lurt på hvor lenge jeg skal orke at alt skal være perfekt hele tiden. Jeg kan si hva jeg vil, jeg kan si at jeg ikke bryr meg, akkurat sånn som mange av dere gjør. Men det er feil, for jeg bryr meg. Jeg bryr meg når noen kommenterer noe ved meg, gjør ikke du?

Det virker nesten som at enkelte av oss mennesker lever på å rakke ned på andre, at noen av oss rett og slett digger å kritisere andre. Stemmer det? Av en eller annen grunn er jeg hvert fall vett skremt nok til å ikke tørre å si høyt at jeg er fornøyd.

Jeg heter Martine Halvorsen, jeg har botox i panna, restylane i leppa og jeg har silikon. Jeg misliker nemlig at panna mi er flat som en pannekake, at jeg har en leppe som to streker og at jeg egentlig ikke trenger å bruke BH. 

Jeg heter Martine Halvorsen, jeg er fornøyd med panna mi, jeg syntes leppene mine er fine og jeg er fornøyd med BH-størrelsen min. 

Neida, nå har det seg sånn at faktisk ingen av delene stemmer. 

Men jeg lurer allikevel på hvilken av setningene likte du best? Det er nemlig noe med det, at uansett, så blir det feil. For etter min mening, så er det ikke akseptert å være så misfornøyd at du er villig til å endre på deg selv, og det er heller ikke akseptert å være fornøyd med deg selv. Jeg forsvarer ingen av delene, men jeg undrer på hvorfor det er sånn, og jeg undrer på hvorfor og hvordan vi kan tillate oss å kritisere og rakke ned på andre? 

Vi kan vel egentlig ikke det, kan vi vel? 

Men det er en ting jeg, og kanskje du også kan og burde jobbe med. Vi kan vel slutte å bry oss, hvertfall gjøre ett forsøk. Men da kan vi vel også slutte å kristisere det vi ikke har snurrings på. For jeg har lyst til å kunne si meg fornøyd, uten at det ikke skal være lov. Hvem søren bestemmer at det ikke er lov? Hvem setter disse reglene, disse reglene som begrenser oss? Jeg vil ikke være en av de. Vil du?

 

Og du, hadde du likt meg dårligere hvis tittelen stemte? 

– Marty 

Forelska i Nelly

Halllaaa :):) 

Ett av mine nyttårsforsetter i år, er og ikke kjøpe noe mellom 1.1-10.4. Altså litt over tre måneder. Men jeg allerede på disse tre dagene laget meg litt av en ønskeliste inne på www.nelly.com. Her er tre av mine favoritter…. Tre på tre dager 😉 

Sjekk de ut ved å trykke på linkene under bilde og start siklinga! 

https://blfa.me/c/da5R741N – deksel

https://blfa.me/c/c1eaVMcJ – sko

https://blfa.me/c/aLfeM3Ra – klokke

 

– Marty 

Ned 5 kilo på 3 uker!

Vil du ned 5 kilo på 3 uker?

KLART DET.

?Så lite skal det til for å gå ned 5kg på 3 uker?
?5 beste øvelser som du kan gjøre hjemme for å få en flat mage”. 

Om det bare hadde vært så enkelt… Da hadde vel antakeligvis alle gjort det. Er du en av disse, en som meg, en som gjerne skulle ønske at alt var så enkelt? Det har seg sånn at nyttårsforsettet du har satt deg, nyttårsforsettet som store deler av norges befolkning også har satt seg, krever. Det krever noe av deg.

Alle disse artikkelene som dukker opp, som vi klikker innpå, alle de fristende artikkelene som beskriver hvordan du kan gå ned 3 kilo ved å ta 50 situps morgen, ettermiddag og kveld. Ja, jo. Da hadde vel alle gjort det. Jeg har bestemt meg for å slutte og google hvordan jeg fortest mulig kan gå ned i vekt, hvilke øvelser som gjør meg slank og hvor mange gulrøtter jeg kan spise i løpet av en dag for å få i meg 500 kalorier, i håp om at jeg skal slippe å gjøre den tunge jobben. Jobben jeg vet koster og jobben jeg vet vil gjøre litt vondt. 

 

Klart det hjelper noe å ta 50 situps morgen, ettermiddag og kveld. Men la oss være realistiske. Jeg tror alle vet hva det koster. Jeg har lest en veldig bra artikkel, som jeg syntes du burde klikke deg inn på, og la det være den siste fristende artikkelen om å ta en snarvei :http://www.trening.no/treningstips/ga-ned-5-kilo-pa-3-uker-med-disse-ovelsene/

La oss ha det gøy, la oss trene, leve, leke og le. Mat er godt og trening er gøy, så nyt det og sett deg mål. Det skal være gøy og nå nye mål – og du vil klare det, men ikke på 2 uker 🙂 

 

– Marty

Hei du som satt hjemme på nyttårsaften – FOR EN TAPER DU ER

HEI DU! DU SOM SATT HJEMME PÅ NYTTÅRSAFTEN – for en taper du er.

Jeg er medlem av en gruppe på facebook som heter “Av jenter, for jenter”. Dette er en gruppe med tusenvis av medlemmer. Jeg er så lite aktiv der at jeg sjeldent får opp innlegg fra gruppa på feeden min, men jeg er medlem. På nyttårsaften derimot, tikket det opp haugevis av innlegg. Haugevis av innlegg som låt: Lik hvis du er alene i kveld. Lik hvis du må feire nyttårsaften hjemme i kveld. Lik hvis du er sint på foreldrene dine fordi du ikke får dra på fest i kveld. Haugevis av jenter både likte og kommenterte disse innleggene, og det er helt i orden. Gruppa er vel til for å dele tanker og følelser, men jeg måtte allikevel stille meg en del spørsmål rundt alle disse innleggene som poppet opp. 

HVOR SINNSYKT KULT KAN MAN EGENTLIG HA DET PÅ NYTTÅRSAFTEN? 

Jeg er villig til å vedde på at ganske mange av dere som leser dette hadde en klump i magen som meg på nyttårsaften, jeg er villig til å vedde på at det er en del som gråt og en del som enda angrer. Fordi forventingene er så ekstremt høye. Enten gråt du fordi du ikke var invitert, ellerså gråt du fordi ting overhode ikke ble som du trodde. Så til du som satt hjemme med familien, fordi du enten ikke fikk lov til å dra, eller fordi du rett og slett ikke hadde noe sted å dra – jeg syntes faktisk du er ganske heldig. 

Jeg skal ærlig innrømme at spesielt de to siste årene har jeg gått og gruet meg til nyttårsaften. Jeg har gruet meg fordi jeg rett og slett ikke har hatt peiling på hva jeg har skulle gjøre, fordi forventingene har vært skyhøye. Klumpen i magen var der i år også. I år skulle jeg være med kjæresten og familien på hytta, Da hadde jeg hvertfall en unnskyldning, for hytta er vel greit, er det ikke? Helt fantastisk. Da slapp jeg hvertfall å tenke på at alt måtte bli perfekt. Men allikevel hadde jeg denne klumpen om at det kanskje ikke var bra nok, og at jeg kanskje burde blitt igjen i Oslo for å feire med jentene. Jentene så jo ut til å ha det helt supert, og jeg tviler ikke. Men hadde jeg grunn til å ha denne klumpen om at det jeg gjorde ikke var bra nok? For er det egentlig akseptert å subbe rundt i pysjen, spise god mat, spille spill og tilbringe tid med familien? 

For hva forbinner vi egentlig med den siste dagen i året? Jo, vi forbinner den med fest, familie, gode venner, god mat, raketter og alkohol. Jeg var innom to steder på nyttårsaften, kun for å hilse på. Og ingen av de som var der var vitne til god mat, familie, gode venner og raketter. Alkohol og fest var det derimot masse av, men er det sånn det egentlig skal være? Skal det være sånn at du klokken 22 ligger rett ut og det eneste du vil er å komme deg hjem? Jeg vet ikke hva du som satt hjemme på nyttårsaften tror de andre gjorde, de som sendte haugevis av snapchats av hvor kult de hadde det. Jeg sier ikke at gode venner og vin ikke er en fin kombinasjon på nyttårsaften. Men jeg sier at forventingene over hvor kult det skal være, kanskje er litt for høye. 

Jeg har hvertfall lyst til å si en ting til deg som satt hjemme på nyttårsaften, med familien, som spiste god mat og så film – jeg syntes du er ganske heldig. Så kan vi jo stille oss spørsmålet om hvem taperne egentlig er. 

 

 

– Marty 

SYKT PERFEKT

 

Jeg er så heldig, og ikke minst priviligert som har fått muligheten til å være med i tv2 sin nye dokumentar som heter Sykt perfekt. Dette er noe jeg i nærmeste fremtid vil skrive, og fokusere en del på. 

” Dokumentarserien Sykt perfekt har premiere på TV 2 onsdag 13. januar kl. 21:40, 6 episoder.

Norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjons press, stress og psykiske plager. I “Sykt perfekt ” forteller syv jenter hvordan de egentlig har det. “

Dette er en serie som vil bli ekstremt lærerik og ikke minst nyttig……… Jeg kommer tilbake til mer senere :-):-)